-delete- this crap :D

[Rescue me]

20 vs 4 timer

 

Din påstand tidligere var "det meste vi gjør ikke på noen måte kan kalles 'rasjonelt'"

 

Kansje vi har litt fremgang her

Jeg var nok litt bombastisk av meg, særlig da jeg ikke tenkte så mye på søvn, som jo tar opp 8 timer hvert døgn. Så vil jeg si man kan diskutere om hvor rasjonelt det er å være på jobb 8 timer hver dag, når man rasjonelt sett ikke trenger mer enn mat, et kjøkken med spisebord, et bad med toalett og dusj, og en seng, for å kunne overleve, og dette igjen kan fås med mindre jobbing enn 8 timer hver dag.

Jeg rettet den teksten for deg.

Good.

[Rescue me]

Nå er jeg selv en tilhenger av ikke-vold, men en person som gjorde en voldelig handling, hadde nok også en rasjonell grunn bak det hele, det være seg "for å komme seg fram i livet", "bevise noe" eller "feil handling av rett grunn" noe annet.

 

Så kan man jo diskutere om vold kan være rasjonelt, og hvem som egentlig har rett til å bestemme noe slikt.

[Rescue me]

Svarte på noen spørsmål i en annen tråd:

 

 

Hva er meningen med livet? Hvordan startet alt? Finnes det noen Gud og hva består det eventuelt av? Hva er menneskets høyeste potensial? Hva er en naturlov? Hvor stort er universet? Hva er objektiv kunnskap? ......

 

Jeg tenker på alle temaer som angår det universelle - det fullstendige - totaliteten.

Hva er meningen med livet?

Livet har ingen objektiv mening, da det ikke går ann å objektivt enes om noe. Vi gir livet mening, noe som egentlig er veldig befriende.

 

Hvordan startet alt?

Kanskje det ikke har en start, en start skaper problemer (hva var før starten), så kanskje alt er kontinuerlig.

 

Finnes det noen Gud og hva består det eventuelt av?

Kanskje gud er en del av oss alle, og at han prater til oss gjennom tanker og til andre gjennom handlinger vi gjør.

 

Hva er menneskets høyeste potensial?

Si det. Ren kjærlighet? Tror ikke ord helt greier å beskrive noe slikt, men jeg håper alle greier å finne noe de har lyst til å bevege seg mot.

 

Hva er en naturlov?

Noe som er vitenskapelig bevist, og de gjelder der de vitenskapelige forsøkene ble gjennomført. Om vi lever i "the matrix" så vil ikke naturlovene kunne forklare hva som er utenfor.

 

Hvor stort er universet?

Kanskje universet er noe som er i "hodene" våre, så dermed ekspanderer universet etter behov. Jo mer vi utforsker, jo større blir universet, så for oss vil det oppfattes uendelig, selv om det ikke er det. Hva som er utenfor universet vet jeg ikke, men kanskje man heller ikke kan se på det som "utenfor".

 

Hva er objektiv kunnskap?

Eksisterer ikke. Men man kan bli subjektivt enig, om hva som er objektiv kunnskap, slik som vitenskapen. Og kan være veldig nyttig.

 

[Rescue me]

Kanskje observasjon skaper det vi observerer?

Endret 26. september 2013 av Kun10kr

[Dundas]

Kanskje observasjon skaper det vi observerer?

 

Interessant. Kanskje det vi ikke ser på, ikke er der?

[Rescue me]

Interessant. Kanskje det vi ikke ser på, ikke er der?

Jepp, og vi kan aldri vite.

 

Kanskje vitenskapen skaper "naturlover" ved å utforske dem.

[Rescue me]

Kom på en greie nå. Det er bra å si noe som potensielt utsetter seg selv som en hykler, da det vil bidra til at man prøver å unngå å være en hykler.

Endret 26. september 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Praktisk filosofi rundt det å få ting gjort. Av Owen Cook fra Real Social Dynamics.

 

[Dundas]

Jepp, og vi kan aldri vite.

 

Kanskje vitenskapen skaper "naturlover" ved å utforske dem.

Eller endrer dem, jfr. Morphic Fields

[Rescue me]

Deilig video (etter min mening) av en kar som snakker om livet, ikke nødvendigvis enig i alt han sier, men sier mye jeg liker.

 

[Rescue me]

"Our body, is our unconscious mind."

[Rescue me]

Denne videoen inneholder et veldig interessant tankeeksperiment:

 

Om vi hadde kunne på en natts søvn, hatt en 75 års drøm hvor man kunne gjøre hva man ville, ville man etter en del natters søvn ha fått oppfylt alle sine ønsker, og oppnå all mulighet av fornøyelse. Man hadde så blitt "mett" og hadde hatt lyst på drømmer med overraskelser, hvor man ikke har all kontroll. Man ville endt opp med å drømme drømmen om livet man lever nå.

 

 

Liker denne: " You are god, playing that you are not god".

Endret 27. september 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Universet kan lett forklares som et dataspill, med mulighet for flere spillere å spille samtidig.

 

Universet er et "spill" og tar derfor ikke opp fysisk plass, annet en hvor det lagres (for eksempel en harddisk). Hva som er utenfor spillet, blir veldig vanskelig å finne ut av ved å kun spille spillet. Da må man i så fall finne et slags smutthull, og for alt vi vet så er det kanskje meningen at det skal eksistere slike "smutthull".

 

Universet utvider seg i takt med hva som er nødvendig, og akkurat som et dataspill vi kjenner til, trenger kun det som sees å vises, slik at man sparer mye ressurser på å ikke trenge å "simulere" hele universet hele tiden, så lenge man husker hvordan det "skal være". Siden universet kun er et "spill" så trenger det ikke dens start eller slutt å være så veldig mystisk.

 

Naturlover eksisterer i "spillet", men disse fungerer kun i "spillet" og vil ikke ha mulighet til å forklare det som er "utenfor". Akkurat som et dataspill vi kjenner til, som også har en egen fysikk, som fungerer utmerket i spillet, men ikke på noen måte kan forklare vår verden (annet en hvor inspirasjonen kom fra).

 

En del av vår alles bevissthet eksisterer også utenfor spillet, akkurat som en som spiller et dataspill, både eksisterer som personen foran skjermen og en karakter i spillverdenen. Men siden vi er blitt "født inn" i "spillet", så vil vi heller ikke vite at det er et "spill", da vi ikke har noe å sammenligne med. "Spillet" er alt vi kjenner til.

 

Hvorfor eksisterer så "spillet"? Dette kan være fordi det er en effektiv måte å lære på, akkurat som vi i dag bruker datasimulasjoner for å lære. Og derfor må også en del av oss eksistere utenfor "spillet", da man må ha en mulighet til å påvirke "spillet" fra utenfor, for i det hele tatt ha noen nytte av det i læresammenheng.

 

Det finnes flere "spill" (eller skal man si universer), og hver har sine egne regler, for å kunne lære mer. Siden en del av bevisstheten vår er utenfor "spillet" har vi også mulighet til å komme oss "utenfor spillet" eller skal man kanskje si et annet "spill" (univers), gjennom å kunne endre hvilke signaler vår "bevissthet" får.

 

Hva som er utenfor "spillet" er vanskelig å vite, akkurat som det for en bakterie i magen din er vanskelig å vite hva som er utenfor deg. Men det som er utenfor "spillet" (universet), trenger ikke nødvendigvis å ha noen tid eller dimensjoner, så da slipper man også spørsmålet rundt evigheter, og start og slutt.

Endret 28. september 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Eller endrer dem, jfr. Morphic Fields

Veldig interessant.

 

Tok meg litt tid å lese den (dårlig konsentrasjon), men for andre som har lyst til å få med seg essensen:

 

Det eksisterer muligens noe som heter "morphic fields" som er med på å "skape hvordan verden reagerer" ut fra repetisjon. Om noe er repetert mange ganger, er det mer trolig at det vil skje igjen. Dette kan være fluer som får to ekstra vinger da de er blitt utsatt for kjemikalier, og etterhvert når mange fluer er blitt utsatt for kjemikalier, begynner også fluer som ikke er utsatt for kjemikalier, eller har forfedre som er det, å få to ekstra vinger.

 

Eller så kan det være IQ scoren som har gått opp etter som tiden går (Flynn-effekten), labratorie mus som lærer seg utfordringer bedre jo mer de blir utsatt for dem på en global skala, eller kyr som lærer seg at man ikke skal gå over "kyr-stoppere" (paralelle rør med litt avstand mellom) selv om de aldri har vært bort i dem.

[Rescue me]

Skapte den fysiske verden bevisstheten, eller skapte bevisstheten den fysiske verden?

 

Synes dette er veldig interessant å tenke på, da det er vanlig å tenke seg at bevisstheten er et produkt av den fysiske verden, selv om det like så greit kunne vært omvendt.

[Rescue me]

Å følge vitenskapen som en religion er litt dumt føler jeg. Da man er nødt til å leve i total uvisshet, og vitenskapen vil nok heller ikke kunne forklare "livets spørsmål" da det ikke er i vitenskapens natur (se posten min om livet som et dataspill, tre poster opp).

Å følge vitenskapen som en religion er litt dumt føler jeg. Da man er nødt til å leve i total uvisshet, og vitenskapen vil nok heller ikke kunne forklare "livets spørsmål" da det ikke er i vitenskapens natur (se posten min om livet som et dataspill, tre poster opp).

[Rescue me]

Siden verden er så subjektiv vil vi "alle" kunne være "the shit" i våre hoder. Og det er rimelig fantastisk.

 

Man trenger heller ikke å bry seg om hva andre synes om deg, fordi det også bare er subjektive meninger.

[EvilSeagull]

Hva er egentlig et paradoks?

Er , et paradoks egentlig et paradoks, eller har vi ikke nok innsikt og kaller noe som for oss virker motstridende, for et paradoks, mens det egentlig ikke eksisterer paradoks fordi de er paradokser?

 

Hva er egentlig det å eksistere?

du har gått fra vettet, kong harald. hit med konge-badgen din..

[Rescue me]

Ved å gjøre feil, lærer man. Dette har vel de fleste hørt før, men om man ser på det litt dypere så skjønner jeg litt bedre hvorfor.

 

Verden består av så utrolig mange subjektive meninger, og utrolig mange av disse meningene går mot hverandre, nå tror jeg en del av dette er fordi ord ikke alltids er like nøyaktige i forklare "noe". Men tror også mye av det kommer av at ingenting er bra i for store mengder. Det er bra gi faen, men det går definetivt ann å gi for mye faen. Det er bra å jobbe, men det går definetivt ann å jobbe for mye.

 

Kun ved å utforske hva som eksisterer i "ytterpunktene" av "noe", vil man kunne komme nærmere "balansepunktet". Jeg lærte meg hvor bra det var å gi faen, men kom til et punkt hvor jeg innså at nå gir jeg meg for mye faen, og dermed må jeg justere meg igjen. Tror aldri denne justeringen blir ferdig, man finner bare nærmere og nærmere til "balansepunktet", men vil aldri finne det helt. Og kanskje "balansepunktet" også forandrer seg ut fra hvilke mål man har i livet. Derfor er også ofte tips om hvordan man skal leve livet ubrukelig, da man har helt forskjellige utgangspunkter. Men om man finner noen som er på samme "sti", og er ute etter det samme, så vil man nok kunne få mange bra tips.

 

Derfor tror jeg det å prøve "alt" er noe av det beste for å lære. Man må gjøre det som er "dårlig" for å lære seg hvorfor det er "dårlig".

[Rescue me]

du har gått fra vettet, kong harald. hit med konge-badgen din..

Å "gå fra vettet" er bare et steg i prosessen for læring.