Retten til selvbestemt død

[Gjest medlem-141789]

Burde alle mennesker ha retten til å bestemme sjølv når dei vil dø, uansett om det er noko galt med dei eller ikkje? Eg er for det. Ingen bestemmer jo at dei blir født, så kvifor får ikkje folk i vertfall bestemme når dei får ende det? Altså da at man får kjøpe utstyr som gjør det lett eller det eksisterer offentlige tenester for det.

 

Kva synes du?

Endret 28. september 2013 av medlem-141789

[tom waits for alice]

Ja, jeg synes alle skulle få bestemme når de vil dø. Men nei, jeg synes ikke de skal ha krav på at andre skal hjelpe dem. Dødshjelp burde ikke være forbudt, men den må være frivillig for begge parter.

 

Hadde det vært slik, så hadde jeg ikke vært i live idag. Om det er et paradoks vet jeg ikke.

 

Geir

[Gjest medlem-141789]

Kanskje det egentlig burde være kun i ein persons eigne hender. Da vil ein jo kunne minimere antallet som får det til, og la dei som virkelig vil få lov. Kanskje det er like greitt korleis det er i dag.

Endret 28. september 2013 av medlem-141789

[vidor]

Det du snakker om er vel assistert dødshjelp som også kalles aktiv dødshjelp med samtykke.

Det ligger nok sterke juridiske vurderinger som veier for og imot her og det er vel først og fremst for å verne folk mot seg selv når en ikke er tilregnelig og vern for manipulasjon fra andre for egen vinning. Det er land hvor aktiv dødshjelp er lovlig, men Norge har lovpålagt forbud mot det.

 

Det å ta livet av noen andre er generelt noe som de fleste normalt stabile mennesker har sterk aversjon mot. Tipper også at de sykehusene som har slike tjenester også har folk som har de riktige, skal vi si sykelige trekk i personligheten sin for å kunne ha dette som en jobb.

 

Stod en litt klargjørende artikkel om det her;

http://en.wikipedia.org/wiki/Legality_of_euthanasia

 

De fleste som ønsker å ta livet sitt vakler helt til det siste. Instinktet om å holde seg i livet er meget sterkt, og jeg tror også mange innerst inne vet at det er mulig å gjøre noe med situasjonen, selv om man føler seg litt fastkjørt.

Endret 28. september 2013 av vidor

[Hèxacôres]

Jeg er delvis for aktiv dødshjelp.

 

Når noen er "dømt" til døden av f.eks kreft, og bare ligger å teller ned dager, da bør vedkommende få slippe. Hvertfall bli lagt i koma etc til kroppen dør av seg selv.

 

På en annen side skal ikke ett friskt menneske kunne gå å si : Drep meg, jeg vil ikke leve. Dette blir feil i mitt hode.

 

 

Konklusjon : Jeg er for, hvis vedkommende har fastsatt f.eks mindre enn 3mnd igjen og leve, og har smerter.

[Slimda]

Ingen(*) mennesker ønsker å dø. Alle mennesker er født med et overlevelsesinnstinkt(**) som prøver å holde oss levende lengst mulig.

 

(*) - Det finnes unntak.

(**) - Overlevelsesinnstinktet kan overkjøres om diverse omstendigheter oppstår. F.eks dyp depresjon.

 

Selvbestemt død er ikke noe vi burded ha. Derimot kunne vi gjerne ha tilgang til assistert selvmord ved situasjoner hvor det ikke finnes et bedre alternativ. F.eks et "smertehelvete" mens man venter på å dø naturlig, som ikke kan gjøres noe med.

[Gjest medlem-141789]

Det finnes svært mange unntak Slimda, tusener på tusener mennesker tar kvart år livet sitt omkring i verden. Her i Noreg er det rundt 400 menn og 150 kvinner som tar livet sitt kvert år.

[Slimda]

Jeg ser at du ikke leste hele innlegget. De du nevner faller under punkt nr. 2. Ved tilstrekkelig hjelp vil man unngå deres feilaktige ønske om å dø.

[tom waits for alice]

Jeg ser at du ikke leste hele innlegget. De du nevner faller under punkt nr. 2. Ved tilstrekkelig hjelp vil man unngå deres feilaktige ønske om å dø.

 

Du forutsetter at det er feilaktig å ville dø.

 

Hvis man propper et menneske fullt av valium og deretter lykkepiller, og de ikke lenger ønsker å dø (i hvert fall ikke akutt), er da dette det "riktige" ønsket? Hvorfor?

 

Samme hvis du gir et dødssykt menneske morfin så det for en tid ikke merker smerten og defor orker å leve litt til: Hvorfor er dette "riktig", mens dødsønsket var "feil"?

 

Jeg kommer til å gå på piller resten av livet for å holde meg på den "riktige" siden. Men hvorfor er det den siden som er den riktige?

 

Geir

[Kazuo]

Ja.

[Gjest medlem-141789]

Helt enig med Geir, det som er riktig er opp til kvar person å bestemme. Dersom det å det å leve er så ilt at det gode med å leve forsvinner, er det ingen ting feil med å ønske å dø. Problemet førekommer om man har barn eller andre viktige plikter, da kan det aldri bli riktig.

[Slimda]

Du forutsetter at det er feilaktig å ville dø.

Det er feilaktig å ville dø, nettopp på grunn av overlevelsesinnstinktet. Unntakene er derimot tilstede, som jeg nevnte. Igjen, dette kan være ting som uverdig liv uten mulighet for bedring (f.eks en eldre person som begynner å få alzheimers).

Hvis man propper et menneske fullt av valium og deretter lykkepiller, og de ikke lenger ønsker å dø (i hvert fall ikke akutt), er da dette det "riktige" ønsket? Hvorfor?

Det har jeg ikke sagt. I de fleste tilfeller, kommer selvmordsønsket fra noe som kan løses. Sykdommer kan helbredes, og psykiske problemer kan løses opp. Resultatet vil da være en person som har det bedre hvordan det var før. I de tilfellene dette ikke er mulig, da kan man begynne å diskutere.

Samme hvis du gir et dødssykt menneske morfin så det for en tid ikke merker smerten og defor orker å leve litt til: Hvorfor er dette "riktig", mens dødsønsket var "feil"?

Igjen, ikke det jeg sa. Om man ligger på en seng, dødssyk, i et smertehelvete, er det ikke vits å utvide "helvete" med å dele ut liter på liter med morfin. Er alt håp ute, og man venter på å dø, kan man like godt gjøre det så smertefritt som mulig.

Jeg kommer til å gå på piller resten av livet for å holde meg på den "riktige" siden. Men hvorfor er det den siden som er den riktige?

Jeg kjenner ikke til din situasjon, så det er egentlig bare du som kan besvare. Om du føler du lever et uverdig liv, og det ikke finnes en medisinsk løsning som kan gjøre livet ditt verdig å leve igjen, så vil man falle under det jeg har sagt.

 

 

 

Kort fortalt:

Lever du et uverdig liv grunnet medisinske komplikasjoner som ikke kan løses, så burde du få muligheten til å avslutte livet ditt.

Lever du et uverdig liv grunnet medisinske komplikasjoner som kan løses, burde man heller fokusere på dette, slik man får et verdig liv igjen.

 

Men igjen, overlevelsesinnstinktet er enormt sterkt i mennesket. Har selv vært på besøk hos ryggmarksskadeavdelingen til Sunnås Sykehus, og der er en hel rekke med mennesker som har fått livet sitt endret av en bagatellmessig liten ulykke. Og likevel klarer mesteparten av de å finne livsglede i sin nye situasjon, og nyte det de har. Noen få sliter, selvfølgelig.

[Gjest medlem-141789]

Det er feilaktig å ville dø, nettopp på grunn av overlevelsesinnstinktet. Unntakene er derimot tilstede, som jeg nevnte. Igjen, dette kan være ting som uverdig liv uten mulighet for bedring (f.eks en eldre person som begynner å få alzheimers).

Så eit såkalla innstinkt ingen har (meir redsel for å ikkje eksistere eller kva som er etter døden) er ein årsak til å sei at det er feilaktig å dø? Nei, einaste årsaken til at det er feil å dø må være plikter, eit liv verd å leve i forhold til det å være død og ein bedre framtid. Så er det det for andre å ville beskytte andre mot sin utvitenhet eller sin tullete tankegang.

[Snurreleif]

Skylder man andre å leve om man ikke vil det?

[Gjest medlem-141789]

Du skylder andre å leve viss du f.eks. har fått plikter som gjør at du må, eks. ungar. Synes eg da. Ellers må det jo være din negative lyst til å leve vs. kor glad du eventuelt er i personane.