Råd tips og hjelp til hva jeg kan utdanne meg som

[robertes]

Hei alle.

Jeg er en ung mann på 24 år, som ser seg selv som en aktiv, engasesjert og
reflektert kar. Mitt spørsmål og tilbakemeldingspørsmål til dere, er kort fattet
om hva jeg kan gjøre med mitt fremtidige liv. Setter pris på alle tilbakemeldinger, da jeg håper det er noen der ute som setter av litt tid, til og prøve å forstå min situasjon og med best mulig evne svarer seriøst på dette.

Først vil jeg beskrive meg litt selv for dere, så dere får et lite innblikk i hvem jeg er, hva jeg interesserer meg for, samt et lite bilde hva jeg har komptanse innenfor og ser meg selv som flink til.

Jeg har ingen høyskole eller universitets-utdanning, da jeg har jobbet alle år
etter videregående med ønske om å leve livet, eller lettere sagt, gjort det jeg
har følt for, uviten om hva jeg ville gjøre innen utdanning.
Ved videregående har jeg gått helse og sosial-barne og ungdomsarbeider-almenn påbygg. Etter disse årene, har jeg jobbet innen litt av hvert, men når jeg oppsumerer dette, ser jeg selv at jeg er en menneskeperson, som setter andre foran seg selv, og liker og hjelpe på mest mulig evne og måte.

Min arbeidserfaring er: Selger, servitør, kokk og assistent ved barnehage og SFO. Store perioder av disse arbeidsårene har jeg vært i barnehage, og er den dag i dag fast ansatt med nettop dette. Dette er noe jeg liker veldig godt, og har alltid fått tilbakemeldinger av kolleager, foreldre, venner og familie, at det er naturlig og se meg i en slik jobb, og at jeg evner dette veldig godt. Dette sier jeg meg selv enig i. Men for min del, føles dette veldig "midlertidig". Siste året har jeg blitt mer engasjert i flere ting som jeg ikke visste jeg interesserte meg for. Jeg meldte meg frivillig inn i komiteen til hjemplassen min, og i 17-mai komiteen. Etter et par møter, følte jeg meg motivert og ønsket å prøve meg som leder for denne komiteen. Aldri før hadde en så ung person som meg, vært dette. Komiteen reagerte raskt positivt og støttet meg raskere enn jeg hadde forventet, de ville rett og slett at jeg skulle være det. Det skal sies at jeg ikke kjente noen av disse på forhånd, men jeg er heller ikke en sjenert person, derimot utadvendt når jeg skal være, og en ærlig og rettferdig person. Gjennom alt arbeid månedene før den store dagen, mestret jeg, uten redsel og misnøye, alle oppgaver. Disse oppgavene, var å spikre sponsorer, delegere oppgaver til idrettslag, pikekor, skolerepresentanter og viktige bidragsyterere som trengs til et slikt arrangement. Samt organisere alt dette med hjelp av komitee. Da kirkeklokkene klang og dagen kom, overholdt jeg flere taler, ønsker velkommen foran 2-3000 mennesker med glans. Overraskende og litt skremmende, kom dette naturlig for meg, og mennesker jeg kjente ble veldig overrasket av å se nettop meg der oppe. Jeg var også den fremste i 17-mai toget, dette uten hjertebank. Uansett, dette var en åpenbaring for meg. Jeg likte det, veldig godt, og fikk ekstremt gode tilbakemeldinger, fra alle hold.
Da dette var overstått og ferdig, gikk dagen tilbake til normalen, og jeg følte meg mye mer voksen delaktig i hverdagen, selv om det ikke gidde mye utslag i min hverdag. Bortsett fra en fin sak og ha på cven.

Dette året har det også skjedd mye familiært på min front. Jeg har hatt gleden av å se min mor og bror gifte seg, selvfølgelig ikke med hverandre, blitt onkel til to nydelige gutter og desverre sett og opplevd, min største motivasjonsfaktor og samtalepartner, gå bort. Min mormor og bestemor.

Denne dama var en betydningsfull person i livet mitt. De siste fem årene, har jeg vært flere ganger i uken og besøkt, pleid og hjulpet henne, da tilstanden hennes, sakte men sikkert ble dårlige og dårlige. Hun har hjulpet meg på så utallige mange områder, både økonomisk, tankefult og rådgivningsmessig.
Jeg var på en måte hennes hjelpepleier.

I alle disse hendelsene, alle bryllup, og den nylige begravelsen til min bestemor, har jeg avholdt taler, i sammenkomstene og sist nevnt, i kirken for min mormor. Jeg liker og holde taler, jeg er flink med ord og følelser. Jeg fatter oppmerskomhet til alle som hører på, og jeg ser at de lytter på meg, og mine ord treffer de. Ikke for å skryte, men etter alle disse talene, kommer folk bort til meg "dette er noe du bør gjøre Robert, ingen gjør dette som du, den roen og måten du formidler på, fantastisk å se og høre på". Dette er noe som
treffer meg hver eneste gang, og jeg sitter igjen med tanken og følelsene "takk, men hva skal det være?"

Foruten alt dette, vil jeg beskrive meg som en kjærlig, omtenksom og følsom kar. Jeg liker å si gode ting, liker og la andre få høre kjærlighet, gi råd og lytter mer enn gjerne på problemer til andre. Personsmessig er jeg ganske lett på tå, og vittig.

Vanskelig å sette ord på alt jeg tenker nå, men tenkte jeg bare skulle lufte og prøve diskusjon.no, da jeg ser mange mennesker får hjelp og råd her inne.

Har DU et forslag eller to, til hva jeg kan gjøre med livet mitt?
Setter som sagt pris på alle tilbakemeldinger.

Takk på forhånd,
Mvh, Robert

[Papegøye]

Politiker?

[Yaro]

sykepleier høres helt perfekt ut for deg.

[Krokanrull]

Interessert i media? Hva med å studere kommunikasjon eller PR, noe i den duren. Påvirkningskraft er det også. Du jobber for, med og mot mennesker også.

Endret 10. september 2013 av Krokanrull

[vanjasorens88]

Jeg syns det høres ut som om du kunne passet perfekt som barneskolelærer! Du har allerede erfaring med barn, er engasjert i ditt lokale miljø og kommuniserer godt med andre. Hvis du liker å jobbe med barn og kan se for deg å lære bort noe til andre ville jeg gitt det en sjanse. Vi trenger gode lærere i Norge som faktisk bryr seg om elevene sine

[Tom&Jerry]

Det høres jo ut som du absolut burde jobbe med mennesker. Lærer er det første jeg kommer på. Her er framføringsevne utrolig viktig og du bruker språket mye i jobben.