Omsorgsovertagelse når mor motsetter seg samarbeid

[FortviletFar]

Jeg er far til to jenter hvor jeg har dem annenhver helg og ferier. Den yngste som er 9 år ønsker å flytte til meg og jeg er av den mening at jeg kan gi min yngste den beste hverdagen og leve-situasjonen i motsetning til den hun nå har hos sin mor.

Min søster har skrevet her før etter episode de hadde, hverdagslivet for min datter er beskrevet der.

8-åring - Jeg vil dø

Min datter har fra dagen jeg flyttet ut ønsket å bo med meg.Den dagen vi forklarte ungene at jeg skulle flytte ut gikk hun på rommet sitt og pakket den lille Barbie-kofferten sin. Hun har alltid vært pappa-jente, noe jeg tror hennes mor straffer henne for.

Nå i helgen da vi var sammen tar hun opp emnet om å få flytte igjen men denne gangen med en mye klarere røst enn før, det siste som sitter igjen er nok frykten for hennes mors reaksjon.

Hun fortalte at hun ikke ønsker å snakke mer med sin mor om dette. Hun er en oppvakt ung jente og har allerede forstått at moren manipulerer henne.

Grunner moren har gitt jenta for at hun ikke skal flytte omfatter blant annet

Du får ikke lov å flytte før du er 18

Du vil ikke få det noe bra hos pappa

Pappa vil bare ha deg fordi da får han mer penger.

Da får du ikke sett ste-søsknene dine noe mer.

Det er nok mye sagt fra mor som hun ikke sier.

Hun forskjellsbehandles hjemme. Forrige helg ringte hun meg i 18:30 tiden. Forteller at storesøster, ste-søsken og minste-søsken har stengt henne ute fra TV-rommet og hun sitter alene ute i gangen.

Jeg føler dette reflekterer de voksnes oppførsel mot henne når de føler at de simpelthen kan overse henne der hun står og banker på døren for å få slippe inn og se barne-tv med de andre.

Klær jeg kjøper til henne ser vi aldri igjen og hun forteller at stesøsken har fått dem eller at de er lagt bort og hun dukker opp til samvær i klær som er for små og utslitte.

Hun har også blitt forsømt ved at mor ikke har tatt henne til/fulgt henne opp hos lege og tannlege.

Jeg ringte i går Familievernskontoret for å forhøre meg. De mente at jeg burde innkalle til rådgivning/mekling.

Jeg spurte om min datter ville få lov til å snakke med en av behandlerne. Det får hun ikke med mindre begge foreldre samtykker. Min ex vil ikke tillate dette.

Jeg har før også vært av den oppfatning at hun trenger en 3.person, som f.eks helsesøster på skolen å prate med (noe hennes eldre søster fikk lov til etter mye nekting) men dette har blitt blankt avslått.

Noe som igjen bekymrer meg sterkt da jeg ikke kan se noen annen grunn for avslag enn at man selv har noe å skjule.

Jeg trenger råd for hvordan jeg skal gå frem praktisk for å få full omsorg for henne, Hvordan kan jeg gjøre dette så min datter ikke vil havne "til retts" for sin mor i en lengre periode før vi får saken i gang, om det er mulig i det hele tatt.

Jeg trenger simpelthen all den hjelp jeg kan få.

Tusen takk for at du tok deg til til å lese.

Mvh fortvilet far

[vidarkri]

Du får jo ikke gardert mot reaksjoner fra mor.

 

Hvis du mener at hun forsømmes så er vel barnevernet riktig instans, ikke familievernkontoret.

[BuffyAnneSummers]

Jeg ville meldt fra til barnevernet, og eventuelt anmeldt mor (du, som far altså) for forsømmelse av deres datter.

Husker ikke hvor gammel barnet må være før barnet selv kan bestemme hvor barnet skal bo, men vil tro at det ikke er så veldig lenge til??