Noen som har opplevd depresjon?

[jodaneida]

Utifra statistikken så er det vel vanlig å være deprimert, men noen som har kommet seg ut av depresjon uten terapi?

 

Har slitt med det i rundt et halvt år, endte et forhold jeg angret voldsomt på som jeg ikke fikk tilbake, i tillegg til at jeg dimmet og endte opp alene på universitetet. Skolen gikk til helvette og da jeg flyttet hjem havnet jeg i flere krangler med familien. Føler meg så sinnsykt langt nede nå. Var innom lege da jeg gikk på skolen og scoret høyt på moderat depresjon.

 

Er nå flyttet tilbake og blir nødt på nytt å dra til legen for å få veiledning til psykologi elns da den tidligere legen anbefalte terapi..

 

Føler bare det er utrolig kleint og jeg føler at å snakke om ting ikke vil forbedre livssituasjon min. Er det noen som har klart å kommet seg ut av en tung depresjon uten noen offentlig hjelp?

[vidor]

Depresjon kan gå over av seg selv, men slik du legger fram dette så er det ganske mange ting som har tårnet seg opp på relativt kort tid, og da kan det være greit å jobbe seg igjennom alt sammen med noen.

 

For mange er det en relativt høy terskel å ta kontakt med psykolog, noe som er den egentlige svakheten i forhold til å være egenrådig og ønske om å håndtere dette selv, for alle er vi avhengige av andre på ulike måter, selv om det kan sitte langt inne å innrømme det for seg selv. Det er også svært vanskelig å se seg selv utenfra og forstå mange av de valgene man gjør, siden få er klar over hvilke krefter som faktisk styrer oss. Mange er redde for å bli dømt hvis de viser hvem de virkelig er, men husk at sånn er det for alle. Alle bærer på hemmeligheter og ting de er mindre stolte av. Det er en del av å være menneske. Det å rydde litt i dette kan være til stor hjelp.

 

Se heller på en psykolog som en kompetent samarbeidspartner og livsveileder. Noen som har god kunnskap om de vanskelige tingene som få tør å få utløp hos andre fordi kulturen er så lukket på dette høyst naturlige behovet. Det er rett og slett ofte ikke plass til å ta opp slike ting andre steder.

 

Egentlig så er det mer en gave du gir deg selv for å vokse.

[jodaneida]

Depresjon kan gå over av seg selv, men slik du legger fram dette så er det ganske mange ting som har tårnet seg opp på relativt kort tid, og da kan det være greit å jobbe seg igjennom alt sammen med noen.

 

For mange er det en relativt høy terskel å ta kontakt med psykolog, noe som er den egentlige svakheten i forhold til å være egenrådig og ønske om å håndtere dette selv, for alle er vi avhengige av andre på ulike måter, selv om det kan sitte langt inne å innrømme det for seg selv. Det er også svært vanskelig å se seg selv utenfra og forstå mange av de valgene man gjør, siden få er klar over hvilke krefter som faktisk styrer oss. Mange er redde for å bli dømt hvis de viser hvem de virkelig er, men husk at sånn er det for alle. Alle bærer på hemmeligheter og ting de er mindre stolte av. Det er en del av å være menneske. Det å rydde litt i dette kan være til stor hjelp.

 

Se heller på en psykolog som en kompetent samarbeidspartner og livsveileder. Noen som har god kunnskap om de vanskelige tingene som få tør å få utløp hos andre fordi kulturen er så lukket på dette høyst naturlige behovet. Det er rett og slett ofte ikke plass til å ta opp slike ting andre steder.

 

Egentlig så er det mer en gave du gir deg selv for å vokse.

Takk for svar :-) begynner vel å innse at jeg ikke har noe annet valg enn terapi.. har vel gått å håpet noen måneder nå på at det ville gå automatisk bort, men får vel gjøre slik du sier.. litt flaut, men ja.. gjør meg vel selv en tjeneste...

[Dørhåndtak]

Har selv vært der du er, og det er ikke noe artig :\ Faktisk ganske liknende historie, uten at jeg skal gå dypere inn på det.. Trengte profesjonell hjelp og meds, samtidig som at jeg begynte å trene som en gal. Ting ble bedre, ettersom at jeg skiftet fokusområde. Vil anbefale deg psykolog, er absolutt ingen skam, og er mer vanlig enn du tror Skal sies at jeg personlig har fått et par tilbakefall, men at jeg nå klarer å komme ut av det selv, ettersom at jeg nå vet hva som skal til Håper det ordner seg for deg! =)

[jodaneida]

Har selv vært der du er, og det er ikke noe artig :\ Faktisk ganske liknende historie, uten at jeg skal gå dypere inn på det.. Trengte profesjonell hjelp og meds, samtidig som at jeg begynte å trene som en gal. Ting ble bedre, ettersom at jeg skiftet fokusområde. Vil anbefale deg psykolog, er absolutt ingen skam, og er mer vanlig enn du tror Skal sies at jeg personlig har fått et par tilbakefall, men at jeg nå klarer å komme ut av det selv, ettersom at jeg nå vet hva som skal til Håper det ordner seg for deg! =)

Du og? trener som en gal :s omtrent hver dag og opptil to timer...

Det er slike som deg jeg trengte svar fra, trenger å vite at terapi faktisk hjelper.. mister jo livsglede... takk for svar :-)

[Saft Suse]

Ta det fra en som har slitt med depresjon siden barneskolen: Søk profesjonell hjelp. Selv var jeg sta som faen, fastbundt på at dette skulle jeg da klare selv. Over ti år senere er jeg fortsatt ikke kvitt problemet. Nesten, men ikke helt. Jeg kan ha det fint og problemfritt i måneder før jeg kjapt synker skremmende dypt i noen dager, og tilbake til normalt igjen like etterpå.

 

Kom deg heller i snakk med en profesjonell snarest. De kan hjelpe deg med de tunge tankene. Om ikke annet er det godt å bare ha noen som lytter.

Endret 3. oktober 2013 av Saft Suse

[jodaneida]

Ta det fra en som har slitt med depresjon siden barneskolen: Søk profesjonell hjelp. Selv var jeg sta som faen, fastbundt på at dette skulle jeg da klare selv. Over ti år senere er jeg fortsatt ikke kvitt problemet. Nesten, men ikke helt. Jeg kan ha det fint og problemfritt i måneder før jeg kjapt synker skremmende dypt i noen dager, og tilbake til normalt igjen like etterpå.

 

Kom deg heller i snakk med en profesjonell snarest. De kan hjelpe deg med de tunge tankene. Om ikke annet er det godt å bare ha noen som lytter.

Jeg forstår..... tror det jeg er mest nervøs for er å starte samtalene. Vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne.. Har liksom vært deprimert i et halvt år, men føler det er så mye mer som ligger bak i oppveksten min.. Hvordan starter psykologien egentlig terapien? ber de deg om å fortelle om deg selv eller hva sier de?

[Korka]

Min psykolog spurte hvorfor jeg var på kontoret hans.. Så måtte jeg bare bryte isen og begynne å fortelle. Endte vel opp med 2 timer i stolen. Var helt tørr i munnen da jeg dro fra kontoret. Men du føler deg veldig bra når du har fått lettet litt på hjertet.

[jodaneida]

Min psykolog spurte hvorfor jeg var på kontoret hans.. Så måtte jeg bare bryte isen og begynne å fortelle. Endte vel opp med 2 timer i stolen. Var helt tørr i munnen da jeg dro fra kontoret. Men du føler deg veldig bra når du har fått lettet litt på hjertet.

Åh gud det hørtes kleint ut.... var det jeg var redd for at jeg måtte gjøre om jeg oppsøkte hjelp.. hvor man skal starte liksom? haha

Endret 4. oktober 2013 av snyy

[Korka]

Du. Når du har kommet til det punktet hvor du oppsøker hjelp, er ikke det beste å bare gjøre som du blir fortalt og stole på de som er utdannet til å hjelpe folk i din situasjon ?

[jodaneida]

Du. Når du har kommet til det punktet hvor du oppsøker hjelp, er ikke det beste å bare gjøre som du blir fortalt og stole på de som er utdannet til å hjelpe folk i din situasjon ?

Sant..

[Korka]

Men det enkleste er vel å bare tenke positivt. Det er egentlig det eneste som funker, og det er det psykologen din skal prøve å få deg til å gjøre. Du må selv snu om tankemåten din fra negativ til positiv. Og dette kommer fra en person som sliter med depresjon selv..!

[Dørhåndtak]

Enig Korka, men det er så sykt lettere sagt enn gjort, ihvertfall for oss sterke følelsesmennesker Handler nok mye om å innse at den eneste du kan stole på er deg selv, og man er selv ansvarlig for å skape sin egen lykke. Med en gang man slutter å være "avhengig" av andre, men å ta ansvar for egen lykke, så går det enklere Synd at det skal være sånn, men det er den verden vi lever i ^^ (ihvertfall i min virkelighetsoppfatning) Så får man heller ta det som en positiv overraskelse om man blir motbevist!

Endret 4. oktober 2013 av Dørhåndtak

[Snurreleif]

Det vanskeligste er å faktisk dra til psykolog/samtaletjenesten, og si "A".

Når du går derfra første gangen kan du føle deg følelsmessig utmattet og helt "tom", men jeg kan love deg at det er en god følelse når du kommer hjem og føler deg 100 ganger lettere oppe i hodet.

[jodaneida]

Det vanskeligste er å faktisk dra til psykolog/samtaletjenesten, og si "A".

 

Når du går derfra første gangen kan du føle deg følelsmessig utmattet og helt "tom", men jeg kan love deg at det er en god følelse når du kommer hjem og føler deg 100 ganger lettere oppe i hodet.

Takk for motivasjonen :-)

[Dørhåndtak]

Jeg er helt sikker på at du får til dette snyy Som Snurreleif sier så er det vanskeligste å erkjenne at man trenger hjelp, så du er allerede på god vei Fortsett med treningen, bit tenna sammen, og se fremover. En gang vil livet lyse til deg igjen, man må bare være tålmodig

[jodaneida]

Jeg er helt sikker på at du får til dette snyy Som Snurreleif sier så er det vanskeligste å erkjenne at man trenger hjelp, så du er allerede på god vei Fortsett med treningen, bit tenna sammen, og se fremover. En gang vil livet lyse til deg igjen, man må bare være tålmodig

Takk! har time på onsdag så får se hvordan det går :-)

[Kammizez]

Bare for å gi litt nyanse her, så kan vel jeg fortelle at jeg har selv gått til psykolog, uten at det har hjulpet på noen måte. Jeg opplevde ikke det samme som mange andre her inne, som å plapre løs i timevis, og heller aldri har jeg opplevd noen god eller lettere følelse etter et besøk. Jeg har heller godt ut med en følelse av noe slikt som: "Hva fikk jeg egentlig ut av dette?" I mitt tilfelle pratet vel også psykologen mer enn meg selv. Jeg må vel også legge til at jeg aldri har følt noe behov for å prate ut om ting. Å snakke ut om ting, er ikke en universal kur.

 

Jeg vil også advare mot å bare vente, og på at ting plutselig blir bedre over tid. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Jeg opplever heller at du må handle, og jobbe for å overvinne slike ting som depresjoner, evt. ta i bruk medisiner. Så vidt jeg vet er vel den mest effektive metoden for å overvinne depresjon; kognitiv terapi, og om nødvendig, antidepressiva.

[jodaneida]

Bare for å gi litt nyanse her, så kan vel jeg fortelle at jeg har selv gått til psykolog, uten at det har hjulpet på noen måte. Jeg opplevde ikke det samme som mange andre her inne, som å plapre løs i timevis, og heller aldri har jeg opplevd noen god eller lettere følelse etter et besøk. Jeg har heller godt ut med en følelse av noe slikt som: "Hva fikk jeg egentlig ut av dette?" I mitt tilfelle pratet vel også psykologen mer enn meg selv. Jeg må vel også legge til at jeg aldri har følt noe behov for å prate ut om ting. Å snakke ut om ting, er ikke en universal kur.

 

Jeg vil også advare mot å bare vente, og på at ting plutselig blir bedre over tid. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Jeg opplever heller at du må handle, og jobbe for å overvinne slike ting som depresjoner, evt. ta i bruk medisiner. Så vidt jeg vet er vel den mest effektive metoden for å overvinne depresjon; kognitiv terapi, og om nødvendig, antidepressiva.

Det du sier var det jeg var redd for......

Har prøvd å tenke positivt, og det eneste som holder meg gående er trening. Trener bortimot to timer dagen. Utenom det skal det ekstremt lite til for at selvtilliten faller eller jeg føler at alt jeg gjør er galt... Har bestilt meg tur til Oslo for å møte en jeg delte rom med under førstegangstjenesten, håper det hjelper litt å møte han da jeg savner folket mitt mye.. utenom det vet jeg ikke hva jeg alene kan gjøre for å få det bedre. Skal teste ut psykolog å se om det er noe for meg

[Snurreleif]

Men, selv om det Kammizez sier kan skje så bør man fortsatt oppsøke hjelp og se hvordan du opplever det.

 

Klart jeg sliter fortsatt selv, men det kan hjelpe voldsomt å åpne seg til en fremmed.