[Løst] Liberalister - overbevis meg!

[1245112654122755325882462]

Tipper det er lettere å bli kvitt regnværet i Bergen enn å bli kvitt Norge, men tanken er god.

 

Viss dere ser etter en by å ettablere dere i så er det nok få i Norge som har noe i mot å miste Molde.

[tom waits for alice]

Molde er en koselig by. Vi tar gjerne den med på kjøpet.

 

Geir

[1245112654122755325882462]

Molde er en koselig by. Vi tar gjerne den med på kjøpet.

 

Geir

 

Molde hadde sikkert vært en grei by uten moldensere

 

(Født og oppvokst i Ålesund-by:)

Endret 28. oktober 2013 av Priim

[Pinng]

Koselig by for den som liker å være alene og er fan av blind vold, arroganse, stormannsgalskap og bowling.

[1245112654122755325882462]

Koselig by for den som liker å være alene og er fan av blind vold, arroganse, stormannsgalskap og bowling.

 

Og uforståelig språk.

[tom waits for alice]

Stormannsgalskap er ikke forbudt i det liberalistiske samfunn. Ikke arroganse heller. Skjønt det finnes ikke så mange jobber der du ikke må bedrive kundeservice for å tjene penger, så de arrogante kommer seg kanskje ikke så langt.

 

Geir

[1245112654122755325882462]

Stormannsgalskap er ikke forbudt i det liberalistiske samfunn. Ikke arroganse heller. Skjønt det finnes ikke så mange jobber der du ikke må bedrive kundeservice for å tjene penger, så de arrogante kommer seg kanskje ikke så langt.

 

Geir

 

Du vil nok ikke gjøre mot andre slik Moldensere gjør mot deg heller.

[тurbonєℓℓo]

 

 

Forutsatt at de vil ta med seg sin faste eiendom, ja. Norge ut av Bergen, sier nå jeg, så kan vi lage den første frie stat her.

 

 

Men da er de jo ikke løsrevet, de har bare byttet en nasjonal tilknytning med en annen. For en anarkist er det neppe noe bedre alternativ å bli underlagt en annen stat. Han vil være fri, eventuelt kunne danne sin egen stat med likesinnede. Og det har han ikke lov til om han er født i Norge.

 

Geir

 

Akkurat

[тurbonєℓℓo]

 

Takk. Rasjonalgaudismen burde være et meget interessant filosofisk system for medlemmer/sympatisører av Venstre (tenker da særlig på "liberalist-fløyen"), interessant for mennesker har absolutt motvilje mot å initiere tvang mot enkeltindividet, men som samtidig synes Ayn Rand blir for "drøy" og "usosial".

 

"Rasjonal" er selvforklarende, mens "gaudismen" er avledet av det latinske ordet "gaudium" som betyr lykke, glede.

 

Det er forøvrig interessant at du har Epikur i din signatur. Det er kanskje den filosofen som har størst filosofisk overlapp med Rasjonalgaudismen, hvilket du kan lese om i avsnitt 11.1.

Veldig interessant! =)

Jeg er enig i svært mye. Om ikke det meste. Men jeg mener det må være noe tvungen skatt, og at de rikeste må betale mer i kassa enn andre. En fast skattesats prosentvis som ikke endrer seg over tid. (...).

 

Ellers ønsker jeg total frihet innenfor de rammene som blir nevnt i på den siden du lenker til. Samfunnet kan godt være privatisert. Men jeg mener vi må ha et robust sikkerhetsnett som ivaretar alles interesser, spesielt de svakeste. Alle må være med å bidra til felleskapet de lever i. Hjelpe de som trenger det, osv.

 

Jeg tror det er veien å gå. Men det er også det eneste. Slik jeg tenker, så trenger vi ingen offentlig sektor, for eksempel, men sørge for at alle har de samme mulighetene. Mangel på penger innskrenker nødvendigvis friheten/handligsfriheten. Alle burde ha krav på et visst minimum å leve for til å dekke de mest nødvendige utgiftene: helseforsikring, mat og tak over hodet, og andre helt grunnleggende ting som sørger for sosial sikkerhet, og nok til å leve et godt liv. Skal man ha fet bil, stort hus med hage osv. Så må man ha jobb og en god inntekt utover dette.

 

Men jeg mener at alle burde sikres det mest grunnleggende.

Det er en løsning på dette, og det er noe som heter borgerlønn.

Om den innføres, så vil det ikke være nødvendig med NAV lenger, da alle har krav på en minimums minstelønn.

 

Ellers så mener jeg at spleiselag (frivillig) er det optimale, og burde bli brukt i stor grad. Men et "tvunget" når det gjelder dette sikkerhetsnettet only. Skattene burde være svært lave, og være en kombinasjon med avgifter på det som er skadelig for mennesket og naturen, mens man fjerner avgiftene på det som er bra for mennesket og naturen. For eksempel som Kiwi ønsker: Fjerne moms på nøkkelhullprodukter. Jeg vil nå si at man burde fjerne absolutt alle statlige inntektskilder (skatter og avgifter) på det som bidrar til bedre folkehelse, da dette bidrar til mindre helsekø/sykehuskø.

 

Da skaper man insentiver til miljøvennlighet, og sunt kosthold som igjen fører til mindre helse-utgifter/mindre belastning på helsevesenet (...).

Mindre forurensning i naturen betyr jo også bedre helse.

 

Ved å gå frem på denne måten mener jeg at man også bidrar til mer frihet. Man kan velge bort de dyre helseskadelige maten, og spise sundt, eller man kan velge den billige helsefremmende

 

 

Ting som ikke burde finansieres via tvungen skatt er slike ting som: kultur, idrett, media, månelandinger (f.eks. mongstad) , bistand, internett, (...) og andre liknende ting som ikke er av de livsviktige tingene. Til de tingene kan staten ta inn frivillig skatt. eller andre organisasjoner som ønsker det, kan også tilby et spleiselag man kan gå inn i og som man må betale en viss sum hver måned for å støtte. APere kan jo starte opp en arbediernes forening eller noe, og de kan da ha ekstra skatter og avgifter som da Apere betaler, slik at de kan få alle godene som AP tilbyr. Da blir AP en organisasjon, som baserer seg på et frivillig spleiselag, i stedet for at APs løsninger tres nedover hodene våre ufrivillig.

 

Videre:

Politi, rettsvesen, brannvesen, millitære, burde være offentlig, mens helsevesen kan være privat. Helseforsikring kan da betales med borgerlønna (minstelønna). Det samme kan skole og andre ting.

 

 

....

Dette gjør meg vel til en sosialliberaler, eller sosialliberalist. =)

Bare litt nysgjerrig: Hvor avviker jeg fra rasjonalgaudismen? =)

Hva skiller meg fra en "rasjonalgaudist"?

Endret 28. oktober 2013 av turbonello

[xyzxyz]

Veldig interessant! =)

 

Jeg er enig i svært mye. Om ikke det meste. Men jeg mener det må være noe tvungen skatt, og at de rikeste må betale mer i kassa enn andre. En fast skattesats prosentvis som ikke endrer seg over tid. (...).

 

Ellers ønsker jeg total frihet innenfor de rammene som blir nevnt i på den siden du lenker til. Samfunnet kan godt være privatisert. Men jeg mener vi må ha et robust sikkerhetsnett som ivaretar alles interesser, spesielt de svakeste. Alle må være med å bidra til felleskapet de lever i. Hjelpe de som trenger det, osv.

 

Jeg tror det er veien å gå. Men det er også det eneste. Slik jeg tenker, så trenger vi ingen offentlig sektor, for eksempel, men sørge for at alle har de samme mulighetene. Mangel på penger innskrenker nødvendigvis friheten/handligsfriheten. Alle burde ha krav på et visst minimum å leve for til å dekke de mest nødvendige utgiftene: helseforsikring, mat og tak over hodet, og andre helt grunnleggende ting som sørger for sosial sikkerhet, og nok til å leve et godt liv. Skal man ha fet bil, stort hus med hage osv. Så må man ha jobb og en god inntekt utover dette.

 

Men jeg mener at alle burde sikres det mest grunnleggende.

Det er en løsning på dette, og det er noe som heter borgerlønn.

Om den innføres, så vil det ikke være nødvendig med NAV lenger, da alle har krav på en minimums minstelønn.

 

Ellers så mener jeg at spleiselag (frivillig) er det optimale, og burde bli brukt i stor grad. Men et "tvunget" når det gjelder dette sikkerhetsnettet only. Skattene burde være svært lave, og man burde heller forsøke å ta inn pengene gjenom avgifter på det som er skadelig for mennesket og naturen, mens man fjerner avgiftene (dagens) på det som er bra for mennesket og naturen. Da skaper man insentiver til miljøvennlighet, og sunt kosthold som igjen fører til mindre helse-utgifter/mindre belastning på helsevesenet (...) og helseplager generelt.

 

Ting som ikke burde finansieres via tvungen skatt er slike ting som: kultur, idrett, media, mongstad, bistand, internett, (...) og andre liknende ting som ikke er av de livsviktige tingene. Politi, rettsvesen, brannvesen, millitære, burde være offentlig, mens helsevesen kan være privat. Helseforsikring kan da betales med borgerlønna (minstelønna). Det samme kan skole og andre ting.

 

Dette gjør meg vel til en sosialliberaler, eller sosialliberalist. =)

Bare litt nysgjerrig: Hvor avviker jeg fra rasjonalgaudismen? Hva skiller meg fra en "rasjonalgaudist"?

 

Som det står i avsnitt 11.1: "Det eneste absolutte krav for å kalle seg politisk Rasjonalgaudist er at man er motstander av alt som i denne boken betegnes som rettighetskrenkende."

 

Tvungne skatter og avgifter er rettighetskrenkende, og det er her du skiller deg fra Rasjonalgaudismen, og da kan det også bli noe vanskelig med en del av de utgiftene du antyder (men noen av dem vil gå).

 

Men jeg mener vi må ha et robust sikkerhetsnett som ivaretar alles interesser, spesielt de svakeste.

Er enig i å ha sikkerhetsnett, som Rasjonalgaudismen kan løse på følgende måte:

1) Et ”frivillig folketrygdsystem” (Folketrygden Light) vil som nevnt i avsnitt 7.6.10 være et sosialt sikkerhetsnett som ligger innenfor en Rasjonalgaudistisk ramme. Drivkraften til å betale inn penger til ”Folketrygden Light” er frykten for konsekvensene ved å bli syk, gammel, ufør, fattig o.l., mens for dagens Folketrygdsystem er drivkraften frykten forfengselsstraff dersom man ikke betaler skatt.

2) I tillegg kommer en del ytelser fra Staten som er skaffet til veie på ikke-tvunget vis, og som f.eks. brukes for å hjelpe foreldrene med å oppfylle barns rettigheter (se avsnitt 7.6.9 og 4.3.5).

3) Private hjelpeordninger (se avsnitt 10.8) vil komme i tillegg.

 

Alle burde ha krav på et visst minimum å leve for å dekke de mest nødvendige utgiftene: helseforsikring, mat og tak over hodet, og andre helt grunnleggende ting som sørger for sosial sikkerhet, og nok til å leve et godt liv.

Først å fremst har man ansvar for å sørge for seg selv. I tillegg vil den Rasjonalgaudistiske Staten kunne hjelpe enkeltindividet med dette ansvaret så lenge Staten ikke initierer tvang mot noen i bestrebelsene på dette (og dette inkluderer altså at tvungne skatter og avgifter er utelukket). Staten bør heller ikke hjelpe noen så dumsnilt at det undergraver den individuelle drivkraften til innsats.

 

…….ta inn pengene gjennom avgifter på det som er skadelig for mennesket og naturen,……

Dette vil kunne være i overensstemmelse med Rasjonalgaudismen (avsnitt 7.6.8)

 

 

Borgerlønn vil koste 600mrd i året (2012-kroner) i følge http://www.na24.no/article3526112.ece , og da må man nok til med store tvungne skatter, så jeg er redd at det blir i praksis umulig innen for en ikke-tvungen, Rasjonalgaudistisk ramme.

[тurbonєℓℓo]

 

Som det står i avsnitt 11.1: "Det eneste absolutte krav for å kalle seg politisk Rasjonalgaudist er at man er motstander av alt som i denne boken betegnes som rettighetskrenkende."

 

Tvungne skatter og avgifter er rettighetskrenkende, og det er her du skiller deg fra Rasjonalgaudismen, og da kan det også bli noe vanskelig med en del av de utgiftene du antyder (men noen av dem vil gå).

 

Er enig i å ha sikkerhetsnett, som Rasjonalgaudismen kan løse på følgende måte:

1) Et ”frivillig folketrygdsystem” (Folketrygden Light) vil som nevnt i avsnitt 7.6.10 være et sosialt sikkerhetsnett som ligger innenfor en Rasjonalgaudistisk ramme. Drivkraften til å betale inn penger til ”Folketrygden Light” er frykten for konsekvensene ved å bli syk, gammel, ufør, fattig o.l., mens for dagens Folketrygdsystem er drivkraften frykten forfengselsstraff dersom man ikke betaler skatt.

2) I tillegg kommer en del ytelser fra Staten som er skaffet til veie på ikke-tvunget vis, og som f.eks. brukes for å hjelpe foreldrene med å oppfylle barns rettigheter (se avsnitt 7.6.9 og 4.3.5).

3) Private hjelpeordninger (se avsnitt 10.8) vil komme i tillegg.

 

Først å fremst har man ansvar for å sørge for seg selv. I tillegg vil den Rasjonalgaudistiske Staten kunne hjelpe enkeltindividet med dette ansvaret så lenge Staten ikke initierer tvang mot noen i bestrebelsene på dette (og dette inkluderer altså at tvungne skatter og avgifter er utelukket). Staten bør heller ikke hjelpe noen så dumsnilt at det undergraver den individuelle drivkraften til innsats.

 

Dette vil kunne være i overensstemmelse med Rasjonalgaudismen (avsnitt 7.6.8)

 

 

Borgerlønn vil koste 600mrd i året (2012-kroner) i følge http://www.na24.no/article3526112.ece , og da må man nok til med store tvungne skatter, så jeg er redd at det blir i praksis umulig innen for en ikke-tvungen, Rasjonalgaudistisk ramme.

Takker for et godt utfyldende svar. Jeg er enig i det meste som sagt. Men jeg står sterkt på dette med at alle skal ha en økonomisk og sosial trygghet i bunn, og da må man ha litt tvungen skatt. Problemet med de andre løsningene (frivillig) er at en som meg, som er trygdet, ikke kan ta opp noe lån, fordi jeg ikke har sikker inntekt. Systemet vil ikke noen ta på alvor (ytterst få) fordi du ikke har noe garantert sikkerhetsnett i bunnen.

Jeg mener at alle har en plikt til å gi de svakeste en økonomisk frihet, slik at de kan leve et godt liv.

 

De aller fleste har det bra i Norge i dag, men det er alt for ufritt. Men det er jo forskjell på å barbere seg, og å skjære av seg hodet også. =) Dette med at borgerlønn vil koste så mye, er ikke nødvendigvis riktig, da de har regnet ut hvor mye det vil koste med dagens system... Dessuten vil du i et fullprivatisert samfunn få billigere tjenester da konkurranse driver prisene ned.

 

Jeg er derfor for en sosial form for liberalisme, snarere enn klasisk liberalisme.

 

Jeg er ikke tilhenger av "klar deg selv" samfunnet. Jeg er for inkluderende sosialt felleskap, der vi plikter å arbeide sammen for å få flest mulig mennesker lykkelige, oss selv inkludert. Da må vi legge forholdene til rette for dette. Koste hva det koste vil. Men i dag bruker vi jo hundre tusen ganger mer penger enn man gjør i det systemet jeg snakker om. Og intensiver for å arbeide vil man nødvendigvis få da man kan tjene det mangedobbelte ved å jobbe, og dermed ville man ha råd til mer, akkurat som i dag. De aller fleste vil jobbe i "mitt samfunn" men de kan ta fri/ferie når de måtte ønske det, og det gir jo folk frihet sant. Du er ikke fri om du hele tiden er bundet til jobben din heller. Da er du på en måte slave av den jobben.

 

Jeg mener at tvungen skatt vil føre til mer lykke blant de svakeste og fattigste enn det fører til tilsvarende mindre lykke hos de rikeste og sterkeste om du skjønner hva jeg mener?

 

 

 

[тurbonєℓℓo]

Jeg vil legge til at dersom Nordmenn er like rause i et liberalistisk (rasjonalgaudisk samfunn) som det de er i dag (ved at de stemmer AP, SV, SP, V, H etc.) så vil det jo være det samme... Men det er denne sikkerheten jeg mener at staten har ansvaret for, på samme måte som Politiets funksjon: Skape sikkerhet. Økonomisk og sosial sikkerhet...

[Pinng]

Jeg vil bare legge til, med hånden på hjertet, at jeg hadde følt meg sikrere uten politi rundt meg.

[xyzxyz]

 

Takker for et godt utfyldende svar. Jeg er enig i det meste som sagt. Men jeg står sterkt på dette med at alle skal ha en økonomisk og sosial trygghet i bunn, og da må man ha litt tvungen skatt. Problemet med de andre løsningene (frivillig) er at en som meg, som er trygdet, ikke kan ta opp noe lån, fordi jeg ikke har sikker inntekt. Systemet vil ikke noen ta på alvor (ytterst få) fordi du ikke har noe garantert sikkerhetsnett i bunnen.

Jeg mener at alle har en plikt til å gi de svakeste en økonomisk frihet, slik at de kan leve et godt liv.

 

De aller fleste har det bra i Norge i dag, men det er alt for ufritt. Men det er jo forskjell på å barbere seg, og å skjære av seg hodet også. =) Dette med at borgerlønn vil koste så mye, er ikke nødvendigvis riktig, da de har regnet ut hvor mye det vil koste med dagens system... Dessuten vil du i et fullprivatisert samfunn få billigere tjenester da konkurranse driver prisene ned.

 

Jeg er derfor for en sosial form for liberalisme, snarere enn klasisk liberalisme.

 

Jeg er ikke tilhenger av "klar deg selv" samfunnet. Jeg er for inkluderende sosialt felleskap, der vi plikter å arbeide sammen for å få flest mulig mennesker lykkelige, oss selv inkludert. Da må vi legge forholdene til rette for dette. Koste hva det koste vil. Men i dag bruker vi jo hundre tusen ganger mer penger enn man gjør i det systemet jeg snakker om. Og intensiver for å arbeide vil man nødvendigvis få da man kan tjene det mangedobbelte ved å jobbe, og dermed ville man ha råd til mer, akkurat som i dag. De aller fleste vil jobbe i "mitt samfunn" men de kan ta fri/ferie når de måtte ønske det, og det gir jo folk frihet sant. Du er ikke fri om du hele tiden er bundet til jobben din heller. Da er du på en måte slave av den jobben.

 

Jeg mener at tvungen skatt vil føre til mer lykke blant de svakeste og fattigste enn det fører til tilsvarende mindre lykke hos de rikeste og sterkeste om du skjønner hva jeg mener? .

 

Problemet med de andre løsningene (frivillig) er at en som meg, som er trygdet, ikke kan ta opp noe lån, fordi jeg ikke har sikker inntekt. Systemet vil ikke noen ta på alvor (ytterst få) fordi du ikke har noe garantert sikkerhetsnett i bunnen.

.

.

Jeg mener at tvungen skatt vil føre til mer lykke blant de svakeste og fattigste....

Jeg har stor forståelse for det du skriver i innlegget ditt. Jeg vil bare si dersom man velger (ved myndighetsalder) å delta i den ”frivillige folketrygden” som er beskrevet i avsnitt 7.6.10, vil man være sikret uføretrygd dersom kriteriene for det er oppfylt. Dersom tilstanden, som uføretrygden kommer som en konsekvens av, har startet mens man er barn (umyndig), vil Staten bruke penger fra statsbudsjettet på en egen forsikringsordning som dekker dette (og det er uavhengig av om foreldrene er med i den ”frivillige folketrygden” eller ikke). Dersom man er så ”gambler” at man ikke vil delta i den ”frivillige folketrygden”, og heller ikke tar private forsikringer, må man basere seg på privat veldedighet.

 

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det er en organisasjon som jobber for noe som likner ”det frivillige folketrygdsystemet” som beskrives i 7.6.10. Webadressen dit er her: http://www.friborgerforbundet.no/ .

 

Vi må huske på at de ikke-tvungne inntektene til Staten, er ikke en bøsse-innsamling (slik Objektivistene ønsker å finansiere forsvar, politi og rettsvesen og absolutt intet annet). Mange av inntektene til Staten (avsn. 7.6) er relativt sikre selv om de ikke er tvungne, og det er lagt inn elementer i den ”frivillige folketrygden” som burde gjøre den bærekraftig. Når velstående mennesker/bedrifter slipper unødvendige inngrep og å betale tvungne skatter/avgifter, vil det innebære en betydelig incitament til økt økonomisk framgang (kapitalflukt erstattes av kapitalinfluks). Dette vil øke en del av inntektskildene til Staten, minimere behovet for en god del trygdeytelser (og potensielt øke omfanget av privat veldedighet). Økt økonomisk vekst vil også redusere delen av inntekten man betaler til den frivillige folketrygden. Dette vil styrke situasjonen for de svake grupper.

 

Dersom man først har akseptert tanken om tvungne skatter og avgifter, vil politikerne konkurrere om å ”kjøpe” stemmer fra velgerne ved å bevilge dem stadig flere sosiale goder. Skatter, avgifter og andre reguleringer øker, og i tillegg vil politikerne ta opp store lån (ja, i Norge har vi jo oljefondet – så situasjonen er bedre her enn andre steder i Europa). Dette vil også undergrave produktiv virksomhet. Konsekvensene av dette ser vi i Hellas, Spania, Portugal, Italia m.m. Således er ikke jeg like sikker som deg på at tvungen skatt på sikt vil føre til mer lykke blant de svakeste (vi ser jo daglig elendigheten til fattige spanjoler, grekere på TV – personer som tidligere var ganske så velstående).

 

Rasjonalgaudismen inneholder grunnleggende filosofiske prinsipper som naturlig hindrer Statens muligheter til å forsyne seg av folks lommebøker. Staten hindres i å gape over mer enn den kan svelge, og midler dras ikke vekk fra produktiv virksomhet (men samtidig legges forholdene til rette for at reelt svake grupper ikke faller ”det sorte hull”), og sannsynligheten for økonomisk kollaps minimaliseres. Jeg nevner også at en framtidig norsk Rasjonalgaudistisk stat ikke vil tillate ”fractional reserve banking” på sin valuta, hvilket vil redusere bunner og topper i de økonomiske konjunkturene.

 

[Skatteflyktning]

Jeg mener at tvungen skatt vil føre til mer lykke blant de svakeste og fattigste enn det fører til tilsvarende mindre lykke hos de rikeste og sterkeste om du skjønner hva jeg mener?

 

 

 

Jeg forstår at tyveri fører til større lykke blandt tyvene, voldtekter til større lykke blandt voldtektsmenn, etc.

 

Dog spranget derifra til konklusjonen om at det derfor bør støttes blir nok for stort for meg.

[xyzxyz]

Jeg forstår at tyveri fører til større lykke blandt tyvene, voldtekter til større lykke blandt voldtektsmenn, etc.

 

Dog spranget derifra til konklusjonen om at det derfor bør støttes blir nok for stort for meg.

Det du sikkert mener er at selv om vi tenker oss at tvungen skatte- og avgiftsbelegging hadde ført til større ”sum av lykke i samfunnet”, ville du ha vært motstander av slik tvang. Du er med andre ord ikke tilhenger av ulitarisme i så stor utstrekning at du vil initiere tvang. Der er vi enige.

 

De grunnleggende filosofiske prinsipper som Rasjonalgaudismen bygger på, aksepterer ikke tvungen skatte- og avgiftsbelegging (eller annen initiering av tvang) selv om det mot formodning skulle gi mer ”total samfunnslykke”.

 

Det er altfor mange tilfeller gjennom historien på tilsynelatende gode politiske hypoteser som hevdet at de ville ”maksimere samfunnslykken”. Eksempler er nazismen, fascismen, marxismen-leninismen, ”Pol-Pot-ideologien”, maoismen. Hypotesetestingen medførte som vi vet de mest grusomme forbrytelse: Holocost, Moskvaprosesser, dødsmarker, sult. Alle som leser dette vil være enige om at de virkemidlene som ble brukt for å teste disse hypotesene, er uakseptable (kanskje Gyllent Daggry i Hellas og Tjen Folket er uenige, men det for så være). Dette beviser at uinnskrenket ulitarisme er uakseptabelt. Politisk hypotesetesting gjennom å prøve ut ulike politiske ideer i praksis er viktig, men det må en grense for hva slags virkemidler det skal være legitimt å bruke i ”testforsøkene”. Rasjonalgaudismen viser at det blir selvmotsigende å snakke om legitim politikk dersom de naturgitte rettigheter krenkes (se innledningene til kap. 4 og kap. 7). Fravær av krenkelse av de naturgitte rettighetene utgjør derfor den videste grense som politisk hypotesetesting legitimt kan foregå innenfor.

 

Nå har jo testing av ”tvungen-skatt-inngrep-hypotesen” foregått i alle land til nesten alle tider, og resultatet er ganske så klart: Det er klar korrelasjon mellom graden av økonomisk frihet i samfunnet og graden av ”total samfunnslykke” (referanse: http://www.uni-heidelberg.de/md/awi/forschung/dp531.pdf), desto mer frihet desto mer lykke. Det er således god grunn til å tro at maksimeringen av ”den totale lykkesum i samfunnet” vil ligge innenfor det Rasjonalgaudistiske rammeverket. Dessuten blir det lite troverdig hvis deltakerne i politikken må stå fram å erklære sin politikk som illegitim, og drivkraften til å promotere slik politikk vil signifikant reduseres.

 

Rasjonalgaudismens undertittel er ”Filosofien for rasjonell lykkemaksimering”. Men dette peker først og fremst på Rasjonalgaudismens etikk: Enkeltindividet bør utføre sine handlingsvalg etter en optimal rasjonell prosess slik at handlingsutøverens sum av egenlykke gjennom livet (livslykkesummen) maksimeres.

[тurbonєℓℓo]

 

Jeg har stor forståelse for det du skriver i innlegget ditt. Jeg vil bare si dersom man velger (ved myndighetsalder) å delta i den ”frivillige folketrygden” som er beskrevet i avsnitt 7.6.10, vil man være sikret uføretrygd dersom kriteriene for det er oppfylt. Dersom tilstanden, som uføretrygden kommer som en konsekvens av, har startet mens man er barn (umyndig), vil Staten bruke penger fra statsbudsjettet på en egen forsikringsordning som dekker dette (og det er uavhengig av om foreldrene er med i den ”frivillige folketrygden” eller ikke). Dersom man er så ”gambler” at man ikke vil delta i den ”frivillige folketrygden”, og heller ikke tar private forsikringer, må man basere seg på privat veldedighet.

 

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det er en organisasjon som jobber for noe som likner ”det frivillige folketrygdsystemet” som beskrives i 7.6.10. Webadressen dit er her: http://www.friborgerforbundet.no/ .

 

Vi må huske på at de ikke-tvungne inntektene til Staten, er ikke en bøsse-innsamling (slik Objektivistene ønsker å finansiere forsvar, politi og rettsvesen og absolutt intet annet). Mange av inntektene til Staten (avsn. 7.6) er relativt sikre selv om de ikke er tvungne, og det er lagt inn elementer i den ”frivillige folketrygden” som burde gjøre den bærekraftig. Når velstående mennesker/bedrifter slipper unødvendige inngrep og å betale tvungne skatter/avgifter, vil det innebære en betydelig incitament til økt økonomisk framgang (kapitalflukt erstattes av kapitalinfluks). Dette vil øke en del av inntektskildene til Staten, minimere behovet for en god del trygdeytelser (og potensielt øke omfanget av privat veldedighet). Økt økonomisk vekst vil også redusere delen av inntekten man betaler til den frivillige folketrygden. Dette vil styrke situasjonen for de svake grupper.

 

Dersom man først har akseptert tanken om tvungne skatter og avgifter, vil politikerne konkurrere om å ”kjøpe” stemmer fra velgerne ved å bevilge dem stadig flere sosiale goder. Skatter, avgifter og andre reguleringer øker, og i tillegg vil politikerne ta opp store lån (ja, i Norge har vi jo oljefondet – så situasjonen er bedre her enn andre steder i Europa). Dette vil også undergrave produktiv virksomhet. Konsekvensene av dette ser vi i Hellas, Spania, Portugal, Italia m.m. Således er ikke jeg like sikker som deg på at tvungen skatt på sikt vil føre til mer lykke blant de svakeste (vi ser jo daglig elendigheten til fattige spanjoler, grekere på TV – personer som tidligere var ganske så velstående).

 

 

Rasjonalgaudismen inneholder grunnleggende filosofiske prinsipper som naturlig hindrer Statens muligheter til å forsyne seg av folks lommebøker. Staten hindres i å gape over mer enn den kan svelge, og midler dras ikke vekk fra produktiv virksomhet (men samtidig legges forholdene til rette for at reelt svake grupper ikke faller ”det sorte hull”), og sannsynligheten for økonomisk kollaps minimaliseres. Jeg nevner også at en framtidig norsk Rasjonalgaudistisk stat ikke vil tillate ”fractional reserve banking” på sin valuta, hvilket vil redusere bunner og topper i de økonomiske konjunkturene.

Høres veldig fornuftig ut dette. Dette går jo, i alle fall dersom folk er like "gavmilde" som nordmenn er i dag med tanke på hvordan de stemmer osv. Men det blir litt gambling. De som har mye penger, vil ikke dra nytte av å betale skatt. De vil jo ha råd til det meste uten å være tilknyttet noe sikkerhetsnett. Og la oss nå si at folk begynner å stemme DLF, for å ta et eksempel, så er det jo for å unngå skatter. Stemmer man på et parti som fremmer rasjonalgaudismen (finnes det et sådan?) så vil det jo være av liknende årsaker?

 

Folk flest her i Norge er vel også ekstremt skeptiske til USA, og vil vel assosiere rasjonalgaudismen med "sånn som det er i statene", selv om USA har en massiv velferdsstat med tvungne skatter.

 

Jeg ser at det er noe annerledes kanskje...

 

Men hvordan vil RG sørge for at det ikke blir liknende tilstander her som i USA? Og hvordan ser man for seg at dette politiske systemet vil vinne frem når det til og med ikke gjør det i USA? USA er vel de som har flest libertarianere av alle landene i verden. =P

 

Hvordan vil du beskrive ulikhetene med RG, og dagens politiske og økonomiske situasjon i USA? Har RG blitt prøvd ut noe sted? Hvem har utformet RG, og hvordan vet man at det fungerer?

Endret 1. november 2013 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Jeg forstår at tyveri fører til større lykke blandt tyvene, voldtekter til større lykke blandt voldtektsmenn, etc.

Ta noe som ikke er en gitt: Tyveri.

Jeg mener du ikke kan sammenlikne tyveri med voldtekter.

Men jeg er enig i at tvungen skatt på en måte er tyveri, og burde unngås så langt det er mulig. Men sett fra et sultende individs perspektiv, eller fra naturens side, så er dette bare menneskelige begreper og termer. Tyveri = Ta noe som ikke er blitt en gitt frivillig. Når et menneske er i nød, så spiller ikke sånne ting så stor rolle lenger: Det som gjelder er overlevelse, og om det innebærer å ta noe som ikke er blitt en gitt, så spiller det liten rolle. Å sørge for et samfunn der alle har det de trenger, er viktigere enn at de rikeste får muligheten til å bli rikere.

 

Dog spranget derifra til konklusjonen om at det derfor bør støttes blir nok for stort for meg.

Du er nok ganske alene om å mene at fordeling av naturresursene kan sammenliknes med voldtektsforbrytelser.

[Skatteflyktning]

Ditt argument var basert på at det var legitimt å gjøre ting som øker lykken til noen på bekostning av andre.

 

Mulig du vil endre ditt argument, eller trekke det tilbake?

[тurbonєℓℓo]

Ditt argument var basert på at det var legitimt å gjøre ting som øker lykken til noen på bekostning av andre. Mulig du vil endre ditt argument, eller trekke det tilbake?

Det var ikke argumentet mitt. Jeg har heller ikke sagt noe om hva som er legitimt og ikke. Jeg sa:

 

"Jeg mener at tvungen skatt vil føre til mer lykke blant de svakeste og fattigste enn det fører til tilsvarende mindre lykke hos de rikeste og sterkeste om du skjønner hva jeg mener? :)"