Hva skal jeg gjøre med tankegangen min ang lån?

[AnonymDiskusjon]

Hallo!

 

Det har seg slik at jeg har startet på høgskole, og jeg har for tiden da ikke noen inntekt siden jeg ikke kan jobbe fullt mer, Jeg får da heller ingenting fra lånekassen, siden jeg bor hjemme.

 

Nå er greia sånn at jeg har snakket med mine foreldre om dette, og vi er enige i at siden jeg har en livsstil som krever at jeg faktisk har penger (mtp bil, regninger og den slags.) så kan jeg få leie et sted relativt billig, og da vil jeg jo få penger fra lånekassen. Jeg flytter da også ut fordi jeg rett og slett ikke blir motivert av å bo hjemme, jeg vil gjerne prøve å klare meg selv. Det er ikke snakk om lange stykket, og ja, jeg er klar over hvor mye det vil koste å bo alene, derfor jeg har denne tråden.)

 

Men nå kommer problemet: Såvidt meg bekjent, så MÅ man få studielån om man skal ha noe merkverdig i mnd fra lånekassen. (Får man i det hele tatt ei krone uten å måtte sitte med lån?)

 

Jeg er generelt ikke glad i lån, har aldri hatt et, og jeg er ikke så glad i lån siden en i nær familie har hatt mye problemer med det, kall det kanskje angst for lån? Anyways, som sagt, så har jeg regnet og funnet ut at jeg kan få 7k i mnd, men da vil jeg sitte med 50.000 i gjeld, om alt blir gjort om til stipend.

 

Hva burde jeg gjøre? Jeg kan såklart skaffe meg deltidsjobb også. Men etter ei runde på NAV hvor de mente at CVen min var bra nok, og hundrevis av søknader uten mer enn et par intervju, (sikkert manglende erfaring og ikke noen fagbrev grunnet generell studiekompetanse som er grunnen.) så anser jeg det heller som letter å få penger fra lånekassen.

 

Nå lurer sikkert noen av dere på hvorfor jeg ikke bare tar lånet, for studielån vil jeg få uansett? - Jeg går nå et årsstudium som jeg hadde som reserve, fordi jeg ikke kom inn på det jeg ègentlig ønsket. Jeg har ikke så lyst til å sitte med 50k i lån for et år som jeg ègentlig ikke ville gå en gang, skjønner dere?

 

Så greia er enten at jeg må fortsette å bo her, uten motivasjon og ca$h-income, eller flytte til et sted med jævlig billig leie av en jeg kjenner, mot å ende opp med studielån. (For man får ikke noen form for stipend som det var på videregående, sant?)

 

 

Kan noen gi meg noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: c33c2...c73

Og for dere som lurer, jeg legger dette under helse fordi det er det forbannede hodet mitt som skal overanalysere og tenke for mye konsekvenser, samt at jeg har "låntraumer", hehe.

Anonymous poster hash: c33c2...c73

[TityBoi]

Skaff deg jobb i butikk. Selv de mest ubrukelige kan få jobb der ( sier ikke at du er ubrukelig). Tenker type kiwi og meny. Vær der ett års tid å få erfaring. Gå dit med cv og lever fysisk så er du nesten garantert en eller annen lav prosent stilling med store muligheter for økning