Samfunnsøkonomi eller øk.adm.?

[katlar]

Jeg har etter mye tenkning funnet ut at økonomi kanskje er noe for meg, og da helst samfunnsøkonomi. Vet at økonomer lett får jobber med god lønn, særlig med utdanning fra NHH. Men er det slik med en ren master (integrert 5-årig på uib) også? Og hvorfor er snittet så mye høyere på NHH (56,5) enn samfunnsøkonomi (rundt 50.0 de fleste steder)? Jeg kan komme inn på NHH hvis jeg vil, men er det vits dersom det for det meste er den samfunnsøkonomiske biten jeg dreier mot? Ser at NHH har noen emner med samfunnsøkonomi, men vil jeg ikke stille sterkere med en ren master i samfunnsøkonomi da?

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om lønn og prestisje, og vil egentlig helst unngå sistnevnte. Men hvis det er slik at NHH er et bedre valg enn ren samfunnsøkonomi ved uib, både faglig og med tanke på arbeidsmuligheter, så går jeg selvfølgelig for NHH.

Hadde også vært fint om noen som har gått på NHH kunne fortalt litt om studentmiljø og om økonomifaget er interessant.

[Husam]

Med tanke på arbeidsmuligheter tror jeg ikke det er noen kjempeforskjell når det gjelder hvilket sted du studerer et gitt studium, det har jeg erfaring med selv. Men det er selvsagt en stor forskjell på å bli siviløkonom ved NHH sammenliknet med å bli samfunnsøkonom på UIB. Du har flere jobbmuligheter og får sannsynligvis høyere lønn i din første jobb dersom du studerer på NHH. Selv har jeg studert begge deler, men endte med en mastergrad i samfunnsøkonomi fordi jeg rett og slett synes det er langt mer spennende. Studiene overlapper en god del, men det er også veldig store forskjeller. Hvis du synes det hadde vært interessant å lære mye om budsjettering og regnskapsføring er NHH det beste valget, mens man i en ren samf.øk-grad går mye mer i dybden på makroøkonomi og politiske økonomiske beslutninger. Bør kanskje også nevne at selv om du som siviløkonom sannsynligvis vil være mer ettertraktet på arbeidsmarkedet enn dersom du har en mastergrad i samfunnsøkonomi så har nok det sistnevnte studiet en god del høyere vanskelighetsgrad. Spesielt når det gjelder matematikk. Men det er langt fra uoverkommelig.

 

Studentmiljøet på UIB kan jeg ikke si så veldig mye om, men det var etter min mening langt bedre på NTNU i Trondheim enn på NHH. Mitt kjedelige råd er uansett å gjøre det du selv synes høres mest spennende ut. Det skorter ikke på arbeidsplasser verken for samfunnsøkonomer eller siviløkonomer.

[katlar]

Takk for svar! Jeg dreier i stor grad mot samfunnsøkonomi. Som sagt er ikke lønn og prestisje viktig for meg i det hele tatt, slik at valget mitt stort sett vil være ut fra interesser. NHH gir kanskje bedre lønn, men synes samfunnsøkonomi virker mye mer spennende. Og at du sier det er utfordrende gir meg bare mer lyst til å prøve!

[Husam]

Da synes jeg definitivt du burde velge samfunnsøkonomi. Hvis du også er så heldig at du brenner for noe innenfor politikk er det i tillegg en meget god vei til å få drømmejobben. Selv er jeg for eksempel meget engasjert i klimapolitikk, og miljø-organisasjoner og -bedrifter er blant de som ligger langflate etter samfunnsøkonomer.

 

Uansett, lykke til!

[Kaudervelsk]

De sier vel at det er en del vanskeligere å få jobb med bare bachelor i samfunnsøkonomi, men hvis du uansett har tenkt til å ta 5 år, så betyr jo ikke det så mye. Tror også du kan få veldig mange spennende jobber med samfunnsøkonomi

[Husam]

De sier vel at det er en del vanskeligere å få jobb med bare bachelor i samfunnsøkonomi, men hvis du uansett har tenkt til å ta 5 år, så betyr jo ikke det så mye. Tror også du kan få veldig mange spennende jobber med samfunnsøkonomi

 

Etter en del møter både med bedrifter i næringslivet og offentlige institusjoner som Norges Bank, SSB og riksrevisjonen kan jeg skrive under på dette. En bachelor i samf.øk. er faktisk nesten ubrukelig på arbeidsmarkedet. Hvis du bestemmer deg for samfunnsøkonomi, gå for all del for en mastergrad!

[the_dude89]

Jeg har også studert samfunnsøkonomi. Tenkte jeg bare skulle legge til et lite apropo her. De fleste læresteder i Norge åpner for at man kan ta en andrefordypning/perspektivår, f.eks. da i bedriftsøkonomi ved andre læresteder. Her i Trondheim kan man ta fag ved handelshøyskolen som en del av bacheloren i samfunnsøkonomi. Det er også en del på handelshøyskolen som gjør det motsatte. Det fine med dette er at man får prøvd ut begge deler, og holder begge dørene åpne i forhold til hvilken master man vil velge. Uansett, lykke til med studievalg!

[Nimrad]

Takk for svar! Jeg dreier i stor grad mot samfunnsøkonomi. Som sagt er ikke lønn og prestisje viktig for meg i det hele tatt, slik at valget mitt stort sett vil være ut fra interesser. NHH gir kanskje bedre lønn, men synes samfunnsøkonomi virker mye mer spennende. Og at du sier det er utfordrende gir meg bare mer lyst til å prøve!

 

Du må gå for det du trives best med å studere og samtidig høre litt på fornuften. Har ikke inntrykk av at master i hverken øk.adm eller samfunssøkonomi er å bomme totalt og bli stående uten jobb, så det er nok bare å kjøre på.

Apropos lønn og prestisje. Jeg synes ikke heller lønn og prestisje i seg selv er noe å trakte etter i stor grad, men det har seg sånn at de virkelig spennende jobbene ofte har god lønn og er prestisjefylte.

[Parry Hotter]

Jeg hadde samme fag som økad på BI i fjor. Byttet til samf.øk på UiO nå og er veldig fornøyd. Har hittil hatt mye mer vinkling mot samfunnet og aktørene der enn bedriftene.

 

Så likte du bed.øk på vgs ville jeg tatt sivøk, men likte du samføk bedre ville jeg valgt dette

[Kaudervelsk]

 

Du må gå for det du trives best med å studere og samtidig høre litt på fornuften. Har ikke inntrykk av at master i hverken øk.adm eller samfunssøkonomi er å bomme totalt og bli stående uten jobb, så det er nok bare å kjøre på.

Apropos lønn og prestisje. Jeg synes ikke heller lønn og prestisje i seg selv er noe å trakte etter i stor grad, men det har seg sånn at de virkelig spennende jobbene ofte har god lønn og er prestisjefylte.

Jeg har hørt fra andre at man gjerne får mer innflytelsesrike, betydningsfulle stillinger innenfor samfunnsøkonomi enn bedriftsøkonomi, men at disse ofte er lavere betalt.

Feks jobb i Norges bank, SSB hvis en tar samøk. Får lov til å jobbe med ting som betyr noe for veldig mange og som kanskje gir enda mer mening enn innen det private hvor det sikkert også gir mening å jobbe, men på et mer snevert plan.

[€uropa]

Jeg går nå på mitt andre år på bachelor på NHH. Der har jeg, som du sier, både SAM-fag, BED-fag, SOL-fag, osv. Har du hatt økonomifag på videregående? Jeg hadde økonomistyring i vg2 og kan si at BED011 og BED020 til en viss grad likner på det faget, men går mer i dybden så klart. SAM010 og SAM020 er absolutt spennende. Man får en forståelse for hvorfor priser stiger og synker i forskjellige markeder. BED-fagene opplever jeg som litt tørrere, men sikkert ikke mindre relevante.

 

Jeg har inntrykk av at samfunnsøkonomer oftere havner i offentlige stillinger enn siviløkonomer. En mulighet som du kan vurdere er å ta bachelor i økonomi og administrasjon og så velge samfunnsøkonomi som hovedprofil på master, hvis du foretrekker det etter tre år med litt av hvert. Jeg vet ikke om det finnes liknende tilbud andre steder, men du kan i hvert fall gjøre det på NHH.

 

Når det gjelder studentmiljøet, så har ikke jeg engasjert meg noe i studentforeningen, men det finnes i hvert fall mange muligheter for den som vil og folk virker fornøyde.

[katlar]

Takk for svar alle sammen, hjelper på har heldigvis god tid på å bestemme meg.

[katlar]

Noen som kan si noe om hvor mye matematikk i forhold til lesefag det er på samfunnsøkonomi profesjon, og hvilken type matematikk det er?

[Husam]

Matematikk er nesten alltid integrert i "lesefagene" innenfor samfunnsøkonomi. Så godt som alle de samfunnsøkonomiske teoriene bygger på en god del matematikk. Noen ganger trenger du bare å kunne algebra for å klare å utlede et argument, men som oftest kreves det litt eller mye kunnskap om derivasjon og/eller integrasjon. For å komme deg gjennom en mastergrad i samfunnsøkonomi må du ha god kontroll over algebra (noe som tross alt er veldig enkelt), og bortsett fra det går det stort sett i statistikk og "calculus".

 

Du må etterhvert mestre flere typer regresjonsanalyse ( http://en.wikipedia.org/wiki/Regression_analysis ) dersom du skal ha et greit utgangspunkt for å skrive en masteroppgave for eksempel. Og når du kommer opp på masternivå er calculus-pensumet veldig spesialisert for økonomi, så du får ikke alltid så mye ut av kilder til hjelp på internett (som ofte er veldig innrettet mot den typen matematikk ingeniører benytter seg av). Det kan til tider være veldig tørt, men utrolig vanskelig er det ikke.

[Mladic]

En bachelor i samf.øk. er faktisk nesten ubrukelig på arbeidsmarkedet. Hvis du bestemmer deg for samfunnsøkonomi, gå for all del for en mastergrad!

Hva med en grad som kombinerer både finans og samfunnsøkonomi? Er det en brukbar grad? Av det jeg har lest på diverse forumer og artikler, så er en grad i samfunnsøkonomi mer ettertraktet i utlandet enn i Norge. Har man ikke større tallforståelse og analytiske egenskaper hvis man går for ren samfunnsøkonomi i motsetning til bedriftsøkonomi?

 

 

Om et par uker skal jeg begynne å studere i utlandet, og i motsetning til Norge, kan jeg velge mellom svært mange fag (ca. 100 fag?) innenfor finans, regnskapsføring, samfunnsøkonomi, administrasjon etc. Har dere tips til hva slags fagomåde jeg burde satse på?

[Nimrad]

Hva med en grad som kombinerer både finans og samfunnsøkonomi? Er det en brukbar grad? Av det jeg har lest på diverse forumer og artikler, så er en grad i samfunnsøkonomi mer ettertraktet i utlandet enn i Norge. Har man ikke større tallforståelse og analytiske egenskaper hvis man går for ren samfunnsøkonomi i motsetning til bedriftsøkonomi?

 

 

Om et par uker skal jeg begynne å studere i utlandet, og i motsetning til Norge, kan jeg velge mellom svært mange fag (ca. 100 fag?) innenfor finans, regnskapsføring, samfunnsøkonomi, administrasjon etc. Har dere tips til hva slags fagomåde jeg burde satse på?

 

Det viktige å skjønne som er universelt etterspurt over alt i hele verden er gode resultater og entusiasme innen faget. Punktum. Hva som er etterspurt av fagkombinasjoner blir da mer eller mindre irrelevant, for det er ikke etterspurt med en utpreget ledertype som ikke kan ledelsesfag fordi han tvang seg gjennom en haug med tallfag. Det viktigste du derfor kan gjøre er å lese deg litt opp på hva fagene handler om og hva du synes virker mest interessant.