Flyttet til nytt sted, ingen venner

[AldriMer]

Hei! (ikke 100% sikker på om dette er rett sted å poste, men får gå)

 

Jeg er en gutt på 19 år, som siden skolestart har bodd på Gjøvik. Jeg flyttet til Gjøvik fra et relativt lite sted.. der jeg igrunn ikke hadde så alt for mange venner. Etter å ha gått et par uker på HiG ser jeg allerede folk komme i god kontakt.. og det virker nesten som om jeg er den eneste uten en "vennekrets"?

 

Jeg har oppnådd å komme i kontakt med noen.. men det blir bare med det på skolen. Ettersom jeg er utrolig rastløs av meg, har jeg utrolig lyst til å gjøre noe med venner ( som jeg ikke har )... Noen her som har opplevd det samme som meg? at det føles som alle andre får nye venner utenom deg selv?

 

Jeg skjønner at dette er noe mange opplever.. men det er så si på et punkt nå der jeg IKKE gjør noe annet enn å dra på skolen forså driekte hjem, jeg møter så si ingen.

[€uropa]

Det nytter i hvert fall ikke å vente på at folk skal komme til deg. Hvis du vil ha venner, må du sørge for å ta kontakt med medstudenter, snakke med dem og så finne på utenomfaglige aktiviteter.

 

http://www.succeedsocially.com/index

[Ezmeralda]

Indeed, verste du kan gjøre er å låse deg inne i den lille studentboligen din og vente på at folk kommer til deg. Ta kontakt med folk på skolen, du har egentlig ikke noe valg. Er du veldig inadvent må du nesten bare tvinge deg selv til å ta kontakt, tøft i starten men blir lettere etter en stund.

[Korporal Kranium]

Bli med i en eller annen gruppe Evt. finn en deltidsjobb hvor det er mange som jobber så det går ann å sosialisere litt

[No Matter What You Say]

Begynne å trene der du tror flest parten av studentene trener

[Heidi]

Hei! Har selv startet på HIG nå, kommer også fra et lite sted. Den letteste måten er jo å spørre når dere driver med innleveringer/obliger om noen vil bli med å jobbe, enten etter skoletid, eller i fritimer. Derfra går det veldig lett å finne på noe mer, man sitter jo og snakker sammen når man jobber. Så tør å spørre, spør om noen vil bli med på kino, handletur, etc. Ikke gå og vent på at noen spør deg, de fleste synes bare det er hyggelig!

[Krokanrull]

Er ikke så lett hvis du føler de andre i klassen er veldig ulike deg. Der kan jeg isåfall kjenne meg igjen.

Noen ganger kan de jeg har vært på burgerking med eller lignende etter skolen og slike ting virke veldig ulike meg selv, derfor føles det meningsløst og mase veldig om å gjøre ting sammen etter skolen. Rett og slett fordi man føler de er annerledes enn seg selv.

Tror slike ting fikser seg med tiden, smått som smått. Noen ganger innen 2 uker, andre ganger innen 5 år. Bekjentskap finner man i de merkeligste situasjoner.

[BirgerCaC]

Du må kontakte de. De kommer ikke nødvendigvis til deg.

[morgan_kane]

Spør hva de skal i helga, spør om du får være med! Generelt vis initiativ og delta i samtaler på skolen. Add klassen på facebook og riv igang samtaler og bli kjent på den arenaen også. Sannsynligheten er nå større for at andre spør om du vil bli med på noe.

[BadCat]

Kanskje det er muligheter for å treffe folk med like interesser gjennom hobbyer eller fritidsaktiviteter?

[Rescue me]

"The hungry don't get fed".

 

Men ja, jeg kjenner med deg, da jeg har vært i samme situasjone, og det suger maks! Du må rett og slett ikke ha et "behov" for venner, for å skaffe deg venner, hvor enn paradoksalt og rart det høres ut.

 

EDIT: Et par tips:

 

- Ikke oppfør deg som en "needy bitch", "ingen" som liker det (kun de som oppfører seg likt tilbake).

- Hvorfor skulle noen ønske å være din venn? Mye på grunn av at det er aritg å være flere når man gjør noe, så dermed har du verdi kun ved å eksistere. Og på grunn av at du bidrar med positiv. Nå går det ann å basere "vennskap" på annet slikt som penger, men ikke noe å anbefale.

- Se på win-win situasjoner.

- Ikke vær ute etter "å få noe" (det være seg materielt, situasjoner eller emosjonelt) fra folk du ikke er ordentlig god venn med.

- Vær 100% positiv, ikke bli en negativ "creep".

- Bidra, uten å ha en noen forutsetning for å "få noe tilbake".

- Vær klar over hvem du er, og hvor du skal her i livet, så får folk hive seg med om de vil. Ikke "tigg" folk om å "være med", bare vær bestemt for hvor du skal dra, så vil nok mange hive seg med etterhvert.

- Ikke bruk venner som "støttehjul", de er akkurat like usikre som deg.

- Ikke bry deg om hva andre synes om deg. Alt er til slutt subjektive meninger, og om du skal skinne vil du også få deg mange "haters", så da kan du like så greit se på "haters" som et tegn på at du går i riktig retning (ikke at jeg tror det er bra å gjøre noe som helst i for stor grad, handler om balansen, men balansen finner man først når man har vært ut av balanse i begge retninger).

 

 

Så vil jeg også si at dette er en god mulighet for deg å "finne deg selv", og finne ut hva du vil her i livet, da du ikke har venner å ta høyde for. Du kan oppføre deg akkurat som du vil, og ingen vil bry seg, da ukjente mennesker ikke har definert deg.

 

Men ja, du må fortsatt få "ting til å skje", så er mange bra råd i denne tråden for å møte folk.

Endret 28. september 2013 av Kun10kr

[BadCat]

"The hungry don't get fed".

 

Men ja, jeg kjenner med deg, da jeg har vært i samme situasjone, og det suger maks! Du må rett og slett ikke ha et "behov" for venner, for å skaffe deg venner, hvor enn paradoksalt og rart det høres ut.

 

Prøv å forklare det til folk som ønsker seg venner eller kjæreste. Hvis du lykkes med å få det til å synke inn kan du oppnå bortimot hva som helst.

Endret 28. september 2013 av BadCat

[Rescue me]

Er ikke så lett hvis du føler de andre i klassen er veldig ulike deg. Der kan jeg isåfall kjenne meg igjen.

 

Noen ganger kan de jeg har vært på burgerking med eller lignende etter skolen og slike ting virke veldig ulike meg selv, derfor føles det meningsløst og mase veldig om å gjøre ting sammen etter skolen. Rett og slett fordi man føler de er annerledes enn seg selv.

 

Tror slike ting fikser seg med tiden, smått som smått. Noen ganger innen 2 uker, andre ganger innen 5 år. Bekjentskap finner man i de merkeligste situasjoner.

Selv har jeg "innsett" at jeg ikke resonnerer meg med 99% av folk jeg møter, noe som forsåvidt er naturlig om man ikke følger "mainstream". Nå tror jeg forsåvidt man bør kunne ha det artig med alle folk, selv om noen alltids vil hate deg.

[Rescue me]

Prøv å forklare det til folk som ønsker seg venner eller kjæreste. Hvis du lykkes med å få det til å synke inn kan du oppnå bortimot hva som helst.

Er nok bortimot umulig . Men, kanskje jeg gjennom å skrive det, kan hjelpe litt på.

 

Jeg tror at man kun gjennom opplevelser vil virkelig kunne lære seg noe. Beste måten å ikke oppføre seg som en "needy bitch" på, er å nettopp å oppføre seg som en, og dermed lærer man hvorfor man ikke bør gjøre det.

[BadCat]

De kommer heller til å angripe deg som bruker og menneske fremfor å forsøke å forstå det du skriver.

 

Sist jeg forsøkte å dele livserfaringer og hva jeg har observert blant jevnaldrene gjennom deres utvikling fra 15-18 årsalder og inn i 30-årene fikk jeg som takk at jeg var bitter og mere til.

 

"Jeg må spørre hvem som ødela livet ditt slik at du kan skrive slike depressive ting til en 18 åring.

 

Du høres ut som en full far på 50 år som har vert skilt og hater eks damen sin, mens han gir tips til sønnen at han aldri må gifte seg."

 

Alt fordi jeg prøvde å forklare at man får kjæreste ved å slutte med forsøk på å få kjæreste. Prøver man for hardt kjører man drømmene ned i ei grøft. Svært få liker strebere.

 

Jeg reiser litt rundt i forbindelser med mine interesser. Som regel kommer det da folk bort for å prate helt uten at jeg trenger å bruke noe energi på å treffe folk. Jeg bare driver med det jeg interesserer meg for og det andre kommer av seg selv.

Endret 28. september 2013 av BadCat

[Rescue me]

De kommer heller til å angripe deg som bruker og menneske fremfor å forsøke å forstå det du skriver.

 

Sist jeg forsøkte å dele livserfaringer og hva jeg har observert blant jevnaldrene gjennom deres utvikling fra 15-18 årsalder og inn i 30-årene fikk jeg som takk at jeg var bitter og mere til.

 

"Jeg må spørre hvem som ødela livet ditt slik at du kan skrive slike depressive ting til en 18 åring.

 

Du høres ut som en full far på 50 år som har vert skilt og hater eks damen sin, mens han gir tips til sønnen at han aldri må gifte seg."

 

Alt fordi jeg prøvde å forklare at man får kjæreste ved å slutte med forsøk på å få kjæreste. Prøver man for hardt kjører man drømmene ned i ei grøft. Svært få liker strebere.

Nå skriver jeg ikke nødvendigvis det jeg skriver, for å hjelpe andre, men for hjelpe meg selv. Gjennom å skrive tips, påminner jeg meg selv om tipsene, i tillegg til at jeg får et press for å ikke oppføre meg som en hykler, som igjen får meg til å følge tipsene bedre.

 

Digger dette sitatet fra boka "The Warrior of Light: A Manual" av Paul Coelho.

 

The Warrior of the Light knows no one is stupid and that life teaches everyone - however long that may take.

 

He always does his best and expect the best of others. Through his generosity, he tries to show each person how much they are capable of archieving.

 

Some of his companions say: Some people are so ungrateful.

 

The Warrior is not discouraged by this. And he continues to encourage others because this is also a way of encouraging himself.

Endret 28. september 2013 av Kun10kr

[BadCat]

Vise ord.

 

Kan det dog være at mange som poster ikke søker råd men oppmuntring fra andre, noe som i seg selv er en del av årsaken til at de er hvor de er? På denne måten kan det hende at det blir en uendelig ond sirkel fordi de fortsetter å kreve.

[Rescue me]

Vise ord.

 

Kan det dog være at mange som poster ikke søker råd men oppmuntring fra andre, noe som i seg selv er en del av årsaken til at de er hvor de er? På denne måten kan det hende at det blir en uendelig ond sirkel fordi de fortsetter å kreve.

Har ikke tenkt på det slik, men skal prøve å gjøre det. EDIT: Tenkt litt, og tror mye kommer til at om først mennesker bestemmer seg for at det er slik de vil ha det, vil de kun tro på "det" som bygger opp om det de tror. Selv har jeg kommet unna hele greia (tror jeg, kanskje alt faller sammen en dag), ved å tro at universet er bygd opp av "paradokser" og at derfor er hverken noe rett eller galt, godt eller ondt osv. Har selv mange ganger fått "livssynet" mitt knust, og alle ganger har det vært fantastisk da jeg har bygd opp et nytt "livssyn" som er bedre.

 

Men ja, mye er nok sirkler som bare forsterker seg. Både positivt og negativt.

 

En positiv sirkel kan være i forhold til å spise sunn mat: Sunn mat øker viljestyrken, som igjen gjør det lettere å få i seg sunn mat.

 

Men den kan også være motsatt: Lite sunn mat fører til dårligere viljestyrke, som igjen fører til at det blir vanskeligere å få i seg sunn mat.

Endret 28. september 2013 av Kun10kr

[BadCat]

Bor man på et lite sted kan det virke som nesten ingen interesserer seg for det samme og over en periode på mange år kan det hende at man ikke kommer i kontakt med likesinnede. Drar man derimot på utebnys events kan man plutselig se at "Oi, det er 30 andre fra samme by som sitter på flyet og skal på samme event.". Man hadde hatt store problemer med å få oppdaget disse folkene ved å forholde seg tilfeldige mennesker etter hvert som de kommer inn i livet ved at man går i samme skoleklasse, bor i samme gate, treffer de på puben osv. Det som hadde tatt tiårsvis å kartlegge ved å vurdere enkeltmenneske etter enkeltmenneske kan man få helt gratis i løpet av minutter.

 

Trenger man å bli godt kjent med noen på skolen, kan man ikke like greit dra på trenigssenteret(hvis det er det man driver med) eller noe annet man driver med og bli kjent med noen der? Evt så får man gratis informasjon om at han ene i klassen som igrunnen ikke virket så interessant både trener og går i samme klasse. Kanskje prøvde man desperat å bli venn med de kule folka og overså de man hadde noe til felles med

Endret 28. september 2013 av BadCat

[BadCat]

Har ikke tenkt på det slik, men skal prøve å gjøre det. EDIT: Tenkt litt, og tror mye kommer til at om først mennesker bestemmer seg for at det er slik de vil ha det, vil de kun tro på "det" som bygger opp om det de tror. Selv har jeg kommet unna hele greia (tror jeg, kanskje alt faller sammen en dag), ved å tro at universet er bygd opp av "paradokser" og at derfor er hverken noe rett eller galt, godt eller ondt osv. Har selv mange ganger fått "livssynet" mitt knust, og alle ganger har det vært fantastisk da jeg har bygd opp et nytt "livssyn" som er bedre.

 

Men ja, mye er nok sirkler som bare forsterker seg. Både positivt og negativt.

 

En positiv sirkel kan være i forhold til å spise sunn mat: Sunn mat øker viljestyrken, som igjen gjør det lettere å få i seg sunn mat.

 

Men den kan også være motsatt: Lite sunn mat fører til dårligere viljestyrke, som igjen fører til at det blir vanskeligere å få i seg sunn mat.

 

Det er vanskelig å komme videre uten å bryte paradokser paradigmer. Ekstremt vanskelig dersom man nekter å innse at man bør gjøre det motsatte av det man holder på med for å ha en mulighet til å lykkes, feks slutte å prøve.

Endret 28. september 2013 av BadCat