depresjon,utslitt,panikkangst,mulig adhd. tøff hverdag

[jeg er anonym]

hei! 20 år gammel gutt..

fordeler:

høy selvtillit

attraktiv gutt med pen kjæreste

pen kleskode

liker trening

hele livet forran meg (sies det)

 

ulemper:

depresjoner, besvimer (reiser meg "for fort" selv om det er langt fra fort, gjerne 2-3 minutter senere.

fikk panikkanfall , kjente ut som jeg skulle dø. har opplevd mye, men her skjønte jeg at det var slutten.

svak, sliten, gjesper på trening, sliter med konsentrasjon, kan sove 16 timer, stå opp for å tisse og legge meg lett i 4 timer til.

konstant sliten/trøtt, skjelvinger, fått elendig hukommelse, kroppsmerter, indre uro, gir faen i alt holdning etter å ha prøvd alt jeg orker.

masse allergier

muligens astma,

brystsmerter, stikking i brystet, foten rister, armene kan riste. smerter i magen, blod i avføring, forstoppelse, diare, kvelningsfornemelser,

er alltid på farten selv om jeg ikke gjør en drit..

alle adhd symptomer som voksen, (men bare 4 av 18 som barn)

spydd 2-3 ganger på trening (gjerne under oppvarming, så her er det ikke for tungt)

 

20 ting til jeg ikke kommer på i farten.

 

vet ikke hvorfor jeg skriver det her, men jeg takler det ikke slik som det er nå. går til psykolog og lege, og meg og legen er "bestevenner".

har vært til legen flere ganger i året så lenge jeg kan huske, og sist gang jeg følte meg normal var i 10ende og 2klasse videregående.

jeg driver ikke med narkotika, men skal ikke si jeg ikke har prøvd hasj 3-4 ganger.

går til utredning for adhd, men det har gått 4 måneder nå , og hun sa hun aner ikke om det er adhd, da jeg får full pot som voksen, men lite som barn.

problemer hjemme, litt problemer med kjæresten, jobbet 4 steder siden jeg var 16, " 5 " med militæret, hvor jeg ble dimmitert etter rekrutten.

kort lunte, sloss aldri, men nåde den som adrenalinet går ut på. er som en indre supermannstyrke , et års sinne som skal ut på en gang.

 

depresjon angst og hemeroide er det legen har funnet ut til nå. testet blod, puls, blodprosent, osv.

er noe som feiler meg, og jeg vet ikke hva! men jeg bare er ikke som alle andre. jeg har sikkert det største fraværet som man kan ha siden 2 vgs.

noen venner som påstår jeg er hypokonder, ikke nevn det ordet.

vet at noe er gale. sitter nå og savner tiden i 10ende/1 vgs der det bare var kviser som var verdensproblemet.

 

aner ikke hva jeg skal bli, da jeg ikke orker å trene (vurderte personlig trener), og er konstant sliten

 

 

har slitt med depresjon, kviser, "galehustendenser" hos mor, problemer med far... de siste månedene blir jeg dårlig på jobben, 4 timers jobb idag ender opp med skjelving og ristinger, er som en slags stingfølelse i hele brystet som jeg har hatt siden panikkanfallet for 10 dager siden. alt i alt skikkelig dårlig.

alt jeg har jobbet med/som er kjedelig/uinterresant. prøvd elektrofag, datafag, militæret, lagerjobb, byggfag, matbutikk, klesbutikk.

 

klarte meg med gode karakter til 1 vgs, men så gikk alt til helvete.

 

alt i alt, føler jeg må streve meg gjennom mesteparten av befolkningen gjør uten problemer. kall meg hva du vil, men jeg orket ting før, kunne gjøre alt før, merker en helt annen følelse en for 3-4 år siden.

 

beklager et rotete innlegg, takk for alle svar.

 

[vidor]

Her må du følge opp ordentlig med legen og psykologen din og ta tiden til hjelp.

Prøv også mest mulig å unngå belastninger i form av konflikter med foreldrene dine og andre. Det å bo for seg selv eller noen andre kan være gunstig for å få fred og roe ned mens du bygger deg opp igjen.

 

Du har kanskje ganske så slitne binyrer om du besvimer når du reiser deg fort, for dette er et tegn på at de ikke klarer å opprettholde blodtrykket som trengs når du reiser deg. Du kan ta et tilskudd som heter Barbasco plus for å hjelpe binyrene (NB: dette er relativt dyrt, men du finner ikke noe bedre i Norge). Legen kan også sette deg på kortison, men det har ganske heftige konsekvenser det også. Du kan be om en kortisol test hvor du måler spyttet ditt 4 ganger over døgnet la legen vurdere det. Det er også lurt å ta relativt store doser bufret C-vitamin. Det største reserven av C-vitamin finnes i binyrene dine som aktiveres av stress, noe du definitivt har litt vel mye av nå i form av emosjonelt stress. Ta også tilskudd av vitaminer og mineraler. Stresset ditt gir ubalanse i dette noe som gjør ting verre en de trenger å være. Ta også godt med Omega-3 for å avhjelpe hjernen og spis sunt.

 

Trening er vanligvis bra, men du må regulere det etter kapasiteten din. Ikke tren så mye at du blir sliten og dårlig etterpå. Da virker det mot sin hensikt. Du kan også vurdere å ta en pause i det og prioritere energien til jobben og å slappe av. Sånn du er nå bør du i alle fall ikke kjøre deg selv hardt og heller bruke energien på psykologen og ting som er positive og avslappende.

 

I forhold til symptomene du tar opp har det i alle fall ingenting som helst med hypokondri og gjøre.