Har jeg ADD?

[pianoz]

Det er lenge noe som har plaget meg og jeg aldri har klart å slå meg til ro med. Jeg føler jeg har slitt meg igjennom skolen med ok resultater. Sosialt har aldri vært helt på topp. Idag mistenker jeg dette for å være ADD. Har snakket med en i familien som er psykolog om dette og hun vil sende meg på utredning. Samtidig er min mor sterkt imot at jeg skal dette, på grunn av sitt eget ego, fordi hun vil ikke ha et barn som ikke er "perfekt". Er veldig usikker på om jeg vil gå på en slik utredning ved å få et nederlag ved at det ikke er noe i veien med meg.

Det som jeg mener kan være symptomer på denne sykdommen er først og fremst at jeg tenker veldig sakte. Mange av tankene mine pleier å være motstridende, slik at det er vanskelig å gjøre opp en mening om ting. Hvis jeg skal diskutere med noen er det nesten helt håpløst og diskutere muntlig. Jeg kan mye om diverse saker jeg diskuterer, men akkuratt når jeg først diskuterer det glemmer jeg plutselig alt jeg kan om emnet. Jeg kunne feks aldri i livet blitt en politiker. Når jeg snakker så kan jeg også glemme veldig mange av ordene jeg bruker og har problemer med å formulere meg om ting jeg visuelt klarer å se i hodet mitt/skjønner. Samtidig så har jeg store problemer med å lese. Jeg relativt sakte og hvis det i tilegg er noe kjedelig kan jeg bruke en time på 20-30 sider a4 ark med bilder på (typisk skolebok) - skriftstørrelse 12. Samtidig så husker jeg ikke så veldig mye av det jeg leser da tankene mine har lett av å fly over på andre ting, med mindre det jeg interesserer meg, eksempelvis fysikk.

På skolen har jeg alltid slitt med å gjøre lekser. Foreldrene mine tvingte meg til å gjøre dem men når det kom til ungdomsskolen gikk det gradivis over til skippertak før prøvene og innleveringer i siste liten. Satt ofte klokkeslett på når jeg skulle gjøre leksene og innleveringene, men pushet det alltid videre. Når jeg først bestemte meg for å åpne boken var det ofte veldig mye på en gang som gjorde at jeg rett og slett bare la det på is. Muntlig framføringer er kanskje noe av det værste jeg vet. Jeg pleide som oftest og ha skrevet ned 3-4 a4 sider med stoff og pugge det til en presentasjon og lese over det og nesten kunne alt. Når jeg først står på framføringen så kan jeg gjenta meg selv ofte og rett og slett glemmer hva jeg skal si. Det har ikke vært en framføring hvor dette ikke har skjedd. Det skal sies at i matte og fysikk får jeg veldig bra til og fått 5 i fy2 og 4 i r1 og dette med relativt liten innsats. I disse fagene synes jeg det er gøyt og har ingen problem med å følge med. Må også nevnes at hver eneste gang vi blir gitt tid i klassen til diverse proskjekter klarer jeg aldri å jobbe med det i timen.

Andre ting som får meg til å tro at jeg kan ha denne tilstanden er at jeg alltid kommer for sent til avtaler. Uansett hva det er kommer jeg for sent. Feilberegner tiden og ofte er jeg klar over at jeg kommer til å komme for sent, men har problemer med å skru av tven osv. Når noen skal gi meg instrukser på hvordan man skal gjøre ting, eksempelvis lette og komplekse øvelser på fotballbanen så må jeg alltid ha det inn med teskje. Når jeg er med andre sosialt kan jeg være i helt andre tanker og jeg tror ofte at enkelte folk mister helt kontakt med meg. Da går jeg nærmest inn i en transe av tanker og det jeg visuelt går ut av fokus. Hører ofte at mange mennesker oppfatter meg som en litt spesiell type med sære interesser.

[Kammizez]

Jeg anbefaler deg helt klart å få en utredning. Ikke hør på noen andre, du kjenner deg selv aller best. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du skriver. Etter å ha lest meg opp rundt forskjellige mentale lidelser, så kom jeg fram til samme konklusjon som deg. Klarer alltid å komme for sent til avtaler, uansett hvor mye tid jeg har på meg. At jeg nå sitter oppe og skriver dette, når jeg må opp klokka 8 imorgen, er et godt eksempel på akkurat det. Det er alltid noe som holder meg igjen. Det er umulig for meg å sitte og gjøre lekser over lengre tid, og i et klasserom fullt av elever, er det praktisk talt umulig å få gjort noe som helst. Problemer med å formulere tankene mine muntlig er også veldig kjent. Samme gjelder motstridende tanker.

 

Vel, uansett, for et par uker siden var jeg på utredning hos en nevropsykolog, og som jeg mistenkte, så fikk jeg bekreftet diagnosen. Så nå venter jeg altså på å få utskrevet medisiner, som jeg tror og håper vil hjelpe, etter hva jeg har lest om medisinene.

 

Ut ifra hva du skriver, så ville jeg ikke nølt med å få en utredning. Ikke la deg overbevise av andre rundt deg som måtte kalle deg lat eller dum. De har ingen anelse om hvordan det er. Jeg har selv vokst opp med foreldre og lærere med skyhøye forventninger, ettersom jeg alltid har hatt en over gjennomsnittlig høy forståelsesevne. Du blir etterhvert ganske lei av å høre hvor lat du er, og hvorfor du aldri utnytter ditt store potensiale, selv om de såklart har et poeng. Siste året på vgs, så måtte jeg finne ut hvorfor jeg alltid virket å forstå raskere, og mer, enn mine medelever, men endte alltid opp med en dårligere karakter enn dem. Hvordan alle andre klarte å sitte timevis og gjøre lekser, mens jeg bare fader ut, etter å ha lest noen sider.

 

Det var nå ihvertfall mine erfaringer. Kanskje du kjenner deg igjen i noe.

[Irrasjonell]

Vil anbefale å få fastlegen til å skrive de viktigste symptomene. Jeg var selv hos fastlegen min for noen uker siden, men jeg fikk avslag på søknaden om utredning, men jeg fortalte svært lite til fastlegen og det virket ikke som om han skrev så mye. Så jeg tror det er viktig å få med mye slik at de som vurderer om man kvalifiserer til en utredning kan få et helhetlig inntrykk. For nå må jeg til fastlegen på nytt.

 

Jeg kjenner meg for øvrig igjen i mye av det du skriver. Når jeg for noen måneder siden fant ut at det var noe som het ADHD-PI(ADD) så gav det svært mye mening i hvorfor jeg er som jeg er, og jeg kjenner meg igjen i svært mange av de uoppmerksomme symptomene, men også noen av de hyperaktive.

 

Jeg er også familiens "spesielle" medlem. En som ikke er helt som alle andre.

 

Dette klippet hvor forskeren Russel Barkley snakker om ADHD er meget interessant, og jeg tror nok at man vil kjenne seg igjen enten man er hyperaktiv eller uoppmerksom type. På enkelte ting vil nok alle kjenne seg igjen, men neppe "alltid".

http://www.youtube.com/watch?v=LyDliT0GZpE

 

Denne kanalen har også morsomme, men interessante klipp: http://www.youtube.com/user/TotallyADD/videos

http://www.youtube.com/watch?v=AeC040DqzFk

 

Blir klippene for lange kan man gjøre andre ting samtidig eller ta pauser.

[gunner24]

Ser meg igjen i mye av det du leser og skal selv på utredning om noen måneder. Håper jeg får svar på det jeg har grublet over i så lang tid.

Jeg sliter spesielt sosialt ved at jeg har problemer med å lese sosiale situsjoner. Klarer raskt å få nye venner, vi har likesinnet kontakt intill jeg tar over og mister de like raskt igjen. Dette har knust meg opp igjennom tidene og gjort at jeg har vært veldig isolert. Noen som har peiling på om ved de riktige medisinene og terapi om dette kan gå over og få et bedre sosialt liv?

[EvilSeagull]

Jeg har add diagnosen og kjenner meg igjen i ganske mye. Utredning er veldig mye styr. Jeg anbefaler deg å prøve concerta eller ritalin (ikke strattera) av noen som har adhd eller add for å finne ut om medisinene i det hele tatt virker på deg før du begir deg ut på noe. Det er nemlig ingen vits å ha en diagnose om den ikke kan medisineres.

 

Jeg vet ikke om det er lovlig å låne medisiner av andre så det må du nesten finne ut av først. Lykke til

Endret 28. september 2013 av EvilSeagull

[blackbrrd]

Vel, du klarte å lage et lengre, sammenhengende innlegg her.

 

Når det kommer til at du sliter med lesing, så finnes det flere måter man leser på: å stave seg igjennom ord, lese hele ord av gangen eller lese hele setninger av gangen (ikke ment helt bokstavelig). Dette kan fint sammenlignes med å krabbe, gå og løpe. Det har med hvordan man flytter øynene når man leser og det er helt klart en treningssak. Utfra lesehastigheten du beskriver, så høres det ut som du er på lese hele ord stadiet. Jeg tipper derfor at du ikke leser noe særlig utenom skolematriale?

 

Prøv å finn deg bøker som du synes er interssante og bruk litt tid på å lære opp lesehastigheten din. Tving deg selv til å skumlese og heller gå tilbake hvis du ikke skjønner sammenhengen. Hvis du får opp lesehastigheten din, så får du nok "input" til at du ikke kjeder deg når du leser. Med lesehastigheten du beskriver, så er det som å se på film i halv hastighet. Hvor kjedelig hadde ikke det vært?

 

Når man leser fagstoff, så kan det være veldig tungt fordøyelig. En måte å gjøre det lettere på er å først skumlese igjennom stoffet (f.eks i to-tre sider i minuttet), hvor du får et inntrykk av matrialet som du så kan bruke til å komme på noen spørsmål. Deretter leser du stoffet en gang til, og prøver å få svar på spørsmålene du har kommet opp med.

 

Når det kommer til problemet ditt med muntlig, så er det nesten helt sikkert også med øvelse å gjøre. Det er helt naturlig å slite med å legge fram stoff som man har jobbet med alene, skriftelig til andre personer muntlig. Personlig, så slet jeg ofte med de første 5-10 minuttene med hvordan jeg ordlegger meg, det er først etter en stund at hjernen min har klart å omstille seg skikkelig. Måten jeg unngår dette på er å forberede seg på riktig måte. Å ha 3-4 A4-sider med nedskrevet matriale som du pugger er ingen god ide. Lag deg heller et ark hvor du har notert max 5-6 punkter med max 5-6 underpunkter hver. Hvis du forbereder deg til en prøve e.l., slå deg sammen med en annen i klassen og bruk 10 min hver på å gi presentasjonen til hverandre. Litt av problemet ditt er at dette IKKE er noe du gjør til vanlig. Se på skiskyttere, tror du de kun driver teoretisk trening på hvordan de skal skkyte? Nei, selvfølgelig ikke, de trener på det de vil være gode i. Det må du også.

 

Det kan hende du har ADD (som jeg ikke vet hva er, er det det samme som ADHD?), men du virker helt klart smart nok til at det ikke burde by på store problemer hvis du jobber litt med de tingene du har problemer med. Først og fremst må du finne måter å effektivisere måten du jobber på.

 

Det høres kanskje litt flåsete ut, men å jobbe på en treg, ineffektiv måte er veien å gå for å få konsentrasjonsproblemer. Hjernen din er laget for å yte mer og har masse kapasitet til overs. Når du ikke utnytter kapasiteten, så sporer den helt av. Eller går i "sleep" mode. Det er ihvertfall tilfellet for meg.

 

Typiske situasjoner jeg husker fra skolen er høytlesing i plenum. Finnes det noe kjedligere? Jeg leser minst 3-4x kjappere inni meg enn jeg gjør høyt. Å følge med på høytlesningen er som å se på en film i 25% hastighet. Kjedelig. Måten jeg løste det på var å halvveis høre på mens de andre leste, samtidig som jeg leste videre inni meg i 3-4x høyere hastighet. Ganske vanskelig og du må bruke 100% av kapasiteten din for å få det til å fungere. Andre ting jeg gjorde var å lese regelbøkene til AD&D (som er på engelsk) i engelsktimene. Nivået på engelsken i bøkene jeg leste var mye høyere enn det vi hadde i timene.

Endret 28. september 2013 av blackbrrd

[gunner24]

ADD er det samme som ADHD uten den hyperaktive delen. Dette er en tilstand hvor hjernen er forskjellig ifra "normale" hjerner. Det du beskriver kan være med på å hjelpe, men tilstanden fører med seg flere negative baksider enn bare i skolen.

[hean]

Utredning er eneste logiske løsning... du sier selv at du kan masse og har masse kunnskap men får det ikke frem i muntlige diskusjoner. Det er vel ett tegn på at noe er feil.... lykke til!

[blackbrrd]

ADD er det samme som ADHD uten den hyperaktive delen. Dette er en tilstand hvor hjernen er forskjellig ifra "normale" hjerner. Det du beskriver kan være med på å hjelpe, men tilstanden fører med seg flere negative baksider enn bare i skolen.

Det som er litt interessant er at jeg har/hadde lignende problemer som det trådstarter nevner. F.eks det trådstarter nevner med å "glemme" hva han skal si, selv om han helt klart kan emnet det er snakk om. Det samme skjer med meg og måten jeg kommer rundt det på er å si det som det er: "Jeg sliter litt med å finne ord på det jeg skal si, gi meg 10 sek." Jeg får da tid til å tenke meg om og "resette" tankeprosessen. Hvis jeg i stedet bare prøver å snakke videre, så blir det som regel bare tull. Det blir som om tankene går på en 8-felts motorvei som plutselig skal over på en liten kjerrevei når det skal ut som tale. De 10 sek er det jeg da bruker for å sortere hva jeg skal si først.

 

Det jeg ikke helt kjenner meg igjen i her er forsåvidt den biten med å konsentrere meg når jeg leser, men jeg kan helt klart se for meg at trådstarter bare har kommet i en ond sirkel her, hvor det er vanskelig å konsentrere seg om å lese, som gjør at det går sakte, som gjør det kjedelig, som gjør det enda vanskelig å lese. Jeg har så å si alltid lest fort, helt fra jeg var 8-10 år gammel.

 

Skippertak er btw noe veeeeldig mange benytter seg av. Først under skikkelig press klarer man å presse seg til å konsentrere seg om noe som er kjedelig, men viktig.

 

Må si jeg er nysgjerrig på om trådstarter synes noe av det jeg sier om hvordan han/hun kan takle problemen på høres ut som sannsynlige løsninger, eller om det er ting jeg ikke har tenkt på som gjør at det ikke fungerer.