utmattet, får ikke sove og full av tanker.

[AnonymDiskusjon]

Jeg velger å poste denne som anonym, rett og slett fordi jeg kjenner endel mennesker på forumet, og vil ikke at mitt navn skal være søkbart opp mot dette.

 

Først litt om meg :

 

Jeg er 20 år, bor sammen med en flott kjæreste i en koslig leilighet og er på AAP. Psykologer finner ikke ut hva de kan gjøre for å hjelpe meg, og alle forsøk på å få "renset" hode mitt har så langt ikke fungert.

 

Min fortid består av mye vondt. Eksempler på dette er :

 

Min mor og begge mine bestemødre døde iløpet av 4mnd av kreft. 3 begravelser og besøk på kreftavdeling hver eneste dag i over 1 år tar på, og jeg sliter med dette enda. Jeg får hele tiden "flashbacks" av at de sovnet inn mens jeg holdt i handa. Dette skjedde såklart ikke samtidig, men alle gikk bort over en periode på 4mnd.

 

Jeg er utsatt for mye vold, og er selv voldelig av meg når jeg blir sint. Jeg har ikke lenger telling på hvor mange jeg har skadet. Som resultat av dette har jeg sonet 4mnd i fengsel, og avventer en mulig ny dom som ikke er behandlet enda.

 

Jeg har aldri vært noe "snill gutt". Jeg har sviktet min familie og mine venner flere ganger. Dette kan gjelde avtaler, ting jeg gjør som f.eks vold, løgner, penger osv. Jeg har i dag ett ok forhold til min eneste nærme familie, som er mine 2 brødre på 14 og 24.

 

Jeg har endel gjeld, både til privatpersoner og kreditorer. Dette er jeg nå på vei ut av, men det plager meg fortsatt veldig at jeg aldri vet om jeg har penger til å kjøpe brød, fordi kreditorene rapper pengene mine. Jeg må stå ved en minibank og telle minutter når jeg vet jeg skal få inn penger, og ta dette ut i kontanter med en gang for å overleve. Det som blir igjen etter endt mnd settes inn på konto igjen, slik at nansmann kan ta de. Da forsvinner jo noe av gjelden.

 

 

Så til mitt problem :

Jeg sitter nå hjemme på avklaringspenger, fordi jeg er depressiv, sliter med sosial angst og blir fort sint og voldelig blandt folk. Psykologene finner ikke helt ut hva de skal gjøre, men jeg skal testes på nye medisiner nå neste uke.

 

Mitt egentlige problem nå, er at jeg er helt utslitt, og jeg får ikke sove. Jeg spiser ikke, jeg orker ingenting, jeg er helt handlingsløs. Jeg bare sitter hjemme og stirrer i veggen. De få dagene som jeg har en bedre dag, går jeg lange turer og er sosial, men disse blir det færre av. Jeg er så "nede" at jeg avviser kjæresten når hun tar på seg korsetten og prøver å lure meg inn på soverommet. Dette er ikke likt meg i det hele tatt.

 

Alt dette gjør at jeg har mye å tenke på, og jeg tror det er kjernen i problemet. Jeg tror også at min hverdag vil bli mye lettere hvis jeg klarer å sove noen timer hver natt. Nå sover jeg gjerne annenhver natt, og da sover jeg ikke mer enn 2 timer. Aldri mer enn 2 timer. 2 timer søvn per 2 døgn er for lite. Jeg får ikke sove fordi med en gang jeg lukker øyene begynner tankene og komme. Tenk hvis det skjer, og hva skal jeg gjøre med det, og hvordan skal jeg klare meg? Flashbacks fra kreftavdelingen og min mors siste timer er det verste. Dette har jeg også mareritt om når jeg sover, som gjør meg redd for å sove.

 

 

Så, har dere noen kloke tips til hva jeg kan gjøre for å "tømme" hode om kvelden, sånn at jeg kan gå "tankeløs" og legge meg ?

Anonymous poster hash: a8f58...f19

[Gjest Bruker-239845]

Hva med sovemedisin?

 

Brukte det selv en periode jeg hadde litt issues, men var veldig bevisst på å ikke misbruke det. Lett å bli avhengig.

 

Men Gud så deilig det var å få slappe av og faktisk sove dypt. Å miste søvnen er et helvete.

[AnonymDiskusjon]

Hva med sovemedisin?

 

Brukte det selv en periode jeg hadde litt issues, men var veldig bevisst på å ikke misbruke det. Lett å bli avhengig.

 

Men Gud så deilig det var å få slappe av og faktisk sove dypt. Å miste søvnen er et helvete.

 

Dette har de prøvd, og det var 2 ting jeg opplevde :

 

1. Det ga null, niks og nada effekt.

2. Jeg ble slått så hardt ut at jeg sov i opp til 24 timer i ett strekk. Da måtte jeg opp å pisse, og da kunne jeg fint sove i 12 timer til.

 

Så dette har ikke fungert, desverre. Legen min som skrev ut disse mener at dette problemet er dypere og sitter i depresjoner og angst, og det får psykologene ta seg av, i og med at de er spesialister.

 

Anonymous poster hash: a8f58...f19

[AnonymDiskusjon]

Samme her...

Anonymous poster hash: 50cc9...5f5