Gå til innhold

Religiøse er mindre intelligente enn Ikke-religiøse?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Poenget mitt er bare at vitenskapen enda ikke kan bevise noe angående guds eksistens. Men gud og religion blir to vidt forskjellige temaer, da religion stort sett inneholder lassevis med doktrine ment for massekontroll.

Naturvitenskapen kan forklare følgende:

1) At spesifikke guddommer ikke eksisterer, da de ikke sammenfaller med verdenen vi lever i. For eksempel Yggdrasil eller syndefloden.

2) I stor grad hvorfor mennesker får en religiøs tro, og holder på den.

 

Jeg antar du forøvrig innrømmer at troende er mindre intelligente enn ikke-troende, siden du lar det ligge nå?

 

Så nå innrømmer faktisk begge at dere tror det finnes tusenvis av guder her og der. Makan.

Guder, i betydningen "hypotetiske abstrakte konstruksjoner som mennesker har funnet på", ja, de finnes det flere tusen av. Akkurat det er det ingen tvil om.

Lenke til kommentar

Om man mener Gud som skaperen av alt, så sier det seg selv.

Men hvilken Gud er det? Er mange guder man påstår har skapt alt. Den kristne guden er en. Eller 40 000 forskjellige guder, avhengig av hvordan man regner på det. Er vel noe sånn som 40 000 forskjellige grener innenfor kristendommen mener jeg å ha lest. Finnes sikkert mange varianter av jødedommen, islam, buddisme, og de andre religionene. Har ikke full oversikt over alle gudene som påstås å ha "skapt alt", men det er nok en god del av de.
Lenke til kommentar

Men hvilken Gud er det? Er mange guder man påstår har skapt alt. Den kristne guden er en. Eller 40 000 forskjellige guder, avhengig av hvordan man regner på det. Er vel noe sånn som 40 000 forskjellige grener innenfor kristendommen mener jeg å ha lest. Finnes sikkert mange varianter av jødedommen, islam, buddisme, og de andre religionene. Har ikke full oversikt over alle gudene som påstås å ha "skapt alt", men det er nok en god del av de.

Det er vel der disputten går mellom religiøse? Strengt tatt er det jo samme gud, man er bare ikke enig om alle denne guds egenskaper.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-105476

40 000 grener av doktrine. Det endrer ikke Guds natur.

 

At religiøse som tror blindt på en mann med skjegg som sitter i himmelen og ser ned på oss er dumme? De har ihvertfall en stor ubalanse i hjernen.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

At religiøse som tror blindt på en mann med skjegg som sitter i himmelen og ser ned på oss er dumme? De har ihvertfall en stor ubalanse i hjernen.

Jeg tør vedde på at du aldri har møtt en eneste troende som er slik du her beskriver.

Lenke til kommentar

@Luffe: Jeg savner at du forholder deg til diskusjoner til de er ferdige, og ikke bare hopper fra tema til tema. Dersom du er enige i de gangene jeg har forsøkt å diskutere med deg så foreslår jeg at du innrømmer det før du hopper videre til noe nytt å krangle på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest medlem-105476

Jeg tør vedde på at du aldri har møtt en eneste troende som er slik du her beskriver.

Det er det bildet jeg fikk av religion under min mer eller mindre ateistiske oppvekst.

 

Snakket også med to fra Smiths venner på gata for et års tid siden. Spurte dem eksplisitt om det var slik de så på gud, noe de bekreftet.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Det er jo selve konseptet til de kristne, muslimene og jødene. Så absolutt alle som innbefattes av disse religionene sitter jo og kommuniserer med en skjeggete kar der oppe.. og tror de kan få svar.

Javel - jeg har aldri truffet på den sorten, og har truffet endel, senest i dag. Hvor det da var snakk om en oppegående ung kvinne, som tilfeldigvis hadde vakt ved samme sted som meg. Er ikke kristen selv, men behandler alle som likeverdige, og da tror jeg folk viser bedre hva de egentlig inneholder, fremfor å møte folk med pekefingeren først.

Jobber forøvrig ofte med en hyggelig skaut-kledd kvinne her også - hun er rent profesjonelt over gjennomsnitt i forhold til resten av arbeidsstokken. Så uavhengig av hva disse folka nå måtte få seg til å tro på, så viser de for meg i handling at de er til å stole helt og fullt på.

 

Ingen skjulte sykdommer foreløpig .. ingen spesiell grunn for å ta på seg pykkologhatten heller

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Da har du ikke møtt en kristen..

Nei okay, eller vent nå litt .. Kanskje det er sånn at disse "kristne" du snakker om, skapes i det ufyselige debattrommet som dere mest ivrige ender opp med, i alle livsynsdebatter og på alle typer debattsteder, fordi dere går med fanene altfor høyt hevet

 

mullha møter en annerledes mullha :p

 

Dere er alle bare en illusjon for hverandre som kun overlever inni skallene deres ...

 

fiffig ;)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Edit: feil tekst

Ego is the absence of true knowledge of who we really are, together with its result: a doomed clutching on, at all costs, to a cobbled together and makeshift image of ourselves, an inevitably chameleon charlatan self that keeps changing, and has to, to keep alive the fiction of its existence.

In Tibetan, ego is called dakdzin , which means “grasping to a self.” Ego is then defined as incessant movements of grasping at a delusory notion of “I” and “mine,” self and other, and all the concepts, ideas, desires, and activities that will sustain that false construction.
Such grasping is futile from the start and condemned to frustration, for there is no basis or truth in it, and what we are grasping at is by its very nature ungraspable. The fact that we need to grasp at all and to go on grasping shows that in the depths of our being we know that the self doesn’t inherently exist. From this secret, unnerving knowledge spring all our fundamental insecurities and fears.

Lifetimes of ignorance have brought us to identify the whole of our being with ego. Its greatest triumph is to inveigle us into believing its best interests are our best interests, and even into identifying our very survival with its own. This is a savage irony, considering that ego and its grasping are at the root of all our suffering.


Yet, ego is so terribly convincing, and we have been its dupe for so long, that the thought that we might ever become egoless terrifies us. To be egoless, ego whispers to us, is to lose all the rich romance of being human, to be reduced to a colorless robot or a brain-dead vegetable.

To end the bizarre tyranny of ego is why we take the spiritual path, but the resourcefulness of ego is almost infinite, and it can at every stage sabotage and pervert our desire to be free of it. The truth is simple, and the teachings are extremely clear; but I have seen again and again, with great sadness, that as soon as they begin to touch and move us, ego tries to complicate them, because it knows it is fundamentally threatened.


However hard ego may try to sabotage the spiritual path, if you really continue on it, and work deeply with the practice of meditation, you will begin slowly to realize just how gulled you have been by ego’s promises: false hopes and false fears. Slowly you begin to understand that both hope and fear are enemies of your peace of mind; hopes deceive you, and leave you empty and disappointed, and fears paralyze you in the narrow cell of your false identity. You begin to see also just how all-encompassing the sway of ego has been over your mind, and in the space of freedom opened up by meditation, when you are momentarily released from grasping, you glimpse the exhilarating spaciousness of your true nature.

Two people have been living in you all your life. One is the ego, garrulous, demanding, hysterical, calculating; the other is the hidden spiritual being, whose still voice of wisdom you have only rarely heard or attended to. As you listen more and more to the teachings, contemplate them, and integrate them into your life, your inner voice, your innate wisdom of discernment, what we call in Buddhism “discriminating awareness,” is awakened and strengthened, and you begin to distinguish between its guidance and the various clamorous and enthralling voices of ego. The memory of your real nature, with all its splendor and confidence, begins to return to you.


You will find, in fact, that you have uncovered in yourself your own wise guide, and as the voice of your wise guide, or discriminating awareness, grows stronger and clearer, you will start to distinguish between its truth and the various deceptions of the ego, and you will be able to listen to it with discernment and confidence.

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Ja her er svaret folkens!

Det å tro, og mene at historiene i bibelen er sann, er mindre intelligente enn folk som VET og SER at dette ikke kan ha vært mulig:

f.eks at jesus gikk på vannet, at han laget vann til vin, Noas ark fortellingen.

DE som tror på dette, kan da umulig være så intelligente?

Mvh Meg

Lenke til kommentar

Tatt i betraktning at bibelen er skrevet i parabler konkluderer jeg med at du enten er dum eller ignorant.

Med tanke på at du ikke er i stand til å holde en seriøs diskusjon (som henvist til tidligere i tråden) så kan jeg konkludere med... hva, egentlig? I det minste så kan vi fastslå at du ikke er her på diskusjon.no for å faktisk, du vet, diskutere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...