Hva er galt med monokultur?

[Fasces]

Her er et kjapt spørsmål: Hvorfor er multikultur objektivt best?

Hvorfor er det bare skrullinger som er fremme og forsvarer monokultur i vestlige land? Hva er galt med å bevare særegenhet, kulturelt så vel som etnisk? Blir ikke verden mer kjedelig dersom det blir en global monokultur?

 

Jeg er interessert i de spesifikke motargumentene mot "særhet". Er det så galt å kjøre en isolasjonistisk politikk, spesielt i små land med lav befolkning?

Endret 2. september 2013 av Fasces

[tom waits for alice]

Her er et kjapt spørsmål: Hvorfor er multikultur objektivt best?

Det er det ikke. Men noen av oss har følgende synspunkt på dette: Dårlige kulturer blir bedre av møtet med andre, gode kulturer blir ikke dårligere. (Med mindre de blir assimilert gjennom f. eks okkupasjon.)

 

Hvorfor er det bare skrullinger som er fremme og forsvarer monokultur i vestlige land?

Det må du nesten spørre skrullingene om.

 

Hva er galt med å bevare særegenhet, kulturelt så vel som etnisk?

Ingenting galt med å ville bevare kulturell særegenhet. Men som Tor Åge Bringsverd sa det i sin tid: "Den som har begge beina på jorda står stille." Verden rundt oss beveger seg, mye av det (men ikke alt) er fremskritt, og vi tjener på å være med på ferden.

 

Etnisk særegenhet ser jeg ikke verdien av, med mindre man antar at den er en forutsetning for den kulturelle. Altså at genene våre liksom koder for en høyere og mer verdifull kultur. Raseblanding (jeg antar at det er det vi snakker om) lager flere genetiske kombinasjoner, ikke som en del synes å tro færre. Vi blir ikke alle genetiske fettere og kusiner av Obama, tvert om.

 

Blir ikke verden mer kjedelig dersom det blir en global monokultur?

 

 

Jo, men det ser jeg ingen som helst grunn til at det skulle bli. Så mye makt har ikke hverken Hollywood eller Mullah Krekar. Og løsningen er uansett ikke å stenge dørene, det er å sloss for det beste fra alle kulturer. (Ikke at jeg mener at alle kulturer har like mye godt å komme med, tvert imot.)

 

Kulturen som samfunnet er som sagt i kontinuerlig bevegelse, og det blir meningsløst å argumentere for at man skal bevare det bestående, da måtte man eventuelt ta et snapshot i tid man synes var perfekt. Når var det? Før eller etter kristningen av Norge? Under eller etter dansketiden? I dag? Hvis det siste, hvorfor det? Kan det ikke komme noen godt og bedre de neste hundre årene?

 

Jeg er interessert i de spesifikke motargumentene mot "særhet". Er det så galt å kjøre en isolasjonistisk politikk, spesielt i små land med lav befolkning?

 

 

Særhet er fint. Særhet er strålende. Jeg vil ha flere sære og unike mennesker i verden. Men isolasjonisme fostrer ikke særhet, det fostrer kulturell innavl, altså lokal likhet. Prøv å være anderledes i et isolert dalføre på vestlandet. Små land med lav befolkning blir i denne sammenheng store dalfører, hvor janteloven regulerer akseptabel særhet.

 

Jeg tror det blir mer særhet av "multikultur", om vi bare lar ideene kjempe fritt.

 

Geir

Endret 2. september 2013 av tom waits for alice

[Isbilen]

Det er ikke noe galt med "monokultur" hvis den forekommer naturlig (enhver bygd er jo mer eller mindre sånn), men når man begynner å aktivt beskytte en kultur på nasjonalt nivå, nærmer man seg fascisme med en gang. Multikultur er et symptom på et sunt samfunn hvor menneskerettighetene står sterkt.

[tom waits for alice]

Det er ikke noe galt med "monokultur" hvis den forekommer naturlig (enhver bygd er jo mer eller mindre sånn),

Tja. Prøv å si det til min stedatter som var den eneste i bygda som ikke var kristen når hun gikk i barneskolen. Da ble det rabalder og endog møte med rektor for min kone, som sa hva hun mente om slikt tull.

 

Liberaler som jeg er så kan jeg jo ikke nekte folk å velge indremisjonen, men de mener øyensynlig de kan nekte folk å la være. Jeg tror ikke monokultur oppstår "naturlig", men ved at flertallet (noen ganger et lydhørt mindretall) dikterer hva resten kan gjøre og mene.

 

Ellers helt enig. Multikultur er et symtom på et sunt samfunn. Godt sagt.

 

Geir

[Isbilen]

Jo, det er forsåvidt noe galt med monokultur også, jeg har selv vokst opp på bygda og vet hvordan det er. Men på bygda er kulturen ensrettet fordi folk flest trives med det, ikke på grunn av myndighetenes tiltak for å holde den slik. I nabobygda vil man gjerne ha andre løsninger.

Endret 2. september 2013 av Isbilen

[tom waits for alice]

Det er sant, og det er en viktig forskjell.

 

Og det står deg jo fritt å velge en bygd eller by du liker, men ikke et land du liker. Da bestemmer staten om du skal få lov...

 

Geir

[Fasces]

Kanskje burde jeg vært mer presis: Hvorfor er det ikke en legitim holdning? Det er for så vidt forståelig med tanke på at det er et holdepunkt i fascistisk ideologi, men slik jeg forstår det er det ikke slik at monokultur med nødvendighet innebærer en følelse av kulturell eller etnisk overlegenhet. Det ser altså ikke ut til at det eksisterer en gruppe som argumenterer for monokultur i det offentlige rom samtidig som det ikke er motivert av etnisk overlegenhet. Det mangler en motpart i debatten, som domineres av konsensus om at veien utviklede samfunn generelt går er den rette. På den annen side har man utviklede samfunn i øst-asia, som er rake motsetninger (kanskje med unntak av økt konsum av vestlig underholdning).

 

 

Kulturen som samfunnet er som sagt i kontinuerlig bevegelse, og det blir meningsløst å argumentere for at man skal bevare det bestående, da måtte man eventuelt ta et snapshot i tid man synes var perfekt. Når var det? Før eller etter kristningen av Norge? Under eller etter dansketiden? I dag? Hvis det siste, hvorfor det? Kan det ikke komme noen godt og bedre de neste hundre årene

 

Et veldig godt poeng. Selvsagt er det totalt umulig å fastsette et tidspunkt å strebe etter. Men melankoli er en sterk følelse. En tenkt fremtid der land og kulturer er svimlende like, er kanskje uunngåelig, men man har mistet det eksotiske.

 

Det går for øvrig opp for meg nå at Norge på mange måter forfekter monokultur i lovgivning, men omfavner multikulturen mer i retorikken. Det anses for eksempel som en selvfølge at alle som skal være norske, skal snakke norsk.

 

Men, tilbake til kjernen, bør det være usømmelig å argumentere mot multikulturen, og radikal konvergens av kulturer? Jeg var mest interessert i hvorvidt det eksisterer konsensus uten rom for motstridende meninger. Innbiller jeg meg at det finnes en form for "fy-fy" angående å argumentere mot den progressive bevegelsen her vest i Europa?

 

At det blir mer særhet av multikultur, kan jeg ikke godta uten videre, men jeg når jeg starter en tråd, er det alltid for å utvide horisonten litt. Kunne du gått inn på hva du mener med at multikultur fostrer særegenhet, fremfor å føre til konvergens og tap av mangfold på global skala?

[Isbilen]

Som jeg sa, jeg ser på multikultur som et tegn, et symptom, på at ting er som de skal. Det er ikke noe man i og for seg går inn for. Derfor synes jeg det blir feil å argumentere for eller mot det som et annet politisk vedtak.

 

Hvis man går inn for monokultur er man skråsikker på at det er best slik vi har det. Det er menneskefiendtlig, for er det noe som særtegner mennesket er det tilpasningsdyktighet og utvikling. Det er alltid en annen måte å gjøre ting på som kan være like god eller bedre, og benekter vi det, fornekter vi oss selv.

Endret 2. september 2013 av Isbilen

[Khaladin]

Multikulturalisme er ofte en stor utfordring. Grunnet etniske og kulturelle forskjeller kan det ofte oppstå konflikter mellom grupperinger i samme samfunn, noe som krever at man hele tiden er på vakt for å bekjempe skadelige holdninger. Det er ikke en dans på roser, men likefullt en verdig utfordring hvis utfall, dersom håndtert på riktig måte, er å foretrekke framfor et monokulturelt samfunn.

 

Monokulturelle samfunn ser jeg for meg kan være litt mer harmoniske ettersom det ikke er like problematisk for folk å relatere til hverandre... Allikevel tror jeg også det innskrenker frihet i mye større grad og begrenser individets mulighet til å bryte med etablerte atferdsmønstre. Monokulturelle samfunn kan også ha problemer med å godta andre, noe som er spesielt tydelig hvis man har farta noe rundt i den mer avsidesliggende delen av Norge og sett diverse lokalsamfunn. Vokste selv opp på en liten øy utenfor Ålesund, et ganske lukka lite lokalsamfunn. Det var en asiatisk jente på skolen jeg gikk på, og hun ble utsatt for rasisme og mobbing jevnt og trutt. I og med at jeg selv har vokst opp i det jeg vil betrakte som et monokulturelt lokalsamfunn har jeg fått en ganske stor avsmak for det. Om jeg hadde blitt værende der hadde jeg fort endt opp like fordomsfull og uviten som mange av dem er i dag.

 

Om man er i regelmessig kontakt med forskjellige kulturer og etnisiteter og får opplæring i å forstå disse vokser man som menneske. Man blir mer medmenneske av å se hvor forskjellige vi alle er... for siden å forhåpentligvis komme til realisasjonen at vi ikke er så forskjellige allikevel.

[tom waits for alice]

Men, tilbake til kjernen, bør det være usømmelig å argumentere mot multikulturen, og radikal konvergens av kulturer? Jeg var mest interessert i hvorvidt det eksisterer konsensus uten rom for motstridende meninger. Innbiller jeg meg at det finnes en form for "fy-fy" angående å argumentere mot den progressive bevegelsen her vest i Europa?

 

Nei, det bør ikke være "usømmelig" å argumentere mot multikulturen etter mitt syn. Det er usømmelig når det bikker over i rasisme, så kan man diskutere når det er. Ingen av delene burde forøvrig være ulovlig, jeg vil ikke ha noe forbud mot usømmelige ytringer. Som jeg pleier å si, så lenge jeg ikke tvinges til å høre på eller holde dem med talerstol...

 

Og ja, det er et relativt sterkt konsensus i den offentlige debatt, men det er ikke sikkert at det er akkurat det folk tror det er. Aftenposten idag har et interessant oppslag om hvordan Ap og Høyre i betydelig grad har kopiert FrPs politikk og retorikk fra bare noen år tilbake i innvandringsdebatten. FrP har til gjengjeld tatt et par skritt til for å holde på forspranget. Så konsensus flytter seg langsomt vekk fra mitt standpunkt.

 

Nå er den offentlige debatten relativt dannet. Men det den "mangler" finner vi desto rikere monn i avisenes kommentarspalter. Der er dannelse et fyord. Så en slags balanse er det vel i det hele.

 

Når det gjelder den "progressive bevegelsen" må du nesten definere hva den er. Jeg synes som sosialliberalist at jeg er progressiv, men det er kanskje ikke det du tenker på...?

 

At det blir mer særhet av multikultur, kan jeg ikke godta uten videre, men jeg når jeg starter en tråd, er det alltid for å utvide horisonten litt. Kunne du gått inn på hva du mener med at multikultur fostrer særegenhet, fremfor å føre til konvergens og tap av mangfold på global skala?

 

Tap av mangfold skjer når en "monokultur" blir dominerende. Enten "frvillig", som når barn av både nordmenn og japanere fortrekker bursdagsselskap på MacDonalds og musikken til Justin Bieber, og deres foreldre ser de samme amerikanske filmene. Eller tvungent, som når kineserne ensretter tibetanere og uigurer, eller afrikanske islamister oppretter sharia der de får makten.

 

Men når to kulturer ellers møtes så vil de brynes mot hverandre. Og her er det viktig å tenke på at det er ikke kulturene som møtes på en ideologisk slagmark og sloss til en av dem går seirende ut. Kampen foregår i det enkelt menneske, i den enkelte familie og i det enkelte sosiale lag. Sjansen er stor for at vi alle gir og tar litt, og at vi gir og tar ulikt fra andre.

 

Og et sted er det norsk og pakistansk kultur som møtes, et annet sted på jorden er det to helt andre kulturer som gjør det. Resultatet vil bli forskjellig, fordi ingrediensene i miksen er det, og fordi intensjonen og ambisjonen til de som mikser er det. Dette er ikke noe andereledes enn når man krysser blomsterarter eller hunder, det blir flere av dem, ikke færre. Jeg krysser en bokser og en puddel, du krysser en dalmatiner og en labrador. Resulatet blir ito helt ulike nye raser. Krysses disse to rasene igjen oppstår en ny variant. Ta noen hundre slik krysninger uten en plan bak, og du vil aldri ende opp med like hunder verden over.

 

Nå er riktignok verden blitt mindre, og kulturer møtes oftere og lettere. Det kan være flere enn to kulturer i miksebollen samtidig. Men resultatet blir allikevel ikke likt. Det er ikke de samme kulturene overalt, og ikke i samme styrkeforhold.

 

Det er klart, vil du bevare gårsdagens eller endog dagens norske eller pakistanske kultur, så må du isolere dem. Men vil du bare ha mangfold så kan du la kulturer møtes og brynes slik de alltid har gjort. Eller nesten alltid, slett ikke alle steder til alle tider. Men de stedene og periodene de har gjort det, er de stedene som har vokst, mens de som har isolert seg har stått stille. (Det skal skytes inn at de som har vokst ofte har gjort det gjennom krig og ufred. Motviljen mot fremmedfolk er ikke en moderne oppfinnelse, og at man faktisk har tjent på det er nåtidig etterpåklokskap. Men hvorfor ikke benytte oss av den.)

 

Geir

[Tå.]

Håpløst grunnlag du gir denne diskusjonen.

 

1. Kun skrullinger som snakker om monokultur? Da antar jeg at du mener monokultur som defineres på en veldig snever måte blant et fåtall personer. Gi gjerne eksempler på disse personene så vi kan få en bedre ide om hva som diskuteres.

 

2. Global monokultur? Kan vel likestilles med fred på jord. Totalt urealistisk og vil trolig aldri skje. Om noen har dette som ideal er det nok igjen en veldig snever gruppe mennesker. Kjedelig? En global monokultur vil trolig gi oss muligheter vi ikke engang kan forestille oss.

 

Uansett, vi vet at multikultur som oftest gir svært dårlige resultater. De amerikanske storbyenes barndom er gode eksempler. Det er selvsagt bedre i dag enn i 1850, men svarte og latinske nabolag med skyhøye krimrater lever i beste velgående. Men nå har man jo mye bedre forutsetninger for å lykkes med multikultur når monokultur ikke er tilstede(USA).

 

"Monokultur" har alle forutsetninger for å lykkes. Multikultur har ingen forutsetninger for å lykkes. La oss se på en norsk arbeidsplass. Folk med "lik" kulturelle bakgrunn klarer ikke engang å sammarbeide. La oss da prøve å ansette en kar som må be fem ganger om dagen og gå i en hel måned uten å spise særlig mye mat. Roper effektivitet lang vei!

[tom waits for alice]

Kjedelig? En global monokultur vil trolig gi oss muligheter vi ikke engang kan forestille oss.

 

Du kan jo forsøke, å forestille deg dem mener jeg, og dele disse forestillingene med oss. Hvis vi ikke kan forestille oss dem, hvordan kan du si at de trolig vil gi oss muligheter?

 

Geir

[Skurupu]

"Monokultur" har alle forutsetninger for å lykkes. Multikultur har ingen forutsetninger for å lykkes.

 

Hvorfor?

[Gjest medlem-141789]

Det er ingen ting gale med monokultur, men det er enkelte som har ein tru om at det gode vil bestå og det dårlige vil forsvinne. Men denne tankegangen er grunnløs og ubevist. Grunnen er at kultur ikkje eksisterer, det er folk sine valg som eksisterer og deira tolkningar av virkeligheten som danner grunnlaget for det. Enkelte ser ut til å ha ein virkelighetsoppfatning som går ut på at folk alltid vil velge det gode framfor det mindre gode, ergo vil det gode bestå og det dårlige forsvinne når fleir kulturar møtast. Faktum er at folk velger det dei vil gjør og kan både være det dårlige eller det gode, ut fra kva dei måtte se er riktig. Eg personlig trur at det dårlige like så godt som det gode kan vinne. Multikultur er dårlig i mine auge fordi at eg liker den norkse kultur og trur at det dårlige fra andre kutlurar kan bli det gjeldande.

[Tå.]

 

Du kan jo forsøke, å forestille deg dem mener jeg, og dele disse forestillingene med oss. Hvis vi ikke kan forestille oss dem, hvordan kan du si at de trolig vil gi oss muligheter?

 

Geir

 

 

 

Så du tror at jeg har analytiske evner til å se for meg alle konsekvenser av at hele verden snakker samme språk, har samme "tro", væremåte, mindset, og generelt deler de viktigste kulturelle faktorer? Så flink blir jeg nok aldri.

 

Gi hele verden samme kulturelle historie, religion og språk. Da snakker vi trolig utopia og fred på jord. Om ikke fred på jord så vil man ihvertfall ha et globalt konfliktnivå som vil være ekstremt mye lavere enn det vi har i dag. Selvsagt totalt urealistisk, men det betyr ikke at fordelene ikke er der.

 

Når vi først er i gang med å leke Gud kan vi dele Norge opp i 19 nye land. Selvsagt har vi 19 nye språk, 19 nye religioner og 19 nye uskrevne kulturelle væremåter. Denne nye multikulturelle halvøyen vil garantert aldri se noen konflikter i nær fremtid. At man har lavt konfliktnivå i multikulturelle smeltedigler er jo for eks Balkan et godt eksempel på. Eller vent nå litt.

Endret 3. september 2013 av Tå.

[Fasces]

Nei, det bør ikke være "usømmelig" å argumentere mot multikulturen etter mitt syn. Det er usømmelig når det bikker over i rasisme, så kan man diskutere når det er. Ingen av delene burde forøvrig være ulovlig, jeg vil ikke ha noe forbud mot usømmelige ytringer. Som jeg pleier å si, så lenge jeg ikke tvinges til å høre på eller holde dem med talerstol...

 

Og ja, det er et relativt sterkt konsensus i den offentlige debatt, men det er ikke sikkert at det er akkurat det folk tror det er. Aftenposten idag har et interessant oppslag om hvordan Ap og Høyre i betydelig grad har kopiert FrPs politikk og retorikk fra bare noen år tilbake i innvandringsdebatten. FrP har til gjengjeld tatt et par skritt til for å holde på forspranget. Så konsensus flytter seg langsomt vekk fra mitt standpunkt.

 

Nå er den offentlige debatten relativt dannet. Men det den "mangler" finner vi desto rikere monn i avisenes kommentarspalter. Der er dannelse et fyord. Så en slags balanse er det vel i det hele.

 

Når det gjelder den "progressive bevegelsen" må du nesten definere hva den er. Jeg synes som sosialliberalist at jeg er progressiv, men det er kanskje ikke det du tenker på...?

 

Tap av mangfold skjer når en "monokultur" blir dominerende. Enten "frvillig", som når barn av både nordmenn og japanere fortrekker bursdagsselskap på MacDonalds og musikken til Justin Bieber, og deres foreldre ser de samme amerikanske filmene. Eller tvungent, som når kineserne ensretter tibetanere og uigurer, eller afrikanske islamister oppretter sharia der de får makten.

 

Men når to kulturer ellers møtes så vil de brynes mot hverandre. Og her er det viktig å tenke på at det er ikke kulturene som møtes på en ideologisk slagmark og sloss til en av dem går seirende ut. Kampen foregår i det enkelt menneske, i den enkelte familie og i det enkelte sosiale lag. Sjansen er stor for at vi alle gir og tar litt, og at vi gir og tar ulikt fra andre.

 

Og et sted er det norsk og pakistansk kultur som møtes, et annet sted på jorden er det to helt andre kulturer som gjør det. Resultatet vil bli forskjellig, fordi ingrediensene i miksen er det, og fordi intensjonen og ambisjonen til de som mikser er det. Dette er ikke noe andereledes enn når man krysser blomsterarter eller hunder, det blir flere av dem, ikke færre. Jeg krysser en bokser og en puddel, du krysser en dalmatiner og en labrador. Resulatet blir ito helt ulike nye raser. Krysses disse to rasene igjen oppstår en ny variant. Ta noen hundre slik krysninger uten en plan bak, og du vil aldri ende opp med like hunder verden over.

 

Nå er riktignok verden blitt mindre, og kulturer møtes oftere og lettere. Det kan være flere enn to kulturer i miksebollen samtidig. Men resultatet blir allikevel ikke likt. Det er ikke de samme kulturene overalt, og ikke i samme styrkeforhold.

 

Det er klart, vil du bevare gårsdagens eller endog dagens norske eller pakistanske kultur, så må du isolere dem. Men vil du bare ha mangfold så kan du la kulturer møtes og brynes slik de alltid har gjort. Eller nesten alltid, slett ikke alle steder til alle tider. Men de stedene og periodene de har gjort det, er de stedene som har vokst, mens de som har isolert seg har stått stille. (Det skal skytes inn at de som har vokst ofte har gjort det gjennom krig og ufred. Motviljen mot fremmedfolk er ikke en moderne oppfinnelse, og at man faktisk har tjent på det er nåtidig etterpåklokskap. Men hvorfor ikke benytte oss av den.)

 

Geir

Gode poeng, jeg har ingenting å utsette på noe av dette. Den progressive bevegelsen er i utgangspunktet Tysk, så vidt jeg vet, og da mener jeg Merkels "multikulti".

Håpløst grunnlag du gir denne diskusjonen.

 

1. Kun skrullinger som snakker om monokultur? Da antar jeg at du mener monokultur som defineres på en veldig snever måte blant et fåtall personer. Gi gjerne eksempler på disse personene så vi kan få en bedre ide om hva som diskuteres.

Selvsagt. Jeg siktet til "høyreekstreme", eller nynazister, som er de eneste jeg kommer på som (i alle fall for år tilbake) argumenterte mot kulturelt mangfold. Ordet skrulling bruker jeg for å beskrive de som plasserer etnisiteter i et hierarkisk system, beleilig nok med seg selv på toppen. I Norge er det mange som argumenterer mot multikultur, men jeg ser ikke noen som har utgangspunkt i forsvar av monokultur, annet enn de med tilknytning til fascistisk ideologi. Og jeg vet fortsatt ikke om de to må gå hånd i hånd.

 

2. Global monokultur? Kan vel likestilles med fred på jord. Totalt urealistisk og vil trolig aldri skje. Om noen har dette som ideal er det nok igjen en veldig snever gruppe mennesker. Kjedelig? En global monokultur vil trolig gi oss muligheter vi ikke engang kan forestille oss.

En sann global monokultur kan vi selvsagt aldri oppnå, heldigvis. Men på verdensbasis går det så vidt jeg kan se mer mot at noen få kulturer sprer seg i omfang, og får økt innflytelse i andre kulturers utvikling. Spesielt vestlig underholdning og det engelske språk (mest av valg), samt islam, som virkelig gjør sitt inntog (og her tør jeg påstå ved tvang, da innvandringen neppe samsvarer med det eksisterende innbyggere ønsker i de aller, aller fleste land).

 

Ellers er jeg på sett og vis enig i at en global monokultur, dersom det kan sammenlignes med en global stat, teoretisk kunne gitt enorme muligheter i forhold til flere hender som arbeider mot et felles mål. Samtidig er jeg enig i at det ikke finnes store grunnlaget for å lykkes, da friksjon ser ut til å være den naturlige konsekvens av multikulti, heller enn et sosialistisk utopi der alle er lykkelige, spiser halal-slaktet mat og har følelsene sine godt beskyttet.

 

Jeg beklager rotet med sitering.

E: Med litt modhjelp ble det straks bedre.

Endret 3. september 2013 av Fasces

[793]

Hvis man går inn for monokultur er man skråsikker på at det er best slik vi har det.

Ikke nødvendigvis. Et hierarkisk syn på forskjellige kulturer, er ikke en forusetning for et monokulturelt standpunkt. For mange, meg selv inkludert, handler det først og fremst om å videreføre en følelse av tilknytning til vår fortid og opperettholdelsen av samhold i vår nåtid. Å ha en følelse av å tilhøre og å føle seg hjemme, på mange måter. Det er grunnleggende, menneskelige behov som multikulturalismen aldri kan oppfylle til samme grad.

 

Det er med dét heller ikke sagt at monokultur er ensbetydende med stagnasjon. Nettopp ved å videreutvikle kulturen og tradisjonene våre, skaper man en felleskapsfølelse av å fare framover i tiden, oppnå nye mål og passere nye hindringer - sammen, som ett folk.

[Isbilen]

Åpenhet gir alle muligheten til å føle tilhørighet, ikke bare de som tilhører en bestemt gruppe. Monokultur hører sammen med stagnasjon, fordi en kultur utvikler seg gjennom mangfold og påvirkning.

[αкαѕнα]

Multikultur er et symptom på et sunt samfunn hvor menneskerettighetene står sterkt.

Javel... Det har lite med saken å gjøre spør du meg...

 

Faktisk like dumt som å beskrive en tynn og slank person er et symptom på at han lever sunt...

 

Du har bare bestemt deg for at det er en fordel og ser det da i en positiv kontekst...

[Gjest medlem-141789]

Åpenhet gir alle muligheten til å føle tilhørighet, ikke bare de som tilhører en bestemt gruppe. Monokultur hører sammen med stagnasjon, fordi en kultur utvikler seg gjennom mangfold og påvirkning.

 

Ut fra historien er kulturar som utvikler seg stort sett monokulturelle. Det som skaper utvikling er forskning, fred, moralitet, kommunikasjon og kritisk tenking. Det som skaper stagnasjon er det å tillate negative ting (eks. mykje innvandring), ukritisk tenking (ideologi, dogmatisk regelfølging osv.), umoralitet (mange innvandrar ser ut til å ha dårlig moral), sløsing (spesielt i det offentlige) og mykje anna. Forresten kan folk kommunisere uten mykje innvandring, har du hørt om noko nytt som blir kalla internett, telefon, feriereiser, tog, bil, brev og fly?

Endret 5. september 2013 av medlem-141789