Eier ingen moralske skrupler, sånn egentlig?

[Intueri]

Er liksom, nesten hvem jeg prater med omtrent, så driver de med et eller annet lureri - ofte virker det som om de ikke skjønner det selv engang. Spesielt kvinner er fæle til dette. Er ikke så lett å forklare hva jeg mener, men jeg fanger opp ting hele tiden. Kan noen eksempler:

 

1. I går pratet jeg med en gammel klassekamerat (jente), som hadde funnet seg en amerikaner, men likevel henger hun på et Gaysir.no, ikke sant, og plutselig underveis i samtalen så spør hun om hva jeg driver med til vanlig, bare for å fiske etter hva jeg jobber med, ikke sant. Skjønte jo da at hun bare er en lykkejeger ...

 

2. Jeg treffer ei jente som jeg synes er attraktiv, men istedet for at vi flørter og ja, danner gjensidig tiltreking eller hva man skal si, på en naturlige måte, så skal vi liksom prate i dagesvis. Det er jo ikke naturlig å utvikle romantiske følelser på den måten, så de driver bare og fisker etter opplysninger, ikke sant.

 

Og når jeg sier det at et forhold er på godt og vondt, dvs. at når man overkommer utfordringer i sammen, så får man et bedre forhold på sikt, da kutter de bare ut samtalen hehe! Men det er jo elementært at man holder i sammen, spesielt når det er barn inne i bildet. Jeg er jo heller ikke interessert i å ende opp med å måtte betale barnebidrag, skal jeg ha barn med noen, så må vi holde i sammen, dvs. være en ordentlig familie.

 

3. Jeg fikk jobb på kafè nylig, for jeg så et koselig utested. Da jeg jobbet der første dagen, så jeg mye som som burde vært forbedret (sjefen innrømte også at stedet gikk med underskudd), så jeg ryddet og vasket, ja, gjorde en del positive forandringer, jeg forslo også å sparke et par av de ansatte, for hun ene hadde litt attitude, og han andre var ikke engasjert nok, for det var mye som burde ha vært gjort for lenge siden. Men hva skjer? Jo, blir bare sendt hjem tidlig, og via e-post får jeg bare beskjed om at jeg ikke lengre skal jobbe der, men at jeg er velkommen som kunde.

 

Er liksom, jeg kan forstå at egoet til sjefen er i veien, for når man driver et sted og det ikke går som det skal, så tar man det personlig, men jeg ville jo bare hjelpe, jeg har jo ingen interesse av å bare ta i mot lønning og drite i stedet ellers - hvorfor da jobbe med noe i det hele tatt, om man ikke gjør det for å gjøre ting/samfunnet bedre på lang sikt? Eller, det kan forstås om man ikke liker konseptet til stedet man jobber på, f.eks. når jeg jobbet på Kiwi, for jeg støtter ikke alt søppelet de selger, noe som gjelder matbutikker generelt, så for meg var det bare lønna da som var viktig. Men uansett.

 

4. Jeg var medlem i en airsoftklubb noen år tilbake, spilte hver søndag da, men så kom det inn en guttunge, veldig grei guttunge, men desverre for de andre, litt for energisk og engasjert i ting, så etter en stund bare sparker de han ut, ikke sant, med en begrunningen at han var en fare for de andre spillerne. Men jeg har jo spilt med han over lengre tid, har ikke merket noe farlig med atferden hans, og alle er jo påbudt å gå med beskyttelsesutstyr til enhver tid uansett ... Hvorfor ikke bare være ærlig og si at de syns hna var for slitsom, jeg skjønner da greia uansett. Og når jeg prater med faren hans da, så har guttungen visstnok blitt stemplet med ADHD, noe som fører oss inn på neste emne:

 

4, del 2, Hva er det med greia å gi barn stempler, som f.eks. ADHD og ADD? De kan ikke bevise slike ting på verken blodprøver eller hjerneskanninger - ingenting, likevel "har" mange barn dette tullet. Jeg mener, folk er da folk, ikke sant? Jeg ble selv stemplet med ADHD som 15-åring, men sannheten er at jeg var ukonsentrert, urolig osv. fordi alle andre rundt meg var dummere enn meg, jeg bare ikke skjønte greia da.

 

Hvorfor kan vi ikke bare være ærlige med oss selv og innrømme at noen er smartere oss? Må vi virkelig stemple folk bare på grunn av det dumme egoet vårt? Det er jo barnemishandling i mine øyne. For èn ting hadde vært om vi kunne sagt til barnet "vi gir deg ADHD-diagnose så du skal få støtte av systemet i og med at du er mer oppegående enn oss", men det er noe annet å stemple barn med ting, og så ikke forklare den virkelige årsaken, sånn at barnet vokser opp og tror det feiler en noe - horribelt!

 

5. Hva skjer med alle dyrene i fangenskap, det være fugler i bur eller fisk i akvarie? Dyr i dyreparker? Står det virkelig så ille til med oss, at vi syns det er greit å frarøve andre dyrearter dens frihet? Bare for vår egen fornøyelse til og med, ikke for overlevelse?

 

 

Ja, jeg kan ta mange flere slike eksempler. Mangler vi moralske skrupler, sånn generelt? Eller er det at vi er virkelig ignorante? Rasjonelt sett, så er jo bare gode gjerninger som lønner seg på sikt, for vi tjener alle på å gjøre det rette hele tiden, det er jo egentlig ingen vinning i å sørge for seg selv bare, da kan man like gjerne ikke bli født, mener nå jeg. Hva mener dere?

Endret 17. september 2013 av Intueri

[herzeleid]

Merker ofte det samme selv. Mange er usedvanlig sleipe, og det kan virke som det rett og slett ligger naturlig for dem, de gjør det ikke av ondskap. Der jeg jobber ser jeg dette en del, ansatte som gjør minimum, og mindre, av hva de skal gjøre, og dermed gjør at nestemann får ekstra mye arbeid. Noen er flinke og jobber ekstra mye for at neste skift skal få det så greit som mulig, men om disse jobber sammen med en av egoistene må de gjøre dobbelt arbeid, fordi den andre sniker seg unna hele tiden. Det merker jeg ellers også, og det virker på meg som det er en ganske stor andel av folk man møter som har null problemer med å gjøre ting enkelt for seg selv, på bekostning av nestemann.

[M.H]

Er liksom, nesten hvem jeg prater med omtrent, så driver de med et eller annet lureri - ofte virker det som om de ikke skjønner det selv engang. Spesielt kvinner er fæle til dette. Er ikke så lett å forklare hva jeg mener, men jeg fanger opp ting hele tiden. Kan noen eksempler:

 

3. Jeg fikk jobb på kafè nylig, for jeg så et koselig utested. Da jeg jobbet der første dagen, så jeg mye som som burde vært forbedret (sjefen innrømte også at stedet gikk med underskudd), så jeg ryddet og vasket, ja, gjorde en del positive forandringer, jeg forslo også å sparke et par av de ansatte, for hun ene hadde litt attitude, og han andre var ikke engasjert nok, for det var mye som burde ha vært gjort for lenge siden. Men hva skjer? Jo, blir bare sendt hjem tidlig, og via e-post får jeg bare beskjed om at jeg ikke lengre skal jobbe der, men at jeg er velkommen som kunde.

 

Er liksom, jeg kan forstå at egoet til sjefen er i veien, for når man driver et sted og det ikke går som det skal, så tar man det personlig, men jeg ville jo bare hjelpe, jeg har jo ingen interesse av å bare ta i mot lønning og drite i stedet ellers - hvorfor da jobbe med noe i det hele tatt, om man ikke gjør det for å gjøre ting/samfunnet bedre på lang sikt? Eller, det kan forstås om man ikke liker konseptet til stedet man jobber på, f.eks. når jeg jobbet på Kiwi, for jeg støtter ikke alt søppelet de selger, noe som gjelder matbutikker generelt, så for meg var det bare lønna da som var viktig. Men uansett.

 

Du begynner i ny jobb, og foreslår å sparke flere av de andre ansatte første dagen? Mulig det bare er meg, men jeg hadde nok og blitt litt skeptisk da.

[Intueri]

Du begynner i ny jobb, og foreslår å sparke flere av de andre ansatte første dagen? Mulig det bare er meg, men jeg hadde nok og blitt litt skeptisk da.

 

Joda.. jeg kunne vel brukt litt mer takt og tone, men syns det er så vanskelig å vite hva man skal gjøre hele tiden blant folk, de blir liksom aldri fornøyd uansett føler jeg. Noen vil småprate også, kanskje slår av en vits, og så er det meningen at man skal engasjere seg, le litt.. mulig det er meg det er noe rart med bare hehe kanskje jeg dypt inni meg er usikker eller noe, så jeg overkompenserer ved å forbedre ting istedet - aner ikke, blir liksom galt uansett hva jeg gjør. Tenker jeg må jo kunne forbedre ting om jeg ser rom for det, ser ikke helt problemet med det, men folk har vel sine greier kanskje da, så må man ta ting litt roligere.. men det krever så mye energi også, lettere å bare forholde seg til rasjonelt. nej, vet ikke, vil aldri forstå folk uansett tror jeg, tror jeg holder meg til musikk.

[ATWindsor]

 

Joda.. jeg kunne vel brukt litt mer takt og tone, men syns det er så vanskelig å vite hva man skal gjøre hele tiden blant folk, de blir liksom aldri fornøyd uansett føler jeg. Noen vil småprate også, kanskje slår av en vits, og så er det meningen at man skal engasjere seg, le litt.. mulig det er meg det er noe rart med bare hehe kanskje jeg dypt inni meg er usikker eller noe, så jeg overkompenserer ved å forbedre ting istedet - aner ikke, blir liksom galt uansett hva jeg gjør. Tenker jeg må jo kunne forbedre ting om jeg ser rom for det, ser ikke helt problemet med det, men folk har vel sine greier kanskje da, så må man ta ting litt roligere.. men det krever så mye energi også, lettere å bare forholde seg til rasjonelt. nej, vet ikke, vil aldri forstå folk uansett tror jeg, tror jeg holder meg til musikk.

 

Ja, kan jo virke som du ikke er helt trent på det sosiale/mangler litt sosiale antenner, å drive å snakke om å sparke flere av de andre ansatte første dagen på jobb er ganske langt utenfor det akseptable.

 

AtW

[Intueri]

 

Ja, kan jo virke som du ikke er helt trent på det sosiale/mangler litt sosiale antenner, å drive å snakke om å sparke flere av de andre ansatte første dagen på jobb er ganske langt utenfor det akseptable.

 

AtW

 

Men jeg har jo rett, leser folk lett. Og når stedet går med underskudd, så man må gjøre noe fort som svint, ser ikke helt hva jeg gjorde galt. Merket jo på sjefen også at han var litt usikker (lav selvtillit), og da må jo noen gjøre noe, de andre har jo jobbet der lenge uten å ta tak i ting. Men selvsagt, om jeg brukte litt takt og tone, så hadde jeg nok oppnådd bedre resultater på sikt.. var vel det jeg gjorde feil da, må prøve meg mer fram heretter, teste underveis.

Endret 17. september 2013 av Intueri

[Intueri]

Merker ofte det samme selv. Mange er usedvanlig sleipe, og det kan virke som det rett og slett ligger naturlig for dem, de gjør det ikke av ondskap. Der jeg jobber ser jeg dette en del, ansatte som gjør minimum, og mindre, av hva de skal gjøre, og dermed gjør at nestemann får ekstra mye arbeid. Noen er flinke og jobber ekstra mye for at neste skift skal få det så greit som mulig, men om disse jobber sammen med en av egoistene må de gjøre dobbelt arbeid, fordi den andre sniker seg unna hele tiden. Det merker jeg ellers også, og det virker på meg som det er en ganske stor andel av folk man møter som har null problemer med å gjøre ting enkelt for seg selv, på bekostning av nestemann.

 

Ja, er rare greier, forstår ikke det helt selv.. men kanskje greia er at de som sluntrer unna, de passer ikke helt til jobben/orker rett og slett ikke, så de finner måter å føre noe av arbeidsmengden over på de som takler det, i frykt for å bli sett ned på om de var ærlige - hvem vet.

Endret 17. september 2013 av Intueri

[ATWindsor]

 

Men jeg har jo rett, leser folk lett. Og når stedet går med underskudd, så man må gjøre noe fort som svint, ser ikke helt hva jeg gjorde galt. Merket jo på sjefen også at han var litt usikker (lav selvtillit), og da må jo noen gjøre noe, de andre har jo jobbet der lenge uten å ta tak i ting.

 

Om du leser folk så lett, så burde du vel kanskje sett at man ikke sier sånt første dagen på jobb?

 

AtW

[Intueri]

 

Om du leser folk så lett, så burde du vel kanskje sett at man ikke sier sånt første dagen på jobb?

 

AtW

 

Nei.. sjefen var jo usikker på seg selv, og hun ene hadde litt attitude, mens han andre var generelt uengasjert - hvordan skulle jeg ha navigert blant alle disse samtidig? Burde jeg komme på godfot med en og en, i håp om å få alle på min side så jeg får gjort endringer?

[Isbilen]

Hvis jeg hadde en ansatt som begynte å foreslå å sparke andre ansatte i sin egen prøveperiode ville jeg helt sikkert gjort det samme selv. Det der var en kjempebrøler, og det har ingenting med andres manglende skrupler at du ikke lenger jobber der.

[Jofred]

 

Men jeg har jo rett, leser folk lett.

Du er arrogant, en bedreviter og har ikke sosiale antenner.

 

Jeg ble selv stemplet med ADHD som 15-åring, men sannheten er at jeg var ukonsentrert, urolig osv. fordi alle andre rundt meg var dummere enn meg, jeg bare ikke skjønte greia da.

Måten du skriver på tilsier noe annet -> les det første jeg skrev en gang til.

Endret 17. september 2013 av Jofred

[Intueri]

Hvis jeg hadde en ansatt som begynte å foreslå å sparke andre ansatte i sin egen prøveperiode ville jeg helt sikkert gjort det samme selv. Det der var en kjempebrøler, og det har ingenting med andres manglende skrupler at du ikke lenger jobber der.

 

Sikker på det da? Hva om sjefen kuttet meg ut, nettopp fordi stoltheten hans var i veien, for han skjønte at jeg hadde rett? Da er det vel snakk om manglende moralske skrupler

Du er arrogant, en bedreviter og har ikke sosiale antenner.

Er vel ikke arrogant eller bedreviter om jeg har rett. Men sosiale antenner, jo, man kan alltids bli bedre til å navigere blant folk.

[ATWindsor]

 

Sikker på det da? Hva om sjefen kuttet meg ut, nettopp fordi stoltheten hans var i veien, for han skjønte at jeg hadde rett? Da er det vel snakk om manglende moralske skrupler

Er vel ikke arrogant eller bedreviter om jeg har rett. Men sosiale antenner, jo, man kan alltids bli bedre til å navigere blant folk.

 

Det er ganske arrogant å tro at man vet det etter å ha sett folk jobbe i en dag, i en jobb man er helt grønn i. Kanskje hadde du rett, kanskje ikke, du hadde ikke selvinnsikt nok til å skjønne at du ikke visste nok til å komme med ett så dramatisk forslag så raskt.

 

AtW

[Intueri]

Du er arrogant, en bedreviter og har ikke sosiale antenner.

 

Måten du skriver på tilsier noe annet -> les det første jeg skrev en gang til.

 

Er jo sant, jeg både skrev og leste bedre enn alle i klassen, og de oppførte seg generelt tåpelig (i forhold til meg), derfor det ble så slitsomt. Men i dag hadde jeg jo taklet ting annerledes, for nå vet jeg årsaken, på det tidspunktet var jeg bare frustrert og forvirret.

[Intueri]

 

Det er ganske arrogant å tro at man vet det etter å ha sett folk jobbe i en dag, i en jobb man er helt grønn i. Kanskje hadde du rett, kanskje ikke, du hadde ikke selvinnsikt nok til å skjønne at du ikke visste nok til å komme med ett så dramatisk forslag så raskt.

 

AtW

 

Nja, kanskje jeg ser mønstre der andre bare ser kaos og tilfeldigheter, hvem vet. Noen ser lengre enn andre, bare slik det er. Men jo, jeg hadde kommet lengre om jeg var litt mer strategisk.

[Isbilen]

 

 

Sikker på det da? Hva om sjefen kuttet meg ut, nettopp fordi stoltheten hans var i veien, for han skjønte at jeg hadde rett? Da er det vel snakk om manglende moralske skrupler

Er vel ikke arrogant eller bedreviter om jeg har rett. Men sosiale antenner, jo, man kan alltids bli bedre til å navigere blant folk.

Om du hadde rett eller ikke er uvesentlig. Det var helt på trynet å ta det opp. Det kan godt hende at du kom på kant med sjefens ego, men når man er under prøvetid på et nytt arbeidssted skal det ikke mer til.

Det er ikke sannheten som avgjør om noen er en arrogant bedreviter.

[Intueri]

Om du hadde rett eller ikke er uvesentlig. Det var helt på trynet å ta det opp. Det kan godt hende at du kom på kant med sjefens ego, men når man er under prøvetid på et nytt arbeidssted skal det ikke mer til.

Det er ikke sannheten som avgjør om noen er en arrogant bedreviter.

 

Ja, kanskje det dreier seg mest om jeg er blitt litt for utålmodig med folk, er liksom de samme greiene med folk hvorhen man er.. blir litt repeterende, etterhvert begynner man å se på folk som roboter, for de gjør det samme hele tiden, man kan forutsi nesten enhver handling, til slutt vil man bare sette en strek og få ting gjort. Folks usikkerheter gjør meg så sliten også, evig tids- og energisug, man kan ikke bli dratt for langt inni det heller.. Greit nok det da, for jeg hadde jo fortsatt i jobben jeg og strevd for å tilpasse meg, hadde jo vært mye greiere hele tiden om vi bare alle kunne vært ærlige. Men neste jobb, så skal jeg brukte mer takt og tone, tenke mer i gjennom hvert valg jeg tar.

[nomore]

For meg høres det ut som om du omgår feil folk(les: feil miljø). Men samtidig, måten du oppfører deg og ser på andre bidrar ikke til at dette vil endre seg.

 

Til å tro at du er så overlegen andre så har du skremmende lite selvinnsikt. Greit å tenke litt over

[Isbilen]

En leveregel du bør ta til deg: Hvis alle andre virker som idioter, er det nok et eller annet man ikke har fått med seg. Med andre ord: I stedet for å avfeie dem som skruppelløse, amoralske sauer, bør du heller tenke deg om en ekstra gang eller ti. Kanskje du lærer noe. For du har definitivt mye å lære.

Endret 17. september 2013 av Isbilen

[ATWindsor]

 

Ja, kanskje det dreier seg mest om jeg er blitt litt for utålmodig med folk, er liksom de samme greiene med folk hvorhen man er.. blir litt repeterende, etterhvert begynner man å se på folk som roboter, for de gjør det samme hele tiden, man kan forutsi nesten enhver handling, til slutt vil man bare sette en strek og få ting gjort. Folks usikkerheter gjør meg så sliten også, evig tids- og energisug, man kan ikke bli dratt for langt inni det heller.. Greit nok det da, for jeg hadde jo fortsatt i jobben jeg og strevd for å tilpasse meg, hadde jo vært mye greiere hele tiden om vi bare alle kunne vært ærlige. Men neste jobb, så skal jeg brukte mer takt og tone, tenke mer i gjennom hvert valg jeg tar.

 

Folk er roboter, utenom de som er attitude og skiller seg ut engasjmentsmessig da, og bør sparkes?

 

AtW