Gjennomsnittsstrømpris på å koke/steke et måltid?

[vanVidd]

Hei. Jeg er interessert i omtrent hvor mye det generelt koster for å lage middag hjemme. La oss si jeg skal koke noe i 20minutter på middels varme, hvor mye ville det kostet omtrent i strømpris for den ene sesjonen? Tenker vi sånn 5kr? Eller oppmot 30kr? Har lite peil på strømbruk, så vær vennlig

 

Jeg har en støpejernskomfyr (gammeldagse typen).

 

PS: Jeg vet prisen er veldig relativt i forhold til strømleverandør/bosted. Jeg vil bare høre noe innblikk (gjerne fra flere).

[Henrikenn]

Si du drar maks watt ut av ovnen, 4kW (usikker akkurat hvor mye maks er på en sånn ovn) men vi snakker 4 plater og komfyr på maks.

Da bruker du 4kW i timen, og man betaler vel kanskje 0,50kr kW/h. Så er vel rundt 2kr ish for full pupp i en time. Full pupp i en halvtime er 1kr, 15min er 0,50kr. Detta er jo sånn grovt sett.

[Sheldon C]

Her ser du hva vi bruker strømmen til

 

http://www.hafslund.no/privat/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=652

 

Komfyr: Gjennomsnittlig 7 timer per uke, 800 kWh per år. Ca kostnad er 680 kroner. Per uke ca 13 kroner.

[vanVidd]

Tusen takk for svar, begge to!

[Andrull]

Si du drar maks watt ut av ovnen, 4kW (usikker akkurat hvor mye maks er på en sånn ovn) men vi snakker 4 plater og komfyr på maks.

Da bruker du 4kW i timen, og man betaler vel kanskje 0,50kr kW/h. Så er vel rundt 2kr ish for full pupp i en time. Full pupp i en halvtime er 1kr, 15min er 0,50kr. Detta er jo sånn grovt sett.

En platetopp er sjelden/aldri på 4kW. Hvis det er den største plata så er de ofte på rundt 2kW, og for 20 min på full guffe så koster det deg da rundt 1-2 kroner. (dog er det sjelden du koker noe på maks guffe på den største platetoppen, så i praksis er det gjerne 2-3 ganger mindre). Dette er da regnet på en strømpris (inklusive nettleie etc..) på ca 1kr på vinteren, og 0,5kr pr kW/h på sommeren (som det er her i trøndelag).

 

Derimot så er det veldig viktig poeng i norge, at "strøm brukt IKKE er strøm tapt". For som sikkert noen vet så kan ikke energi forsvinne, den kan kun gå over i en annen form. I dette tilfellet går strømmengden bort som varme, som igjen vil varmer opp huset.

 

For nordmenn flest så betyr dette at du nødvendigvis ikke taper en eneste krone på bortkastet strøm i vinterhalvåret. Dette gjelder da for alle som har behov for oppvarming (de fleste i Norge) med strøm (alle som trenger supplement til peis/varmepumpe etc..)

 

Kort sagt: Brukter du 2 kW/h på komfyren så varmer dette opp huset ditt litt mer, som igjen betyr at panelovnen/oljeovnen etc.. bruker 2 kW/h mindre. Ergo har ikke kokingen kostet deg en eneste krone.

Midt på sommeren er det nok for mange motsatt. Da vil varmen uansett luftes ut og ikke bidrar med noe.

Endret 2. september 2013 av Andrull

[Korporal Kranium]

Hvorfor lurer man på det her? Hvis det er seriøst budsjett som er tanken synes jeg synd på deg ^^

[vanVidd]

Hvorfor lurer man på det her? Hvis det er seriøst budsjett som er tanken synes jeg synd på deg ^^

Nysgjerrighet

[mandelbrev]

Derimot så er det veldig viktig poeng i norge, at "strøm brukt IKKE er strøm tapt". For som sikkert noen vet så kan ikke energi forsvinne, den kan kun gå over i en annen form. I dette tilfellet går strømmengden bort som varme, som igjen vil varmer opp huset.

 

For nordmenn flest så betyr dette at du nødvendigvis ikke taper en eneste krone på bortkastet strøm i vinterhalvåret. Dette gjelder da for alle som har behov for oppvarming (de fleste i Norge) med strøm (alle som trenger supplement til peis/varmepumpe etc..)

 

Kort sagt: Brukter du 2 kW/h på komfyren så varmer dette opp huset ditt litt mer, som igjen betyr at panelovnen/oljeovnen etc.. bruker 2 kW/h mindre. Ergo har ikke kokingen kostet deg en eneste krone.

Midt på sommeren er det nok for mange motsatt. Da vil varmen uansett luftes ut og ikke bidrar med noe.

 

En sannhet med modifikasjoner. Har man varmepumpe som primæroppvarming vil det være mye gunstigere å bruke den. I tillegg bruker man gjerne platetoppen til mer enn å steke biff. For at regnestykket skal gå noelunne i balanse må en la kokevannet en brukte til å varme potetene, pastaen og grønnsakene stå å kjøle seg ned til romtemperatur før en heller det ut. Det tror jeg de færreste gidder.

 

Pluss at behovet for oppvarming varierer veldig med boligtype og plassering. Selv trenger jeg oppvarming knapt halve året og selv da er det sjelden behov for mye ekstra strøm. En temperaturstyrt varmeovn vil være mye bedre egnet som varmekilde enn en platetopp/komfyr.

[Andrull]

1. Som skrevet så gjalt dette for de som trenger å supplementere varmepumpa eller som kun bruker elektrisitet.

2. Ja, om man kaster bort alt vannet så mister du selvsagt noe, men dette er faktisk lite i forhold til det som blir avgitt i faseovergangen og strålevarmen mens det koker. Personlig så gidder jeg ikke ta oppvasken,tømme ut bann osv.. før etter middagen. Bil ikke tro det er alt for uvanlig heller.

 

En varmovn kan og kan ikke være en like bra varmekilde. (F.eks det faktum at man gjerne står forran den når den brukes)

Men poenget her er at du også har varmovn, som selvsagt er temperaturregulert, vil skru seg mindre ofte på om du bruker komfyren, enn ikke.

[mandelbrev]

Har du noen troverdige kilder på at energitapet ved oppvarming av f.eks. 5 liter vann til kokepunktet er så stort at den termiske energien som ligger lagret i vannet etterpå er neglisjerbart ift. energien som ble tilført rommet under oppvarmingen? Kunne selvsagt alltids målt selv med en strømmåler, men du virket jo ganske sikker i din sak, i tillegg er ikke utvalget av strømmålere for komfyrstøpsler det største.

 

Selv om varmeovnen skrur seg av så kan oppvarmingen fra andre elektriske apparater gjøre innetemperaturen høyere enn komfortemperaturen og dermed strømforbruket og energitapet til omgivelsene bli høyere enn det du opprinnelig hadde planlagt. Angående plassering er varmeovnen plassert der for å hindre kaldras fra vinduet og følgelig en mer behagelig varmekomfort. Varmeovnen vil sannsynlig bruke en liten andel strøm på å varme opp vinduet uansett om du skrudde på platetoppen eller ikke.

[Andrull]

Har du noen troverdige kilder på at energitapet ved oppvarming av f.eks. 5 liter vann til kokepunktet er så stort at den termiske energien som ligger lagret i vannet etterpå er neglisjerbart ift. energien som ble tilført rommet under oppvarmingen? Kunne selvsagt alltids målt selv med en strømmåler, men du virket jo ganske sikker i din sak, i tillegg er ikke utvalget av strømmålere for komfyrstøpsler det største.

 

Selv om varmeovnen skrur seg av så kan oppvarmingen fra andre elektriske apparater gjøre innetemperaturen høyere enn komfortemperaturen og dermed strømforbruket og energitapet til omgivelsene bli høyere enn det du opprinnelig hadde planlagt. Angående plassering er varmeovnen plassert der for å hindre kaldras fra vinduet og følgelig en mer behagelig varmekomfort. Varmeovnen vil sannsynlig bruke en liten andel strøm på å varme opp vinduet uansett om du skrudde på platetoppen eller ikke.

Jeg har ingen kilde, men vi kan alltids se litt på fysikken bak det. Nå har jeg aldri sagt at det var neglisjebart, men at det var en mindre del (altså langt fra hele delen). Hvis du setter på nevnte kokeplaten i 20 minutter på full guffe for å koke 1L så vil 16,7 % gå til oppvarming av vannet, mens resten vil gå til annet (deriblant faseovergang og varmestråling).

 

Fremgangsmåte:

Spesifikk varmekapasitet til vann: 4,16 kJ

Delta T: 96 grader (varme opp vann fra 4 grader til 100 grader som da blir et "worst case")

Mengde: 1 KG

Q = 1*4,16*96 = ca 400 kJ

 

Mens brukt energi = 2000 W * 1200 sekunder (20min) = 2400 kJ

 

Scenarioet kan selvsagt endres, men grunnen til dette er jo rett og slett at det kreves 2216 kJ/kg for å få vann til å fordampe (altså kreves det over 5 ganger så mye energi for å få vann til 101 grad (damp), som fra 4 til 96 grader) + at disse gamle støpejernsovnene sløser noe veldig med energien, og mye forsvinner som stråleenergi.

 

 

 

Selv om varmeovnen skrur seg av så kan oppvarmingen fra andre elektriske apparater gjøre innetemperaturen høyere enn komfortemperaturen og dermed strømforbruket og energitapet til omgivelsene bli høyere enn det du opprinnelig hadde planlagt. Angående plassering er varmeovnen plassert der for å hindre kaldras fra vinduet og følgelig en mer behagelig varmekomfort. Varmeovnen vil sannsynlig bruke en liten andel strøm på å varme opp vinduet uansett om du skrudde på platetoppen eller ikke.

Ja, såklart kan tempen bli for høy om du har et høyt forbruk som er høyere enn hva isolasjonen blir kvitt, men på vinterhalvåret så tror jeg ikke dette er et stort problem akkurat. Plassering av varmovn er vel litt off-topic, og skjer kun når du driver å sløser masse varme ved å åpne opp vinduene. (nå er det jo varmeovnen vi snakker om, og om du synes det er ubehagelig varmt osv.. så blir jo det en heeelt annen diskusjon)

 

Poenget er som sagt at du kan få hoveddelen tilbake i kalde kalde Norge.

Endret 2. september 2013 av Andrull

[mandelbrev]

@Andrull: Takk for regnestykket. Litt usikker på hvor lang tid induksjonsplatetoppen min bruker på å varme opp 1 liter vann på full guffe (boost), men det er mindre enn fem minutter. I følge bruksanvisningen til platetoppen bruker den 6 minutter på nest høyeste nivå på å varme opp en liter vann. Den aktuelle plata er spesifisert til 1800W, usikker på om det er med eller uten boost. Men la oss si boost bruker enda mer, da blir regnestykket 1800*6*60 = 650 kJ for å varme opp vannet. Med tanke på at jeg uten problem kan legge hånda på plata kort tid etterpå så virker energitapet høyt.

 

Angående vinduer er poenget bare at varmeovnene er plassert der fordi vinduene isolerer mye dårligere enn veggene, ikke at brukeren nødvendigvis har vinduene oppe. Varmeovnen er konstruert for å stråle den meste av varmen ut til omgivelsene og litt over vinduet. En termostatstyrt varmeovn av god kvalitet er satt til å holde nøyaktig komfortemperatur, så om du skrur på et strømkrevende apparat vil temperaturen i rommet garantert gå opp, med mindre en bor i en svært trekkfull enebolig. Merker det selv når jeg skrur på TV-en (plasma) om vinteren, det blir rett og slett varmere.

 

Ellers er poenget mitt bare at selv i kalde Norge vil det være praktiske forskjeller i total strømforbruk mellom strømkrevende og strømgjerrige apparater med samme funksjonalitet, selv om en fyrer med strøm om vinteren. Det er ikke så lett å bare si at all strøm en forbruker uansett går over til varme.

[Andrull]

Ja, en induksjonsplatetopp er uslåelig i effektivitet og hastighet, og sammenlignet med den gamle håpløse støpejernskomfyrer så blir nok stykket helt forskjellig. Det eneste som stråler ut er selve kasserollen, og grunnen til at du kan holde på platetoppen ikke lenge etter koking er at den kun blir varmet opp av en kasserolle som igjen blir kjølt ned av vannet (ergo vil den ikke overstige særlig mer enn 100 grader).

(1800W tror jeg nok er uten boost, med boost så lå de fleste induksjonstoppene på rundt 3-3,6 kW, da jeg jobbet som hvitevareselger)

På en støpejerntopp så husker jeg godt det kunne ta lang tid å koke opp vann, og skal du kanskje holde det kokende på fullguffe fordi du skal tykkne maten (altså få en del av vannet til å fordampe), eller så bruker jeg ofte å nærmest kjøre full potte for å koke poteter i ganske lang tid.

 

Uansett, så tror jeg vi er ganske enige egentlig. At regnestykket er vanskeligere enn jeg først uttrykte det har du helt rett i, og jeg har gjort en del forenklinger (noe jeg er ganske vant med å måtte gjøre, da naturloven "konservering av energi" virker litt forvirrende på mange, da det gjerne bryter med deres forståelse).
Et hus er selvsagt ikke et perfekt isolert system, men i det store og hele og med noen forenklinger så kan du se på det slik. (det blir i hvert fall mer riktig enn å anta at det er et rent tap, som først antatt)

[Mythos]

Har også induksjonstopp, og den er helt fabelaktig i forhold til "gammeldags" komfyr. Men det er uansett ikke matlaging som gjør det store på strømregningen.

[Atle L]

Jøss og navn, her var det mange morsomme måter å beregne energibruk, ikke minst teorien hvor en får balanserer energibruk med varmen fra komfyr 🤣🤣 Bruker noen av dere kjøkkenvifte når dere lager mat på komfyren? Prøv å regne ut luftmengde av varmluft som forsvinner ut i det blå når kjøkkenvifte brukes, da vil dere plutselig oppdage at kjøkkenviften alene bidrar til et langt større energitap en hva komfyren bruker av energi 😉👍