sinnaelgen Skrevet 27. september 2013 Del Skrevet 27. september 2013 jeg ser på wikipedia at aminosyre faktisk er en slags syre ( jeg har vær lit usikker på det ) som defineres som byggesteiner. Det virker litt snodig da syre er noe som tærer eller løser opp materialer og stoffer i mer eller mindre grad. hvordan kan det da defineres som byggesteiner ? Er det da riktig å definer det som en syre ? Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 27. september 2013 Del Skrevet 27. september 2013 Det finnes mange forskjellige typer syrer og de varierer svært mye i styrke og funksjon. Eksempelvis så er karboksylsyrer fra et kjemisk ståsted alle organiske forbindelser som har en -COOH gruppe. Dermed blir det en hel del molekyler som kan falle under begrepet syre. På samme måte så er forbindelser med -OH grupper bundet til et karbonatom regnet som alkoholer. I så fall så er sukker for alkohol å regne (f.eks glukose). I hverdagen så blir kjemiske begrep som syre og alkohol forbundet med ting som etser hull og ting som får deg beruset. Fra et vitenskapelig standpunkt så er det forbindelser som har bestemte funksjonelle grupper, men som fortsatt kan oppføre seg svært forskjellig fra hverandre avhengig av omstendighetene. Selv om noen syrer er kjente for å etse i stykker ditten og datten så betyr ikke det at alle syrer greier å etse i stykker alle mulige ting. Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 27. september 2013 Del Skrevet 27. september 2013 Hvorfor heter "oksygen" på svensk "syre"? Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 27. september 2013 Del Skrevet 27. september 2013 Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 27. september 2013 Del Skrevet 27. september 2013 Hvorfor heter "oksygen" på svensk "syre"? "Scheele kallade gasen 'eldluft' eftersom den var den enda kända gasen som kunde upprätthålla förbränning. Senare upptäcktes att gasen är nödvändig för allt djurliv och den kallades även "livsviktig luft". Slutligen gav Antoine Laurent Lavoisiergasen namnet oxygen, vilket betyder "syra-bildare" på grekiska. Man trodde då felaktigt att alla syror innehåller syre. Det svenska namnet syre härstammar även från detta." http://sv.wikipedia.org/wiki/Syre Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 27. september 2013 Del Skrevet 27. september 2013 Tidligere het oksygen surstoff på norsk, nitrogen het kvelstoff (kväve på svensk) og hydrogen het vannstoff (väte på svensk). Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 28. september 2013 Forfatter Del Skrevet 28. september 2013 Det finnes mange forskjellige typer syrer og de varierer svært mye i styrke og funksjon. Eksempelvis så er karboksylsyrer fra et kjemisk ståsted alle organiske forbindelser som har en -COOH gruppe. Dermed blir det en hel del molekyler som kan falle under begrepet syre. På samme måte så er forbindelser med -OH grupper bundet til et karbonatom regnet som alkoholer. I så fall så er sukker for alkohol å regne (f.eks glukose). I hverdagen så blir kjemiske begrep som syre og alkohol forbundet med ting som etser hull og ting som får deg beruset. Fra et vitenskapelig standpunkt så er det forbindelser som har bestemte funksjonelle grupper, men som fortsatt kan oppføre seg svært forskjellig fra hverandre avhengig av omstendighetene. Selv om noen syrer er kjente for å etse i stykker ditten og datten så betyr ikke det at alle syrer greier å etse i stykker alle mulige ting. Det jeg forsøkte å spørre om ( jeg føler at spørmålet ble lit misforstått ) er hvorfor man har definert det som syre når det ikke oppfører seg som noen syre ? vitenskapen har ofte andre preferanser på ting og tang noe som slår lit merkelig ut hvordan ska man da skille mellom det oppfører seg sli det høres ut som ( f.eks syre som er ekte syre ) og det som bare har det i navnet ( f.eks aminosyre ) ? Mange ganger kan det virke som om det er fritt frem for forskerne å definere begrepene slik som tidligere i tråden dert opp egentlig var ned og ned var opp og så det som blir definer som væsker men oppfører seg mere som masse i bevegelse ( masse = blandinger av faste og flytende stoffer ) så har man det svenske navnet på oksygen. jeg forstod ikke helt forklaringen lenger opp i tråden Lenke til kommentar
aklla Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 (endret) Man har jo den historiske grunnen også, fra gresk ble oksygen kalt ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp». Altså, oppdageren av oksygen kalte det "skarp" eller "syre". Er ikke lenge siden man brukte "surstoff" her i landet. Så har man jo det at du tenker på svensk, "syre" = "oksygen", mens "syra" = "syre" Akkurat som at iskrem er glass på svensk, selv om de på ingen måte mener hva vi i norge sier glass er. De mener altså ikke syre når dem sier syra. Det er tross alt ett annet språk. Aminosyre er forresten en syre Endret 28. september 2013 av aklla Lenke til kommentar
Battaman Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 Syre er definert som stoffer med pH verdi under 7, på samme måte er base definert som stoffer med pH over 7. Dess lenger vekk fra 7 man kommer dess mer etsende er stoffet. De syrene man snakker om i dagligtale har gjerne pH < 3 1 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 Det jeg forsøkte å spørre om ( jeg føler at spørmålet ble lit misforstått ) er hvorfor man har definert det som syre når det ikke oppfører seg som noen syre ? Det oppfører seg akkurat som en syre, den er bare ikke veldig sterk. Hvis du studerer kjemien som ligger bak vil du se at det er en hel del ting som skjer med det enkelte molekyl som viser at den er en syre. Enkelt forklart handler det om hva som skjer når den løses i vann: Det er ett spesielt sted i molekylet at det er et hydrogenatom. I vann kan det atomet løsne og drive rundt i vannet, bundet til et vannmolekyl, som da er H3O i stedet for H2O. Det som skiller sterke syrer fra svake er at sterke syrer veldig lett mister det atomet, mens svake har det bundet mer av tiden. Baser virker omvendt, de kan ta til seg et ekstra atom fra vannet. 3 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 28. september 2013 Forfatter Del Skrevet 28. september 2013 Det oppfører seg akkurat som en syre, den er bare ikke veldig sterk. Hvis du studerer kjemien som ligger bak vil du se at det er en hel del ting som skjer med det enkelte molekyl som viser at den er en syre. Enkelt forklart handler det om hva som skjer når den løses i vann: Det er ett spesielt sted i molekylet at det er et hydrogenatom. I vann kan det atomet løsne og drive rundt i vannet, bundet til et vannmolekyl, som da er H3O i stedet for H2O. Det som skiller sterke syrer fra svake er at sterke syrer veldig lett mister det atomet, mens svake har det bundet mer av tiden. Baser virker omvendt, de kan ta til seg et ekstra atom fra vannet. Slik du forklarer det så er det nettop det jeg oppfatter som syre ( at de har egenskaper som kan løse opp ting og tang,men ikke alltid gjør det ) Problemet var enkelte stoffer eller væsker som ikke oppfører seg slik man forventer av syre også blir definer som en slags syre Oppfører aminosyren seg som en syre eller gjør den ikke det ? Det virker merkelig hvis noe som skal være med på å skape noe løser det opp eller forsøker å løs det opp her forstod jeg ikke hele sammenhengen Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 Spør du om aminosyre oppfører seg som en syre etter den faktiske definisjonen av syret som ett samlet forskningsfelt er enig om, eller om det oppfører seg etter din egne ullne definisjon? AtW 6 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 Slik du forklarer det så er det nettop det jeg oppfatter som syre ( at de har egenskaper som kan løse opp ting og tang,men ikke alltid gjør det ) Problemet var enkelte stoffer eller væsker som ikke oppfører seg slik man forventer av syre også blir definer som en slags syre Oppfører aminosyren seg som en syre eller gjør den ikke det ? Det virker merkelig hvis noe som skal være med på å skape noe løser det opp eller forsøker å løs det opp her forstod jeg ikke hele sammenhengen Det som gjør en syre til en syre er ikke at den løser opp andre ting. Det er at den løser opp seg selv. 1 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 28. september 2013 Forfatter Del Skrevet 28. september 2013 Det som gjør en syre til en syre er ikke at den løser opp andre ting. Det er at den løser opp seg selv. ok Men hvis jeg tar andre eksempeler så virker det som dette ikke det stemmer alltid. salpetersyre som jeg så vit har hørt om høres sterk ut . for sterk til at den klarer å løse seg selv opp Røksyre brukes som smaks aroma i maten. det vill være uheldig hvis den løser seg opp før tiden Maursyre som brukes til lagring av gress. ente må disse syrene ha lang holdbarhet eller så blir de ikke brutt ned , bare tynnet ut Lenke til kommentar
Populært innlegg Simen1 Skrevet 28. september 2013 Populært innlegg Del Skrevet 28. september 2013 Elgen: Det er her ullne egne definisjoner kommer inn. En syre er en væske med overskudd av H+ ioner. Hverken mer eller mindre. I stedet for å skape din egen ullne definisjon av hva en syre er, prøv å les deg opp på den vitenskapelige definisjonen først og sett deg inn i hva det betyr at en syre løser opp seg selv. (Nei, det har ikke noe med selvdestruksjon å gjøre) 13 Lenke til kommentar
Populært innlegg Jotun Skrevet 28. september 2013 Populært innlegg Del Skrevet 28. september 2013 Er alltid interessant å se hva elgen mener om helt åpenbare ting! 12 Lenke til kommentar
Andrull Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 (endret) Som Simen1 sier, så er ditt syn på hva syre er, feil. Jeg var ingen reser i kjemi, men husker i hvert fall: Du har et par syrer som kategoriseres som "sterke syrer". Og med sterk syre så menes det at 100 % av molekylene i syren vil "løse seg opp", eller protolyseres. I alle andre syrer (alt under ph7) så vil de kategoriseres som "svake", hvor det vil oppstå en likevekt etter hvert, slik at ikke alle molekylene i syren protolyseres.Hvor raskt denne likevekten skjer, er da også det som bestemmer hvor lavt pH-tall den er, og betyr altså hvor sterkt syren er. (må ikke forvirres med "sterk syre", da alt under tilnærmet 100 % blir regnet som en "svak syre") F.eks 2: Selv Cola gir syreskader på tenner, (eller andre produkter som også kan ta skade av en slik syre). Dette kommer av "kullsyren", altså CO2'en gjør vannet surt. Det er jo egentlig bare en gass, men i vann så vil det fortsatt gi under pH 7.0 og dermed kategoriseres som en syre. Edit: Beklager om jeg er veldig på kanten av definisjonen her, da jeg er på ingen måte ekspert, så korriger meg gjerne. ^^ Er alltid interessant å se hva elgen mener om helt åpenbare ting! Ja, det er en fryd. Men takk og lov, det har sine fordeler. F.eks kan man bli flinkere til å forklare slike ting til barna sine, når den tid kommer. Endret 28. september 2013 av Andrull 5 Lenke til kommentar
GeO Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 F.eks 2: Selv Cola gir syreskader på tenner, (eller andre produkter som også kan ta skade av en slik syre). Dette kommer av "kullsyren", altså CO2'en gjør vannet surt. Det er jo egentlig bare en gass, men i vann så vil det fortsatt gi under pH 7.0 og dermed kategoriseres som en syre. Edit: Beklager om jeg er veldig på kanten av definisjonen her, da jeg er på ingen måte ekspert, så korriger meg gjerne. ^^ Da kommer jeg med en liten korreksjon: Det er ikke kullsyren i Cola som gjør den sur og skader tennene, det er andre syrer som tilsettes for smakens skyld (sitronsyre i de aller fleste typer brus, og i tillegg brukes fosforsyre i Cola). Sammelign med Farris, som kun har kullsyre - den vil ikke ha like lav pH som Cola. Det du sier om at CO2 løst i vann er en syre, er selvsagt riktig. 1 Lenke til kommentar
Han Far Skrevet 28. september 2013 Del Skrevet 28. september 2013 ente må disse syrene ha lang holdbarhet eller så blir de ikke brutt ned , bare tynnet ut Når vi snakker om oppløsing mener vi ikke at de ødelegges. Det er oppløsing på nøyaktig samme måte som når du løser opp salt i vann. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 28. september 2013 Forfatter Del Skrevet 28. september 2013 (endret) Elgen: Det er her ullne egne definisjoner kommer inn. En syre er en væske med overskudd av H+ ioner. Hverken mer eller mindre. I stedet for å skape din egen ullne definisjon av hva en syre er, prøv å les deg opp på den vitenskapelige definisjonen først og sett deg inn i hva det betyr at en syre løser opp seg selv. (Nei, det har ikke noe med selvdestruksjon å gjøre) Det var ikke jeg som sa at syre var selvødeleggende. jeg vil nå helle påstå at det er den vitenskapelige definisjon som er lit ullen her ,ihvertfall til det som er kjent Når jeg snakker om syre så snakker jeg om den vesken som har en tærende egenskap enkelte av der menr dog at det er ikke det som er definisjon på syre , men hvorvidt den kan ødelegge seg selv. da blir dette veldig diffust og uklar og man vil finne mange ( om ikke all av ) de samme egenskapene for andre vesker også som ikke er syre forøvrig så vil ingenting ødelegge seg selv hvis det ikke blir utsatt for noe en beholder med maursyre vil jo ikke ødelegge seg selv før den utsettes for luft . hva med salt og vann når det er blandet så må de da komme inn under syre fordi 1: det har en tærende egenskap samme med luft 2: det ødelegger seg selv når vannet fordamper , da er jo bare saltet igjen Endret 28. september 2013 av den andre elgen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå