Gjeldsforhandling hvor vedkommende har dobbel statsborgerskap

[Phoenix85]

Hei,

 

Jeg skriver denne på bakrunn i en situasjon en bekjent person av meg har kommet i. Dette dreier seg om et emne som ikke har så mye tilgjengelig materiale på internett: gjeldsforhandlinger hvor vedkommende har dobbel statsborgerskap og har eiernom i et EU land hvor vedkommende også har statsborgerskap.

 

Sakens fakta:

En person i 60-årene med veldig dårlig helse som har ført til varig uføretrygd i en alder på 60+ år. Vedkommene har dårlig økonomi og årlig inntekt som er under sosialgrensa (120.000 kr). Vedkommende kommer fra et EU land og har bodd i Norge lenge nok til å ha norsk statsborgerskap. På grunn av kritiske helseplager ble vedkommende uføretrygdet og minstepensjonist. De lave inntektene har ført til at det ikke var mulig for vedkommende å betale for regningene og dette resulterte i inkassosaker i total størrelse på under 100.000 kroner. Vedkommende har en leilighet som ble arvet fra sine forelder i det EU landet hvor vedkommende har også statsborgerskap. Dette er en såkalt borettslagsleilighet med veldig nøktern standard med lav husleie som vedkommende betaler for ettersom det blir meget vanskelig å overleve med den inntekten vedkommende har i dag.

 

I prosess med gjeldsforhandlinger ble denne eiendommen oppgitt. Den befinner seg i utlandet som nevnt i et EU land og myndighetene i Norge har i informasjonsinnsamlingsprosessen forespurt om denne eiendommen kan selges til fordel for å dekke fordringer til private norske kreditore. Jeg vil påpeke at disse fordringer er ikke av statlig karakter (altså ikke skatt e.l.). Spørsmålet mitt er til hvilken grad vil en evnetuell tvungen gjeldsforhandling kunne tvinge vedkommende til å selge sin eneste eid eiendom i vedkommende’s hjemland, hvor vedkommende nå planlegger å bo resten av livet. Jeg har forsøkt å sette meg inni i lovverket her, men Gjeldsforhandlingsloven og Tvangsfullbyrdelsesloven sier lite konkret hvorvidt en person med dobbel statsborgerskap som har en liten leilighet i hjemlandet av relativ lav verdi (tror det er snakk om ca 200.000-250.000 kroner) i form av borettslag kan tvinges av norsk rett til å selge denne. Vedkommende har som nevnt dobbel statsborgerskap og eiendommen det er snakk om har blitt arvet for over 20 år siden og lenge før vedkommende kom til Norge. Norske rettsinstanser har ingen myndighet i det andre EU landet, men man plikter i gjeldsforhandlingsprosessen å oppgi alle eiendeler en har og det har jo vedkommende også gjort. Det står nevnt i gjeldsforhandlingsloven at en ikke kan bli kastet ut fra sitt hjem dersom det ikke er andre alternativer for vedkommende å bo etter at kravet for fordringer har blitt trukket fra den eventuelle summen vedkommende hadde fått av leiligheten etter salget. Det er i tillegg slik at i det gjeldende EU landet eksiterer en skatt på salg av leiligheter dersom det gitte beløpet ikke brukes på kjøp av ny eiendom. I den vanskelig finanssituasjonen til både vedkommende risikerer vedkommende å eventuelt måtte selge eiendommen for å dekke krav til private fordringshavere i Norge. Den eventuelle restsummen vil være i overkant av 100.000 kroner da verdien av den gitte leiligheten ikke er høy. Dette beløpet vil ikke være nok til å kunne dekke innkjøp av ny leilighet i vedkommendes hjemland, for å ikke nevne kjøp av leilighet i Norge hvor prisene for kvadratmeter overstiger 40.000 kr på gjennomsnitt. Vedkommende har per i dag en liten leilighet i Norge som dekkes av sosialetaten, men som sagt er vedkommende blitt uføretrygdet dette året og har ingen videre tilknytting til Norge og har herunder heller ikke råd til å bli igjen i Norge og dekke kostnader for å bo og betale for medisiner. Til slutt er vedkommendes helsesituasjon veldig dårlig. I tillegg er denne saken en ekstra psykisk belastning for vedkommende og hun har gått på kraftige antidepressive medisiner de siste 2 årene. Jeg har lovet å hjelpe henne, men er ikke helt sikker hvordan jeg skal gå frem med dette.

 

På forhånd takk for deres kommentarer.

[krikkert]

At søkeren har dobbelt statsborgerskap er ikke relevant for saken.

 

Før det kan gis gjeldsordning kan søker pålegges å selge alle eiendeler som kan tjene til å dekke kreditorenes krav (med unntak av egen bolig og vanlig innbo). Dette kravet er ikke begrenset til eiendom som ligger i Norge, og en bolig man ikke bor i omfattes ikke av unntaket "egen bolig".

 

At overskuddet fra leiligheten "ikke vil være nok til å dekke innkjøp av ny leilighet" er ikke et argument som vinner frem hos namsmyndighetene. Gjeldsordning skal ivareta behovet for å bli kvitt gjeld man ikke kan betjene av sin formue og inntekt, ikke garantere at man kan kjøpe seg en komfortabel bolig i hjemlandet med norsk uførepensjon.

[Phoenix85]

Hvilken lov regulerer det med eiendom i utlandet? Vedkommende bør nå der og det er den eneste boligen vedkommende eier også. Leiligheten i Norge har vedkommende i utgangspunktet ikke krav å beholde.

[krikkert]

Dersom vedkommende nå bor i utlandet har vedkommende ikke krav på gjeldsordning etter norsk rett fordi det per dags dato er et krav at vedkommende bor i Norge. Bor vedkommende i Norge gjelder de kravene jeg listet opp ovenfor. Det er ingen spesiell lov som regulerer dette, dette følger av lovens system.

 

Dette vil bli endret dersom Prop 155L blir vedtatt (noe den ligger an til), men personer bosatt i utlandet vil da i praksis ikke kunne få gjeldsordning dersom de eier bolig i utlandet. Vilkårene vil bli en del av nytt fjerde ledd i pgf 1-4:

 

 

 

Gjeldsforhandling for en skyldner som er bosatt utenfor Norge kan bare åpnes dersom

a) det er ubetenkelig med hensyn til sakens opplysning,
b) skyldneren ikke, eller bare i ubetydelig grad, har gjeld til utenlandske kreditorer, og
c) skyldneren ikke er eier av bolig eller andre formuesgoder i utlandet av vesentlig verdi med mindre det er åpenbart at saken likevel lar seg opplyse tilstrekkelig og at forholdet ikke vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingene.