Uendelig sorg pg.a søsters unaturlige bortgang

[HuskyHaugen]

-

Endret 4. november 2013 av HuskyHaugen

[Windoge]

Tror ikke det finnes noe fasit på hvordan hvert individ kan bearbeide en slik sorg. Du sier at fagfolk til nå ikke har fungert, men hva med familie og venner?

[Jakke]

Enten funker det eller så funker det ikke med helsevesenet. Som Thomas sier, prøv venner og familie. En venn du kan snakke med alt om er uvurderlig.

[vidor]

Det er en svært tøff ting å takle en så brå bortgang av noen som er nær, og du er ikke alene om å oppleve dette, selv om det lett føles sånn. Det kan være verdt å fortsette å få hjelp til å takle og bearbeide dette, kanskje av noen andre som har en annen tilnærming som passer deg bedre. Ting endrer seg over tid så det er viktig å få hjelp, sånn at du kommer deg nærmere normalen og får levd livet ditt med større tilfredsstillelse. Det kan se ut som det er langt unna nå, men dette blir bedre etterhvert.

[mushi]

Jeg ville gitt helsevesenet et forsøk til. Det virker som du ikke snakker med noen nå? Si til foreldrene dine at du vil prøve en gang til, men med en annen behandler. Det vil hjelpe over tid selv om det føles som bortkastet tid i starten.

 

Det er absolutt ikke bra å gå rundt med disse tankene. Ta iallefall en prat med foreldrene dine eller en venn/venninne du tror kanskje kan forstå.

[vidarkri]

Som andre her sier så ville jeg også prøvd mer profesjonell hjelp.

Men det er også sånn at selv om man kommer over den umiddelbare sorgen så er dette noe du vil ha med deg resten av livet. Tiden leger ikke alle sår men det blir med tiden lettere å bære.

Har selv mistet min bror og savnet blir aldri borte selv om det nå er over 10år siden.

[tvv]

Trist historie og skjønner hvor vanskelig du har det - som andre her skriver finnes det nok helespesonell som kan hjelpe deg, men å finne de rette er ikke alltid like lett.

MEN noe som hjalp meg i en lignende situasjon var: Jeg tenkte var det noe den personen jeg mistet IKKE ville så var det at det skulle gå galt med meg - så fant jeg alle de hyggelige tingen å tenke på som jeg hadde opplevd med den personen - og banalt enkelt men det hjalp.

 

Ønsker deg all mulig lykke til!

[Horten Market]

Jeg føler jeg har skyld i alt av en eller annen grunn og vil straffe en person for det..

Du har skylda, men vil straffe en annen? Hm, ikke helt logisk, det der.

 

Det kan være brutalt vanskelig å erkjenne at ulykker skjer tilfeldig, uten at noen har skyld eller ansvar. Det er ingen å rette sinnet mot. Men dette må du gjennom.

 

Det som har skjedd er bare uendelig, bunnløst trist, det finnes ingenting positivt i hendelsen. Men noen kommer seg videre ved å bruke det til noe positivt. En som mister sin kjære for kreftsykdom engasjerer seg i kreftkampen. En mor som mister barnet sitt i et brutalt, seksualisert drap vier livet sitt til å kjempe for å beskytte barn mot vold og overgrep (Stine Sofies Stiftelse). Dette gir livet ny mening for noen.

 

Døden er det verste som kan skje i et menneskes liv. At et lyst, levende menneske bare opphører å eksistere, for aldri mer å finnes igjen, det er det tristeste faktum i livet. En verdensreligion er tuftet på håpet om at det ikke trenger å være sant. Dogmet om evig liv i kristendommen tar brodden fra døden ved å gi de troende håp om at de en dag vil få møte sine kjære igjen. Det gjør sorgen lettere å bære.

 

Det er presten som forretter begravelser, om den døde var troende eller ei. Du trenger heller ikke være troende for å snakke med presten, og presten er kanskje rette vedkommende å snakke med i ditt tilfelle.

[Staketten]

Ja, det er alltid trist når jenter døyr.

[Klossmajoren]

Du har skylda, men vil straffe en annen? Hm, ikke helt logisk, det der.

 

 

Han sa vel ikke at han har skylda i det... Bare at han føler det slik?

[KarmaZ]

Det første du må gjøre, er å godta at hun er borte, og at dette var en brann med fatale utfall, som ingen har skyld i. Selvsagt er dette vanskelig å godta, men jeg har selv vært gjennom død i nærmeste familie.

 

Jeg "godtok" på en måte at denne personen er borte. Og jeg sitter kun med de gode stundene vi hadde. Det som gjør at du sliter med dette er jo også fordi du har mye sinne i dette, og det tapper bare deg for energi og mot. :/