hvordan komme seg over utroskap.

[Superbia]

En gang i blant så hender det at et par blir et offer på utroskap. noen har null toleranse og avslutter forholdet på flekken, men hvis man tror at det er mulighet for at man kan komme seg over det så burde man lese videre nå.

Jeg har ganske så nylig blitt utsatt for utroskap og det er vell litt av grunnen til at jeg skriver dette innlegget. men hensikten med dette er at jeg vil vise dere at det faktisk er en vei ut av problematikken uten å avbryte forholdet.
Jeg får vell bruke min historie som et eksempel:
I sommer så var kjæresten på ferie tur i 14 dager, jeg var selvfølgelig urolig for hun og var klar over farene med denne turen. da disse dagene var omme så ble jeg fortalt av henne at hun hadde vært utro. jeg fikk et slag i fleisen og gikk rett på en psykisk smell. de neste 4 ukene så var hodet i full spinn og kroppen ble 10kg lettere. men så fant jeg ut hva som måtte skje for at jeg skulle komme meg over dette.

hvis begge vil prøve å redde forholdet så må man:

1. få vite hele sannheten om alt. det gjør man for at man ikke skal lage sine egne konklusjoner og scenarioer som kan være en del verre en det som faktisk er.

2. god kommunikasjon. snakke ofte sammen om hverandres følelser.

3. tillit. for å bygge opp tillit igjen så må det gå litt tid. da må den skyldige parten vise over en lengre tid at man faktisk vil at forholdet skal fungere. den parten må også ha tålmodighet for den andre personen, altså man må tåle å få det slengt i trynet i forskjellige konfrontasjoner og diskusjoner.

4. anger. den skyldige parten må anstrenge seg for å vise at man angrer. dette er en vanskelig oppgave. det beste er vell egentlig bare å vise følelsene sine.

5. det gamle gode. man må tenke på det positive i forholdet i perioden før hendelsen. man må bringe det frem igjen i forholdet.

hvis dette fungerer så er det kjempeflott, det fungerte på meg og min kjæreste og jeg føler vi har et sterkere bånd enn vi noen sinne har hatt tidligere. men jeg vil gjøre dere obs på det som virkelig kan få dette til å gå i vasken og det er baksmellen. man kommer til å tenke på dette en god del, spesielt den sårede parten og den personen vil garanter få et par dager da han bare tenker negativt. da er det viktig å minne seg selv på hvorfor man prøver å gi en ny sjanse. hvordan jeg kom meg igjennom baksmellene var at jeg ringte til kjæresten og sa "jeg har det litt tungt nå, si at du elsker meg" det var noe som jeg kan trygt si reddet forholdet fra å gå i oppløsning.

håper noen har nytte av denne tråden og hvis det skal være noen spørsmål så er det bare å spørre

[Hèxacôres]

Hvis min dame faktisk tyr til utroskap, tolker jeg det som :

1. Jeg er ikke spennende nok og kan ikke tilfredsstille henne.

2. Hun har ikke respekt for meg, og følelsene hennes kan ikke være noe store greier.

 

Begge disse er gode nok grunner for meg til å avslutte ett forhold, men jeg ville nok gjort det på en "vennlig" måte. Jeg ville ikke kastet henne ut med det samme. Jeg ville nok tenkt at dette er det hun selv vil. Det jeg vil, fordi at jeg elsker henne, er jo såklart at hun har det bra, samtidig som jeg klarer å ta vare på meg selv.

 

Edit : Dette er meg da. Jeg sier ikke at det er slik for alle. Jeg er en av de som har null tolleranse, og jeg er utsatt for utroskap tidligere selv.

Endret 14. september 2013 av Hobbynerden

[meg0709]

Hvis man har tenkt å avslutte ett forhold etter utroskap, så er eneste løsningen å tuppe vedkomne fortest mulig ut døra, gjerne etter fulgt av kles brenning og generelt ødelegge alle ting den utro personen eier og har.

Jeg angrer ihvertfall på at jeg ikke gjorde noe sånt, bare klikke fullstendig og gjøre mest mulig faenskap, uten å få altfor mye straff selvfølgelig, før man drar for godt.

[aKopperud]

Er ikke enig helt enig med deg trådstarter.

 

Det er seint, så orker ikke diskutere meg deg, det er fint for deg at du ser på det slik.

[dysfunctional]

Jeg er ikke enig med deg i det hele tatt, men jeg respekterer din holdning. For min del ville utroskap vært et så stort tillitsbrudd at det alene er grunn nok til å avslutte et forhold. Hvordan kan du være sikker på at dette ikke er et engangstilfelle? Har man brutt tilliten til en annen person på et så høyt nivå er det ingen vei tilbake.

Endret 14. september 2013 av Dysfunctional

[AnonymDiskusjon]

Jeg må som flere før meg, si meg uenig i det du har skrevet. Jeg respekterer din mening, men er mye som skurrer for meg.

 

For det første, personen har akkurat vært utro. Hvorfor skal personen fortelle hele sannheten? Om personen vil fortsette forholdet er det ingen grunn til at personen ikke skal pakke det inn så det høres best mulig ut.

 

Om noen har brutt min tillit. Da skal det veldig mye til å bygge opp tilitten til samme nivå igjen. For å si det slik. Det er mulig, men samtidig er det veldig slitsomt for meg å gå å være usikker på om jeg kan stole på en person.

 

Om en person virkelig angrer burde det ikke være vanskelig å vise det. Å prøve å bortforklare noen er for meg et tegn på løgn, og at personen ikke egnetlig angrer.

 

Og til slutt vil jeg legge til det viktigste når det kommer til utroskap. Om h*n har vært utro en gang, hva hindrer dem i å gjøre det igjen? Tenk litt på det sier jeg bare.

Anonymous poster hash: 6936f...7a9

[1245112654122755325882462]

Plager det deg nå vil det aldri slutte å plage deg.

 

Sånn er bare vi mennesker.

[AnonymDiskusjon]

Jeg må si meg ening med TS. Jeg har tillitgitt utroskap en gang ved temmelig nøyaktig samme formel, typen strigråt og hulket i ei uke så anger var det ikke mangel på!

Anonymous poster hash: f4730...fab

[oscrue10]

Fatter ikke at du kan leve videre med dette mennesket. Hadde dumpa henne tvert, uavhengig av om vi hadde unger, hus etc.

[Superbia]

Fatter ikke at du kan leve videre med dette mennesket. Hadde dumpa henne tvert, uavhengig av om vi hadde unger, hus etc.

Fatter det ikke selv, hadde aldri trodd jeg ville godtatt det. Men dette er en tråd der utroe jævler eller ofre for utroskap kan se at det faktisk er mulighet for å bli tilgitt/tilgi. En ting vi alle her inne har til felles er at vi hater utroskap, vi har bare forskjellige måter å håndtere det på.

[Dørhåndtak]

Jeg har nulltoleranse for utroskap, så ville aldri i verden tilgitt en slik handling. Men jeg respekterer at du vil prøve, og skjønner at det er vanskelig å gå fra noen man er glad i.

 

Håper bare ikke du går i fella med å jobbe masse for å få tilbake tilliten, for at hun igjen skal knuse den. Utifra det jeg har erfart, er det dette som skjer i de fleste liknende tilfeller. Det er synd at folk ikke har bedre moral og selvkontroll, men det virker dessverre som at dette har blitt en gjenganger i dagens samfunn.