HJELP! Liker hun meg? D:

[AndyBoy97]

 

Alle vil være den fyren. Du gjør dette til mer enn det er. Siden hun smiler og gidder å prate med deg, så har du i det minste gjort noe riktig. Hun er bare et menneske, så prøv å oppføre deg normalt. Hvis dere har snakket litt sammen og har en god tone, så kan du spørre om hun vil være med og spise en is eller liknende. Hvis hun sier ja, så er det kjempeflott og du kan ta det videre. Hvis hun sier nei, så er det greit, for da har du i det minste fått klarhet i det og kan gå videre. Du må i hvert fall ikke ende opp med å sitte hjemme på rommet og se youtube-klipp dag ut og dag inn mens du bare blir mer forvirret, nervøs og tiltaksløs. Da har du plutselig all verdens kunnskap om emnet, men har ingen erfaring som sier noe om hva som fungerer eller ei. Den dagen du endelig manner deg opp til å gjøre noe med saken, har skipet seilt og du sitter der med skjegget i postkassa og tenker "hva hvis, hvorfor, om jeg bare hadde," osv.

Jeg har ikke tenkt på det på den måten før. Du vet, at jeg gjør så mye mer ut av det enn det det kanskje er, og at jeg kanskje ikke trenger all denne informasjonen, at jeg kanskje ikke trenger å huske hvert eneste tips som blir på Youtube. Når jeg tenker meg om, så blir det som å være innestenkt, eller at jeg ikke er fri siden jeg må følge slike huskeregler.

 

Den dagen når jeg manner meg opp som du sier, vell, etter det jeg har lært, så er det jeg som bestemmer når den skal være. Den kan være nå på mandagen. Eller den kan aldri komme. Det spørs hvor mye jeg er villig til å gi, hvor mye jeg vil dette. Men der dukker opp et spørsmål til: Når jeg ser på og leser så mye motivasjons ting, blir alt plutselig så "alvorlig". Dette er ikke akkurat som å bli verdensmester i ski eller fotball, hvor du må tenke kjempestort, være alvorlig på en måte, og gi alt. Men selv om jeg har hørt at jeg skal gjøre dette når det gjelder selvtillitt og beskjedenhet også, så står det jo like mye at man skal slappe av og ha det gøy i stedet, som du sier f.eks: "Hun er bare et menneske, prøv å oppføre deg normalt." Så skal jeg egentlig tenke sånn kjempestort som om det er en stor drøm jeg har? (Det er jo det, jeg drømmer om å bli den trygge, kule, og snille fyren, og jeg drømmer om denne jenta.) eller skal det bare slappes av? Eller en kombinasjon? :\

 

Forresten, noen venner spurte om jeg ble med på fest i morgen. Jeg har vært på fest 2 eller 3 ganger, og mange sa "Andreas, kom igjen, du kan ikke stå her for deg selv!" men jeg ville bare være for meg selv, følte at jeg ikke passet inn, at jeg ikke fortjente å være med dem som har det gøy osv. Dessuten tørr jeg ikke å drikke, mest fordi jeg har en pappa med alkoholproblemer. Selvsagt sier ingen noe på det, og de sier at jeg må bestemme helt selv og at det ikke er noen tvang (jupp, jeg har flotte venner!), men jeg føler meg utenfor når jeg er den ENESTE som ikke drikker... Men etter å ha lest det dere har sagt til meg her, og etter videoene på Youtube, sa jeg ja til å bli med. Nå skal jeg virkelig skjerpe meg og prøve så godt jeg kan å IKKE stå for meg selv og sippe som en annen sutrette skirkerunge som forventer å få servert alt på et sølvfat.

[Toppris]

Til det siste der må jeg bare si, at du burde komme deg ut ilag med vennene dine. Du trenger ikke å drikke, men du vil fort finne ut at du ikke har det like gøy som de andre, for de andre lar alkoholen styre selvtilliten deres (vel, i noen tilfelles, men du vil fort innse at alkoholen kan hjelpe deg positivt). Å være med på fester er en viktig del i det sosiale liv, noe som forøvrig denne jenten (din) trolig vil sette pris på at du har.

 

Utenom det har du to valg;

- Spør jenta om hun har noen kjæreste. Hvis hun ikke har det, forsiktig spør hun med på noe. We're the Millers er på kino rundt hjørnet vel? Jeg så den nettopp, den var awesome.

- Snakk bare bare og til med henne (ikke for mye chatting, la i hvert fall hun starte noen samtaler). Kanskje hun spør deg med på noe.

 

Hva vet vel jeg? Egen erfaring. Funker ikke alltid, men av og til, jo. Jeg sitter meg nå tilbake i stolen og spiser min innbilte popcorn.

[€uropa]

Jeg har ikke tenkt på det på den måten før. Du vet, at jeg gjør så mye mer ut av det enn det det kanskje er, og at jeg kanskje ikke trenger all denne informasjonen, at jeg kanskje ikke trenger å huske hvert eneste tips som blir på Youtube. Når jeg tenker meg om, så blir det som å være innestenkt, eller at jeg ikke er fri siden jeg må følge slike huskeregler.

 

Den dagen når jeg manner meg opp som du sier, vell, etter det jeg har lært, så er det jeg som bestemmer når den skal være. Den kan være nå på mandagen. Eller den kan aldri komme. Det spørs hvor mye jeg er villig til å gi, hvor mye jeg vil dette. Men der dukker opp et spørsmål til: Når jeg ser på og leser så mye motivasjons ting, blir alt plutselig så "alvorlig". Dette er ikke akkurat som å bli verdensmester i ski eller fotball, hvor du må tenke kjempestort, være alvorlig på en måte, og gi alt. Men selv om jeg har hørt at jeg skal gjøre dette når det gjelder selvtillitt og beskjedenhet også, så står det jo like mye at man skal slappe av og ha det gøy i stedet, som du sier f.eks: "Hun er bare et menneske, prøv å oppføre deg normalt." Så skal jeg egentlig tenke sånn kjempestort som om det er en stor drøm jeg har? (Det er jo det, jeg drømmer om å bli den trygge, kule, og snille fyren, og jeg drømmer om denne jenta.) eller skal det bare slappes av? Eller en kombinasjon? :\

 

Forresten, noen venner spurte om jeg ble med på fest i morgen. Jeg har vært på fest 2 eller 3 ganger, og mange sa "Andreas, kom igjen, du kan ikke stå her for deg selv!" men jeg ville bare være for meg selv, følte at jeg ikke passet inn, at jeg ikke fortjente å være med dem som har det gøy osv. Dessuten tørr jeg ikke å drikke, mest fordi jeg har en pappa med alkoholproblemer. Selvsagt sier ingen noe på det, og de sier at jeg må bestemme helt selv og at det ikke er noen tvang (jupp, jeg har flotte venner!), men jeg føler meg utenfor når jeg er den ENESTE som ikke drikker... Men etter å ha lest det dere har sagt til meg her, og etter videoene på Youtube, sa jeg ja til å bli med. Nå skal jeg virkelig skjerpe meg og prøve så godt jeg kan å IKKE stå for meg selv og sippe som en annen sutrette skirkerunge som forventer å få servert alt på et sølvfat.

 

Vær sterkt skeptisk til alle råd du får gjennom youtube og andre kanaler. Alt er basert på de subjektive erfaringene til andre personer og etter hvert vil du se at de forskjellige erfaringene og teoriene er motstridende. En av disse har du kanskje oppdaget allerede, der folk på den ene siden sier "vær deg selv" og folk på den andre siden sier "oppfør deg som en drittsekk". Jeg vil også gjette på at en stor del av youtube-klippene du ser er laget av amerikanere og det er verd å ta høyde for at det er kulturforskjeller mellom Norge og USA. Det betyr ikke at de rådene de deler er fullstendig verdiløse, men du må selv prøve deg fram og finne ut hva som fungerer for deg. Det er greit å plukke opp et og annet råd og tenke "han har kanskje et poeng, så jeg skal være bevisst på det en annen gang," men du skal ikke kaste bort mange timer hver dag og sluke alt ukritisk.

 

Ja, det er du som bestemmer når du skal ta sjansen. Da bør du stille deg to spørsmål. Hva er det verste som kan skje? Hva er verst, å bli avvist eller ikke vite om du ville blitt avvist eller ei, hadde du gitt det et forsøk? Du vil nok erfare at det er forventningen og veien opp til handlingen som er verst. Det er akkurat som å utsette leksene dine til siste sekund bare fordi du ikke har lyst til å gjøre dem. Du går rundt og tenker på det hele dagen at du må gjøre dem og at det vil være så kjedelig og piner deg selv. Men når du endelig setter deg ned, så er det vel ikke så vanskelig eller vondt å få dem unnagjort likevel?

 

Skal du ta det rolig eller anstrenge deg når du prater med henne, hva tror du selv? Det bør ikke være noe vanskeligere å prate med henne enn med andre mennesker. Stresser du når du gjør det? Hvordan ville du pratet med henne om du ikke var tiltrukket av henne? Hvordan prater du med venner og bekjente? Dette er ingen stor sak. Det er ikke VM-finalen i fotball der en hel verden av tilhengere og sponsorer forventer at du skal treffe på et straffespark og ta seieren. Som jeg sa, hva er vel det verste som kan skje i din situasjon?

 

En ting som kjennetegner den rolige, kule og morsomme typen som alle liker, er vel at han ikke prøver å være det? Du kjenner vel en slik person? Bare ta det rolig og ikke tenk på at du må prestere eller blidgjøre alle for at folk skal like deg. Vær selvstendig og ikke la deg presse til noe som helst. Når det er sagt, så synes jeg at du skal bli med på fest. Det er en god mulighet til å bli kjent med folk og sosialisere. Du vil få mer ut av det enn å bli hjemme, selv om du ikke drikker alkohol. Som regel er det bedre å angre på noe du har gjort enn å angre på noe du ikke har gjort.

[dbass]

Forresten, noen venner spurte om jeg ble med på fest i morgen.

Bli med. Min erfaring er at det er lettere å være seg selv blant fulle mennesker, da dem i mange omstendigheter mangler muligheten til å avgjøre hvordan du er. Også et fint sted å øve på å prate med mennesker, jenter spesielt. Men da er det også viktig at her er du for å trene på å tørre å gå bort til ei jente og si hei, fremfor å ha en god og lang samtale. Se på det som en god øvelse på å starte noe, men behandle det som å bli kjent med hverandre.

[Emily1]

Dra på festen, men du trenger ikke drikke

[AndyBoy97]

 

Vær sterkt skeptisk til alle råd du får gjennom youtube og andre kanaler. Alt er basert på de subjektive erfaringene til andre personer og etter hvert vil du se at de forskjellige erfaringene og teoriene er motstridende. En av disse har du kanskje oppdaget allerede, der folk på den ene siden sier "vær deg selv" og folk på den andre siden sier "oppfør deg som en drittsekk". Jeg vil også gjette på at en stor del av youtube-klippene du ser er laget av amerikanere og det er verd å ta høyde for at det er kulturforskjeller mellom Norge og USA. Det betyr ikke at de rådene de deler er fullstendig verdiløse, men du må selv prøve deg fram og finne ut hva som fungerer for deg. Det er greit å plukke opp et og annet råd og tenke "han har kanskje et poeng, så jeg skal være bevisst på det en annen gang," men du skal ikke kaste bort mange timer hver dag og sluke alt ukritisk.

 

Ja, det er du som bestemmer når du skal ta sjansen. Da bør du stille deg to spørsmål. Hva er det verste som kan skje? Hva er verst, å bli avvist eller ikke vite om du ville blitt avvist eller ei, hadde du gitt det et forsøk? Du vil nok erfare at det er forventningen og veien opp til handlingen som er verst. Det er akkurat som å utsette leksene dine til siste sekund bare fordi du ikke har lyst til å gjøre dem. Du går rundt og tenker på det hele dagen at du må gjøre dem og at det vil være så kjedelig og piner deg selv. Men når du endelig setter deg ned, så er det vel ikke så vanskelig eller vondt å få dem unnagjort likevel?

 

Skal du ta det rolig eller anstrenge deg når du prater med henne, hva tror du selv? Det bør ikke være noe vanskeligere å prate med henne enn med andre mennesker. Stresser du når du gjør det? Hvordan ville du pratet med henne om du ikke var tiltrukket av henne? Hvordan prater du med venner og bekjente? Dette er ingen stor sak. Det er ikke VM-finalen i fotball der en hel verden av tilhengere og sponsorer forventer at du skal treffe på et straffespark og ta seieren. Som jeg sa, hva er vel det verste som kan skje i din situasjon?

 

En ting som kjennetegner den rolige, kule og morsomme typen som alle liker, er vel at han ikke prøver å være det? Du kjenner vel en slik person? Bare ta det rolig og ikke tenk på at du må prestere eller blidgjøre alle for at folk skal like deg. Vær selvstendig og ikke la deg presse til noe som helst. Når det er sagt, så synes jeg at du skal bli med på fest. Det er en god mulighet til å bli kjent med folk og sosialisere. Du vil få mer ut av det enn å bli hjemme, selv om du ikke drikker alkohol. Som regel er det bedre å angre på noe du har gjort enn å angre på noe du ikke har gjort.

Hm, enig der. Som du sier, det er ikke VM i fotball.

 

Noe som er merkelig, er at når jeg er med enten storebrødrene mine (som nå går folkehøgskole I danmark), eller folk I klassa under (10 klasse) som jeg har kjent siden barnehage, så går pratinga lett som ingenting. For bare noen dager siden for ekempel, møtte jeg noen av dem i klassa under, og alle var jenter. De er ikke super-pene, så det kan være forklaringen, men de virket liksom som trygge folk jeg har kjent hele tiden. Mange av dem har jeg kjent siden barnehagen, som sagt, og når jeg var med dem, følte jeg meg så trygg på en måte. Når jeg er med kamerater, på bussen, på skola osv. så føler jeg meg så... liten. At de andre har kommet så mye lengre enn meg, at de drar på fester, kjenner mange flere enn meg, har blitt mye kulere, og har utviklet seg i "riktig retning". Jeg må inrømme, når jeg er hjemme og brødrene mine er hjemme, og jeg er i godt humør, så kan jeg si utrolig mye artig. Og jeg slipper meg løs og er meg selv. HVIS JEG BARE KUNNE VÆRE SÅNN HELE TIDEN! Si alle disse artige tingene i klassa, tørre å rekke opp hånda, osv. Og også, selvfølgelig, slappe av rundt jenta. Alt dette virker så... stort, så vanskelig, så langt unna hvis du skjønner.

 

Jeg drar på festen i kveld, har bestemt meg for det Jeg tror at grunnen til at jeg ikke drikker, er 2 grunner.

 

1. Pappa har jo alkoholproblemer, så jeg tror jeg er litt redd for å bli som ham

 

2. Jeg synes alt er... kvalmt. Når jeg ser blod, går det egentlig greit. Men ser jeg f.eks sprøyter, og tenker på at je stikker nål inn i blodåren osv osv blir jeg helt uvell og svimmel... xD Vi snakker om sprøyter på skola i slutten av 10. klasse, og jeg begynte å kaldsvette, måtte bare gå ut, kjentes ut som jeg skulle svime av, og jeg spydde flere ganger >:\ Dette problemet oppstår også i energidrikk og alkohol. Jeg har ikke drukket alkohol før, men energidrikk. Og når jeg har gjort det, tenker jeg at nå får blir jeg kanskje hyper, kanskje jeg ikke klarer å kontrollere meg, kanskje hjerter kommer til å slå utroilg fort osv. også blir jeg kvalm og uvell igjen. Det med sprøyter og energidrikk - jeg tror ikke det er selve effekten av sprøyta og drikken, men det er tanken på det som gjør meg skikkelig uvell... Men jeg drar på festen, jeg SKAL IKKE gjemme meg og tenke at jeg skal synes synd på meg selv når jeg kommer hjem. For det er DET som har skjedd. Det er som om jeg VIL være trist og for meg selv, bare for å synes synd på meg selv, som da får meg til å føle meg bedre... Det høres helt idiotisk ut. Men det SKAL ikke skje i kveld! Det SKAL ikke!

[Slettet---]

Det beste du kan gjøre er og ikke sette hun i "Oneitis" kategorien. Det er så og si 99,9% dømt til å faile hvis du gjør det. Google det hvis du ikke veit hva det er.

 

Også må du tenke at du ikke har noe å tape, for i realiteten har du ingenting å tape kun alt og vinne!

[random_sauce]

jeg blir rett og slett litt sinna jeg, når jeg ser "xD"

 

men seriøst: piano er innertier, funker for meg ihvertfall

[AndyBoy97]

Jeg gir opp. Jeg gir faen meg opp. Så jeg dro på festen, følte meg kjekk og bra når jeg satt i bilen. Når jeg kom fram, møtte jeg en kamerat.

 

Denne kameraten er ett år eldre enn meg, og jeg har egentlig aldri kjent han, bare kunnet navnet hans. I sommer var jeg på sommerjobb, og vi fikk samme jobben, og det var da jeg ble kjent med han, og jeg visste fra før at han var en jentebedårer og en kul fyr, men jeg visste ikke før da at han også kunne veldig mye om selvtillit og beskjedenhet, at han var veldig ærlig siden han fortalte om jenter han liker, hvordan han har følt seg osv. og også hvordan jeg skulle gjøre det for å komme over beskjedenheten min. Alt i alt er han en veldig god, ærlig og hjelpsom kamerat, en festløve og en jentebedårer.

 

Som sagt, da jeg kom dit, såg han meg og sa "Andreas! Du kom, whohoo!" Han hadde tatt seg litt drikke, men ikke veldig mye. Han tok med meg utenfor og spurte meg hva som var målet for kvelden. Som dere ser, er han veldig hjelpsom. Jeg sa at jeg vil prøve å bli kvitt beskjedenheta, og da sa han at det skulle jeg klare, at han skulle hjelpe meg, og at jeg måtte prøve drikke (ikke tvang, men at jeg måtte prøve en eller annen gang, og at han skulle hjelpe meg med det i kveld). Så han skulle pushe på meg for å si det sånn, noe jeg ble veldig glad for.

 

Vi gikk inn, og han introduserte meg for flere jenter, og jeg ble selvsagt paralysert som vanlig når jeg treffer folk. Sa bare Hei og navnet mitt og ikke noe mer. Vi gikk inn i dansesalen der de spilte DJ broiler osv. Og han spanderte litt Cider på meg (drikke som ikke er alt for sterk, og som også smaker bedre enn vanlig). Jeg tok et par slurker bare, ville starte smått. Og faktisk følte jeg meg ikke uvell som jeg pleier å bli av energidrikk, selv om jeg bare tok et par slurker.

 

Resten av kvelden satt jeg for meg selv. Turde ikke ut på dansegolvet, turde ikke prate med folk, ville bare holde meg unna. Kameraten kom hele tiden og sa "Bli med, Andreas! Det er den eneste måten å bli kvitt beskjedenheta di! Var det ikke derfor du kom hit?" og masse sånt. Han dro meg med utpå, fikk noen andre til å gjøre det, sa konstant at jeg måtte slippe meg løs og ha det moro for ingen bryr seg, alle synes det bare er bra. Men uansett hvor mye jeg sa til meg selv at jeg må gjøre dette selv om det er uvant, så klarte jeg det ikke. Jeg fikset det bare ikke.

 

 

 

Går det ann å være så pinglette? Jeg bare spør? Hvem prøver jeg å lure i det hele tatt, jeg tror faktisk jeg ble født til å være slik; en kjedelig, beskjeden taper som sprer negativ energi rundt seg. Fuck. Og om torsdan er det fest for musikklinja (tror jeg). Den jenta kommer nok til å være der. Skal jeg dit? Ha, tror den. Sånn at jeg kan dumme meg ut der også?

 

Hva skal jeg gjøre....

[Thomasas]

Jeg gir opp. Jeg gir faen meg opp. Så jeg dro på festen, følte meg kjekk og bra når jeg satt i bilen. Når jeg kom fram, møtte jeg en kamerat.

 

Denne kameraten er ett år eldre enn meg, og jeg har egentlig aldri kjent han, bare kunnet navnet hans. I sommer var jeg på sommerjobb, og vi fikk samme jobben, og det var da jeg ble kjent med han, og jeg visste fra før at han var en jentebedårer og en kul fyr, men jeg visste ikke før da at han også kunne veldig mye om selvtillit og beskjedenhet, at han var veldig ærlig siden han fortalte om jenter han liker, hvordan han har følt seg osv. og også hvordan jeg skulle gjøre det for å komme over beskjedenheten min. Alt i alt er han en veldig god, ærlig og hjelpsom kamerat, en festløve og en jentebedårer.

 

Som sagt, da jeg kom dit, såg han meg og sa "Andreas! Du kom, whohoo!" Han hadde tatt seg litt drikke, men ikke veldig mye. Han tok med meg utenfor og spurte meg hva som var målet for kvelden. Som dere ser, er han veldig hjelpsom. Jeg sa at jeg vil prøve å bli kvitt beskjedenheta, og da sa han at det skulle jeg klare, at han skulle hjelpe meg, og at jeg måtte prøve drikke (ikke tvang, men at jeg måtte prøve en eller annen gang, og at han skulle hjelpe meg med det i kveld). Så han skulle pushe på meg for å si det sånn, noe jeg ble veldig glad for.

 

Vi gikk inn, og han introduserte meg for flere jenter, og jeg ble selvsagt paralysert som vanlig når jeg treffer folk. Sa bare Hei og navnet mitt og ikke noe mer. Vi gikk inn i dansesalen der de spilte DJ broiler osv. Og han spanderte litt Cider på meg (drikke som ikke er alt for sterk, og som også smaker bedre enn vanlig). Jeg tok et par slurker bare, ville starte smått. Og faktisk følte jeg meg ikke uvell som jeg pleier å bli av energidrikk, selv om jeg bare tok et par slurker.

 

Resten av kvelden satt jeg for meg selv. Turde ikke ut på dansegolvet, turde ikke prate med folk, ville bare holde meg unna. Kameraten kom hele tiden og sa "Bli med, Andreas! Det er den eneste måten å bli kvitt beskjedenheta di! Var det ikke derfor du kom hit?" og masse sånt. Han dro meg med utpå, fikk noen andre til å gjøre det, sa konstant at jeg måtte slippe meg løs og ha det moro for ingen bryr seg, alle synes det bare er bra. Men uansett hvor mye jeg sa til meg selv at jeg må gjøre dette selv om det er uvant, så klarte jeg det ikke. Jeg fikset det bare ikke.

 

 

 

Går det ann å være så pinglette? Jeg bare spør? Hvem prøver jeg å lure i det hele tatt, jeg tror faktisk jeg ble født til å være slik; en kjedelig, beskjeden taper som sprer negativ energi rundt seg. Fuck. Og om torsdan er det fest for musikklinja (tror jeg). Den jenta kommer nok til å være der. Skal jeg dit? Ha, tror den. Sånn at jeg kan dumme meg ut der også?

 

Hva skal jeg gjøre....

Du kan ikke dra dit om du skal kjøre samme stilen neste gang hvertfall.

 

Det ville aldri jeg gjort hvertfall, fordi jenta får et veldig dårlig inntrykk om du sitter der alene hele kvelden. Viktig at du passer på å ikke sitte alene om hun er der!

 

Er ikke noe vits å danse om du ikke gidder, mange som ikke liker å danse og det betyr slettes ikke at du er ukul av den grunn.

Kjenner til følelsen av at folk skal dra deg opp på dansegulvet, og det blir bare helt kleint.

 

Når det gjelder å prate med folk er det jo bare å prate med hvem som helst.. Du kan jo snakke om hva som helst.. Er vel noen som f.eks liker pc der? Så snakk om pc med han. Viktigste er at du ikke sitter alene, fordi da skiller du deg ut og det er ikke bra siden det blir lagt merke til om du er alene hele tiden.

 

Edit: Og så må du slutte å tenke overanalysere ting, fordi det er jeg sikker på at du gjør.

Det er ikke værre enn å si "hvordan kjenner dere hverandre?" f.eks til noen gutter eller jenter så har du samtalen gående, det er ikke teit i det hele tatt. MYE teiere at du bare sier hei og stopper der.

 

Folk er der for å ha det gøy og det er ingenting du sier som er teit eller dumt selv om du tror det.

 

Og så anbefaler jeg deg å ta deg en 1-2 cider når du er på vors siden det gjør at du analyserer ting mindre og får ned nervøsiteten din.

 

Når alle andre er brisen og du helt edru gjør det sitausjonen vanskelig for deg som er beskjeden. Da ville jeg faktisk anbefalt deg å droppe de festene om du ikke starter å drikke litt.

Endret 1. september 2013 av Thomasas

[€uropa]

Nå er du en erfaring rikere. Det er ikke forventet at du skal bli en helt ny person på en kveld. Roma ble ikke bygget på en dag. Så fortsett å prøve og presse grensene dine.

[dbass]

Et annet råd jeg kan gi deg ved å tygge på isen du bærer; Dra på et kjøpesenter et stykke unne og spør folk om dem vet hvor ting er. Ikke bare de i kassa men også kunder. Da har du i alle fall en måte å gå bort til en person, prate med dem i ca. 10 sek for så å dra igjen.

[Gjest Bruker-182691]

For å være helt ærlig virker det ikke som festing, spesielt der de spiller broiler, er tingen for deg. Tviler på at det er der du finner din fremtidige kone. Hvis du ikke føler at du passer inn, så synes jeg heller du ikke bør dra på sånne steder. Majoriteten av vennene mine liker ikke slikt "tull", og de drar heller aldri på det, med mindre de blir med for å se, og le av de fulle folka.

 

Mitt forslag for å bli kvitt beskjedenheten består ikke av alkoholkonsum eller ville fester med dansing og grinding. Istedet bør du begynne med en lagidrett eller en hobby hvor du møter andre, dette er for det første en mye mer seriøs arena hvor sjansen for at folk bryr seg om deg er mye større enn på fyllefester, og i tillegg er det mange (pene) jenter som ikke liker festing. Så budskapet er altså: Drit i festene, du liker det jo ikke uansett om du er beskjeden eller ei.

[Kammizez]

Du har sosial angst. Det er veldig normalt. Om du ikke klarer å løse problemet selv, så ta en tur til psykolog. De er utdannet til å fikse slike problemer, om en ikke klarer det selv. Ikke utsett det. Å gå gjennom hele videregående med sosial angst er ikke noe du vil gjennom.

 

Når det kommer til fyren over meg: Ikke hør på ham. Når man drar på venner på fest "for å se på de fulle folka", så sier det mer om ham. Såklart blir ikke festing gøy når du ikke tør å prate med noen. Det samme gjelder lagsporter. Alt blir morsommere når du kan prate med folk uten å føle seg helt jævlig. Ikke gi opp på festene.

[AndyBoy97]

Takk folkens. Alt så helt mørkt ut når jeg kom hjem i går kveld, men takker være dere er et lite håp tilbake. Det er bare at... Jeg vil ikke gå til noen psykolog, jeg mener jeg ikke trenger det. Jeg vil bevise for meg, og alle andre, at dette er noe jeg kan klare på egen hånd. Også er det dette med at jeg ikke vet om jeg skal anstrenge meg og prøve, eller om jeg skal slappe av. Hvilke av de to tingene skal jeg gjøre? Jeg har skjønt nå at dette er forskjellig fra person til person, så det er mulig at det er noe jeg må finne ut av selv.

 

Av de motivasjonsvideoene jeg har funnet (har begynt å se mindre på dem nå, siden det er så forskjellige meninger og det virker så alvorlig og stort), så er dette soleklart den beste:

 

http://www.youtube.com/watch?v=9z4Kft47kBM

 

Se på den. Tror dere den kan være verdt å se på om dagene? De andre er mer at "ikke prøv å gjøre andre glad, du lever for å gjøre deg selv glad, ikke andre" og sånne ting, men denne er mer rettet mot å ikke gi opp.

 

Jeg skal poste en "rapport" i morgen etter skolen og fortelle hvordan det har gått Jeg krysser fingrene, leser svarene deres om og om igjen og håper på at i morgen skal være dagen jeg bryter isen.

 

EDIT: Også skal jeg dra på festen med musikklinja på torsdag, og ta mandag, tirsdag, onsdag og dagen på torsdag som trening. Har bestemt meg. Hvordan jeg skal klare å tenke positivt og gjøre det jeg egentlig vil (slippe meg løs og ha det artig), eller om jeg kommer til å sitte for meg selv og ikke tørre, vet jeg ikke, men...

Endret 1. september 2013 av AndyBoy97

[Thomasas]

Da får du kjøpe deg noen cider som du tar med.. Funker ikke å dra på fest og så er du den eneste edru fyren der når du i tillegg har såpass angst.

 

Og husk, ikke sitt alene med mindre du ønsker å spolere det med hun du var interessert i.

 

Videoene du ser på er sikkert fine de, men det hjelper ingenting om du ikke prøver det i den virkelige verden. Prøv heller å ler deg å "smalltalke" så du mestrer å føre samtaler med nye personer på en lett måte.

 

Han kameraten du nevner bør du forresten spare på, det er slike folk du trenger for å bli kvitt angsten og som gjør at du møter chicks.

Endret 1. september 2013 av Thomasas

[Slettet---]

Noe av dette her er PUA greier, men han sier utrolig mye bra som du kan ta videre i livet og for å føle deg bedre. Definitivt verdt og se for deg, har hjulpet meg mye ihvertfall til og se bedre på livet i seg selv osv.

 

http://www.youtube.com/watch?v=nO02ZXSmo9g

http://www.youtube.com/watch?v=yF4C_yjkxZc

http://www.youtube.com/watch?v=Pp1o9foSpsg

http://www.youtube.com/watch?v=1uarCaupZBY

http://www.youtube.com/watch?v=uVwH8iPIQsg

http://www.youtube.com/watch?v=NrHAJrUG-1g

[AndyBoy97]

Så i dag er det mandag, og hvordan gikk det?

 

Vell, jeg vil si tja-tja... Det gikk ikke som forventet. Jeg var fremdeles veldig beskjeden, men det var et par sekunder et par ganger i dag hvor jeg slapp meg LITT mer løs, men det var bare når vi var 3 gutter der. Jeg er beskjeden med dem også, egentlig så er de eneste jeg er trygg på er brødrene mine. Han ene der er en sånn fyr som sier alt mulig artig, er drit kul og alle liker han. Kanskje det gikk BITTE LITTE LITTE LITT bedre NOEN GANGER i dag, men det var ikke stort... Jeg spurte meg selv hvorfor jeg ikke turde å si hva jeg ville, og jeg fant ut at det er fordi jeg er redd for at de skal synes det er rart, eller merkelig, at jeg plutselig begynner å prate. Også at de kanskje ikke synes noe om det siden de vet jeg ikke prater mye til vanlig. DET tror jeg er hoved grunnen. At jeg er redd for at de skal tenke noe sånt som "Øm, okeeeey?" eller noe. Dere skjønner vel.

 

Også en ting til: jeg la til et par personer på Face i dag, og for hver eneste person jeg legger til, så er nesten alle vennene mine venn med dem allerede... Det virker som om de kjenner hver jævla person i hele fylket...! Det irriterer meg, for det får meg til å føle meg så liten og at jeg henger så langt etter. En jente som går idrettslinja avslo venneforespørselen min, til og med. Tror jeg. Jeg sendte i allefall forespørsel, og litt etterpå stod det "Send forespørsel" på nytt, i stedet for "Venneforespørsel er sendt", som antagelig betyr at hun har avslått....

 

Jenta såg jeg i dag, også, siden vi hadde kor. Turde jeg å stoppe å prate med henne når vi gikk ut av hallen? Nei, selvsagt ikke...! >:\ Dessuten prater de i klassa mi med folka i 2. og 3. klassa som bare det, mens jeg sitter der så liten og vet ikke hvordan jeg skal. De er jo så... store, og folk i klassa prater med dem som bare det. Skjønner dere? Dette med at alle vennene mine kjenner alle fra før, og at folk er så mye med hverandre og snakker så mye med hverandre, til og med i klassene over, får meg til å føle meg så liten...

[Halloweed343]

Kjenner meg igjen as, Men som Zarac sa " Roma ble ikke bygget på en dag "

Du sa at det gikk bitte litt bedre en vanlig. Og det er jo veldig bra, Det viktigste et jo at du blir kvitt det lille snevet av sosialt angst du har (for å si det på en stygg måte). Å evnt få en dame med på slengen er jo bare en bonus

 

Hadde det samme problemet på ungdsomskolen. Går no vg2 og det har blitt MYE bedre, Du må bare ta det steg for steg

 

Kan gi deg et tips om hvordan du kan snakke med pene jenter enklere, haha det jeg skal skrive no er litt slemt sagt men det er faktisk ganske effektivt. Først begynner du å snakke med "stygge" jenter, når du er komfortabel med å snakke med dem kan du begynne å snakke med "ikke så stygge jenter". Så går du videre til de mer "pene" jentene

 

Lykke til

[Slettet---]

Bare for å sette ting litt i perspektiv og gi deg noe å tenke på. Her er 2 utsagn som er 100% sanne.

 

Det er ingenting mer verdifullt i livet ditt, en ditt eget liv.

 

Uansett hva du gjør i livet ditt, så har det absolutt ingenting å si for Norge, Jorda, Verden, Universet. Du kan gjøre hva faen du vil ut at det kommer til å påvirke noe som helst i universet. Uansett hva du gjør, uansett så kommer det ikke til å ha en dritt å si for universet som en helhet.

 

Når du greier og forstå begge de 2 her. Og ser begge sidene + meningen, da kan jeg nesten garantere deg at du kommer til å bli så sykt mye bedre med jenter, gutter, alle og alt i livet ditt.

 

Lykke til