Helsetilsynet vs. Luneng - en kamp for forskningen?

[G]

Helsetilsynet som har reagert med avsky på antibiotikabruk hos lege Rolf Luneng ved Norsk Borreliosesenter mottar nå en klage hvor den omstridte legen krever omgjøring.

KREVER OMGJØRING: I en omfattende klage på Helsetilsynets vedtak, argumenterer Rolf Luneng for å ha drevet forsvarlig praksis.

Jeg synes Luneng forsvarer seg ganske godt i tilsvaret som han har sendt Helsetilsynet.

Lege Rolf Luneng ved Norsk borreliosesenter avfeier Statens helsetilsyns begrunnelse for å frata ham legelisensen.[/size]

2. september i år ble den svært omstridte legen [/size]fratatt sin autorisasjon til å praktisere som lege.[/size]

Bakgrunnen var bekymringsmeldinger fra to andre leger for behandling med langvarig bruk aantibiotika.[/size]

Tilbakekallelsen av lisensen skapte en [/size]voldsom debatt mellom leger og[/size]pasienter og pårørende. Legene viser til [/size]farene med langvarig bruk av antibiotika, mens pasienter som [/size]Lars Monsen har formidlet historier om forbedringer av sine borreliosesymptomer.[/size]

Rolf Luneng har selv uttrykt at han [/size]straffes som halvkriminell.

Ikke forpliktende

I sin klage til Helsetilsynet tilbakeviser han alle anklagene om uforsvarlig behandling av sine pasienter. Han skriver at dagens gjeldende retningslinjer ikke er rettslig forpliktende, slik at avvik fra disse, når disse er medisinsk begrunnet og nødvendige, ikke kan ses på som lovbrudd.[/size]

Rolf Luneng bruker pasientene sine aktivt i klagen. Han oppfordrer Helsetilsynet til å lese alle suksesshistoriene som er blitt sendt inn til dem fra hans pasienter.[/size]

Han mener den massive pasientmobiliseringen til støtte for ham, beviser at han driver forsvarlig.[/size]

Les hele klagen her:

«For det andre er det ikke ført bevis for at jeg har drevet uforsvarlig behandling av mine pasienter. Tvert imot. Dette kan bevises gjennom utallige vitneutsagn fra pasienter som er blitt mye bedre eller helt friske av behandlingen ved Norsk Borreliose Senter, etter at de tidligere enten ikke har fått behandling i helsevesenet eller for kortvarig behandling til å kunne bli helt friske. Min behandling bidrar til å gjenopprette tilliten hos pasientene til helsevesenet og helsepersonell. De er også bygd på nyere og omfattende forskning fra utlandet», skriver Luneng i klagen som er lagt ut på Norsk borreliosesenters nettsider.

Bestrider

I [/size]begrunnelsen for å frata Luneng autorisasjonen skrev Helsetilsynet at pasienter ble konsultert per telefon. Luneng hevder at dette kun gjelder en pasient av 2000 over fire år.[/size]

Den andre bekymringsmeldingen kom fra en fastlege. Luneng mener at fordi pasienten er holdt anonym av fastlegen, kan ikke saken vektlegges i like stor grad.[/size]

Han bestrider at disse to meldingene er av så alvorlig karakter og innhold at autorisasjon må trekkes tilbake.[/size]

Stopper forskning

Luneng skriver i klagen at han var i seriøs dialog med Helsedirektoratet og Sørlandet sykehus om å sette i gang retrospektive studier av sin pasientgruppe for å bekrefte sine behandlingsresultater.[/size]

Dette mener han nå er forhindret ved å frata ham legelisensen.[/size]

Luneng legger ved en rekke studier som tilsynelatende forsvarer hans standpunkt om langvarig antibiotika-behandling for borreliose.[/size]

«HT vektlegger særlig faren for alvorlige bivirkninger/skadevirkninger, faren for resistensutvikling mm. Dette er ikke et argument for at jeg har drevet uforsvarlig behandling i de konkrete tilfellene. Det er en større risiko for pasientenes liv og helse ikke å motta adekvat behandling som beviselig kan gjøre dem friskere eller helt friske», skriver han i klagen.

 

 

 

Hva kan gjøres for å imøtekomme pasientene best mulig i denne saken? La Luneng få praktisere og forske videre, eller la antibiotika-argumentet mot resistens få mest tyngde i saken?

 

Jeg kunne plassert saken både under helse eller lovdiskusjon, men jeg synes det er et vel så mye politisk spørsmål som har samfunnsbetydning i og med at det dreier seg om forskning.

 

Derfor valgte jeg å legge det hit. I mine øyne er antibiotika spørsmålet reellt nok, men det er også omstridt, fordi man skal jo OGSÅ DREPE bakteriestammene for å unngå samme resistensproblematikk. Antibiotika vil alltid forbli et spørsmål om resistensutvikling, altså er det skummelt nok i seg selv å i det hele tatt bruke det den kortere tiden som helsevesenet ønsker.

 

Dersom det kan bevises at denne bakteriestammen trenger kryssbruk av antiobiotika over en mye lengre tid, fordi det f.eks. er en bakterie som klarer å overleve i en dvaletilstand (sporer, eller noe slikt noe?), så er det viktig også å undersøke dette og ikke bare utsette spørsmålet til mange år senere. Det er min mening.

Endret 2. oktober 2013 av G