Depresjon og kjæreste. Hjelp :'(

[AnonymDiskusjon]

Fra jeg var 12 til 17 år slet jeg med depresjoner. Kom til et punkt hvor jeg forsøkte å ta livet mitt, og ble av dette så "skremt" at jeg ble frisk. I to år nå har jeg vært frisk, og for et halvt år siden fikk jeg i tillegg verdens beste kjæreste. Vi har hatt noen veldig fine måneder sammen.

 

Nå, helt ut av det blå, merker jeg depresjonen komme tilbake. Jeg sa det til min kjæreste, og han sa han hadde forstått det på måten jeg har vært de siste ukene. Har ofte "forsvunnet" og bare gått i min egen verden. Har også begynt å gråte helt uten videre flere ganger, hvor han har holdt rundt meg og trøstet meg. Han spør hva som er galt og jeg svarer "Vet ikke". Som sagt så forstår jeg ikke hvorfor depresjonen kommer tilbake - alt virker jo så positivt for meg og jeg har det bedre enn jeg noen gang har hatt!

 

Kjæresten min tror det er fordi jeg ikke kom inn på studiet jeg hadde søkt på, og sier at jeg må ta meg sammen, at alt løser seg og at jeg ikke kan begynne å synes synd på meg selv. Jeg føler han ikke helt forstår, for nei, det er ikke på grunn av studiet. Han blir også trist fordi han ikke forstår hvorfor jeg skal bli deprimert når jeg har han som kjæreste, og føler at jeg ikke elsker han, noe som absolutt er feil. Det skal i tillegg svært lite til for å gjøre mer irritert og sint, og det går ofte ut over han ved at vi krangler.

 

Nå lever jeg i frykt både for å bli ordentlig deprimert igjen og å miste han. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så redd...

 

Søker sårt hjelp...

Anonymous poster hash: 391e3...dc8

[tom waits for alice]

Depresjon er en lidelse som ikke behøver å ha noen synlig "trigger". Det er ikke sånn at noe spesifikt må skje i livet for at man skal få en depresjon. Så kjæresten din tar feil. Det er kanskje tvert om, en depresjon blir ikke lettere å takle fordi om man objektivt sett burde ha det bra, det gir bare ekstra skyldfølelse.

 

Uansett er det fryktelig vanskelig å diagnostisere seg selv.

 

Her er det viktig å være føre var. Gå til fastlegen og beskriv problemet. Han kan skrive ut antidepressiva, og henvise til en psykolog som kan hjelpe deg å få ting i perspektiv, om det er noe. Effekten av antidepressiva (SSRI) er rask og positiv, og med relativt få bivirkninger. (Merk dog at ikke alle reagerer likt på alle medikamenter, jeg måtte prøve et par før jeg fant et som virket for meg.)

 

Jeg vet ikke helt hvorfor samtaleterapi hjelper, men det gjør det. Jeg bruker selv begge deler. Pillene gir meg overskudd til terapien.

 

Geir

[AnonymDiskusjon]

Takk for et fint svar

 

Jeg visste ikke at fastlege kunne skrive ut antidepressiva, trodde psykolog gjorde dette. Og slik jeg har forstått det, er det lang ventetid på psykolog, for så å måtte gå til psykolog en periode før han skrev ut slike medikamenter. Men da lærte jeg noe nytt, og det er noe jeg skal vurdere!

 

Jeg har også tenkt litt på samtaleterapi, og tenkte også at kjæresten min kanskje kunne være med på noen av disse, så han forstår litt bedre hva jeg føler og tenker. Hvor kan jeg få samtaleterapi, og koster dette mye? Er det lang ventetid? Om du eller noen andre har svar på spørsmålene mine, så setter jeg stor pris på det.

 

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 443b8...59c

[tom waits for alice]

Det er legen som skriver ut medisiner, ikke psykologen. (Psykiatere derimot kan skrive ut medisiner, siden de er legeutdannet.) Så det er det ingen ventetid på i det hele tatt, forutsatt at legen din mener at det er den rette behandlingen.

 

Psykologer er det ventelister hos ja. Hvor lenge varierer nok litt rundt om i landet. Det vil si: Det er venteliste hos de som har refusjonsavtale med det offentlige. Det finnes noen som ikke har det, men da må du betale hele beløpet selv, og det blir gjerne dyrt. Drøyt 300 kroner timen med avtale, og jeg har sett priser fra 850 til langt over 1000 uten. Men det aller viktigste er at velger du en med slik avtale så inngår det i egenandelstaket, det vil si at når du har brukt opp det beløpet (2040 kroner i år) tilsammen på lege, psykolog og medisiner, så slipper du å betale noe mer det året.

 

Et alternativ om du føler at du ikke kan vente er å ta noen få timer hos en uten refusjonsordning. De er ikke dårligere psykologer, de har bare valgt å ikke ha denne ordningen, og der kan du få time på noen dagers varsel. Det er ikke sikkert at du trenger så mange timer i første om gang, i hvertfall for å få med kjæresten din "på laget".

 

Du skriver at du ikke kom inn på studiet du ønsket. Om du allikevel har betalt semesteravgift for dette eller et annet studium, kan det være at det finnes et tilbud i regi av studentsamskibnaden. Forhør deg eventuelt om dette.

 

Geir

Endret 6. september 2013 av tom waits for alice