Frihet uten egoisme

[тurbonєℓℓo]

Friheten må gjelde for alle. Derfor har egoisme ingen plass i et liberalt tankesett.

Per Fugelli er en god tenker. Det er tydelig i innlegget “Egoisme forkledd som frihet” i Aftenposten 18.8. der han tar et oppgjør med høyresidens frihetstenkning. Han ønsker seg mer fellesskap og mindre egoisme. Han ønsker seg et samfunn som løfter i fellesskap.

“Hittil har den blå og den røde frihet virket gunstig på hverandre i Norge,” skriver han.

Det har han rett i. Men han bommer på ideologien når han ikke ser forskjellene mellom partiene som tilhører borgerlig side. Og han bommer også på historien når han gir Arbeiderpartiet æren for nær sagt samtlige velferdsreformer dette landet har sett. I mange av de store samfunnsreformene har Venstre gått foran, ofte med Arbeiderpartiet på laget, selv om vi iblant har hatt ulike virkemidler.

Venstres kamp for frihet har nemlig aldri vært egoistisk. Kampene for folkestyret, for kvinners stemmerett, og for uekte barns rettigheter, ble kjempet av Venstre. Folketrygden ble innført av en borgerlig regjering, med Venstres Halfdan Hegtun som saksordfører, et velferdsgode Ap opprinnelig mente burde forbeholdes fagorganiserte. I dag kjemper vi for stemmerett for 16-åringer og for å styrke rettighetene til asylbarna. Vi har tvunget den rødgrønne regjeringen med på å ratifisere den nye klageordningen i Barnekonvensjonen. Og vi står opp mot en fagbevegelse som nedlegger veto når deres egne medlemmer ønsker mer frihet til å regulere sin egen arbeidsdag. Friheten må gjelde for alle.

Har et poeng
Men Fugelli har et poeng når han går løs på høyresidens frihetsforståelse. For høyresiden har ofte sviktet når de store sosiale reformene har blitt gjennomført i Norge. De har vært mest opptatt av å bevare det bestående, av å skue til fortiden. Og de har vært altfor opptatt av hva som høres bra ut enn av hva som faktisk fungerer, noe vi blant annet ser i diskusjonene om å fjerne pappapermen og innføre karakterer i barneskolen. Derfor trengs Venstre i en borgerlig regjering.

Vi ser det også i klimapolitikken, vår tids største utfordring. Her går ikke skillet mellom høyresiden og venstresiden, men mellom fossilpartier og grønne partier. Fugelli nevner ikke klimautfordringene med et ord, men dersom friheten også skal gjede for våre etterkommere må vi sikre en verden vi kan gi videre. Da trengs en ny reform: Vi må vekk fra den gammeldagse oljeøkonomien som både hemmer norsk nyskapende næringsliv og skader miljøet rundt oss.

I hele etterkrigstiden har Venstre gjort borgerlige regjeringskonstellasjoner mer liberale, mer sosiale og mer miljøvennlige. Vi tror det er forskjell på blågrønt og mørkeblått, på et Høyre som lener seg mot sentrum og et Høyre som støtter seg til sin høyre fløy.

Per Fugelli ønsker seg en miks av frihet og fellesskap, av individualisme og samfunnsånd. Han ønsker seg en frihet uten egoisme. Nå handler kampen om hva slags borgerlig regjering vi skal få etter valget. Og kanskje er vi ikke så uenige likevel.

 

Trine Skei Grande
Venstres leder

Endret 7. september 2013 av turbonello