-delete- this crap :D

[Rescue me]

Hei. Skriver ny førstepost. Da jeg tenkte å klargjøre formålet med tråden. Vi alle lever liv, ja vi lever hvert vårt liv, vi er individer, og kun vi selv kan vite hva vi alltids gjør, og hvorfor vi gjør det. Vi lever i helt subjektive verdener, og vi kan ikke en gang vite om det er en objektiv sannhet, da vinkelen vår for alltids vil være subjektiv.

 

Derfor er det på mange måter vi selv som gir vårt liv mening, det er vi selv som opplever alt vi gjør, ikke noen andre.

 

Etter å ha levd en del år på denne kloden, begynner man å få en del ting man "tror" på, og dette tror jeg er helt uungåelig om man skal kunne navigere seg gjennom hverdagen. For å kunne ta en avgjørelse [/b]må man tro på noe[/b], om man ikke er super spontan (men da må man igjen tro på at det er bra å være spontan) eller tror i noe tilfeldig slik som terninger (som også blir å tro på noe).

 

Jeg liker å se på mine tanker som verktøy, de skaper hvem jeg er. Kun gjennom å tenke høyt kan man nå høyt, og er jeg i en langvarig nedperiode har det nok også en del med mine tanker å gjøre.

 

Hva er dine tanker rundt temaet, eller dine tanker rundt livet generelt? Ingenting er for stort eller smått for å ikke kunne diskuteres her .

 

Gammel førstepost:

 

 

Trenger ikke lese noe av tråden (eller gå til siste side), bare skriv ned litt tanker rundt livet. Tråden har et veldig bredt "tema" da oppdeling er dårlig for å se "det store bildet".

 

Gammel førstepost:

 

 

Redigerte overskriften fra "Tråden for praktisk filosofi." til "Tråden om livet."

Redigerte overskriften fra "Tråden om livet." til "Tråden om livet, ingen premisser."

Gidder ikke lenger skrive når jeg har redigert overskriften.

 

 

Hei.

 

Savner filosofiske diskusjoner her på forumet, og tenkte derfor å lage en tråd som tar for seg filosofiske spørsmål som har noe å si for deg. En tråd hvor vi kan dele erfaringer og tanker vi har fått på livets reise. Jeg kommer nok til å poste en del i denne tråden, men mye av det blir nok bare korte quotes eller slikt jeg kommer over. Og det er akkurat det jeg vil at dere også skal gjøre, ikke ta diskusjonene så jævlige seriøse, men hold samtidig en god tone.

 

For å starte det hele:

 

Jeg synes å se på at verden blir holdt sammen av paradokser, som et veldig nyttig syn på verden. Ingenting er verken bra eller dårlig, godt eller ondt, stort eller lite, alt avhenger bare av perspektivet. Man skaper på mange måter verden man lever i. Om man greier å holde dette verdensynet vil det ikke kunne bli knust av noe, da det inneholder alt (og ingenting).

 

 

Likte følgende jeg leste i boka "As a Man Thinketh" av "James Allen":

 

"All a man archeives and all that he fails to archieve is the direct result of his thoughts. In a justly ordered universe, where loss of equipoise would mean total destruction, individual responsebility must be absolute. A man's weaknesss and strength, purity and impurity, are his own and not another man's. They are brought about by himself and not by another; and they can only be altered by himself, never by another. His condition is also his own, and not another man's. His sufferings and his happiness are evolved from within. As he thinks, so is he; as he continues to think, so he remains."

 

Endret 7. oktober 2013 av Because I need change!

[Imlekk]

Jeg skjønte ikke. Hvor er paradokset du snakket om?

 

Sånn mer generelt, mitt favorittparadox er Banach-Tarski paradokset:

 

 

The Banach–Tarski paradox is a theorem in set-theoretic geometry which states the following: Given a solid ball in 3‑dimensional space, there exists a decomposition of the ball into a finite number of non-overlapping pieces (i.e., disjointsubsets), which can then be put back together in a different way to yield two identical copies of the original ball. The reassembly process involves only moving the pieces around and rotating them, without changing their shape. However, the pieces themselves are not "solids" in the usual sense, but infinite scatterings of points. A stronger form of the theorem implies that given any two "reasonable" solid objects (such as a small ball and a huge ball), either one can be reassembled into the other. This is often stated colloquially as "a pea can be chopped up and reassembled into the Sun."

[Pettersenper]

Hva er egentlig et paradoks?

Er , et paradoks egentlig et paradoks, eller har vi ikke nok innsikt og kaller noe som for oss virker motstridende, for et paradoks, mens det egentlig ikke eksisterer paradoks fordi de er paradokser?

 

Hva er egentlig det å eksistere?

[Rescue me]

Jeg skjønte ikke. Hvor er paradokset du snakket om?

Jeg snakket ikke om et enkelt paradoks, men hvor nyttig det kan være om man har et livssyn som går ut på at verden blir holdt sammen av paradokser. Har nok egentlig kun hatt det et par dager (sånn virkelig), og det ga meg på mange måter total selvtillit.

 

Jeg tror vi alle har livssyn vi lever etter, og at vi nesten må ha det for å ikke bli gal. Dette betyr ikke at man nødvendigvis må tro på gud eller noe slikt, men noe må man nesten tro på noe for å kunne ta valg i livet.

[Imlekk]

Jeg snakket ikke om et enkelt paradoks, men hvor nyttig det kan være om man har et livssyn som går ut på at verden blir holdt sammen av paradokser. Har nok egentlig kun hatt det et par dager (sånn virkelig), og det ga meg på mange måter total selvtillit.

 

Jeg tror vi alle har livssyn vi lever etter, og at vi nesten må ha det for å ikke bli gal. Dette betyr ikke at man nødvendigvis må tro på gud eller noe slikt, men noe må man nesten tro på noe for å kunne ta valg i livet.

Skjønner fortsatt ikke helt hva du mener. Kan du være litt mer konkret?

[Rescue me]

Skjønner fortsatt ikke helt hva du mener. Kan du være litt mer konkret?

Jeg greier ikke å forklare universet gjennom paradokser, dessverre. Men poenget var ikke så veldig mye om hvordan universet blir holdt sammen av paradokser, men at det kan være et bra livssyn. Om man tror at folk oppfører seg bra, fungerer det bra helt til noen oppfører dårlig, og da vil dette sette livssynet ditt på prøve.

 

Men angående hvordan paradokser holder universet sammen, så har det litt med at universet ikke kan være evig, og at det må bli "holdt sammen" på en eller annen måte. På grunn av at universet består av paradokser, er alt både bra og dårlig, stort og lite osv. Kommer bare ann på hvordan man ser på det. Men vanskelig å forklare hvordan jeg så på det når jeg så det som klarest, da jeg tror ord er veldig begrenset i å forklare et konsept.

 

EDIT: Gjennom å tro at verden består av paradokser, vil man også finne paradokser (man finner det man vil finne). Og om verden består av paradokser, kan man velge å se det gode i alt som skjer.

Endret 24. september 2013 av Kun10kr

[Imlekk]

Jeg tror du ikke bruker begrepet "paradoks" helt korrekt.

 

 

 

1. A seemingly contradictory statement that may nonetheless be true: the paradox that standing is more tiring than walking.

 

Det du egentlig sier, får jeg inntrykk av, er at man som regel er nødt til å gjøre en god del antakelser som man vet ikke stemmer fullstendig overens med verden. Men det er pragmatisk å gjøre dem like fullt.

[Civilix]

(...)

Jeg synes å se på at verden blir holdt sammen av paradokser, som et veldig nyttig syn på verden. Ingenting er verken bra eller dårlig, godt eller ondt, stort eller lite, alt avhenger bare av perspektivet. Man skaper på mange måter verden man lever i. Om man greier å holde dette verdensynet vil det ikke kunne bli knust av noe, da det inneholder alt (og ingenting).

(...)

 

Som allerede nevnt er det nok litt feilbruk av paradoks inne i bildet, men jeg har også problemer med resten du skriver.

 

At man sier at ingenting kan måles og alt er avhengig av perspektiv er på ingen måte nyttig, selv om det skulle være realiteten er det ingenting vi kan bruk det til.

 

For å trekke en sammenligning, hvis du er fanget inne i 'the matrix' er informasjonen om at du er fanget der ubrukelig, derimot har du alt å vinne på å behandle 'the matrix' som om det var den virkelige verden.

 

Det å måle ting er nyttig uansett om det er avhengig av et perspektiv.

[Rescue me]

Jeg tror du ikke bruker begrepet "paradoks" helt korrekt.

 

 

 

 

Det du egentlig sier, får jeg inntrykk av, er at man som regel er nødt til å gjøre en god del antakelser som man vet ikke stemmer fullstendig overens med verden. Men det er pragmatisk å gjøre dem like fullt.

Aner ikke hva det kan være, men er veldig spesielt.

 

Hva mener du med pragmatisk?

Endret 24. september 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Som allerede nevnt er det nok litt feilbruk av paradoks inne i bildet, men jeg har også problemer med resten du skriver.

 

At man sier at ingenting kan måles og alt er avhengig av perspektiv er på ingen måte nyttig, selv om det skulle være realiteten er det ingenting vi kan bruk det til.

 

For å trekke en sammenligning, hvis du er fanget inne i 'the matrix' er informasjonen om at du er fanget der ubrukelig, derimot har du alt å vinne på å behandle 'the matrix' som om det var den virkelige verden.

 

Det å måle ting er nyttig uansett om det er avhengig av et perspektiv.

Hva om man også tror man kan påvirke det som er utenfor "the matrix" fordi en del av oss alle er utenfor.

[Rescue me]

Hvordan kan vi egentlig vite at den fysiske verden eksisterer. Kanskje det bare er en illusjon. Som et MMORPG (massive multiplayer role playing game) eller noe.

[Imlekk]

Aner ikke hva det kan være, men er veldig spesielt.

 

Hva mener du med pragmatisk?

Jeg burde nok heller brukt ordet "praktisk"...

[Rescue me]

Ord er jævlige unøyaktige. Og har hatt perioder hvor jeg har følt vi bare prater i metaforer. Noe som egentlig høres jævlig awesome ut, da man kan ha en dypere mening i samtalen om været.

 

Jeg synes også det kan være artig å tenke på hvordan vi egentlig barer hører det vi vil høre, så begge kan drive å prate i vei, uten at den andre egentlig hører hva de prøver å formidle.

 

Men ord er sånn sett awesome, da det er et supert verktøy for å dele erfaringer.

 

Er ord det som skaper tankene? Tenker dyr på samme måte som oss? Jeg har selv hatt et par dager hvor jeg faktisk ikke tenkte noe, og det var rimelig fantastisk. Har sånn sett gått bort fra at tanker er noe dårlig (tenkte det en del før), over til at det kan være både nyttig og dårlig.

Endret 25. september 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Synes det kan være veldig interessant å tenke hvordan verden er så sykt subjektiv. Om to personer er uenig, så vil det objektivt sett være 50% sansynlig at du har rett (eller så har begge rett/feil).

 

Om jeg tenker at en person er en idiot, er det bare naturlig at han tenker det tilbake, og det er helt greit og man trenger ikke å finne ut hvem som har rett.

 

Jeg kan tenke at jeg er "the shit", og objektivt sett er jeg det ikke, men hva er jeg objektivt sett? Siden jeg ikke vet, kan jeg være det som er mest awesome.

[Rescue me]

Likte følgende fra boken "Warrior of the Light: A Manual" av "Paulo Coelho".

 

"It's odd," the Warrior of the Light says to himself. "I have met so many people who, at the first oppurtunity, try to show their very worst qualities. They hide their inner strength behind aggression and hide their fear of loneliness behind an air of independence. They do not believe in their own abilities, but are constantly trumpething their virtues."

 

A Warrior reads these messages in may of the men and women he meets. He is never taken in by appearances and makes a point of remaining silent when people try to impress him. He uses these occasions to correct his own faults, for other people make an excellent mirror.

 

A warrior takes every opportunity to teach himself.

Er ganske interessant å tenke på hvordan vi ser på andre, er hvordan vi ser på oss selv. Og at vi for eksepempel kan tenke at folk er ufin, fordi vi selv er ufin.

 

EDIT: Lagde en liten tvist på en "internettbilde" som er der ute. Man ser hvilken del som er laget av meg .

 

Endret 25. september 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Siden verden er så subjektiv kan vi alle ha våre egne "religioner" og så lenge disse "religionene" bidrar positivt, er det egentlig det samme hva man tror på.

 

For min del ser jeg ikke på det som et problem å tro på gud, om man gjør det til noe positivt. Tror det kan være bra å tro at man har gud på sin side når man går gjennom vanskelig situasjoner, og hvorfor skulle det da være et problem? Nå tror jeg at man finner mye av det man leter etter her i verden, så om man tror på gud er det nok ikke uten grunn.

[Rescue me]

Filosofi er jo egentlig et ubrukelig begrep. Vi driver å deler opp verden med disse ordene, i stedet for å se på helheten. Jeg vil si "filosofi" kan innebære psykologi, historie, vitenskap, politikk og sikkert en god del mer.

Endret 25. september 2013 av Kun10kr

[Spitfire396]

Litt vanskelig å drive en filosofi-tråd når du ikke har noe som helst skolering i det?

[Rescue me]

Hva er egentlig et paradoks?

Er , et paradoks egentlig et paradoks, eller har vi ikke nok innsikt og kaller noe som for oss virker motstridende, for et paradoks, mens det egentlig ikke eksisterer paradoks fordi de er paradokser?

 

Hva er egentlig det å eksistere?

Sykt bra skrevet. Det går inn ann å forklare et paradoks, og når jeg virkelig så for meg universet i paradokser, visste jeg også at det er umulig å forklare, og det er helt greit, for det er helt skrudd å tro på noe slikt, men fortsatt nyttig.

Litt vanskelig å drive en filosofi-tråd når du ikke har noe som helst skolering i det?

Har rapportert tråden for å få den flyttet over til OT-baren .

 

EDIT: Der ble den også flyttet . Vil forsåvidt si at ordet skolert er helt fucked en illusjon (etter min mening). EDIT: Ikke fucked men mer som en illusjon.

Endret 25. september 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Liker å tenke hvordan haters er nice.

 

Å ja, jeg ser irionien i det statemante.

EDIT: Om man går ut for å faile, og failer, så har man vunnet. Failer man med å faile, er det dobbel feil, som igjen er en win. Tror forsåvidt det ikke er en bra leveregel, men fortsatt ganske artig å tenke på.

Endret 25. september 2013 av Kun10kr