Den store stygge ulven, er det barnevernet?

[skolegruppe]

Den store stygge ulven, er det barnevernet?

 

 

Det er ingen hemmelighet at barnevernet fremstilles i et negativt lys i media. Barnevernet blir ofte fremstilt som den store stygge ulven. Dette er en veldig uheldig situasjon for en institusjon som er avhengig av tillit for å gjøre jobben sin. Hvorfor får barnevernet negativ oppmerksomhet i media? Fortjener barnevernet kritikken de møter?

 

Fordommene mot barnevernet er store, og det kan komme av at det er for dårlig kommunikasjon mellom barnevernet og media. Lar folk seg påvirke negativt av det media skriver om barnevernet? Er dette fordi vi sitter på for lite informasjon og kunnskap om hva barnevernet jobber for? I en artikkel fra forskning.no blir det sagt at de som har vært innblandet i barnevernet har større tillit til barnevernet, enn de som står utenfor å leser om saken i media. Er det virkelig nødvendig at det må gå så langt at man selv må være involvert i barnevernet for å endre oppfatning?

 

Baserer folks uvitenhet om barnevernet seg på for dårlig kommunikasjon fra barnevernets side, eller er det vårt eget ansvar å finne ut hva barnevernet jobber for? Kan barnevernet selv gjøre seg mer synlig for det offentlige og informere bedre enn de gjør i dag? Kan dette være med på å rette opp i det dårlige inntrykket som blant annet har oppstått i media?

 

En av grunnene til at det er dårlig kommunikasjon mellom barnevernet og media er at barnevernet sitter på en taushetsplikt, som er til for å beskytte barna og familien. I Svanhild-saken, fikk barnevernet oppløst taushetsplikten slik at media fikk innsyn i dokumentene, men allikevel valgte media å kjøre ensidig på saken om IQ-testen, samt at de ga ut personalia om de involverte. I ettertid tok media selvkritikk fordi de hadde gått ut med fullt navn av de involvert og at de hadde kjørt en ensidig sak (http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1116491369.86). Dette er et godt eksempel på

hvor galt det kan gå når barnevernet gir etter og samarbeider med media. ”Barnevernet er jo nødt til å være lukket for å beskytte familien. Men vi blir ikke et bedre barnevern av å lukke det enda mer”, uttalte Jonny Berg, direktør for Bufetat i Midt-Norge. Hvor skal grensen gå for barnevernets taushetsplikt? Burde flere saker behandles som Svanhild-saken i forhold til taushetsplikten? Eller burde media ta mer hensyn til de involverte partenes liv etter saksgangen? De skal faktisk kunne fungere videre i lokalsamfunnet etterpå!

 

En grunn til at barnevernet ofte fremstilles som den store stygge ulven i mediene, er nok på grunn av makten de sitter på. Det utøves stor makt som kan ha en enorm betydning for familiene som er involvert. Barnevernet har retten til å avgjøre familiers og barns liv, og dette kan virke skremmende for mange. Barnevernet gjør feil i enkelte sammenhenger og har mottatt mye kritikk, men de iverksetter også tiltak for å bedre på denne kritikken. På grunn av makten barnevernet sitter på, er det svært viktig at det offentlige så vel som barnevernstjenesten og de ansvarlige myndighetene må være kritisk til sin egen virksomhet.

Det kan også være bra at media skriver om det negative og feilene barnevernet gjør fordi det vil hjelpe barnevernstjenesten å holde seg i tøylene, forbedre seg og å lære av sine feil. Vi har også sett en stor forbedring i barnevernet de siste årene, og hvordan mediene omtaler barnevernstjenesten. Et eksempel er den nøytrale NRK-serien “Barnets Beste” (http://tv.nrk.no/serie/barnets-beste). Er den negative omtalen av barnevernstjenesten på vei ut? Vil barnevernstjenesten få den tilliten og respekten de jobber for, fra media? Det har blitt et bedre og mer positivt fokus, kanskje er vi på rett vei?

[vidor]

Media er interessert i å selge, så de vinkler ofte sakene deretter slik at de ulike parters hensyn ikke blir godt nok ivaretatt, noe mange PFU-saker bevitner.

Barnevernet sitter i en rolle hvor man gjør inngripen i en familiesituasjon hvor det er så og si umulig å unngå konflikter. Nå er mandatet til barnevernet og ta hensyn til barnets beste og da vil det nødvendigvis bli noen som føler seg som taper. Ofte ser disse personene ikke sin egen rolle i situasjonen som har oppstått så det inngrepet som er gjort er nødvendig og riktig i en større sammenheng men føles urettferdig. Tilknyttningen som mistes oppleves som et stort tap.

[hårnåla]

Jeg har i alle år ment at barnevernet gjør en god jobb. De skal gjøre det som er det beste for barna . Men... jeg har også sett den "andre" siden . Barnevernet har en bevisbyrde som de slipper unna med å bevise sine påstander . Det vil si at slik som dette fungerer i dag så slipper de å bevise at noen ikke er skikket til å ta vare på barna selv. 90 prosent av saker som kommer opp i Fylkesnemda går i barnevernets favør . Da blir det brukt ord som : kan kanskje ,muligens og vi tror, om hva som kan hende barnet i dens framtid . Selv om foreldrene eller den ene familien legger fram bevis som god utdannelse , solid nettverk ,jobber selv for et annet barnevern( fosterhjem , støttekontakt osv) så har det ingenting å si . Barnevernet har bestemt seg for å ta barnet . De har en del regler og lover som skal følges , men de har så stor makt fått i norge ,så de behøver ikke å gjøre dette.Undersøkelser gjennom mange år ,har bevist at det å vokse opp hos familie (besteforeldre,tanter,onkler osv) gjør at barna klarer seg bedre enn de som bor hos fremmede. Barnevernet har en plikt på seg til å undersøke i barnets nettverk først .Men igjen så tar barnevernet det nesten for gitt på forhånd at ingen passer uansett . Selv om sakkyndig psykolog har foretatt en vurdering for barnevernet og funnet medlemmer av familien som fyller alle krav , så sier barnevernet nei til plassering der . Det mest skremmende er at hvis du er førstegangs forelder så er nesten "alt" galt og hvis de ikke finner noe spesifikt så sier de at forelderen ikke mentaliserer barnet korrekt. Hvor mange mennesker ( 1 gangs foreldre ) er det som har full utdannelse innen barn ? Hvem gjør ikke noe feil ? Skal alle barn taes fra foreldrene i norge og settes bort ? Er dettilbarnas beste ? Det er her barnevernet er blitt til en egen maktkultur . Barnas beste er å få være hos de andre familiemedlemmene og vokse opp der med besøk av mamma og pappa når det passer . Mener jeg alle barn ? Nei .. de som har voldspersoner ,sexmisbruk,narkomane og alkoholikere mentale sykdommer osv som foreldre skal ha en annen mulighet for skjerming/besøk . Men de barna fortjener også å få vokse opp hos slekt hvis det er noen der som kan ta vare på dem. Barnevernet sitter fast i "gamledager" med gamle måter og metoder . De MÅ tenke nytt og følge nye måter for¨å ta vare på barna . Jeg jobber for barnevernet og er også på den andre siden i familiesaker .

 

 

 

[runners]

Barnevernet har for stor makt. Paragraf ryttere, survete kjerringer. Ja jeg kan skrive en lang avhandling om dette evne, men lar det forbli.

Dere skal utdanne dere i dette yrket, og det trengs i dagen samfunn. Men lær dere til og lytte til motparten. Lær dere kropp språket, husk mange av de som dere kommer borti i fremtiden, har hatt det vanskelig kanskje i hele oppveksten. Kom heller med gode råd, prøv og hjelp disse stakkarene, ikke fei de vekk. Husk dere har makta. Som dessverre i mange saker ødelegger mangt ett barn i fremtiden. La ikke dette skje.

Ønsker dere lykke til videre i skolegangen.

Avslutter med med og si, kjenn på maga følelsene og hva hjerte sier i sakene dere nå skal igjennom.

[MorganGaming]

Barnevernet ødela meg totalt, og jeg har enda vansker med og stole på andre.

det var til og med noen av de ansatte i instutisjonen jeg bodde på som dopet meg ned med ett eller annet, jeg vet ikke hva det var og vil aldri få vite det heller. men det jeg skal fram til er at barnevernet har altfor stor makt, og det er som regel bare en haug med døgenikter som holder på. heldigvis er det noen få som virkelig engasjerer seg, og de burde fått mere skryt.