Ser ut som kjæresten mister interessen i avstandsforhold

[Slasken92]

Hei. Jeg og dama møttes på nettet for ca 2 år siden, og vi har vært sammen siden vi møttes for første gang (in real life) for ca 10 måneder siden. Jeg bor i Norge og hun lenger syd i Europa.

 

Vi har snakket så og si hver dag de siste to årene, og vi har alltid vært ærlige, og flinke til å kommunisere. Men for et par uker siden skjedde det plutselig en forandring. Hun begynner å bli mye opptatt med studier, jobb, trening, venner og alt mulig. Hun slutter å gi meg beskjed når hun går ut, noe vi alltid har vært flinke til, og når hun først er hjemme driver hun med noe annet. Og er ikke like opptatt av å svare meg som å følge med på filmen hun ser på.

 

Jeg har selfølgelig tatt opp dette flere ganger, men hun forsvarer seg bare med at hun er mye opptatt for tiden. Da jeg tok det opp i dag, svarte hun at hun følte hun trengte litt tid for seg selv i denne perioden, men hun vet ikke hvorfor. I tillegg sier hun at internett ikke fungerer i huset hennes i disse dager fordi de har noen folk som bygger noe der.

 

Alt i alt så har jeg vanskelig for å tro på alt dette. Vi har snakket så lenge og mye, og alt har gått på skinner frem til nå. Så det er uforståelig for meg hva som feiler henne. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg være tålmodig og fortsette å være deprimert og bekymret? Eller hva skal jeg gjøre? Det sier seg selv at slik som dette kan det ikke fortsette.

[Skipstrixy]

Det er vel en litt hard og brutal fakta at avstandsforhold ikke er enkle over lengre tid. Jeg har selv en del erfaring fra tidligere med dette. Og det er vel heller ikke urealistisk av meg å si at om man skal være sammen, på en seriøs måte må dere få mer tid ilag.

 

Du utdyper ikke videre hvor ofte dere treffes etc. Men med tanke på at hun bor lenger syd i Europa, så kan jeg tenke meg at det ikke er så alt for ofte, i og med at det ofte kan være dyre reiser (for dere begge) og begge skal ha tid til å treffes. Den kabalen er ikke lett å få til å gå opp i et avstandsforhold.

 

Nå skal jeg ikke si hva som er feil eller riktig i den situasjon, for det har jeg ikke noen formening om, da jeg hverken kjenner deg eller henne.

Jeg var i en lignende situasjon for en del år siden, min første kjæreste traff jeg i Ålesund, men hun flyttet etter ganske kort tid hjem til Kr. Sand.

 

I den alderen var det urealistisk for noen av oss å flytte på oss, og vi hadde et avstandsforhold i over to år. Etter hvert ville hun ikke mere (og innerstinne vet jeg at jeg ikke ville det selv heller), og hun dumpet meg. Når det skjedde var det såklart mørkt og vanskelig for meg, men i dag er jeg glad for at det ble slik. Avstandsforhold er stress - desverre.

 

Jeg må inrømme jeg kjenner meg veldig godt igjen i måten du fremlegger dette på. At hun slutter å gi beskjed om hva hun gjør. Hun er opptatt med andre ting.. Og hun har vel gjerne ikke så mye tid til å snakke lenger heller?

 

Det du bør gjøre er hvertfal kanskje å tenke over din situasjon litt.

Hvordan føler du deg, er du egentlig så veldig lykkelig slik du har det nå?

Er det noe du brenner så mye for, at du kunne gidd opp alt du har her hjemme å flyttet til henne?

Og hvordan er det med henne, kunne hun gjort det samme for deg?

Er det i det heletatt realistisk at dere kan ha det slik så alt for mye lengre?

 

Jeg skal ikke skremme deg fra noen ting som helst.. Man klarer det meste man vil. Men tro det eller ei, å leve i et avstandsforhold for lenge, det funker rett og slett ikke.. Da er det nesten bedre å være alene, glad og lykkelig.

 

Hadde jeg vert deg, ville jeg kanskje begynt å tenke litt på andre alternativer. For det virker ikke som om du er så veldig glad i den situasjonen som du er i nå... Kanskje det er bedre å bare gå hver til sitt, som venner før hun eventuelt finner seg noen andre, og du blir såret?

 

Eller kanskje der er en mulighet til at noen av dere kan flytte, så dere får mer tid ilag?

 

Det er hvertfal mitt synspunkt.

 

Lykke til.

Endret 5. september 2013 av Skipstrixxy

[Slasken92]

Tusen takk for godt svar!

 

Det er selfølgelig krevende med et slikt avstandsforhold, men for min del har jeg vent meg til det og jeg har alltid bestemt meg for å ikke gi opp.

 

Desverre har vi bare treftes en gang, men planen er at hun skal komme hit i November.

 

Jeg føler at hvis situasjonen vedvarer slik den er nå, er det ingen annen utvei enn å gjøre det slutt, selv om det vil føles forferdelig etter disse to årene.

[Skipstrixy]

Tusen takk for godt svar!

 

Det er selfølgelig krevende med et slikt avstandsforhold, men for min del har jeg vent meg til det og jeg har alltid bestemt meg for å ikke gi opp.

 

Desverre har vi bare treftes en gang, men planen er at hun skal komme hit i November.

 

Jeg føler at hvis situasjonen vedvarer slik den er nå, er det ingen annen utvei enn å gjøre det slutt, selv om det vil føles forferdelig etter disse to årene.

 

Det vil føles forferdlig ja. Men jeg tror og det vil gå ganske fort over for dere begge, i og med at dere kun har sett hverandre en gang.

 

Min erfaring er hvertfal slik at det er tildels vanskelig å leve normalt i et avstandsforhold - desverre.

Jeg vet jo såklart ikke hvordan dere løser det da.

[AnonymDiskusjon]

Mest sannsynlig har hun mistet interessen og/eller har noen andre i kikkerten. Dere har ikke møttes ofte, derfor er det lett å ta avstand fra deg og konsentrere seg om andre ting, eller andre gutter. Dere bør absolutt møtes oftere for å holde forelskelsen gående, for dette vil ikke holde særlig lenger. Kjempefint at du vil fortsette å stå på for at det skal fungere, men det spørs om hun mener det samme?

 

 

Anonymous poster hash: 303d9...8e9

[Slasken92]

Jeg klarer fint å leve normalt i et avstandsforhold, selv om det ikke er optimalt. Klarer også å holde forelskelsen gående, men det ser tydeligvis ut som om hun ikke klarer det. Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut dette. Hver time går så sakte nå.

[Slasken92]

Setter pris på saklige og oppmuntrende meldinger.

[Malvado]

Trådstarter ønsker hjelp til å takle en vanskelig situasjon, bidra derfor med positive innlegg og ikke strø mer salt i såret.
Se på dette som en regel for denne tråden.

[Red Frostraven]

Svært relevant:

 

 

Den sier alt som KAN sies om emnet, etter min mening, på en måte som jeg ikke kan utrykke med ord.

Endret 7. september 2013 av Red Frostraven

[Slasken92]

Takk, den sangen passer bra. Utrolig hvor mye følelser musikk kan vekke i meg..

[NiJoh]

http://www.youtube.com/watch?v=trIHuUn6K1g

Endret 8. september 2013 av NiJoh

[Slasken92]

Vi er fortsatt sammen, utrolig nok, men situasjonen er den samme. Vi har avtalt at innen Søndag så må hun ha tatt en avgjørelse om hun vil fortsette dette eller ei. Jeg vil gjerne redde forholdet, men føler at det er ikke så mye jeg får gjort, annet enn å la henne være i fred, noe som ikke er lett.

 

Forresten har hun sagt at hun har mistet litt følelser, men hun hun er litt usikker på følelsene. Hun tror at hvis vi hadde treftes oftere(det har gått 9 mnd siden sist), så ville det ikke ha skjedd.

Endret 12. september 2013 av Slasken92

[Slasken92]

Det er slutt. Hun har mistet følelsene for meg, etter 2 år.

 

Livet er jævlig..

[Malvado]

Livet er jævlig ja, men det er også utrolig bra når man kommer over den største kneipa.

Jeg antar at du er gjennom en av de tøffeste periodene i ditt liv akkurat nå , jeg var gjennom en lignende periode når jeg var nær døden i 2010 og måtte fjerne en hjernesvulst på 4cm i diameter.

I dag er jeg en lykkelig pappa til tvillinger og forhåpentligvis holder helsa i 10-20 år til fremover.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil tro at det er helt vanlig å miste følelsene, om ikke helt så hvertfall litt, når det går lang tid mellom møtene. Ofte trenger vi påminnelse, og det å se kjæresten booster forholdet og forelskelsen en god del. Jeg vil ikke anbefale å gå for et avstandsforhold igjen, med mindre dere sees jevnt og trutt. Det blir som regel utroskap eller forholdet ender etter stund uansett.. Det er min erfaring :\ og det suger!

 

Føler med deg! Husk at det blir bedre

Anonymous poster hash: 303d9...8e9