Running Fox Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Hei. Jeg søker svar fra seriøse folk som har god innsikt i problemstillingen. Vil lydopptak kunne bli akseptert av retten i tilknytning til barnefordelingssak og hva skal til for å nekte slik bevisførsel? Vil lydopptak kunne være klokt/riktig å føre som bevis? Når jeg spør, så skyldes dette at jeg sitter på et lydopptak jeg mener klargjør saken på et veldig "endelig" vis og at jeg selv lurer på om jeg har rett til å føre dette som bevis for retten. Hvis jeg vil føre det som bevis og min motpart nekter meg dette, må jeg kunne "motargumentere" med henvisning til gjeldene lov og praksis. Hvilke argumenter bør jeg i så tilfelle anføre?(Setter pris på seriøse svar fra seriøse folk som har greie på dette temaet) 1 Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 http://no.wikipedia.org/wiki/Bevis_(jus) Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Kan lydopptak brukes som bevis i retten?Hovedregelen er fri bevisførsel, med noen unntak. Domstolene tar stilling til om lydopptak kan brukes som bevis i hver enkelt sak. Kilde: Datatilsynet Geir Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Lydopptak kan føres som bevis, men dersom det er ervervet på "utilbørlig måte" kan det nektes ført. Det er verken et nødvendig eller et tilstrekkelig vilkår at det er ulovlig ervervet, men det vil selvfølgelig være et moment. Når du spør om det kan føres, er dermed (med forbehold om at jeg ikke egentlig kan dette og kun kjapt har lest over tvl. § 21-3) det første og viktigste spørsmålet: Hvordan har du skaffet lydopptaket? 1 Lenke til kommentar
Antatra Skrevet 15. september 2013 Del Skrevet 15. september 2013 Du kan ikke føre bevis skaffet på utilbørlig måte. I dommen Rt-2004-1366 ble det tatt stilling til et lignende spørsmål. Bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte, kan i særlige tilfeller nektes ført når føringen av det vil medføre en krenkelse av tungtveiende hensyn til personvernet eller rettssikkerheten, jf. Høyesteretts avgjørelser i Rt-1991-616 og Rt-1997-795. Grunnvilkåret er at det må foreligge et ulovlig eller utilbørlig ervervet bevis, jf. Rt-2003-1266 avsnitt 20. I tillegg må hensynet til personvern eller rettssikkerhet være tilstrekkelig tungtveiende til at prinsippet om fri bevisføring må vike. I saker om foreldreansvar og omsorg for barn, hvor retten har ansvar for opplysning av saken, kan ulovlig eller utilbørlig ervervet bevis inneholde så vesentlige opplysninger om forhold som ikke kan belyses på annen måte, at beviset må tillates ført, jf. Rt-1997-795. (14) Kjæremålet gjelder spørsmålet om å tillate ført som bevis fars lydopptak av telefonsamtaler mellom far og datter og mor for å sannsynliggjøre at mor hindrer samvær mellom far og datter. Utvalget bemerker at lydopptak av telefonsamtaler som en person selv deltar i normalt ikke vil være utilbørlig når det er gjort kjent for vedkommende at slike opptak vil finne sted. Ved vurderingen av om lydopptakene av telefonsamtalene i dette tilfellet er skaffet til veie på utilbørlig måte, må legges til grunn at mor var gjort kjent med at opptak ville finne sted. Det kan da ikke kreves at far hver gang skal underrette mor om lydopptak. Utvalget er etter dette kommet til at lydopptakene ikke kan nektes ført som bevis. Dette innebærer at utskrift av lydopptakene ikke kan nektes framlagt. (15) Utvalget tilføyer at hensynet til personvern og rettssikkerhet i dette tilfellet heller ikke tilsier at beviset nektes ført. Lydopptakene ble tillatt benyttet for namsretten og tingretten og er omtalt i avgjørelsene. Lagmannsretten bør få tilgang til de samme bevis med mindre særlige hensyn tilsier noe annet. Vurderingen er altså sammensatt. Når det gjelder lydopptak hvor personene ellers ikke vet at det blir gjort opptak, er det i senere rettspraksis blant annet lagt vekt på at den som tar opp kan styre samtalen og "fremprovosere" momenter som kan få betydning for saken. På den annen side står hensynet til sakens opplysning, som også veier tungt. Det er en to-leddet vurdering. For det første om beviset er ervervet på ulovlig eller utilbørlig måte. Så om de likevel skal nektes ført etter en helhetsvurdering. Det er altså vanskelig å svare konkret for din sak. 2 Lenke til kommentar
Running Fox Skrevet 15. september 2013 Forfatter Del Skrevet 15. september 2013 (endret) Takker for gode svar. Spesielt det siste fra Antatra. Etter endel googling kom jeg frem til denne lenken: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19389/117527.pdf?sequence=6 Her står endel om hva som kan tillates og ikke tillates av lydopptakbevis i retten. Lydopptaket som jeg har tatt opp anser jeg selv for å være helt uskyldig og ikke krenkende for noen part. Det er heller ikke styrt eller fremprovosert, men dokumenterer hva som er sakens kjerne slik jeg selv ser det. Ergo mener jeg at det foreligger gode grunner til å føre dette som bevis jf. følgende sitat fra oppgaven som linken ovenfor referer til: "Blant momentene som har betydning for vekten av hensynet til sakens opplysning, er bevisverdien. I NOU 2001:32 nevnes det på side 961 at "om overtredelsen har betydning for bevisverdien" er et moment av betydning for "kan"-skjønnet. Bevisverdien forstås her som bevisets troverdighet. Dersom et utilbørlig ervervet bevis er troverdig, vil det ha høy bevisverdi, dermed vil også bevisets verdi øke vekten av hensynet til sakens opplysning, og dette vil trekke i retning av å føre et utilbørlig ervervet bevis. Motsatt vil et bevis med lav bevisverdi svekke vekten av hensynet til sakens opplysning, noe som i mindre grad vil trekke i retning av føring av beviset. Bevisets vekt vil også spille inn som moment i forhold til hensynet til sakens opplysning. Dersom et utilbørlig ervervet bevis er sentralt i en sak, vil dette øke vekten av hensynet til sakens opplysning. Er beviset mindre sentralt, svekkes vekten av hensynet til sakens opplysning. At bevisets vekt har betydning som moment til "kan"-drøftelsen kan tolkes ut av Ot. prp 51 (2004-2005) s. 459, se sitatet i pkt. 3.2.1, og hensynet til sakens opplysning i alminnelighet. For hensynet til betydningen av å oppnå en materielt riktig avgjørelse, spiller sakens betydning inn som moment. For eksempel kan sakstypen ha betydning for sakens betydning. Blant annet kan det antas at saker der partene har begrenset rådighet, for eksempel Rt. 1997 s. 795 (Lydbånd I), er av stor betydning. Når det gjelder straffesaker, vil utgangspunktet her være at saker som gjelder alvorlige forbrytelser vil være av større betydning enn saker som gjelder mindre alvorlige forbrytelser. At en sak er av stor betydning trekker i retning av å tillate beviset ført." Slik jeg selv ser det, trekker dette i retning av at jeg kan føre lydopptaket jeg har for hånden som et bevis. Endret 15. september 2013 av Running Fox Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå