Vær så snill å hjelp meg...

[OnceUpon]

God kveld

Jeg har et spørsmål jeg. Mamma og Pappa min gikk akkurat fra hinnanden. Mamma min bor fortsatt i huset siden hun finner jo ikke med engang en ny leilighet og huset er jo deres, så det kan man jo ikke ordne alt med engang. Men mamma er helt sprø. Hun gjørt alt, til å opphisse og krangle med pappa og i tilleg lyver hun hele tiden til mine to mindreårig brødre som begge to er handicapped men alt annet en dum. Hun har ved siden et par uker en ny mann. Siden situationen er sånn og hun gjør virkelig alt å provosere alle som lever i huset og lyver og er likeglad med alle situationer påvirker hun jo allemanns psykisk helse. Det verste er, at hun jo lyver bare hele tiden om ting og mener, at vi alle er helt sykk. Men hun tror helt fast på hennes løgnhistorier at det er hun som er sykk. Hjemme snakker hun ikke mere med oss, bortsett fra provokasioner og så fort andre mennesker er i nærheten er hun den snilleste og gladeste person.

Begge mine brødrene som er mindreårig prøvde å snakke med henne og sa, at de er lei seg og trist og vil gjerne snakke om problematiken sånn at de kanskje skjønner litt mere. Men hun sitter bare og smiler til dem, snu seg og ringer hennes ny "kjæreste".

Nå gikk det så langt at ene broren min cuttet opp hele armen sin og den andre broren trykker seg av luftet sånn at han blir blå i ansiktet. Barna lider skikkelig under situationen og viser jo helt klart antegn til å bli suicidal.

Jeg kan ikke engang skrive halvdelen av alt som skjer akkurat nå, da blir denne tråd over 3 sider, men hun viser jo helt klart at hun er sykk. Hun lever i hennes egen verden, tror alle løgnhistorier som hun sier og greier ikke å skjønne at hun er ved å tabe alt. Hun har store problemer å snakke om følelser og vil heller bortkaste alt, hele livet, før hun begynner å jobbe med hun selv. For meg er det helt klart at hun må i en psykatri eller en psykolog. I psykatrieen er det bare bedre siden hun er der døgnbemannet og kan jo ikke lyve og skuespille så lenge foran utdannet psykologer.

Kan vi tvangsinlegge henne? Hun er jo en fare for helsen hennes og alle vores. Vi vet ikke, hva vi skal gjøre mere. Etter vi snakket masse med henne gikk hun så til legen, hvor hun fortalte, at vi alle mener at hun er sykk, men hun selv mener ikke det. Klart at legen så sier, at hvis hun ikke føler at hun trenger det, at de sier så nei. De kjenner henne jo ikke sånn, som vi kjenner.

Hva kan vi gjøre til i første omgang hjelpe henne men også ikke minst sikre vores egen psykisk helse?

Takk for svarene på forhånd.

[BuffyAnneSummers]

Du får ikke lagt henne inn mot hennes vilje hvis hun ikke er voldelig mot andre, dessverre (eller klar suicidal, men selv da er det vanskelig å få til).

Det beste for nå vil være å få fjernet henne eller dere fra situasjonen, eventuelt ta kontakt med barnevernet med deres far for å få henne fjernet fra hjemmet for deres (barnas) ve og vel.

[OnceUpon]

Barnevernet er allerede involvert. Men de gjør desverre ingenting. begge mine brødrene har vært hos psykolog og fortalte alt. Pappa har prøvd å få henne ut av huset men hun mener, at hun vil ikke la barna alene. Hun mener jo at pappa er den store monster siden han sier helt klart at hun trenger hjelp. Vi vet ikke, med hvem vi kan snakke lengere. Vi vet bare at det må skjer noe. Kaster pappa hun ut av huset, kan han faktisk også få store konsekvenser av det siden det er jo deres hus og ikke hans. Og en leilighet kan vi desverre ikke betale... pappa jobber allerede 13 timer per dag og penger er fortsatt for lite...

[BuffyAnneSummers]

Barnevernet er allerede involvert. Men de gjør desverre ingenting. begge mine brødrene har vært hos psykolog og fortalte alt. Pappa har prøvd å få henne ut av huset men hun mener, at hun vil ikke la barna alene. Hun mener jo at pappa er den store monster siden han sier helt klart at hun trenger hjelp. Vi vet ikke, med hvem vi kan snakke lengere. Vi vet bare at det må skjer noe. Kaster pappa hun ut av huset, kan han faktisk også få store konsekvenser av det siden det er jo deres hus og ikke hans. Og en leilighet kan vi desverre ikke betale... pappa jobber allerede 13 timer per dag og penger er fortsatt for lite...

Hvis det er far dere vil bo hos så mener jeg å tro at det er han som får huset.

 

Ellers kan dere faktisk prøve å anmelde henne for psykisk mishandling..

 

Det er en veldig lei situasjon dere er i! Dessverre går det ikke ann å hjelpe noen som ikke ønsker hjelp eller som ikke innser at de har ett problem, og dere barn og faren deres må tenke på deres eget beste!

[vidor]

Virker som det er tydelige alvorlige psykopatiske trekk i oppførselen til mor i alle fall. Det er viktig å beskytte seg mot slike personer og få hjelp.

 

Det er en kinkig situasjon fordi barnevernet har å gjøre med en psykisk syk person som er uberegnelig og truende samtidig som de sannsynligvis har en viss tid for saksgang og muligens ressursbegrensninger.

Det burde foreligge mer enn nok materiell til å ta tak i denne situasjonen om psykologene bidrar med sine journaler. Dette er nok den beste dokumentasjonen, selv om det nok kan innhentes mer fra andre kilder.

 

For å verne om barna er det viktig å skille barna og den psykopatiske personen, men samtidig ivareta barnas behov.

Jeg synes dette kvalifiserer til akutt saksgang, og barnevernet burde være sterkere på banen her. Legen har myndighet til å begjære henne tvangsinnlagt, men dette er en handling de fleste leger ikke tar lett på, og hun er også et veldig manipulativt menneske, så her må det nok teamwork til for å komme noen vei raskt. Legen bør settes i kontakt med psykologen(e) og far for å se hele situasjonen og bedømme etter det. Man kan også koble inn politiet.

Endret 8. september 2013 av vidor

[KatrinaS]

Dette har jeg opplevd selv,og vet det er fælt. Min mor "slo opp" med sin kjæreste på dag en under en sydenferie, og totalt ødela ferien for alle som var der. Skrek og hylye rundt, og ignorerte, klagde osv på "eksen". Hun hadde ingen grunn til å slå opp eller gjøre alt hun gjorde, da alt var småting, eller ikke hans feil. Jeg ble dritirritert, og faktisk lei meg på vegne av han. Hadde selv blitt ganske glad i han óg. Hele ferien ble ødelagt og jeg er fortsatt irritert over dette. All krangling var min mors feil og meningsløshet. Hun var ikke bedre selv heller. Dette var dog under en periode hun var jævlig sur mot meg og andre hele tiden, osv. Though, møtte hun andre mennesker osv, var hun blid som faen.

 

Hva jeg anbefaler deg å gjøre, er å gi henne samme behandling tilbake, og gjerne rope høyt til henne hva du føler, ikke vær redd for å si noe. Hun blir kanskje veldig lei seg, men mest sannsynlig vil hun skjønne hva slags faenskap hun driver med, og at hun prøver å bli litt greiere.

 

Lykke til, håper du kommer deg fint i gjennom dette

[OnceUpon]

Takk for de svarene

Ja, jeg er ikke redd til å rope eller blir veldig hart mot henne siden jeg ser at alt annet ikke hjelper. Det dreier seg mest om lillebrødrene mine som ikke skjønner alt som foregår og som sagt i tilleg er også handikapped ( en er autist, den andre har adhd). Situationen er for dem ikke til å holde ut. Jeg selv er 23 og veldig sta og kan blir dritsint og sier alltid min mening, men hun smiler da bare og sier at hun gjør alt riktig. Å involvere politiet har vi tenkt på, men hvis guttene ser at politiet kommer og kanskje fjerner henne vil hun klikke helt og det skal guttene ikke se. De er for følsom til å få sortert det, som foregår. Vi skal jo beskytte oss selv og spesiell de to barn, men på andre side er hun jo familie og vi føler oss hjelpeløst å gjøre noe. Hun må bli innlagt, få en diagnose og må jobbe med det eller kanskje medikamenter. Sånn som hun oppfører seg egentlig alltid er hun enten autist selv eller hun har veldig sterke trekk av shizophrenie. Men det er da en psykologisk sak.

Vi er helt hjelpeløst og kommer ikke videre. barnevernet er som sagt involvert men de gjør ingenting. på mandag snakket lillebroren med en psykolog og en dama fra barnevernet over virkelig mye ting og alt de sa er at de skal hjelpe, men ingenting skjedd.

Etter broren min cuttet opp hele armen dro pappaen min direkte til legevakt. sårene var ikke så dyp og ikke veldig farlig, men det dreiede seg mere om å at det blir dokumenteret. Legevakt legen skulle sette seg i forbinding med fastlege av vores familie, men ingenting skjedde.

Det må jo finnes løsninger.

[vidor]

Hva jeg anbefaler deg å gjøre, er å gi henne samme behandling tilbake, og gjerne rope høyt til henne hva du føler, ikke vær redd for å si noe. Hun blir kanskje veldig lei seg, men mest sannsynlig vil hun skjønne hva slags faenskap hun driver med, og at hun prøver å bli litt greiere.

 

Kortsiktig så ser dette ut som en god ide, men langsiktig så blir det som regel verre når man gjør dette, men jeg har full forståelse for reaksjonene. Det er helt normalt å ønske og forsvare seg mot urimeligheter..

[vidor]

Det må jo finnes løsninger.

 

Er bare å stå på og hjelpe de instansene som allerede er involvert til å gjøre jobben sin med å gi dem det de trenger for å ta de riktige beslutningene og få innblikk i mest mulig av situasjonen. Du og faren din må nok igjennom noen tøffe prioriteringer og diskusjoner.

[KatrinaS]

 

Kortsiktig så ser dette ut som en god ide, men langsiktig så blir det som regel verre når man gjør dette, men jeg har full forståelse for reaksjonene. Det er helt normalt å ønske og forsvare seg mot urimeligheter..

Vel, det funker ofte. Når man viser sin mor at man virkelig er lei, og at man virkelig hater ens oppførsel, kan det hjelpe. Det trenger seg såppas inn i den personen det gjelder.

 

Jeg snakker av erfaring. Jeg vet hvor jævlig dette er.

[OnceUpon]

Vi prøvde jo virkelig å snakke med henne. Først snillt og med be om at hun gjør noe, så gråt vi og sa hvor jævlig det er men alltid samme situation, vi blir lei oss og hun smiler bare... Nå er det bare så langt at selv at jeg skjønner at hun er sykk, jeg klarer ikke å tilbakeholde meg og bare skriker og er frekk... Ville aldri snakke sånn med familien min, men så fort jeg skriker og truer, så tier hun stille og gå ut til å sitte på verandaen ett par timer fordi hun veit at hvis jeg virkelig klikker, så er det ikke bra for henne....

[vidor]

Denne reaksjonen er sannsynligvis bare et svært primitivt forsvar for å se hennes egne problemer i andre slik at hun slpper å forholde seg til det i seg selv, fordi hun ikke er i stand til det. Det er som regel nytteløst og bortkastet å legge energi i dette og det fører som regel bare til mer lidelse. Det viktigte er å få til en separasjon så fort som mulig og unngå vedkommende.