Starte på Datateknikk ved NTNU som 23 åring.

[Gjest Slettet-lQle7N2M]

Jeg er for øyeblikket 22 år. Og har siden videregående jobbet diverse programmeringsjobber basert på egenlært kunnskap.

 

Jeg må ha vært litt uheldig med mine tidligere lærere. For det er nemlig kun i det siste 1,5 året at jeg gjennom en rekke MOOCs(Coursera, Udacity edX) har funnet ut at jeg er mye mer glad i matematikk, fysikk og teoretisk informatikk en det jeg tidligere hadde trodd.

 

Jeg tok et ganske dumt valg nå i høst med å starte på NITH i Oslo. Ikke att det er noe galt med den skolen, men jeg burde ha innsett at den ikke ville ha dekket mitt behov for teori og matematikk. Da den skolen er veldig praktisk rettet, og overlapper veldig med kunnskap jeg allerede har gjennom arbeidserfaringen.

 

Men nok om det. Jeg har innsett at jeg må til NTNU for å få den utdannelsen jeg virkelig vil ha. Karakterene mine fra videregående er ikke så alt for ille. Så med alle alderspoengene mine burde det fint la seg gjøre å få nok poeng poeng til Datateknikk hvis jeg tar opp noen fag. Har allerede meldt meg opp til en del til jul. Og kan ta enda flere til våren. Informatikk er også en mulighet, og det har jeg allerede mer en nok poeng for.

 

Det jeg er litt bekymret over er at jeg da vil vere 23 år ved studiestart, i en gjeng med 19-åringer. Det faktum at jeg vil være 28 år ved ferdig studium er også litt skremmende.

 

Noen er som går Datateknikk/Informatikk ved NTNU eller andre steder som kunne delt sin mening. Vil jeg stikke veldig ut på grunn av alder? Er det verdt det å ta denne utdanningen?

 

Føler at jeg ikke har lyst til å ende opp som en digital fabrikkarbeider når det er ting som AI, Macine Learning og Computer Vison jeg virkelig brenner for.

[LordjOX]

Tror ikke det er noe problem å gli inn i et miljø med folk som er tidlig i 20-årsalderen når du er det samme selv. Det er veldig mange som bytter utdanning underveis, tar et friår eller et par jobbe-år.

 

Den gjennomsnittlige studenten i Norge er 28 år gammel og en stor andel starter bachelorgrad over fylte 22 år. Fremdeles relevant artikkel.

 

Hvis du føler at en universitetutdannelse hjelper i å fylle på den kunnskapen du mangler og tørster etter så er det bare å kjøre på. Ulempen er at økonomien din blir litt annerledes, høyst sannsynlig må du ned litt i levestandard sammenliknet med nå.

 

For å være helt ærlig så er markedet i Norge veldig begrenset for de fagfeltene du interesserer deg mest for. NTNU er mer kjent som en konsulentfabrikk, generelt sett ender de aller fleste opp som konsulenter mot det offentlige eller private og da kan man ende opp som en digital platearbeider. De store konsulentfirmaene bruker mye penger, er på hugget og signerer mange nyutdannede fra NTNU. Jeg har kollegaer med master i AI, datateknikk, robotikk og datakommunikasjon fra NTNU som jobber med ganske trivielle oppgaver. I år tok vi inn 16 nye trainees, alle fra NTNU og vi er et av de mindre konsulentfirmaene der ute. Det er bortkastet talent men sikker jobb etter utdanning og tidvis interessante oppgaver, avhengig av firma og prosjekt.

 

Hvis du klarer å motstå dette tror jeg det er mulig å få jobbe med det du ønsker som forsker, i de norske teknologifirmaene og i utlandet.

[ZerothLaw]

Jeg er 26 år og på andre året av min bachelorgrad. Når jeg skulle begynne å studere så var jeg redd for akkurat det samme. Men, jeg endte opp med å tenke at det ikke skulle bli en utfordring. Videre så ville jeg også angret noe voldsomt på å ikke ha benyttet sjansen nå, når jeg senere kanskje har barn og forsørgeransvar. Jeg opplever ingen problemer med å være student nå selv om de fleste i klassen er 5-6 år yngre enn meg, og jeg går også i klasse med noen jevnaldrede. Det blir kanskje litt "yngre mentalitet" i klasserommet og sosialt sett, men det er bare å tilpasse seg litt. Fordelen med å starte utdanning etter å ha jobbet en del år er at du sitter på masse erfaring som veldig mange andre ikke har, både livserfaring og relevant erfaring. Dette merker jeg ganske godt at har mye å si.

 

Jeg ville ikke latt meg skremme av det hvis jeg var deg. Men det er 5 år av livet ditt, så jeg ville tenkt meg om to ganger uansett. Det viktigste er uansett at du er motivert!

[Gjest Slettet-lQle7N2M]

Takk for kloke ord begge to. Dere har nok rett i at jeg overdriver det med alder er man over 20 så har noen års aldersforskjell veldig lite å si.

 

Er klar over at økonomien kan bli litt strammere. Det er derimot en liten pris å betale for noe som gi meg langt større jobb nytelse livet ut. I tillegg til å øke min potensielle lønn en god del. Når jeg faktisk er litt eldre og med arbeidserfaring har jeg derimot den fordelen at jeg har mulighet til å ta noen små oppdrag for de selskapene jeg kjenner i Oslo, som jeg kan jobbe med hjemmefra.

 

Har ennå ikke helt bestemt meg om jeg skal gå for Informatikk eller Datateknikk. Lener desidert mest mot den siste nevnte så jeg får henge i med å ta opp fag.

[Korporal Kranium]

Det er absolutt ikke noe problem, spesielt på NTNU egentlig.

[LordjOX]

Er klar over at økonomien kan bli litt strammere. Det er derimot en liten pris å betale for noe som gi meg langt større jobb nytelse livet ut. I tillegg til å øke min potensielle lønn en god del. Når jeg faktisk er litt eldre og med arbeidserfaring har jeg derimot den fordelen at jeg har mulighet til å ta noen små oppdrag for de selskapene jeg kjenner i Oslo, som jeg kan jobbe med hjemmefra.

 

Mange sier at masteren har blitt det nye fagbrevet. Trivielle oppgaver hos arbeidsgivere som krever kandidater med mastergrad. Det er mange bedrifter utnytter sine ansatte dårlig for å si det sånn.

 

Uansett så er det ikke noe problem å få jobb med en bachelor. Økonomisk er det lite poeng med en mastergrad. Vanligvis starter en med bachelor på et lønnsnivå lavere enn en med en master men man har 2-3 år med lønnet arbeid og mindre studielån. Etter den perioden ender man som oftest med høyere lønn enn en nyutdannet med master.

Endret 26. september 2013 av LordjOX

[hbrn]

Det har absolutt ingenting å si. Jeg er 29 år og går 1. semesteret på Informasjonsteknologi. Det er mange som er over 30 år, og det er mange som er rett ut ifra videregående. Ingenting å tenke på!

[Gjest Slettet+56132]

Det er meningsløst å snakke om alder på høyere utdanning. Studentene er i forskjellig alder pga bakgrunnen.

 

Jeg går på forkurset på HIST, og det er store aldersforskjeller, den yngste er 17 år og den eldste er 42 år, så har vi noen godt oppi 20 årene og 30 årene. Jeg selv er 22 år og vil være 23 år til studiestart høsten 2014.

 

Jeg sikter mot sivilingeniør studiet marinteknikk hos NTNU dersom jeg klarer forkurset, ellers blir det informatikk hos NTNU eller kanskje spilldesign hos NITH, med videregående vitnemål.

 

Det er meningsløst å ta et sivilingeniørstudie dersom en ikke klarer forkurset.

[Bodø/Glimt]

22 er ingen alder. I min faddergruppe i samfunnsøkonomi ved UiB i år var jeg eneste som kom rett fra videregående. Tipper gamleste personen jeg har sett på forelesning her er rundt 50 år gammel (faktisk!), og at snittet ligger rundt en 22/23 år. Tror ikke det skal være noe særlig lavere snitt på Datateknikk ved NTNU. En god pekepinn kan være å se på søkertallene og se på hvor mange som kom inn i ordinær kvote, sammenlignet med med førstegangsvitnemål-kvoten. Se her: http://www.samordnaopptak.no/arkiv/statistikk/13/poenggrenser_vara_hoved.html (CTRL + F og lim inn 194760 som er fagkoden for Datateknikk). Her ser du at de aller fleste kom inn med ordinært vitnemål, noe som vitner om at det er litt alder på folk.

 

Jeg sitter selg og vurderer hva jeg skal gjøre neste år. Går årsstudium i Samfunnsøkonomi ved UiB nå, og står og teller på knappene om jeg skal gå for Siv.ing i Datateknikk ved NTNU eller Siv.øk ved NHH neste år. Veldig forskjellige studier, men to områder jeg interesserer meg stort for.