Sykelig opptatt av arbeidsledighet?

[Politrikks]

Jeg forundrer meg stadig over politikeres opphengthet i hvor mange som til en hver tid ikke har "offisielt" lønnet arbeid.

 

På dette reagerer politiikerne med retorikk om å "skape arbeid", noe som i seg selv burde virke absurd for de fleste. På hvilken måte er dette bra? Knuse og ødelegge for å skape mer arbeid? Gjøre ting vanskeligere for å skape mer arbeid? Det er jo helt bakvendt.

 

Ofte blir dette rent praktisk løst ved å bruke ekspansiv pengepolitikk(ødelegge verdien av tidligere opptjent kapital, aka. Overføre kjøpekraft til andre valutaer, og ødelegge for importnæringen og konsumenter), eller ved direkte eller indirekte å ansette folk i ikke bærekraftige yrker(stat, kommune, eller subsidiert privat sektor.

 

Målet burde være å skape så lite arbeid som mulig. Det er nettopp derfor folk arbeider til å begynne med, for å bli ferdig med arbeidet.

 

Jeg gleder meg til den dagen en politiker går til valg på å skape fritid.

[elghunk]

Jeg kan ikke noe om økonomi, men det du sier virker da fornuftig. En burde vel også forsøke å få flere folk ut av arbeidslivet. Jeg vil anta at på de fleste arbeidsplasser en det noen arbeidstakere som gjør så mye dumt at det ville være til stor hjelp om disse kunne sitte hjemme og spille dataspill i stedet. Hvem har ikke hatt lærere som var helt umulige?

 

Det burde være ok å oppfatte arbeid som noe negativt, og ikke som middel til selvrealisering. Jeg mistenker folk "som elsker å jobbe" for å ha lite fantasi, eller muligens en usedvanlig interessant jobb.

 

Samfunnet trenger vel egentlig ikke yrker som frisører, profesjonelle fotballspillere, tollere, eller kunstnere? Disse kunne vært satt til produktivt arbeid innen teknologi og vitenskap. Eller i det minste holdt seg hjemme så folk slipper å kaste bort tid på å se fotball eller sitte og la seg dulle med av en frisør.

 

Dersom vi hadde fått opp arbeidsledigheten til kanskje 60 %, så tror jeg vi hadde blitt mer produktive.

 

Edit: jeg tuller ikke her, men overdriver kanskje mye og har som sagt ikke peiling på økonomi

Endret 22. september 2013 av elghunk

[1245112654122755325882462]

Folk uten arbeid er en utgift og en tapt inntektskilde for staten via skatter og avgifter.

[Force]

Ganske stygt sagt av deg.

Så klart jeg vil jobbe, men NAV vil heller gi meg uføretrygd selv om jeg har nektet det. Jeg tok i mot det av bare èn grunn: Jeg kan beholde ufør når jeg er blitt frisk sånn at jeg kan returnere til USA og fortsette utdannelse der uten tapt inntekt. Jeg måtte avbryte 2 måneder etter jeg har begynt i bachelorgrad på grunn av helse årsak. Det er ikke noe jeg ønsker selv.

[1245112654122755325882462]

Det er ikke stygt ment, heller ikke for å fornærme noen. Men det er forskjell på arbeidsledige og uføre

[aklla]

Ganske stygt sagt av deg.

Så klart jeg vil jobbe, men NAV vil heller gi meg uføretrygd selv om jeg har nektet det. Jeg tok i mot det av bare èn grunn: Jeg kan beholde ufør når jeg er blitt frisk sånn at jeg kan returnere til USA og fortsette utdannelse der uten tapt inntekt. Jeg måtte avbryte 2 måneder etter jeg har begynt i bachelorgrad på grunn av helse årsak. Det er ikke noe jeg ønsker selv.

Så, NAV nekter deg å jobbe, hvordan har de gjort det?

Har hørt det ett par ganger før, men da har det vist det seg at de har sagt at de kunne få uføretrygd

 

Tviler sterkt på at NAV nekter noen å jobbe...

 

 

Når det gjelder arbeid, så er arbeid=inntekt, færre som jobber, mindre penger på alle. Ikke så mye å jobbe etter. Hadde arbeidsledigheten vært 60%, som ble nevnt her, hadde ikke nok folk jobbet til at de 60% kunne fått penger i det hele tatt. NAV er ikke gratis-penger for Norge, selv om det virker som om mange tror det...

Endret 25. september 2013 av aklla

[AvonB]

Målet bør være både at jobbene skal være produktive/nyttige for samfunnet, og lavest mulig arbeidsledighet. Folk bør ikke tvinges til å arbeide, men de bør ha mulighet til det. Det vil alltid være mulig å finne noen jobber som er nyttige for samfunnet, men i et samfunn med lav kjøpekraft kan det være vanskelig å finne noen som vil betale. Hvis flere deltar i arbeidslivet så øker dette også kjøpekraften, som igjen gjør det mulig å betale for flere jobber.

 

Det er feil å anta at en jobb er unyttig for samfunnet bare fordi et kapitalistisk system ikke belønner det, så perfekt er ikke det kapitalistiske systemet. Det er også mange eksempler på hvor det frie markedet har ført til jobber som er svært unyttige for samfunnet. Med andre ord, vi har ikke i dag noe system som garanterer at alle jobbene blir nyttige for samfunnet.

 

Det med fritid er et godt poeng. Selv om det bør være et mål at mange jobber og alle har mulighet til å jobbe, bør det ikke være et mål at folk skal jobbe mest mulig. Det snakkes ikke så mye om det blant politikerne i dag, men jeg tror både SV og Rødt ønsker å senke arbeidstiden for å gi mer fritid.

[aklla]

Det med fritid er et godt poeng. Selv om det bør være et mål at mange jobber og alle har mulighet til å jobbe, bør det ikke være et mål at folk skal jobbe mest mulig. Det snakkes ikke så mye om det blant politikerne i dag, men jeg tror både SV og Rødt ønsker å senke arbeidstiden for å gi mer fritid.

Er ett problem med å med å senke arbeidstiden. Si at man senker den med 20 prosent, hva da med lønna? Skal den senker 20 prosent også?

Det vil mye for mange.

Skal man beholde samme lønn?

Det vil virkelig gå ut over arbeidsgivere...

[AvonB]

Er ett problem med å med å senke arbeidstiden. Si at man senker den med 20 prosent, hva da med lønna? Skal den senker 20 prosent også?

Det vil mye for mange.

Skal man beholde samme lønn?

Det vil virkelig gå ut over arbeidsgivere...

 

Du kunne stilt de samme spørsmålene de forrige gangene arbeidstiden ble senket, det var alltid kritikere mot å senke arbeidstiden, men det har aldri vært et spørsmål å gå tilbake til lenger arbeidstid(det eneste som diskuteres nå er mer fleksibel arbeidstid).

 

Det finnes nok en grense for hvor lavt arbeidstiden bør senkes, men kan du argumentere med hvorfor det vil være verre å senke arbeidstiden med si 1/2 time per dag nå, en forrige gang den ble senket? Har det dukket opp nye argumenter som ikke gjaldt forrige gang?

 

Du sier det vil gå ut over arbeidsgivere, men husk at for alle arbeidsgivere i Norge vil fortsatt konkurransen imellom dem være lik, det er bare i forhold til utenlandske bedrifter det er en ulempe. Det forholdet kan justeres med toll.

 

Om arbeidskraften blir dyrere for alle norske bedrifter så kan de justere det med å sette opp prisen på tjenestene/varene, det er altså forbrukerne som taper på det, ikke arbeidsgiverne. Men forbrukerne er jo stort sett vanlige arbeidere, som da har fått lavere arbeidstid.

[Politrikks]

Folk uten arbeid er en utgift og en tapt inntektskilde for staten via skatter og avgifter.

 

Kun om de bruker mer av statskassen enn de tilfører. Noe som ikke er gitt av din kommentar.

 

Det blir uansett ikke mer igjen i statskassen om staten selv ansetter noen til å gjøre en ubrukelig jobb. Man får derimot mer penger i omløp, noe som ser bra ut på papiret, siden man oftest måler en økonomi etter BNP. Men, man har allikevel kastet bort penger på unødvendig arbeid.

[1245112654122755325882462]

 

Kun om de bruker mer av statskassen enn de tilfører. Noe som ikke er gitt av din kommentar.

 

Det blir uansett ikke mer igjen i statskassen om staten selv ansetter noen til å gjøre en ubrukelig jobb. Man får derimot mer penger i omløp, noe som ser bra ut på papiret, siden man oftest måler en økonomi etter BNP. Men, man har allikevel kastet bort penger på unødvendig arbeid.

Det handler om å få mennesker inn i jobb markedet så dem har muligheter for å skape verdier på sikt, en investering om du vil.

[Politrikks]

Når det gjelder arbeid, så er arbeid=inntekt, færre som jobber, mindre penger på alle.

 

Hvordan kommer du frem til dette? Arbeid skaper ikke penger, arbeid flytter penger rundt. Arbeid skaper derimot verdier, om det gjøres riktig.

 

La oss si jeg bygger et hus. Dette selger jeg for 1 million. Jeg har da tjent 1 million på dette arbeidet. Siden arbeid er bra da man får penger for det, er det noen smartinger som river huset, og bygger et nytt hus. Plutselig tjente de 1 milllion de også. Smart?

[Politrikks]

 

Det forholdet kan justeres med toll.

 

Om arbeidskraften blir dyrere for alle norske bedrifter så kan de justere det med å sette opp prisen på tjenestene/varene, det er altså forbrukerne som taper på det, ikke arbeidsgiverne. Men forbrukerne er jo stort sett vanlige arbeidere, som da har fått lavere arbeidstid.

 

Et fint eksempel på å skape mer arbeid, uten å skape mer verdi. Typisk politikersnakk.

[Politrikks]

så dem har muligheter for å skape verdier på sikt

 

Da burde man vel ikke sette dem i offentlige stillinger?

[1245112654122755325882462]

 

Da burde man vel ikke sette dem i offentlige stillinger?

Det er også folk som får jobb i det private

[rockPaperScissors()]

Jeg kan ikke noe om økonomi, men det du sier virker da fornuftig. En burde vel også forsøke å få flere folk ut av arbeidslivet. Jeg vil anta at på de fleste arbeidsplasser en det noen arbeidstakere som gjør så mye dumt at det ville være til stor hjelp om disse kunne sitte hjemme og spille dataspill i stedet. Hvem har ikke hatt lærere som var helt umulige?

 

Det burde være ok å oppfatte arbeid som noe negativt, og ikke som middel til selvrealisering. Jeg mistenker folk "som elsker å jobbe" for å ha lite fantasi, eller muligens en usedvanlig interessant jobb.

 

Samfunnet trenger vel egentlig ikke yrker som frisører, profesjonelle fotballspillere, tollere, eller kunstnere? Disse kunne vært satt til produktivt arbeid innen teknologi og vitenskap. Eller i det minste holdt seg hjemme så folk slipper å kaste bort tid på å se fotball eller sitte og la seg dulle med av en frisør.

 

Dersom vi hadde fått opp arbeidsledigheten til kanskje 60 %, så tror jeg vi hadde blitt mer produktive.

 

Edit: jeg tuller ikke her, men overdriver kanskje mye og har som sagt ikke peiling på økonomi

 

Men sysselsetting skaper ringvirkninger.

• Frisøren.. Du må ha utdanningsinstitusjoner med lærere for å utdanne frisører. Salongen behøver hårmidler som er laget på fabrikk og er fraktet til salongen, via importører. Frisøren tjener penger på å selge en tjeneste, penger som kan brukes på dagligvarebutikken.
• Fotballspilleren.. Behøver en fotballbane, ett publikum og sponsorer. Laget får inntekt fra å selge merchandises. Det lokale treningssenteret har avtale med fotballklubben. Det er mange rundt fotballspilleren som blir sysselsatt.
• Tollere.. Vel.. De er i samme kategori som politi. De gjør en samfunnsoppgave som staten gjør på vegne av folket for å sikre stabilitet og forutsigbarhet. Det er en nødvendig komponent for økonomisk vekst. Stabilitet er viktigere enn skattenivå for økonomisk utvikling.
• Kunstneren.. Viktige verk lokker til seg turister, som sysselsetter guider og galleriansatte. Mennesker VIL ha sjelelige opplevelser, og kunstneren legger til rette for det.

Om du tar bort alle "unødvendige" yrker, sitter du igjen med planøkonomi. Da må noen bestemme hva som er viktig å bruke tiden på eller ikke. Historien har vist at planøkonomi ikke er tilpasningsdyktig nok. I den andre siden av skalaen har du de frie og uregulerte markedskreftene. Sistnevnte gir økonomisk vekst, men det er ikke bærekraftig med tanke på miljø, arbeidslivsrettigheter og fordeling av godene. Ett sted i mellom plan og fri økonomi finner du den norske modellen, men ett relativt fritt market og mye statlig kontroll på samme tid.

[AvonB]

 

Et fint eksempel på å skape mer arbeid, uten å skape mer verdi. Typisk politikersnakk.

 

Det skaper verdi for arbeiderne, som da får mer fritid. Og tid er en verdi, mange jobber går jo nettopp ut på å spare andre for tid. Du tar buss eller bil istedet for å gå, dette sparer deg tid.

 

Som nevnt tidligere, det vil aldri mangle nyttige jobber i et samfunn, men det kan mangle folk som er villige eller har evne til å betale for det.

[Lime Canes]

Om du tar bort alle "unødvendige" yrker, sitter du igjen med planøkonomi. Da må noen bestemme hva som er viktig å bruke tiden på eller ikke. Historien har vist at planøkonomi ikke er tilpasningsdyktig nok.

Så planøkonomi representerer de nødvendige yrkene? I hvilken verden vil ikke en planøkonomisk løsning bare ende opp med å generere enda mer byråkrati? Er et enda større byråkrati nødvendig?

I den andre siden av skalaen har du de frie og uregulerte markedskreftene. Sistnevnte gir økonomisk vekst, men det er ikke bærekraftig med tanke på miljø, arbeidslivsrettigheter og fordeling av godene.

Nei, dette stemmer ikke. Et fritt marked er et marked som representerer befolkningen. Dersom 9/10 vil handle miljøvennlig, vil også det frie markedet være miljøvennlig. Du må ikke se til hva som skjer i dag, der folk fordummes så hardt at de ender opp med å bry seg mer om bensinpriser enn miljøet.

 

På dette reagerer politiikerne med retorikk om å "skape arbeid", noe som i seg selv burde virke absurd for de fleste. På hvilken måte er dette bra? Knuse og ødelegge for å skape mer arbeid? Gjøre ting vanskeligere for å skape mer arbeid? Det er jo helt bakvendt.

 

Ofte blir dette rent praktisk løst ved å bruke ekspansiv pengepolitikk(ødelegge verdien av tidligere opptjent kapital, aka. Overføre kjøpekraft til andre valutaer, og ødelegge for importnæringen og konsumenter), eller ved direkte eller indirekte å ansette folk i ikke bærekraftige yrker(stat, kommune, eller subsidiert privat sektor.

Denne må du forklare litt nærmere. Lavrentepolitikk vil jo føre til mye av det vi kaller verdiskapning i dag, boligbygging for eksempel.

 

Ellers enig med deg i mye. Folk burde jobbe mindre, av rent medmenneskelige årsaker. Vi har for lite tid til hverandre.

[rockPaperScissors()]

Så planøkonomi representerer de nødvendige yrkene? I hvilken verden vil ikke en planøkonomisk løsning bare ende opp med å generere enda mer byråkrati? Er et enda større byråkrati nødvendig?

Bingo!

Nei, dette stemmer ikke. Et fritt marked er et marked som representerer befolkningen. Dersom 9/10 vil handle miljøvennlig, vil også det frie markedet være miljøvennlig. Du må ikke se til hva som skjer i dag, der folk fordummes så hardt at de ender opp med å bry seg mer om bensinpriser enn miljøet.

Det ordet jeg egentlig ville fram til var markedsøkonomi, som er andre enden av skalaen i forhold til planøkonomi. Med markedsøkonomi gjør staten minimalt med inngripen i form av reguleringer. Ulempen med det er lite økonomisk stabilitet og forutsigbarhet. Det fungerer ikke slik at folk bare tar ansvar og gjør riktige valg når de kan velge selv. Mennesker er for selvopptatte til det. Så derfor gjør man ett kompromiss og satser på blandingsøkonomi isteden for.

 

Det TS prater om minner om planøkonomi, noe som ikke fungerer i praksis.

Endret 1. oktober 2013 av rockPaperScissors()

[Systematisk]

Jeg forundrer meg stadig over politikeres opphengthet i hvor mange som til en hver tid ikke har "offisielt" lønnet arbeid.

 

På dette reagerer politiikerne med retorikk om å "skape arbeid", noe som i seg selv burde virke absurd for de fleste. På hvilken måte er dette bra? Knuse og ødelegge for å skape mer arbeid? Gjøre ting vanskeligere for å skape mer arbeid? Det er jo helt bakvendt.

 

Ofte blir dette rent praktisk løst ved å bruke ekspansiv pengepolitikk(ødelegge verdien av tidligere opptjent kapital, aka. Overføre kjøpekraft til andre valutaer, og ødelegge for importnæringen og konsumenter), eller ved direkte eller indirekte å ansette folk i ikke bærekraftige yrker(stat, kommune, eller subsidiert privat sektor.

 

Målet burde være å skape så lite arbeid som mulig. Det er nettopp derfor folk arbeider til å begynne med, for å bli ferdig med arbeidet.

 

Jeg gleder meg til den dagen en politiker går til valg på å skape fritid.

 

Dersom alle innbyggere har arbeid å gå til, så regner man med at det er en viss velstand og glede i befolkningen. Det er allment akseptert. At alle har en jobb å gå til regnes som en viktig forutsetning for et velferdssamfunn, spør du meg.

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan ekspansiv pengepolitikk ødelegger verdien av tidligere opptjent kapital. Hva definerer du egentlig som "opptjent kapital"?