Har tinglyst vegrett, ny bruker av vegen har ikkje kjøpt seg inn

[Grønntopp]

Kjøpte en bolig som vi flyttet inn i for drøyt tre år siden. Adkomst er en pent opparbeidet vei, påkostet de senere år med asfaltering.

Vi har tinglyst veirett, og det er forrige eier som har opparbeidet og kostet veien- den følger dermed vårt bruk. Inntil årsskiftet er det bare vårt bruk som har nyttet veien. Så ble tomten på andre siden av veien solgt, og delt inn i tre boligtomter, der det er bygget tre eneboliger. Disse er straks innflyttingsklare. Kontaktet utbygger for snart en mnd siden, da de ikke har gitt lyd fra seg ang det å kjøpe seg inn i veien. Får da til svar at de har dokumentasjon på at de har veirett. I skyldskiftet fra 1961 står det at det opprinnelige bruket , som nå er delt i tre, har veirett mot å ta del i opparbeiding og vedlikehold. Ettersom det ikke har vært aktivitet på dette bruket som har gjort det nødvendig med vei, har de heller ikke bidratt til opparbeiding eller vedlikehold. Etter mye fram og tilbake innrømmer utbygger at vi nok har krav på et vederlag, men et planlagt møte ble utsatt på ubestemt tid, da utbygger ville høre tidligere eier av bruket sin versjon av saken, vedkommende har advokat, og følgelig tar dette tid.

Jeg har brukt mye tid på å finne ut av våre rettigheter, og med vår tinglyste servitutt er de egentlig soleklare. Jeg syns imidlertid at ting trekker ut, utbygger har tatt seg til rette i ni mnd på veien (med de ulemper det har gitt oss), uten å ha det på det rene at alt er i orden med veiretten. De hevder å ha handlet i god tro, noe de muligens har, men jeg tenker jo at som profesjonelle bør de vite at de har alt på det rene før de setter i gang. De har ikke vært i kontakt med oss overhode under byggeperioden, før vi til slutt tok kontakt.

Må vi virkelig bare tvinge tommeltotter mens vi venter på neste utspill fra utbygger? Jeg vil gjerne ha dette ut av verden før våre nye naboer er på plass, noe som er nært forestående. Hvordan kan man få fortgang i slikt? Har jo lyst å ordne dette utenfor Jordskifteretten, men utbygger lar vente på seg...

[1245112654122755325882462]

Det kan være greit å konsultere det her med en advokat som kan skaffe full oversikt over saken.

[Loko]

byggebolig.no har et veldig bra forum med folk som kan mye om dette.

Endret 26. september 2013 av Loko

[Grønntopp]

Takk for svar!

Urbygger er i ferd med å nøste opp i hendelsesforløpet, håper på tilbakemelding snarest. Tror nok vi begge har blitt rundlurt av selger av tomten.

Har ellers en jurist som står klar til å bistå om vi ikke kommer videre med saken...

[Grønntopp]

Da har vi skaffet juridisk bistand, utbygger ønsker tydelig å vri seg unna her. Nesten så jeg håper å havne i retten, da det er for mange utilfredsstillende momenter i saken. Utrolig hva seriøse bedrifter kan få seg til.

[Gjest Slettet-EZE0dRsY]

Jeg er bare litt nysjerrig på saken. Det du sier er at du eier en vei, som utbygger har brukt i forbindelse med byggingen av tre nye boliger? Vil også de tre nye boligene bruke denne veien?

[Grønntopp]

Jeg er bare litt nysjerrig på saken. Det du sier er at du eier en vei, som utbygger har brukt i forbindelse med byggingen av tre nye boliger? Vil også de tre nye boligene bruke denne veien?

Ja, vi eier en servitutt, og har anlagt veien. Utbygger har satt opp tre eneboliger som til sammen vil bruke 100% av veien som adkomst (vi bor i enden, på andre siden av veien). Grunneier skal visstnok ha gitt disse nye boligene veirett, men den er ikke tinglyst for to av tre. Grunneier av veien er ikke grunneier på noen av tomtene rundt, kun veistrekningen.

I følge Servituttloven kan han da heller ikke dele ut veirett til de han måtte ønske uten å ta hensyn til den tjenende eiendom (oss).

Uttbygger påstår at de har fått en erklæring om at vei var gjort opp for, så det jeg nå mistenker er at grunneier har fått vederlag for å gi veirett til de tre nye boligene. Heldigvis skal vi i møte med advokat idag, det blir spennende å se hva hun kan finne ut. Utbygger spiller med kortene tett til brystet, så vi vet lite om hva som egentlig har foregått. De har kommet til innrømmelse om at det har blitt begått feil (men vil ikke ta skylden for det!). Jeg er sikker på at vi vinner denne saken nå, spørsmålet er hvor mye og på hvilket tidspunkt...

[Herr Brun]

Vent litt, sier du at det er noen andre som eier tomten veien ligger på? Og at dere kun har en bruksrett? Og problemet nå er at også tre andre boliger får bruksrett til samme veien?

[Grønntopp]

Vi har en tinglyst bruksrett (servitutt), og har kostet og anlagt veien. I følge skyldskiftet til opprinnelig bruksnr på nabotomten, har de også bruksrett, "mot å ta del i opparbeiding og vedlikehold av vegen". De har ikke tatt et eneste spadetak til nå, og har etter Grunnboka ikke veirett før de da har kjøpt seg inn. Problemet er at tre andre får bruksrett til vår dyrt påkostede vei, uten å ha tatt del i kostnadene.

[Herr Brun]

Hmm. Hvem eier tomta, og hva nøyaktig er det som er tinglyst i grunnboka? Det er forsåvidt avtalefrihet, så en begrensning i retten til å gi andre veirett må selvfølgelig også respekteres.

[Grønntopp]

Vi har tinglyst veirett, og opprinnelig tomt på andre siden har veirett mot tidligere nevnte vilkår. Tomten har blitt delt i tre parseller, noe som medfører at to bruksnummer står uten tinglyst veirett. Disse to har angivelig grunneier gitt veirett, dette er altså ikke tinglyst. Det skal også i følge servituttloven tas hensyn til tjenende eiendom ved omskifte av veirett. Ettersom det nå blir kraftig øke i belastning på veien, samt at innerste nye nabo omtrent må innom tunet vår for å komme til sin eiendom, er det mulig at dette kan kalles en ulempe for den tjenende eiendom (vurderes ved skjønn i Jordskifteretten), noe som igjen betyr at den tjenende eiendom kan ha krav på et vederlag dersom denne eiendommen skal ha veirett. Dette er imidlertid et annet aspekt enn vårt opprinnelige krav om innkjøp i veien.

[Herr Brun]

Du sier gang på gang at "grunneier har gitt dem veirett", og da gir det ingen mening å snakke om at det skal tas hensyn til "tjenende eiendom" - det er jo nettopp grunneier som har gitt tillatelsen. Din eiendom er ikke tjenende eiendom, du sier jo at noen andre er grunneier.

 

Derfor: Hva sier den tinglyste heftelsen, helt presist? Servituttloven er fravikelig, og spørsmålet er om du som servitutthaver (og altså ikke som innehaver av tjenende eiendom) kan kreve at grunneier avstår fra å gi veirett til andre. I utgangspunktet er dette regulert av servl. § 2 - grunneier må ikke bruke sin rett (til å gi også andre veirett) på en måte som urimelig eller unødvendig er til skade for din veirett. Man kan avtale strengere begrensninger i grunneiers rett til å gi andre veirett, men det er jo ikke gitt at det er gjort i denne saken.

[Grønntopp]

Tjenende eiendom er, etter det jeg har fått opplyst av jordskifterettsdommer, oss, som er servitutteiere.

Det står. slik jeg forstår det, at iflg serl. kan grunneier gi veirett til flere, dersom forholdene til tildligere servitutteier blir like gode eller bedre. I vårt tilfelle er det til ulempe.

[Herr Brun]

Tjenende eiendom er, etter det jeg har fått opplyst av jordskifterettsdommer, oss, som er servitutteiere.

Det står. slik jeg forstår det, at iflg serl. kan grunneier gi veirett til flere, dersom forholdene til tildligere servitutteier blir like gode eller bedre. I vårt tilfelle er det til ulempe.

Da har du misforstått jordskifterettsdommeren. Tjenende eiendom er den eiendommen servitutten hviler på, herskende eiendom er (dersom det er en realservitutt) den eiendommen servitutten ligger til, altså den eiendommen som servitutten "følger".

 

Uansett reguleres begge spørsmålene av servl. § 2, og det holder ikke at det er en ulempe, det må være en urimelig ulempe.