Kommunisme - kan det fungere?

[tom waits for alice]

Man kunne diskutere hvorfor det går galt, det har jeg skrevet poster om i tidligere tråder.

 

Og jeg poster det like godt igjen her:

 

 

Marx trodde også at det ville bli en klassekamp, en væpnet revolusjon.

Problemet var at Marx så for seg at så snart proletariatet hadde overtatt makten (det vil si produksjonsmidlene), ville det ikke lenger være noen grunn til en effektiv motstand mot kommunismen, og at proletariatet ville være i et så massivt overtall at det bare var et tidsspørsmål før kapitalismen ville falle av seg selv, slik tidligere herskerklasser hadde forsvunnet. Denne utopiske tanken gjorde at han aldri definerte hvordan proletariatets diktatur skulle organiseres, dette mente han arbeiderne ville være istand til å ordne selv. Denne vagheten i hvordan revolusjonen skulle gjennomføres og det kommunistiske samfunn organiseres er grunnen til at alt fra sosialdemokrater til stalinister til anarkister idag trykker ham til sitt bryst.

Lenin skjønte at dette ikke var holdbart, at de reaksjonære kreftene ville slå tilbake. Der Marx nærmest så for seg at arbeiderne på en fabrikk overtok fabrikken og "avsatte" eierne, skjønte Lenin at borgerklassen ville samle seg til kamp mot revolusjonen, og at arbeiderklassen derfor måtte organisere seg også. Han så at lederskap var nødvendig i en revolusjon, og at et kommunistisk parti måtte være spydspissen i kampen mot kapitalisme og imperialisme. Dette ville bli en krig, og i en krig kreves militær ledelse. Derfor måtte partiet organiseres etter militær modell, hvor det var lov å diskutere saker, men hvor partiets ledelse, sentralkomiteen, tok den endelige avgjørelsen basert på diskusjonene, og hvor alle medlemmer når avgjørelsen var tatt var pliktig til å følge den blindt. Dette kalles demokratisk sentralisme.

Men det er ikke noen motsetning mellom Marx og Lenin, Lenin laget bare de organisatoriske modellene for hvordan Marxismen skulle gjennomføres i praksis. Marx trodde altså heller ikke på noen fredelig overtagelse av makten.

Marx og Engels definerte kommunismen, det vil si det klasseløse samfunn hvor produksjonsmidlene eies av fellesskapet. Krangelen etterpå dreide seg om hvordan man skulle komme dit.

Marx mente at historien viste at all klassekamp ender med omveltning, og at denne gangen var det arbeidernes tur. Til forskjell fra tidligere ville denne omveltningen føre til at massene fikk makten, og andre klasser ville forsvinne under det såkalte proletariatets diktatur. (Som egentlig ikke var et diktatur, siden det ikke lenger ville være noen å diktere.) Men akkurat hvordan dette skulle fungere overlot han til arbeiderne å finne ut av selv. Hvis det klasseløse samfunn skulle fungere, så måtte også arbeiderne tiltros evnen til å løse slikt uten en formyndersk stat. Ledere under proletariatets diktatur skulle velges ved folkeavstemninger med almen stemmerett, betales samme lønn som alle andre og skulle kunne avsettes når som helst av sine velgere.

Og i så måte var kommunisme frihet fra statlig styring. Men det var ikke det samme som anarkisme eller liberalisme, fordi Marx forventet at under kommunismen ville folk ha felles interesser. Basis for dette var at når eiendomsretten var borte, var det ingenting som skilte folk. Alle ville være interessert i å bidra til samfunnet når det ikke satt noen og forsynte seg av merverdien av produksjonen.

Kommunismen som utopisk ide tilsvarer anarkismen, der statsmakten er helt borte. Det er også penger som byttemiddel, hvis folk bytter varer og tjenester har alle interesse av at det fungerer. Det anarkistiske samfunnet er organisert i kommuner, småsamfunn hvor folk "yter etter evne, og får etter behov". (Dette er altså ikke primært et marxistisk slagord.)

(Anarkistene har ellers mange felles punkter med libertarianere. De sistnevnte i motstning til kommunistene, mener at folk er og vil være forskjellige og ha forskjellige behov og interesser, men at det er greit. Verdiskapning er et gode og skal oppmuntres gjennom at den som skaper noe får beholde fruktene av sitt arbeide. Siden de tror på eiendomsretten, vil de fleste libertarianere se behovet av en "mimimunsstat" med et politivesen som beskytter den og beskytter borgerne mot hverandre.)

Lenin var altså ikke så optimistisk som Marx. Han mente at kapitalistene ikke ville gi seg uten sverdslag, og så dette bevist i hva han kalte imperialistisk aktivitet rundt i verden. Derfor måtte proletariatets diktatur faktisk være et faktisk diktatur over borgerskapet i en overgangsfase. Videre måtte det kommunistiske partiet være arbeiderklassens fortropper i denne fasen såvel som under selve revolusjonen. Her skilte han lag med anarkistene, som mente at proletariatets diktatur også var et diktatur, og at statsmakten måtte opphøre straks.

Forskjellen på Lenin og Mao var i samfunnsystemene de sloss mot. Russland før revolusjonen var et tsar-dømme med et par store byer, tok du St. Petersburg så tok du makten. Derfor satset Lenin på en arbeideroppstand etter Marx modell (dog med littt intellektuell "supervision"). Mao derimot kom fra et vidstrakt bondesamfunn hvor veien til makt gikk gjennom å vinne hele riket. For å kunne klare det holdt det ikke med streiker og arbeideropprør, da måtte han ha en hær, og den hæren bygget han på bøndene som ville være lojale.

Men Mao utvidet i tillegg leninismen på et viktig punkt. Han så helt klart at borgerskapet i ulike former ville vokse frem også under sosialismen, og derfor måtte proletariatets diktatur fortsette i det uendelige.

Det siste har vist seg å bli praksis de gangene det har vært prøvet. Og vi som står på utsiden kan konstatere at proletariatets selvoppnevnte diktatorer blir det nye borgerskapet. Makt korrumperer, og i diktaturer blir den absolutt, og korrumperer derfor absolutt. Det hjelper desverre ingenting at diktatoren mener seg utnevnt av folket (i dette tilfellet proletariatet.)

Geir

P.S. Satt sammen av to tidligere innlegg dette, dermed ikke helt godt strukturert.

Endret 6. september 2013 av tom waits for alice

[Skatteflyktning]

 

Og ja, så godt som samtlige forsøk har blitt hyllet av selvoppnevnte marxister i samtiden. Det er først etterpå at disse folkene sier "Jammen, det var ikke slik jeg og Marx ville at det skulle være." (Det betyr ikke at det har manglet kritikere i samtiden, men disse er blitt underkjent og fordømt som reaksjonære.)

 

Geir

Tror dette er tildels fordi Marx lære var som ett speil, folk leste ham og så sine egne tanker reflektert.

 

Dermed var det hele greit satt opp, før man iverksatte sosialismen var det klart at de sosialistiske lederne ville ha akkurat de samme mål som en selv.

 

Problemene oppstår det øyeblikk de sosialistiske lederne kommer til makten og proletariatet oppdager at det andre ser i Marx speil er noe helt annet enn det de selv ser.

 

Da står man plutselig ovenfor situasjonen hvor Kommunistene som kommer til makten aldri er egentlige kommunister. Ettersom resultatene av implementeringen av de sosialistiske ideer medfører en kraftig forværring av levestandarden, er det en selvfølge at det må være implementeringen det er noe galt med ettersom den sosialistiske ide er perfekt per definisjon. Det innebærer at de sosialistiske lederne ikke kan være "ekte" sosialister, men egentlig kun avvikere og sabotører ute etter å ødelegge sosialismen.

 

Trotsky er vel erkeeksemplet på en person som plutselig befinner seg i denne situasjonen hvor han oppdager at det andre ser i Marx speil ikke er det samme som han selv ser.

[AvonB]

Mange gode poenger her fra geir og skatteflyktning, det er gode analyser av hvorfor innføringen av kommunisme har mislyktes, og her er jeg stort sett enig med dere. Noe av det har jeg prøvd å påpeke tidligere, f.eks. at et diktatur neppe vil klare å innføre kommunisme fordi de blir mer opptatt av å beholde makten, som igjen fører til undertrykking av befolkningen istedet for å spre makten som skulle være idealet.

 

Derfor mener jeg den eneste måten å oppnå kommunisme på må være gjennom demokrati, dvs at befolkningen velger det selv. Tror ikke dette har blitt prøvd før, i hvert fall ikke i et velfungerende demokrati(finnes mange liksom-demokrati), men kom gjerne med moteksempler hvis jeg tar feil. Jeg synes ingen befolkning bør bli påtvunget en styreform de selv ikke ønsker.

 

Jeg er heller ikke overbevist om at det vil fungere i praksis, det jeg vil er at vi gradvis skal prøve å nærme oss et samfunn som bygger på visse kommunistiske/sosialistiske prinsipper(først og fremst jevnere fordeling av penger), hvor man hele tiden vil vurdere om samfunnet faktisk beveger seg i en positiv retning. Enkelte kommunistiske prinsipper ser jeg på som utopiske(ingen stat, ingen penger).

 

At karl marx sine ideer var vage er også et godt poeng, derfor ser jeg ikke på kommunisme som en komplett styreform, men heller noen grunnprinsipper man kan bruke for å lage en mer komplett styreform. Dette fører til at kommunistiske styreformer kan være veldig forskjellige ut fra hvordan man tolker prinsippene og hvile løsninger man tror er mest praktiske. Det samme gjelder også kapitalisme, man kan få veldig forskjellige samfunn ut fra kapitalistiske prinsipper.

 

Her er linken til dokumentaren du etterspurte:

http://topdocumentaryfilms.com/light-bulb-conspiracy/

 

Anbefaler dere også å se "Sicko" og "Capitalism, a love story" av Michael Moore hvis dere ikke har sett dem, de viser noen interessante sider av kapitalismen slik den fungerer i USA.

 

Når det gjelder min definisjon av makt vil jeg bruke litt lengre tid på å prøve å gi deg en god definisjon.

[Skatteflyktning]

 

Når det gjelder min definisjon av makt vil jeg bruke litt lengre tid på å prøve å gi deg en god definisjon.

Takker for det ettersom jeg tror endel vår uenighet kommer derfra

 

Muligens kan det hjelpe med en titt på:

http://en.wikipedia.org/wiki/Polysemy

http://en.wikipedia.org/wiki/Definition

http://en.wikipedia.org/wiki/Equivocation

[tom waits for alice]

Derfor mener jeg den eneste måten å oppnå kommunisme på må være gjennom demokrati, dvs at befolkningen velger det selv. Tror ikke dette har blitt prøvd før, i hvert fall ikke i et velfungerende demokrati(finnes mange liksom-demokrati), men kom gjerne med moteksempler hvis jeg tar feil. Jeg synes ingen befolkning bør bli påtvunget en styreform de selv ikke ønsker.

Dillemmaet med kommunisme er at det fordrer at alle skal ha felles interesser, fordi ingen eier noe. Men alle eier jo faktisk noe, om det så bare er sin egen kropp og sjel og sin egen arbeidsinnsats. Og før vi når kommunismen så vil jo samfunnet også ha privat eiendomsrett, og hva gjør vi da med de som ikke vil gi den fra seg frivillig? Hvordan kan vi velge bort uenigheten? Det vil alltid være et flertall og et mindretall i et demokratisk valg, hva vil du gjøre med mindretallet?

 

Geir

[AvonB]

Dillemmaet med kommunisme er at det fordrer at alle skal ha felles interesser, fordi ingen eier noe. Men alle eier jo faktisk noe, om det så bare er sin egen kropp og sjel og sin egen arbeidsinnsats. Og før vi når kommunismen så vil jo samfunnet også ha privat eiendomsrett, og hva gjør vi da med de som ikke vil gi den fra seg frivillig? Hvordan kan vi velge bort uenigheten? Det vil alltid være et flertall og et mindretall i et demokratisk valg, hva vil du gjøre med mindretallet?

 

Geir

Jeg må innrømme at jeg ikke er sikker på hva kommunister flest mener med å avskaffe privat eierskap, hvor grensen skal gå, og hvordan det skal gjøres i praksis, så jeg får heller svare for hva jeg ønsker.

 

Jeg mener det fortsatt skal være mulig å eie vanlige ting som bil, hus etc, folk bør fortsatt ha rettigheter knyttet til fysiske objekter. Med den teknologiske utviklingen vi har hatt er produkter nå så billige at det ikke er noe stort poeng i å dele disse, slik det ville vært for hundre år siden.

 

Når det gjelder bedrifter er jeg usikker på hvilken løsning som er best, men jeg heller litt mot at alle ansatte i en bedrift skal være deleier i bedriften og dermed kunne stemme fram en leder(mulig unntak for bedrifter med svært få annsatte). Enkelte bedrifter fungerer slik i dag, og gjør det bra. Andre mulige løsninger er at staten eier bedriftene og ansetter lederne, eller at staten setter kriterier for hvordan bedriften skal belønnes. Med den siste løsningen risikerer man at et regelverk kan bli for komplisert, og mye tid blir brukt på byråkrati. Jeg tror også blandingsøkonomi slik vi har i dag kan fungere bra hvis man klarer å få en jevnere maktfordeling mellom arbeidere, forbrukere og arbeidsgivere.

[tom waits for alice]

Tror dette er tildels fordi Marx lære var som ett speil, folk leste ham og så sine egne tanker reflektert.

 

Dermed var det hele greit satt opp, før man iverksatte sosialismen var det klart at de sosialistiske lederne ville ha akkurat de samme mål som en selv.

 

Problemene oppstår det øyeblikk de sosialistiske lederne kommer til makten og proletariatet oppdager at det andre ser i Marx speil er noe helt annet enn det de selv ser.

 

Da står man plutselig ovenfor situasjonen hvor Kommunistene som kommer til makten aldri er egentlige kommunister. Ettersom resultatene av implementeringen av de sosialistiske ideer medfører en kraftig forværring av levestandarden, er det en selvfølge at det må være implementeringen det er noe galt med ettersom den sosialistiske ide er perfekt per definisjon. Det innebærer at de sosialistiske lederne ikke kan være "ekte" sosialister, men egentlig kun avvikere og sabotører ute etter å ødelegge sosialismen.

 

Trotsky er vel erkeeksemplet på en person som plutselig befinner seg i denne situasjonen hvor han oppdager at det andre ser i Marx speil ikke er det samme som han selv ser.

 

Ja, det er et godt bilde.

 

Geir

[Skatteflyktning]

 

Jeg må innrømme at jeg ikke er sikker på hva kommunister flest mener med å avskaffe privat eierskap, hvor grensen skal gå, og hvordan det skal gjøres i praksis, så jeg får heller svare for hva jeg ønsker.

 

Jeg mener det fortsatt skal være mulig å eie vanlige ting som bil, hus etc, folk bør fortsatt ha rettigheter knyttet til fysiske objekter. Med den teknologiske utviklingen vi har hatt er produkter nå så billige at det ikke er noe stort poeng i å dele disse, slik det ville vært for hundre år siden.

Tør jeg påpeke den noe ironiske effekten av felleskapets eie av produksjonsmidler og fortsatt privat eie av andre varer:

 

1. Hammer: Det vil være lov for enhver privatperson å eie en hammer til hobbybruk, men profesjonelle snekkere vil ikke ha lov til å eie hammere ettersom disse produksjonsmidlene KUN kan eies av fellesskapet.

 

2. Bil: Det vil være lov for enhver privatperson å eie en bil til eget bruk (om vi ser bort fra at kommunistene aldri klarte å bygge biler for privatpersoner), men taxi-sjåfører vil ikke ha lov til å eie en bil ettersom disse produksjonsmidlene KUN kan eies av fellesskapet.

 

 

Når det gjelder bedrifter er jeg usikker på hvilken løsning som er best, men jeg heller litt mot at alle ansatte i en bedrift skal være deleier i bedriften og dermed kunne stemme fram en leder(mulig unntak for bedrifter med svært få annsatte). Enkelte bedrifter fungerer slik i dag, og gjør det bra.

http://en.wikipedia.org/wiki/Syndicalism

 

Igrunnen erstatter man bare kompetente kapitalister med inkompetente kapitalister.

 

Andre mulige løsninger er at staten eier bedriftene og ansetter lederne, eller at staten setter kriterier for hvordan bedriften skal belønnes. Med den siste løsningen risikerer man at et regelverk kan bli for komplisert, og mye tid blir brukt på byråkrati.

Det er slik Politiet, Posten, Jernbanen, Sykehus, Skoler, etc drives idag.

 

Jeg tror også blandingsøkonomi slik vi har i dag kan fungere bra hvis man klarer å få en jevnere maktfordeling mellom arbeidere, forbrukere og arbeidsgivere.

Du kan gjerne forklare hvem som skal bestemme hvordan hvert enkelt produksjonsmiddel skal brukes i blandingsøkonomien.

 

Hvem bestemmer hvordan hammeren til snekkerne Petter, Jens og Ola skal brukes? Blandingsøkonomien består kun i at Petter bestemmer hvordans hans hammer brukes, mens bruken av Jens og Olas hammere blir avgjort av "fellesskapet".

[Horten Market]

Jeg mener det fortsatt skal være mulig å eie vanlige ting som bil, hus etc, folk bør fortsatt ha rettigheter knyttet til fysiske objekter. Med den teknologiske utviklingen vi har hatt er produkter nå så billige at det ikke er noe stort poeng i å dele disse, slik det ville vært for hundre år siden.

 

Og årsaken til denne teknologiske utviklingen og billige varer er ...? Formulert litt annerledes sier du: Nå har kapitalismen frembrakt så mye bra teknologi og gjort varene så rimelige, at nå er det ikke lenger noe stort poeng med kommunisme akkurat der.

[Horten Market]

Men fungerer kommunisme? Det fungerer på Cuba, det fungerer i Kina. Spørsmålet er om det gir det samfunnet vi ønsker oss. Og hvilket samfunn ønsker vi oss?

 

Nå tror jeg noen kommer til å si at det er forskjellig fra individ til individ. Men slike relativistiske tanker underslår at mennesker er mer like enn ulike. Vi fungerer på sammen måte. Vi trenger luft og mat. Og vi har visse psykologiske behov som er felles for alle sammen. Folk trekkes mer mot smilende og glade mennesker. Personlig lykke er et mål for alle mennesker. Det er et slikt samfunn vi vil ha, som gjør oss og andre lykkelige.

 

Kommunisme er en fin teori, men den passer ikke menneskenes natur. Vi må forandre oss for at den skal fungere. Det samme kan sies om kapitalisme: Den forutsetter at mennesker har en moral, som mennesker ikke er født med. Vi må kultiveres for at kapitalismen skal fungere over tid og utvikle det samfunnet vi ønsker.

 

God moral er også en forutsetning for lykke. Å stå for avtaler du har inngått bygger deg opp psykologisk. Det motsatte bryter deg ned. Jeg vet mange vil protestere på dette, men det er som å protestere mot tyngdekraften. Den virker på oss alle sammen, protest eller ei.

 

Hvor vil jeg egentlig nå? Vel, jeg har dårlig tid, så jeg får bare si kort: Kapitalisme forutsetter en endring av menneskets natur som gjør mennesket lykkelig. Kommunisme forutsetter en endring av menneskets natur som gjør det ulykkelig.

 

Dette må selvfølgelig utdypes, får se om jeg får tid senere, hvis det er interesse for det.

[AvonB]

Men fungerer kommunisme? Det fungerer på Cuba, det fungerer i Kina. Spørsmålet er om det gir det samfunnet vi ønsker oss. Og hvilket samfunn ønsker vi oss?

 

Nå tror jeg noen kommer til å si at det er forskjellig fra individ til individ. Men slike relativistiske tanker underslår at mennesker er mer like enn ulike. Vi fungerer på sammen måte. Vi trenger luft og mat. Og vi har visse psykologiske behov som er felles for alle sammen. Folk trekkes mer mot smilende og glade mennesker. Personlig lykke er et mål for alle mennesker. Det er et slikt samfunn vi vil ha, som gjør oss og andre lykkelige.

 

Kommunisme er en fin teori, men den passer ikke menneskenes natur. Vi må forandre oss for at den skal fungere. Det samme kan sies om kapitalisme: Den forutsetter at mennesker har en moral, som mennesker ikke er født med. Vi må kultiveres for at kapitalismen skal fungere over tid og utvikle det samfunnet vi ønsker.

 

God moral er også en forutsetning for lykke. Å stå for avtaler du har inngått bygger deg opp psykologisk. Det motsatte bryter deg ned. Jeg vet mange vil protestere på dette, men det er som å protestere mot tyngdekraften. Den virker på oss alle sammen, protest eller ei.

 

Hvor vil jeg egentlig nå? Vel, jeg har dårlig tid, så jeg får bare si kort: Kapitalisme forutsetter en endring av menneskets natur som gjør mennesket lykkelig. Kommunisme forutsetter en endring av menneskets natur som gjør det ulykkelig.

 

Dette må selvfølgelig utdypes, får se om jeg får tid senere, hvis det er interesse for det.

At personlig lykke er et mål for alle er jeg enig i, men jeg vil ikke si at kommunisme går imot dette, men heller at det prøver å lage mer rettferdige spilleregler.

 

Jeg ser ikke helt hvordan kommunisme går i mot menneskets natur, men mindre du har en annen forståelse enn meg for hvordan det skal fungere. Kommunismen vil være imot vold og grådighet, ellers vil jeg si det passer bra med menneskets natur, dog den bygger mer på feminine verdier enn maskuline. Kom gjerne med et mer konkret eksempel på hvordan det går imot menneskets natur.

 

Det er veldig tvilsomt å gi kapitalismen æren for teknologisk utvikling, jeg vil heller gi demokratiet æren, dog først og fremst de individuelle forskerne(som ikke nødvendigvis blir rettferdig belønnet i et kapitalistisk samfunn). Det er ingen grunn til at et demokratisk kommunistisk samfunn skal bruke mindre ressurser på teknologisk utvikling, men det vil nok være en forskjell i hva som prioriteres. I dag er det slik at private først og fremst støtter forskning som resulterer i et produkt som kan selges snart, mens staten ofte støtter forskning som har stort potensiale men lavere sannsynlighet for å levere kortsiktig profitt, eller som har en samfunnsnytte som det ikke er lett å utnytte for profitt.

[olsen_1]

Lurer på hvor man vil med kommunisme i et knøttlite land som Norge, som har under 1% av verdens befolkning Skulle jo tro at vi er hele verden og at ingenting utenfra spiller noe rolle for vårt spillerom

[Mladic]

Jeg lurer på hvordan Norge skal opprettholde produktiviteten når Rødt vil redusere arbeidsdagen fra 8 til 6 timer. Men hva med folk som trenger å jobbe 8 timer? Skal de øke lønningene til alle som trenger det?

[olsen_1]

Jeg lurer på hvordan Norge skal opprettholde produktiviteten når Rødt vil redusere arbeidsdagen fra 8 til 6 timer. Men hva med folk som trenger å jobbe 8 timer? Skal de øke lønningene til alle som trenger det?

 

Vil vel opprettholde aktivitet ved å importere mer arbeidskraft fra Polen og Litauen etc

Endret 7. september 2013 av olsen_1

[PatSharpX]

6 timers arbeidsdag er vel noe SV også vil ha.

[AvonB]

6 timers arbeidsdag betyr jo bare at arbeidsgiver ikke kan kreve at de jobber lenger, ikke at de ikke får lov til å jobbe lenger, men da må de få overtidsbetalt.

 

Jeg tror ikke det ville senket produksjonen mye fordi jeg tror folk ville vært mer uthvilte og fokuserte mens de arbeidet. Gjelder kanskje ikke alle jobber, men mange.

 

Det er et paradoks at steinaldermennesket bare trengte å jobbe 2-3 timer hver dag. Jeg synes folk burde ha friheten til å velge å jobbe mindre hvis de ville det, unødvendig at folk skal bli tvunget til å jobbe for penger de ikke trenger.

Endret 7. september 2013 av AvonB

[Red Frostraven]

Inb4 "det er bare til å skaffe deg en jobb hvor du kan jobbe så mye som du ønsker".

 

Ja, jeg hørte at Disney og Michael Jackson hadde noen slike jobber på lur.

Det er totalt urealistisk for de absolutt fleste normale mennesker både å arbeide så mye som de vil, og/eller trives med de ytterst får slike jobbene som finnes.

 

Jeg har aldri i mitt liv opplevd å lese en stillingannonse eller arbeidskontrakt hvor din arbeidstid hverken er begrenset til en viss maksimumsprosent, begrenset til en viss arbeidstid, og/eller at det kreves at du jobber minst en viss minimumsprosent (gjerne mer, ofte gratis) -- da som oftest med en arbeidstid fastsatt i stein, selv om det svært ofte ikke er en god begrunnelse bak å hogge arbeidstiden ut i stein.

[covah]

 

Det er totalt urealistisk for de absolutt fleste normale mennesker både å arbeide så mye som de vil, og/eller trives med de ytterst får slike jobbene som finnes.

 

Det er bare fordi vi i Norge er programmert til å tro at den eneste muligheten er å være lønnsmottaker. Start din egen bedrift og hvor mye fritid du får...

[tom waits for alice]

Det er et paradoks at steinaldermennesket bare trengte å jobbe 2-3 timer hver dag.

Nei, det er det faktisk ikke. Husk at steinaldermennesket nesten bare jobbet for matens skyld. Pluss litt til bolig og brensel. Hvis du klarte deg uten bil og klær, og synes det var greit at du døde når du var 40 fordi det ikke fantes helsevesen og medisiner, så kunne du jobbet like lite. Ifølge SSB går 12% av utgiftene våre til mat idag, og 31% til bolig, lys og brensel. Og det er etter skatt, som dekker skole og helse og mye annet.

 

Jeg synes folk burde ha friheten til å velge å jobbe mindre hvis de ville det, unødvendig at folk skal bli tvunget til å jobbe for penger de ikke trenger.

 

Nå finnes det faktisk en god del deltidsjobber der ute, forutsatt at du har helsefaglig utdanning. Så lenge du ikke krever å få betalt for fritiden så er det mulig å finne slike jobber. Men i de fleste bransjer er ikke arbeidsforholdene fleksible nok.

 

Geir

[tom waits for alice]

 

Det er bare fordi vi i Norge er programmert til å tro at den eneste muligheten er å være lønnsmottaker. Start din egen bedrift og hvor mye fritid du får...

Jeg var selsvstendig næringsdrivende i mange år. Da varierte arbeidstiden fra 0 til 35 timer i strekk, ikke noen 8-timers dag der. Det skal dog sies at den slett ikke alltid var 0 fordi jeg ønsket det, men fordi jeg ikke hadde noen oppdrag.

 

Geir