Smiler helt uten grunn!

[AnonymDiskusjon]

Hallo. Jeg pleier å smile helt uten grunn, og nå tenker du sikkert at det er bra at jeg gjør det. Nei, det er ikke det. Problemet er at jeg for eksemepel smiler når jeg har en serriøs samtale med en venn, han smiler jo egentlig ikke selv, og det føles ikke riktig at jeg skal smile da. Et annet eksempel er hvis jeg hadde en veldig serriøs samtale med læreren, konferanse, vurdering, whatever, starter jeg å smile, og ja det er flaut. Det "passer" ikke inn på en måte. Det ser veldig retarded ut. Det ikke fordi jeg er nervøs, jeg må bare smile av en eller annen grunn...

 

Dette gjelder også andre serriøse ting/arrangementer..osv. Jeg prøver å stoppe å smile, men det går ikke ! :/ Jeg er 17år gutt btw.

Anonymous poster hash: 9f784...5a8

[BirgerCaC]

Jeg vil jo si at det er positivt å smile og jeg gjør det samme selv faktisk! Jeg har nå gjort det hele livet Det er kanskje litt flaut der og da, men etter hvert blir du vant med det og det blir morsomt rett og slett.

[1245112654122755325882462]

Ikke slutt med det, det er ingenting som er så inspirerende og samfunnsnyttig som mennesker som smiler, uansett situasjon. Egenskapen vil hjelpe deg mye.

[BirgerCaC]

Ja!

Jeg syntes at det er herlig å se folk smile jeg!

Hvorfor skal det være noen grunn til å la være å smile?

[Aiven]

Husker jeg har sliti med det samma selv. Det ordner seg, ikke tenk for mye på det, men på det du holder på med.

[AnonymDiskusjon]

Ja!

Jeg syntes at det er herlig å se folk smile jeg!

Hvorfor skal det være noen grunn til å la være å smile?

 

 

Husker jeg har sliti med det samma selv. Det ordner seg, ikke tenk for mye på det, men på det du holder på med.

Du har liksom ingen kontroll. Derfor prøver jeg å tenke på noe jeg gruer meg til, eller noe jeg ikke liker. For eksempel en tanke: "Du har kjemiprøve overimorgen, og kan ikke en dritt, hvorfor smiler du?". Dette fungerer noen ganger, og hvis det først fungerer tar det litt tid, og smilet varer fortsatt lenge.

 

Anonymous poster hash: 9f784...5a8

[BirgerCaC]

Du er en positiv person! Det er bra og smile. Folk som tar livet så alvorlig er kjedelige syntes jeg Jeg har alltid tatt ting som en lek og hvis det har skjedd meg noe rart så har jeg ledd av det og bare smilt! Du har en god egenskap og det skal du bare fortsette med syntes jeg!

[Isbilen]

Det er mange grunner til å smile, ikke nødvendigvis at man er glad eller synes noe er morsomt. Jeg tror det største problemet er at du ser på det som et problem.

[EvilSeagull]

 

Hallo. Jeg pleier å smile helt uten grunn, og nå tenker du sikkert at det er bra at jeg gjør det. Nei, det er ikke det. Problemet er at jeg for eksemepel smiler når jeg har en serriøs samtale med en venn, han smiler jo egentlig ikke selv, og det føles ikke riktig at jeg skal smile da. Et annet eksempel er hvis jeg hadde en veldig serriøs samtale med læreren, konferanse, vurdering, whatever, starter jeg å smile, og ja det er flaut. Det "passer" ikke inn på en måte. Det ser veldig retarded ut. Det ikke fordi jeg er nervøs, jeg må bare smile av en eller annen grunn...

 

Dette gjelder også andre serriøse ting/arrangementer..osv. Jeg prøver å stoppe å smile, men det går ikke ! :/ Jeg er 17år gutt btw.

 

Anonymous poster hash: 9f784...5a8

 

Det kan hende at du er i andre tanker når du prater med folk. Jeg har opplevd noe lignende og det er helt jævlig. På ungdomsskolen var jeg titt og ofte oppe hos rektor. Mens han kjeftet og skreik var jeg ofte i helt andre tanker og begynte plutselig å le. Når han spurte hvorfor jeg lo så begynte jeg å le enda mer. Han ble sintere og sintere, og jeg lo mer og mer. Det hjalp ikke at han i tilegg så ut som en ugle og hadde veldig morsom dialekt!

[Kimelimm]

"Nei du skjønner, fikk vite at ****** døde for 10 minutter siden." - *TS smiler*

 

Skjønner at det kan være frustrerende, aner dog ikke hvorfor eller hvordan du kan få roet det ned.

[TityBoi]

Sliter med det samme. Mange som blir sure "hva smiler du av!!?!?"

[BirgerCaC]

Hvis det er noen som spør hva du smiler av så skal du fortelle dem at du ikke har noen grunn til å være sur. Jeg lever og jeg er frisk og dermed smiler jeg. Hvorfor skal folk kritisere folk for at de smiler? Det er i såfall noen merkelige personer

[Red Frostraven]

Det kan hende at du er i andre tanker når du prater med folk. Jeg har opplevd noe lignende og det er helt jævlig. På ungdomsskolen var jeg titt og ofte oppe hos rektor. Mens han kjeftet og skreik var jeg ofte i helt andre tanker og begynte plutselig å le. Når han spurte hvorfor jeg lo så begynte jeg å le enda mer. Han ble sintere og sintere, og jeg lo mer og mer. Det hjalp ikke at han i tilegg så ut som en ugle og hadde veldig morsom dialekt!

 

Ytringsfrihet.

[Leo_]

Om det føles ille innimellom får du heller si fra om at "om jeg smiler så er det ikke fordi jeg ikke tar situasjonen på alvor, det er en ufrivillig muskelsammentrekning som ser ut som et smil..." eller noe sånt. De aller fleste vil rspektere dette tror jeg.

[simon11]

Hei.

 

Det å ha kontroll på å smile, handler om å ha kontroll på kroppspråket ditt. Det kan kanskje hjelpe hvis du leser noe om kroppspråk. Har selv lest "kroppspråket" av Judi James. Syntes denne boken var nyttig. Jeg syntes det hjelper å tenke på et lite strykejern som arbeider seg rundt over ansiktsmusklene dine og glatter dem ut. Strekk litt på dem. La dem falle på plass i et uttrykk som er mer vennlig og avslappet.

 

Vet også at noe steder i østen, så er det å ha kontroll på kroppspråket viktig. Selv om man opplever smerte skal man ikke vise dette med et smertefullt uttrykk.

[*F*]

Hadde samme "problem" som ts tidligere, men det har gått over

Å smile er vel en god egenskap, men ikke i alle situasjoner.

 

Husker jeg møtte for en "alvorsprat" hos tropplederen i militæret da jeg hadde glemt å låse inne våpnet mitt, smilet ble ikke akkurat sett positivt på ^^

[AnonymDiskusjon]

Ja, det er jo utrolig dumt når noen forteller om en tragisk hendelse som har påvirket dem, og jeg starter å smile. Jeg pleier jo også å smile i toget/trikken. Da sitter det ofte to-tre personer rett foran meg, og jeg har ingen kontroll. Jeg prøver å ta fram telefonen, eller se ut, men er redd for at de tror jeg smiler av dem..

Anonymous poster hash: d905b...698

[AnonymDiskusjon]

Idag satt jeg sammen med noen kompiser, og da begynte han ene å fortelle om en tragisk ulykke om noen han kjente. Han var rolig og hadde et litt "trist" blikk. Det samme med de andre kompisene. Og der satt jeg med et svært glis på ansiktet. Han som fortalte historien merket det ja, fpr han så på meg et par ganger når han snakket. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, hadde ikke noe valg i guess.

 

Anonymous poster hash: d905b...698