wholmen Skrevet 4. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 4. oktober 2013 Ok .. jeg skal være så gæern at jeg prøver meg på en analogi. Se for deg at du studerer mennesker. Du oppdager at noen av dem har glattere hud og er i bedre form enn andre. Det er en glidende overgang, der noen har ekstremt glatt hud og er kjempespreke, andre har veldig rynkete hud og klarer ikke å gå og så observerer du alt i mellom! Du tenker. Det er jo pussig at det er så klare skiller mellom mennesker. Kanskje jeg skal gruppere dem i to, og gi gruppene et navn? Så kaller du dem unge og gamle. Dette er akkurat som syrer og baser, bare at istedenfor hud/form er det noe som skjer på atomnivå. For å dra den litt lenger:Du observerer at noen av disse menneskene med glatt hud ødelegger en bil med et balltre. Du bestemmer deg for å observere resten av de unge menneskene, men de ødelegger ingen biler. Til din forbløffelse oppdager du noen eldre mennesker knuse en annen bil, og du innser at du må lage en ny gruppe mennesker: Kriminelle. Altså: Både syrer og baser kan etse, men det henger ikke nødvendigvis sammen med hvor sure/basiske de er. Lenke til kommentar
Filamu Skrevet 4. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 4. oktober 2013 (endret) Definisjonen på syre er at stoffet lett gir fra seg protoner til vann. Dette er da en eldre definisjon og nyere definisjoner inkluderer også stoffer som ikke har hydrogen som kan gis bort og stoffer som fungerer i andre løsemidler enn vann. Man kunne hatt en pH-skala som sa noe om hvor heftig stoffet reagerte med flatskjermpaneler, men det ville ikke vært så veldig anvendelig. Spesielt fordi mennesker stort sett er vann og ikke paneler. Egentlig ikke, siden pH skalaen bare er et mål på hvor mye H+ ioner det er i løsningen. Den sier ikke noe mer enn dette. Antageligvis er det saltkorn som sliper ned lakk/setter seg fast inne i mekanikken til bilen. Salt vil øke mengden ioner i vannet som er på kjøretøyet. Som dere kanskje vet er det vann som katalyserer rustdannelse, altså gjør at reaksjonen mellom jern og oksygen går fortere. Når man tilsetter salt vil vannet, som i utgangspunktet ikke leder elektrisitet (elektroner), lede elektrisitet noe som vil gjøre at rustdannelsen vil gå mye fortere. Saltet gjør altså ikke noe selv, men gjør at alt det andre går fortere. Dette har ingenting med syre å gjøre. Dette skjer kun der det er hull i lakken. Den saken om cyanid er nok overdrevet, sannsynligvis er cyanidgruppen, som er vanlig i mange organiske molekyler, bundet opp til noe slik at den ikke slippes ut i ren, og giftig, form. Det er slik det ofte er, uten at jeg er sikker på at det gjelder akkurat i denne saken. Uansett snakker de her om svært små mengder som da er uskadelig. Edit: Glem dette med etsing når det kommer til syre, det er en egenskap som ikke egentlig har noe med at de er syrer eller baser. Endret 4. oktober 2013 av Filamu Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 4. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 4. oktober 2013 det er 2 grynlegende problem med flere av trådene jeg deltar i, spesielt den som har med vitenskap å gjøre 1: Dere forstår meg ikke 2: Dere respekter meg ikke slik der gjør med andre personer Begge med bakgrunn i at dere forutsetter at jeg har like mye kunnskap som dere har i de tamene jeg deltar i Derfor blir dere dels irritert og del frustrert når jeg spør om ting der mener er basis kunnskaper. Hvis ikke du kan noe om kjemi og du ikke forstår vitenskap har du ikke noe grunnlag for å si at det er problemer med definisjonen av syre. Du kommer med dine feilaktige ideer og dømmer fullt fungerende definisjoner på dem. Dersom du ikke vet noe så kan du være så ærlig og ikke si at det er problemer med definisjonen av syre. Det er ikke problem med definisjon av syre, det er ingen uenighet om det. Det er bare et problem hos deg. Vær mer åpen og ydmyk for det så slipper du å fremstå som en uvitende ignorant og da vil du heller ikke bli behandlet som en. Lenke til kommentar
wholmen Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Ja, da bommet jeg litt Sluttet med kjemi i andre gym, men ingenting av det du sa der gjør det lettere for elgen å se hovedtrekkene! Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 5. oktober 2013 Forfatter Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Det jeg snakker om har strengt tatt ikke så mye med selve kjemien å gjøre. Derimot så reagerer jeg lit på at de kun bruker en eneste faktor for definere en stor gruppe Når man er vant til at tingene må kategoriserer etter flere faktorer så skaper det et problem Sånn sett så må da syredefinisjonen være et av få unntak. jeg har godtatt definisjonen men synes likevel at grunnlaget er noe spinkelt Når jeg leser de andre innleggene så virker det som enkelte av der også er lit inne på den samme tanken hvis man ser på andre definisjoner så defineres "luft" etter flere faktorer "farge" her få faktorer "is" har en del , lit avhengig hvordan man definere det Så har man definisjonen "væske" som har flere betydninger Lenke til kommentar
Filamu Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 (endret) Tenk på dette som noe litt lettere. F.eks vi ønsker å finne en felles klassifisering av alle røde ting. Det som da er et naturlig punkt er at tingen skal være rød.utover det kan man ikke si at den også skal være rund, for da vil vi miste alle de røde tingene som ikke er runde. Ser du det? hvis man ser på andre definisjoner så defineres "luft" etter flere faktorer "farge" her få faktorer "is" har en del , lit avhengig hvordan man definere det Så har man definisjonen "væske" som har flere betydninger Dette er bare tull. Alle disse tingene har en enkel definisjon, men det er muligheter for å forklare dem ytterligere, akkurat som med syre. "Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør i atmosfæren rundt jorden." "Farge er en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet." "Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum men ikke fast form." Hentet fra wikipedia for enkelhets skyld. Is er bare vann i fast form. Syredefinisjonen er absolutt ikke et stort unntak som du virker til å tro. De aller fleste definisjoner er korte, og presise uten masse ekstra greier. Endret 5. oktober 2013 av Filamu Lenke til kommentar
aklla Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 (endret) Det er MYE som går etter 1 helt konkret ting. Farge gjør det, "elektromagnetisk stråling fra 380 nm til 740 nm" Væske er stoff som har fast volum men ikke fast stoff. Is er H20 i fast form. Fint om du f.eks kommer med eksempler på flere faktorer og ikke bare sier "disse har flere faktorer", uten å se hva faktorene er. Luft består av flere ting, det er f.eks i gassform, inneholder oksygen og nitrogen, med sine respektive egenskaper. Men, luft er ett "produkt" av flere faktorer, altså. Endret 5. oktober 2013 av aklla Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 5. oktober 2013 Forfatter Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Her har dere glemt noe "is" er frosset vann , ikke bare vann i fast form Da må også vannet være kaldt Lenke til kommentar
Battaman Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Her har dere glemt noe "is" er frosset vann , ikke bare vann i fast form Da må også vannet være kaldt Nei, det holder at trykket er tilstrekkelig høyt. Lenke til kommentar
Kontorstol Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 For å sitere meg selv. Lenke til kommentar
Filamu Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 (endret) Nei vi har ikke glemt noe. Frosset er et ord vi bruker for å betegne overgangen fra flytende vann til fast vann (is). Det er ikke nødvendig å ta med. Som vi kan se av vannets fasediagram så trenger det ikke være kaldt for å bli is, ved lavt nok trykk vil man kunne få is ved litt over 0 grader C. http://no.wikipedia.org/wiki/Fasediagram Det er kun ved vanlig trykk at vann fryser ved 0 grader C. Nei, det holder at trykket er tilstrekkelig høyt. Se på fasediagrammet. Som du kanskje vet er vann litt spesielt og is vil ha større volum enn samme mengde flytende vann. Det utvider seg altså ved frysing. Dette fører til at frysepunktet synker ytterligere ved høyere trykk. Edit: Inntil vi kommer til svært høye trykk hvor alt blir is. Endret 5. oktober 2013 av Filamu Lenke til kommentar
Filamu Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 (endret) Edit, bare slett. Endret 5. oktober 2013 av Filamu Lenke til kommentar
sofokles Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Her har dere glemt noe "is" er frosset vann , ikke bare vann i fast form Da må også vannet være kaldt Hva er vann? Hva er kaldt? Hva er frosset? Hva er bare? Hva er fast? Hva er form? Hva er være? Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 5. oktober 2013 Forfatter Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 kald betyr jo bare en lav temperatur hvordan kan dere mene at kokende vann er frosset vann for å ta dere på ordet her ? har dere virkelig glemt hva "is" er for noe det er jo kald og stivt ( for bruke en lit bedre beskrivelse ) vann Det var ikke snak om stivnet vann men også kaldt vann Da ER det 2 faktorer som må til Lenke til kommentar
aklla Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Det trenger ikke være kaldt, om trykket er høyt nok blir det til is Vann som koker vil aldri være frosset vann, ingen her har sagt eller ment det det utenom deg. Men, det kan gass og is ved samme temperatur, i veldig forskjellig trykk. Lenke til kommentar
Filamu Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 (endret) kald betyr jo bare en lav temperatur hvordan kan dere mene at kokende vann er frosset vann for å ta dere på ordet her ? har dere virkelig glemt hva "is" er for noe det er jo kald og stivt ( for bruke en lit bedre beskrivelse ) vann Det var ikke snak om stivnet vann men også kaldt vann Da ER det 2 faktorer som må til Kaldt er ikke korrekt, bruk faktiske tall på det som 0 grader C. Kokene vann er ikke is, fordi det ikke er fast og solid. Det eneste is er, er at det er "stivt". Altså en faktor. Det trenger ikke være kaldt, om trykket er høyt nok blir det til is Se min tidligere post, for vann er det lavere trykk. Høyeste temperaturen rent vann kan fryse på er nok en rundt 5 grader C. Endret 5. oktober 2013 av Filamu Lenke til kommentar
sofokles Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 kald betyr jo bare en lav temperatur hvordan kan dere mene at kokende vann er frosset vann for å ta dere på ordet her ? har dere virkelig glemt hva "is" er for noe det er jo kald og stivt ( for bruke en lit bedre beskrivelse ) vann Det var ikke snak om stivnet vann men også kaldt vann Da ER det 2 faktorer som må til Du svarer ikke på spørsmålene mine. Du definerer kaldt som lav temperatur. Hva er lav? Hva er temperatur? Lenke til kommentar
aklla Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Se min tidligere post, for vann er det lavere trykk.Høyeste temperaturen rent vann kan fryse på er nok en rundt 5 grader C. Ved høyt nok trykk blir vann til is på 100 grader C. Når man kommer opp til 100 000 bar er det is nesten uansett ut fra det jeg kan se, om man bruker den store versjonen av diagrammet: Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 Se min tidligere post, for vann er det lavere trykk.Høyeste temperaturen rent vann kan fryse på er nok en rundt 5 grader C. Se på dette litt utvidete fasediagrammet. Fra 209 MPa stiger frysepunktet igjen. Ved 632 MPa fryser vann ved 0 grader C, og ved 2.2 GPa fryser det ved 100. https://en.wikipedia.org/wiki/File:Phase_diagram_of_water.svg Lenke til kommentar
Filamu Skrevet 5. oktober 2013 Rapporter Del Skrevet 5. oktober 2013 I det tilfellet min feil, mente å huske at det bare fortsatte tilnærmet likt for vann, burde nok ha sjekket litt større fasediagram. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå