Snakke med folk.. generelt sett. Trenger innspill

[Jakke]

Jeg skriver her, og skriver åpent om det, fordi det er et problem jeg VET mange andre har, eller iallefall noen. Og jeg klarer ikke se noe flaut med det egentlig. Alle har sine grunner til det, og for noen sitter det langt inne å innrømme det, eller langt inne å bli kvitt det. Sistnevnte gjelder nok meg.

 

Å snakke med folk, det sliter jeg med. De fleste, om ikke alle, som jeg kjenner, de er KUN venner basert på hobby. Å snakke om jenter osv, det går, det er jo, om ikke en hobby, så iallefall noe vi har til felles.

 

Men nå er det sånn, at man ofte får eller har venner som ikke har felles interesser. Spesielt går det på jenter.

 

Jeg har truffet EN jente som jeg kunne snakket bil med. Som faktisk har det som interesse, oppriktig. Ellers er det bare store spørsmåltegn.

 

Det blir ofte til at man blir stille, og det er lite moro. Iblant, kanskje til og med ofte, så får jeg i gang en samtale, men jeg er også veldig flink å drepe samtaler ved første anledning. Ikke med vilje, jeg VIL jo snakke med folk, men jeg er veldig snar å trekke konklusjoner som avslutter samtalen, eller blæse ut med fakta som gjør at jeg indirekte sier "Det er sånn det er, finn deg i det, neste samtaleevne".

 

EDIT: Lite avsnitt ekstra. Det mange sikkert vil si, er at jeg må tenke over hva jeg sier. Men for meg faller det naturlig at om jeg har et svar på temaet, så kommer det. Så det blir på et sett utenfor komfortsonen min å ikke gjøre det, for det går på ren automatikk. Og når du dreper samtalen slik, så blir det vanskelig å diskutere RUNDT det temaet også.

 

Det er ikke bare meg, og jeg vil få det bort, det er irriterende. Kommer aldri til å fungere for meg i livet å ikke kunne snakke med folk.

 

Eller, det kommer jo til å fungere, men når jeg sitter der som 70 år gammel pensjonist og tenker tilbake på alle jeg ikke har vært sammen med, hatt sex med, vært venn med osv, så kommer jeg til å angre. For jeg går glipp av veldig mye.

 

Jeg hører stadig folk snakker når jeg er på skola f.eks, men jeg følger jo ikke spesielt med, det er jo andres samtaler. Men at mange folk, så og si alle, står og snakker med hverandre, alle snakker ikke kun om rene felles interesser, såpass vet jeg. Og det er jo ikke direkte smalltalk heller.

 

Jeg trenger hjelp, jeg vet jeg ikke er alene, og jeg vet folk har kommet over det. Og mtp. at Diskusjon er Norges største rene forum, så er jeg ikke alene her inne heller!

Endret 10. september 2013 av Jakke

[Sexylubb1]

Min observasjon er at veldig mange snakker om de samme tingene om igjen, om ikke med samme person dag etter dag så i alle fall til forskjellige personer.

 

Men nå foregår jo mye av min sosiale interaksjon på arbeidsplassen min, og jeg jobber jo ikke akkurat et sted hvor det florerer av mennesker med høy utdannelse eller interessante interesser (synes jeg), så det er godt mulig at dette er mer vanlig "på gulvet" enn andre steder. Det er og mulig at dette kun skjer der jeg jobber, eller at det rett og slett bare er jeg som oppfatter det som at det er slik uten at det faktisk stemmer.

 

Ellers har jeg ofte samme problem som deg. Jeg vet ikke hva jeg skal snakke med andre mennesker om. Dette fører til at jeg rett og slett veldig sjeldent tar kontakt med andre mennesker med mindre jeg tvinges inn i en situasjon hvor jeg må det. Veldig ofte er det da uansett jobbrelatert, så samtalen blir naturligvis da også det.

 

Når jeg en sjelden gang faktisk må snakke med nye mennesker, mennesker jeg egentlig ikke føler jeg har felles interesser med osv, så ender det som oftest opp med at jeg spør dem om det de er interessert i. Jobben deres, utdannelsen deres, hobbyene deres, meningene deres om noe jeg går ut i fra de har meninger om basert på det de har sagt før. Egentlig tror jeg at det virker veldig bra. Det virker som de fleste liker at jeg styrer samtalen på den måten. Problemet mitt er jo således egentlig ikke å holde samtalen gående, men det å tillegge den substans fra meg selv på de temaene den går i.

 

Siden jeg egentlig ikke har veldig mange interesser, og spesielt ikke interesser ei typisk jente har, så blir det jo enda verre om jeg snakker med jenter. Da blir det jo egentlig bare et langt intervju hvor hun forteller veldig mye om seg og jeg ikke alltid får fortalt så mye om meg med mindre vi kommer inn på et tema jeg kan noe om. Heldigvis liker jenter flest å prate om seg selv, og alle uansett kjønn virker jo å like at jeg virker interessert i dem og deres liv, så over kortere tid så fungerer det utmerket. Uten at jeg klarer å få meg til å snakke med random jenter for det om.

[Nebuchadnezzar]

Mange liker veldig godt å prate, og da trenger en bare et sted å starte.

Prøv å lytt mer enn du prater, og følg med å vær genuint interessert i hva den andre har å si. Jeg "hater" å prate om de standard tingene, hva jeg gjør og hvem jeg er. Det er mye artigere å prate om ting en har følelser for.

 

Spør en jente eller gutt om 5 ting denne personer ELSKER eller hater (helst enkeltord) fantastisk for å starte en samtale. "Jeg ELSKER paris", å jeg har vært der jeg og...

Beste minne fra sommeren/vinteren,

hva en ønsket å bli når en blir stor,

hvilket dyr en kunne ønske å være osv.

 

Poenget med en samtale er at det skal være artig, er det ikke det så prøv og gjør den artig. Fineste plassen du har vært, skumleste du kan tenke deg. Favoritt barne-program, Spill på følelser, fang interessen =) Og ja trening, smil til folk, snakk til folk. Det kommer langtifra naturlig å prate med mennesker (jeg snakket stort sett med ingen på ungdomsskolen for eksempel)

[Krokanrull]

Skjønner godt hva du mener. Tror du gjør bra i å snakke om noe du vet personen liker eller har interesse for. Føler jeg får fram en del smil og positivitet med å lytte og å være interessert i det den andre snakker om. Dette er nok mer viktig enn man kanskje tenker over. Det kan ha ekstremt mye å si.

Hvor jævlig irriterende er det ikke å snakke med noen som ser mer på mobilen enn på deg når du snakker.

[Akse]

Det viktigste for å holde en samtale i gang er å kunne stille spørsmål, samtidig som man har en egen mening om ting, og kan ytre denne på en fornuftig måte.

Endret 10. september 2013 av Akse

[Gloria]

Kommer også VELDIG an på den du prater med. Er en fyr i klassen med nesten akkurat samme interesser som meg, men når jeg prøver å ta opp en samtale om et slikt emne dreper han samtalen etter to setninger. Er også en jente som jeg ikke føler jeg har noe til felles med, og der går samtalen flytende som bare det.

[Jakke]

Skjønner godt hva du mener. Tror du gjør bra i å snakke om noe du vet personen liker eller har interesse for. Føler jeg får fram en del smil og positivitet med å lytte og å være interessert i det den andre snakker om. Dette er nok mer viktig enn man kanskje tenker over. Det kan ha ekstremt mye å si.

 

Hvor jævlig irriterende er det ikke å snakke med noen som ser mer på mobilen enn på deg når du snakker.

Problemet er da, at om jeg skal på byen å finne meg kjøtt, for eksempel. Da må jeg prate om data, bil eller bowling. Ellers så kommer jeg ofte ut på ukjent territorium, eller så er det ting jeg kan såpass om at jeg dreper samtalen. Og en ting jeg merker med meg selv, har noen andre feil som er i direkte samtale med meg, da finner de fort ut hva som er rett og hvorfor, å så dør samtalen.

 

Jeg minner meg selv om Sheldon Cooper egentlig, men jeg kan litt til ganske mye om alt, men ikke mye om en ting, men jeg er veldig snever på å snakke om ting som er utenfor feltene jeg har nogen interesse for.

[Nebuchadnezzar]

For å sette det på spissen jeg bryr meg mye mer om hva favorittmaten din er, eller hvilket dyr du foretrekker enn hva du heter, eller kan. Er det ikke mulig å prate sammen uten å måtte snevre seg inn på felles interesser og gjøre en date til en kjedelig utveksling av CV`er. (Jeg heter, jeg liker, jeg jeg jeg... )

[Jakke]

Det er akkurat det som er problemet, du med navnet jeg ikke orker skrive. Jeg sliter akkurat der.

[Krokanrull]

Problemet er da, at om jeg skal på byen å finne meg kjøtt, for eksempel. Da må jeg prate om data, bil eller bowling. Ellers så kommer jeg ofte ut på ukjent territorium, eller så er det ting jeg kan såpass om at jeg dreper samtalen. Og en ting jeg merker med meg selv, har noen andre feil som er i direkte samtale med meg, da finner de fort ut hva som er rett og hvorfor, å så dør samtalen.

 

Jeg minner meg selv om Sheldon Cooper egentlig, men jeg kan litt til ganske mye om alt, men ikke mye om en ting, men jeg er veldig snever på å snakke om ting som er utenfor feltene jeg har nogen interesse for.

Jeg er ikke spesielt glad i smalltalk. Men jeg har ingen problem med å si at "I dag var det tidlig, var rett før klokka bare fikk ringe" eller noe i den duren. Eller respondere når noen sier det. Det gjelder å være chill og snakke litt løst om ting og tang. Viktigste tror jeg er å virke positiv hvis noen snakker til deg og ha et smil på lur hvis humøret tillater det.

 

Tror det må å være hyggelig og behagelig er bra. Ikke vær han fyren som er krampeaktig i alt han sier og skal være midtpunktet eller alltid ha en kommentar til alt og alle.

Endret 10. september 2013 av Krokanrull

[Jakke]

Nei, men jeg trekker meg lett tilbake, ofte i større grupper og på fest. Da har jeg virkelig ingenting å bidra med. Med en person blir det veldig stivt, kan du si. Har EN person jeg kan snakke litt løsere med, men når det er en person til der, ser jeg at samtalen blir veldig annerledes enn noe jeg klarer.

[FrihetensRegn]

Det er så typisk norsk med stillhet. Vi har store krav på hva som skal sies, og det er vanskelig å komme opp med noe. Personlig hater jeg stillhet hvis jeg sitter med flere personer, og kan si det mest irrelevante som kommer opp i hodet og bare sier det ut. Jeg liker derimot heller ikke at det snakkes konstant, det er slitsomt. En normal samtale med en som lytter og som tar del i samtalen uten å avbryte eller tenke på noe annet, er for meg en god samtale. Det har hendt at jeg har sittet med fem andre mennesker og så kommer det en "akward silence" der ingen sier noe. Det er irriterende og "turboen" i toppen setter inn giret og kommer opp med noe på få sekunder. Det er også fryktelig irriterende med de som tar ordet ett sekund etter at jeg begynner å snakke. Da sier jeg fra og sier at nå var det jeg som snakket. Til TS vil jeg råde å ikke tenke så mye over det, men kanskje legge litt strategi rett før du møte en person slik at det er ting å snakke om.

[Krokanrull]

Nei, men jeg trekker meg lett tilbake, ofte i større grupper og på fest. Da har jeg virkelig ingenting å bidra med. Med en person blir det veldig stivt, kan du si. Har EN person jeg kan snakke litt løsere med, men når det er en person til der, ser jeg at samtalen blir veldig annerledes enn noe jeg klarer.

 

Ja, samme her. Jeg er veldig stille i klassesituasjon. Men på rekka vi sitter er det annerledes, eller i grupper. Du har kanskje mer å bidra med enn du tror? Man trenger ikke alltid snakke om "ting man har oppnådd i livet" eller smalltalk om hva som var på dagens brødskive. Det kan jo være alt mulig rart. Fokuser på at DU er deg selv og gjør en grei figur.

[VyCanisMajoris]

Never explain what ya do, u only muddle it by talking about it

[Aiven]

Vet akkurat hva du snakker om, jeg sliter litt ennå, men det ble lettere da jeg fant noen som faktisk var interessert i meg. Forøvrig, et sitat til ettertanke.

 

You can make more friends in two months by becoming interested in other people than you can in two years by trying to get other people interested in you. Dale Carnegie

 

Endret 11. september 2013 av Aiven