Universet forklart som et "dataspill".

[Abigor]

Vårt univers er lagret på en "harddisk" som eksisterer i det som er "utenfor". Akkurat som et dataspill, som er en virtuell verden, er lagret på en harddisk i vår verden. Hva som er eksisterer utenfor vår verden blir vanskeligere å vite, akkurat som det ville vært vanskelig for en dataspillfigur å vite hva som er utenfor dataspillet den eksisterer i.

Det sa jeg ikke noe på. Jeg sa derimot at den fysiske harddisken må ha større masse enn vårt univers for å kunne lagre all informasjon universet består av.

 

For eksempel du kan ha en virtuell harddisk på 1TB, men du vil kanskje trenge hundrevis av fysiske harddisker på størrelse med 1TB hver for å lagre all informasjonen rundt den virtuelle harddisken.

Endret 1. oktober 2013 av Abigor

[Rescue me]

Det sa jeg ikke noe på. Jeg sa derimot at den fysiske harddisken må ha større masse enn vårt univers for å kunne lagre all informasjon universet består av.

Kanskje? Men må nødvendigvis hvert atom være representert i en "harddisk"? Man kan jo blant annet jukse, med at man ikke lagrer alt som ikke trenger å eksistere, slikt som det som ikke har vært opplevd av bevissthet. I tillegg kan man sikkert jukse litt med det som ikke blir oppfattet av bevisstheten akkurat nå, ikke trenger å være like godt "simulert", men "datamaskinen" må da også kunne prosessere seg fram til hvordan det bør være neste gang det blir opplevd, i forhold til hvordan det var sist.

 

I tillegg er kanskje vårt univers bare en "liten klinkekule" i en "klinkekulesamling", så da er det kanskje ikke så stort problem å lagre det på en "harddisk". Er vanskelig å vite hvor stor eller liten vi er. Og da kan man jo igjen tenke på en bakterie i kroppen din, og hvor vanskelig det er for den å vite hvor stort universet er. Eller vår oppfatning av universet for 1000 år siden, når generell oppfatning visstnok var at jorden var senteret av universet.

[Rescue me]

For eksempel du kan ha en virtuell harddisk på 1TB, men du vil kanskje trenge hundrevis av fysiske harddisker på størrelse med 1TB hver for å lagre all informasjonen rundt den virtuelle harddisken.

Kunne du forklart dette litt nærmere? Virket interessant.

[Red Frostraven]

Jeg vil bare nevne at verden som vi opplever definitivt er en illusjon skapt av hjernen -- men illusjonen er igjen skapt fra sansedata skapt av våre sanseorganer i kjemiske reaksjoner med verden rundt oss.

[Rescue me]

Jeg vil bare nevne at verden som vi opplever definitivt er en illusjon skapt av hjernen -- men illusjonen er igjen skapt fra sansedata skapt av våre sanseorganer i kjemiske reaksjoner med verden rundt oss.

Hvordan kan vi vite dette? Kunne ikke disse sansinntrykkene blitt simulert? Så på den måten, vil man ikke vite om "verden eksisterer" (selv om jeg fortsatt vi si den eksisterer, bare på en annen måte). Endret 7. oktober 2013 av Because I need change!

[SitterogChillern]

Høres nesten akkurat ut som The Matrix.

 

Vil tro at om universet var et heftig elektronisk program av noe slag, måtte det enten vært slik at kun deler av universet ble "simulert" til enhver tid, eller slik at den teknologien som var i bruk for å skape programmet "universet" var mange ganger sykere enn noe mennesker klarer å skape.

 

Ettersom man kan tøye strikken litt langt og si at alt som finnes bare er subjektive opplevelser fra bevisste skapninger, kunne dette elektroniske programmet simulere virkeligheten for "spillerne" som er involvert ved at man (som i The Matrix) kobler seg inn i hjernen deres. Man kan antakelig blokkere signalene fra sanseorganene i virkeligheten og produsere en helt ny virkelighet som hjernen ikke klarer å skille fra den gamle virkeligheten, ettersom alt vi har å navigere gjennom verden med er sansene våre.

 

I dette tilfellet vil det å komme "utenfor" spillet sannsynligvis være mulig, spesielt om spillet er laget med læring i tankene. Man ville antakeligvis kunne koble personen løs fra de "falske" signalene og gi vedkommende makt over egne sanser igjen.

 

Alternativt kunne man skapt HELE universet som èn sammenhengende verden, noe som kanskje er umulig, ettersom man må holde styr på hvert enkelt partikkel. Hvert partikkel har mange forskjellige verdier, slik som hvor det befinner seg, hvilken hastighet det har, hvilken retning denne hastigheten driver den i, hvor fort partikkelet vibrerer, hvor fort det snurrer rundt sin egen akse o.s.v.

Dersom dette skulle la seg gjøre, ville spillet bli akkurat som virkeligheten er nå, egentlig? Forskjellen er bare at alt vi ser rundt oss er simulert i en datamaskin.

 

Forsåvidt kan vi ikke vite om alt vi ser rundt oss akkurat nå er simulert i en datamaskin, så sistnevnte versjon ville blitt heller kjedelig.

[Rider of Reason]

Har ikke lest alt her i diskusjonen, men kom nylig over denne videoen, og ut fra tema virker det som det omtaler noe av det samme som diskuteres her. Kan være interessant å se.

 

[TheHumanBeings]

Klassisk filosofi med aner tilbake til Descartes og hans tvil til om han egentlig kan vite at noe er sant. Hvorfor kan jeg for eksempel vite at ikke en mektig demon har forhekset meg? http://en.wikipedia.org/wiki/Evil_demon

 

The Matrix er en moderne pop-versjon av samme tema. For å lese om den filosofiske diskusjonen kan en sjekke ut Brains in a vat http://en.wikipedia.org/wiki/Brain_in_a_vat som er et sollipsistisk argument om at vi ikke kan vite noe om virkeligheten. En god diskusjon og et mulig motsvar til dette standpunktet presenteres i følgende artikkel:

http://consc.net/papers/matrix.html

 

Argumentet i Brains in a vat går ut på at hvis du faktisk er koblet til the Matrix, så kan du ikke tenke at du egentlig befinner deg i den "virkelige verden" utenfor the Matrix, fordi enhver tanke om denne virkelige verden ikke kan ha noen referanse til den virkelige verden. Det blir det samme som en maur som tegner et bilde av George Washington i sanden uten å ha noen konsepter om denne amerikanske presidenten. Siden koblingen mellom konseptet "den virkelige verden" tenkt i the Matrix og det faktiske konseptet er umulig å gjøre, akkurat fordi du er fanget i the matrix, så kan vi egentlig ikke vite noenting om den faktiske verden.

 

Vet ikke om dette gir mening, jeg ble personlig helt forstyrra av å tenke på det. Artikkelen linket til nederst og temaet Brains in a vat er dog pensum fra et filosofikurs, så de er nok av ganske høy kvalitet:)

[Anatman]

Fysisk, som i at det verden ikke er en "illusjon".

Helt grunleggende sett er vel alt basert på en illusjon. Tanken om at universet er "noe fysisk" er bare noe som oppstår i hjernen vår. Det oppstår fordi hjernen har sin bestemte måte å oppfatte virkeligheten på. Den liker å dele virkeligheten i to: Det et som er (materie) , og det som skjer (prosesser). Det skulle undre meg stort om universet er slik som hjernen ønsker det skal være. Personlig ser har jeg tilgode å se en god forklaring på hvorfor unverset må deles opp i disse to kategoriene. Det eneste som virker logisk for meg er at universet består bare av prosesser. At også materie er prosesser. Det vil si vi vil aldri finne noe her som er involvert i alle prosessene. Da dette noe også bare er nok en prosess.

[Anatman]

Klassisk filosofi med aner tilbake til Descartes og hans tvil til om han egentlig kan vite at noe er sant. Hvorfor kan jeg for eksempel vite at ikke en mektig demon har forhekset meg? http://en.wikipedia.org/wiki/Evil_demon

 

The Matrix er en moderne pop-versjon av samme tema. For å lese om den filosofiske diskusjonen kan en sjekke ut Brains in a vat http://en.wikipedia.org/wiki/Brain_in_a_vat som er et sollipsistisk argument om at vi ikke kan vite noe om virkeligheten. En god diskusjon og et mulig motsvar til dette standpunktet presenteres i følgende artikkel:

http://consc.net/papers/matrix.html

 

Argumentet i Brains in a vat går ut på at hvis du faktisk er koblet til the Matrix, så kan du ikke tenke at du egentlig befinner deg i den "virkelige verden" utenfor the Matrix, fordi enhver tanke om denne virkelige verden ikke kan ha noen referanse til den virkelige verden. Det blir det samme som en maur som tegner et bilde av George Washington i sanden uten å ha noen konsepter om denne amerikanske presidenten. Siden koblingen mellom konseptet "den virkelige verden" tenkt i the Matrix og det faktiske konseptet er umulig å gjøre, akkurat fordi du er fanget i the matrix, så kan vi egentlig ikke vite noenting om den faktiske verden.

 

Vet ikke om dette gir mening, jeg ble personlig helt forstyrra av å tenke på det. Artikkelen linket til nederst og temaet Brains in a vat er dog pensum fra et filosofikurs, så de er nok av ganske høy kvalitet:)

Hvis du forkaster alt som du tror er sant og alt som alle andre tror er sant, hva er igjen da?

[Intueri]

Kan gi mening, det blir jo noe ala "Biocentrism"

 

Har absolutt på følelsen selv at det er noe vi ikke ser, at vi blir holdt øye med osv. Har også sett en kvinnefigur sitte på senga mi en natt og si hun het Elisabeth (uten h kanskje), i tillegg til mørke skygger om natten i forbindelse med et forhold jeg ikke burde ha vært i; tolker det som en advarsel per i dag, men skjønte det ikke da. Det har også vært et par litt avslørende episoder ellers, hvor jeg bare har skjønt at noen morer seg med å manipulere situasjonen/tid og rom, samt vært ganske sikker på at noen, som jeg ikke kunne se fysisk, var tilstede i rommet med meg. Kanskje litt sprøtt å si sånne ting, men jeg, vet ikke helt, det føles bare ekte, tror ikke det er et produkt av sinnet. Det er litt som nå også, hvor jeg føler sterkt for å reise vekk, forlate alt, men kan ikke forklare hvorfor - jeg bare vet at noe bedre venter meg der ute.

 

Så skal jeg tippe, er denne eksistensen litt som Sims 3, vi er figurer, men i motsetning til karakterene i det spillet, har vi fri vilje, og at de fysiske lovene som begrenser oss, bare er programmert inn. Og jeg tror meningen med denne eksistensen, er å skape et så godt liv for oss alle som mulig, det er opp til oss selv å ta ansvar.

[Rescue me]

Kan gi mening, det blir jo noe ala "Biocentrism"

 

Har absolutt på følelsen selv at det er noe vi ikke ser, at vi blir holdt øye med osv. Har også sett en kvinnefigur sitte på senga mi en natt og si hun het Elisabeth (uten h kanskje), i tillegg til mørke skygger om natten i forbindelse med et forhold jeg ikke burde ha vært i; tolker det som en advarsel per i dag, men skjønte det ikke da. Det har også vært et par litt avslørende episoder ellers, hvor jeg bare har skjønt at noen morer seg med å manipulere situasjonen/tid og rom, samt vært ganske sikker på at noen, som jeg ikke kunne se fysisk, var tilstede i rommet med meg. Kanskje litt sprøtt å si sånne ting, men jeg, vet ikke helt, det føles bare ekte, tror ikke det er et produkt av sinnet. Det er litt som nå også, hvor jeg føler sterkt for å reise vekk, forlate alt, men kan ikke forklare hvorfor - jeg bare vet at noe bedre venter meg der ute.

 

Så skal jeg tippe, er denne eksistensen litt som Sims 3, vi er figurer, men i motsetning til karakterene i det spillet, har vi fri vilje, og at de fysiske lovene som begrenser oss, bare er programmert inn. Og jeg tror meningen med denne eksistensen, er å skape et så godt liv for oss alle som mulig, det er opp til oss selv å ta ansvar.

Dette likte jeg. Bra tanker.

[Intueri]

Dette likte jeg. Bra tanker.

 

Takk hehe

 

Har du noe å tilføye da?

[Rescue me]

 

Takk hehe

 

Har du noe å tilføye da?

Ikke enda .

[TheHumanBeings]

Hvis du forkaster alt som du tror er sant og alt som alle andre tror er sant, hva er igjen da?

Descartes sin metodiske tvil, hvor ingenting kan være sant annet enn at jeg tviler..? Siden denne tvilen om sannhetsverdien til alt er en tanke formulerte Descart den ene setningen han mente det fantes sannhetsbelegg i "cogito ergo sum", jeg tenker derfor er jeg. Ut ifra denne grunnsetningen forsøkte han så å utlede andre sannheter som ville være en logisk følge av denne.

[Abigor]

Descartes var jo et kjøtthode av dimensjoner da. "Jeg tenker, derfor eksisterer min gud" er ikke noe mange tar seriøst idag.

[Rescue me]

Høres nesten akkurat ut som The Matrix.

 

Vil tro at om universet var et heftig elektronisk program av noe slag, måtte det enten vært slik at kun deler av universet ble "simulert" til enhver tid, eller slik at den teknologien som var i bruk for å skape programmet "universet" var mange ganger sykere enn noe mennesker klarer å skape.

 

Ettersom man kan tøye strikken litt langt og si at alt som finnes bare er subjektive opplevelser fra bevisste skapninger, kunne dette elektroniske programmet simulere virkeligheten for "spillerne" som er involvert ved at man (som i The Matrix) kobler seg inn i hjernen deres. Man kan antakelig blokkere signalene fra sanseorganene i virkeligheten og produsere en helt ny virkelighet som hjernen ikke klarer å skille fra den gamle virkeligheten, ettersom alt vi har å navigere gjennom verden med er sansene våre.

 

I dette tilfellet vil det å komme "utenfor" spillet sannsynligvis være mulig, spesielt om spillet er laget med læring i tankene. Man ville antakeligvis kunne koble personen løs fra de "falske" signalene og gi vedkommende makt over egne sanser igjen.

 

Alternativt kunne man skapt HELE universet som èn sammenhengende verden, noe som kanskje er umulig, ettersom man må holde styr på hvert enkelt partikkel. Hvert partikkel har mange forskjellige verdier, slik som hvor det befinner seg, hvilken hastighet det har, hvilken retning denne hastigheten driver den i, hvor fort partikkelet vibrerer, hvor fort det snurrer rundt sin egen akse o.s.v.

Dersom dette skulle la seg gjøre, ville spillet bli akkurat som virkeligheten er nå, egentlig? Forskjellen er bare at alt vi ser rundt oss er simulert i en datamaskin.

 

Forsåvidt kan vi ikke vite om alt vi ser rundt oss akkurat nå er simulert i en datamaskin, så sistnevnte versjon ville blitt heller kjedelig.

Det virker som om vi er samme person . Veldig bra skrevet.

 

Greia er at om universet er simulert for å kun følge fysiske lover, så kan det godt hende at den ikke hadde hatt samme grad av mulighet for læring. Om da, læring er målet.

 

For om universet kun er en simulasjon, så kommer spørsmålet: Hvorfor blir universet simulert?

Endret 26. oktober 2013 av Because I need change!

[Rescue me]

Har ikke lest alt her i diskusjonen, men kom nylig over denne videoen, og ut fra tema virker det som det omtaler noe av det samme som diskuteres her. Kan være interessant å se.

 

Fy faeen for en bra video . Takker. Mye av de samme argumentene ble tatt opp i en bok jeg leste; "My Big TOE" av Thomas Campbell.

[Rescue me]

Bumper denne litt .

[Fustasjeopphengsforkobling]

Brukeren InspiringPhilosophy har mange gode videoer.

I denne gaten: http://m.youtube.com/playlist?list=PL1mr9ZTZb3TViAqtowpvZy5PZpn-MoSK_