Hva alle mennesker uten unntak har til felles

[Imlekk]

Slik jeg ser det, så er det kun vitenskapelige faktum, som er blitt bevist gjennom vitenskapelige eksperimenter, som man kan se på som fakta. Slik som The Big Bang, er bare en teori, som jo kommer av at vi observert at universet utvider seg, og sånn sett gir det mening, men jeg vil ikke si man kan si at The Big Bang var et faktum. Og fortsatt sitter man igjen med spørsmålet, hva var før The Big Bang, og hva var det som utløste The Big Bang.

 

Jepp, for vitenskapen er bevissthet fortsatt noe mystisk.

Angående Big Bang-modellen så er den ikke bare støttet av at universet utvider seg fra hverandre. Den er også støttet opp av bakgrunnsstrålingen, evolusjonen av store strukturer som for eksempel galakser og den store mengden av de lette elementene.

[Rescue me]

Angående Big Bang-modellen så er den ikke bare støttet av at universet utvider seg fra hverandre. Den er også støttet opp av bakgrunnsstrålingen, evolusjonen av store strukturer som for eksempel galakser og den store mengden av de lette elementene.

Jeg hadde nok sikkert hatt det godt av å lese meg litt opp på The Big Bang.

[Imlekk]

Jeg hadde nok sikkert hatt det godt av å lese meg litt opp på The Big Bang.

For å være ærlig, jeg óg. Jeg kan en del, men det er veldig mange detaljer jeg er helt blank på. Kvantemekanikk høres også ganske spennende ut.

[EvilSeagull]

føflekker

[Rescue me]

For å være ærlig, jeg óg. Jeg kan en del, men det er veldig mange detaljer jeg er helt blank på. Kvantemekanikk høres også ganske spennende ut.

Jepp, jeg skal vel komme meg til det punktet hvor jeg kan begynne å lese meg litt opp på vitenskapen, akkurat nå har jeg en del bøker jeg skal lese først.

 

Så noen episoder av en serie som het "Through the Wormwhole" og det virket som en veldig grei serie rundt hva vitenskapen hadde funnet ut om de "store spørsmålene". Jeg har to sesonger på PC'en så skal vel begynne å se litt på det.

 

http://www.imdb.com/title/tt1513168/?ref_=sr_1

Endret 29. september 2013 av Because I need change!

[kwah]

guds barn

[Imlekk]

Jepp, jeg skal vel komme meg til det punktet hvor jeg kan begynne å lese meg litt opp på vitenskapen, akkurat nå har jeg en del bøker jeg skal lese først.

 

Så noen episoder av en serie som het "Through the Wormwhole" og det virket som en veldig grei serie rundt hva vitenskapen hadde funnet ut om de "store spørsmålene". Jeg har to sesonger på PC'en så skal vel begynne å se litt på det.

 

http://www.imdb.com/title/tt1513168/?ref_=sr_1

Ja, har litt samme greia. Lang leseliste, og lite fritid.

 

Woah, Through the Wormhole ser bra ut. Morgan Freeman er jo der!

 

 

Bruce Almighty, noen?

[Mindwheeel]

For å være ærlig, jeg óg. Jeg kan en del, men det er veldig mange detaljer jeg er helt blank på. Kvantemekanikk høres også ganske spennende ut.

 

Kvantafysikk er spinnville saker ja, gir skikkelig følelsen av å leve i en merkelig merkelig verden. Selv kvantefysikerne sier at ingen av dem skjønner bæret av kvantefysikk. Hørte et veldig interessant sitat fra en fyr som het Terrence Mac Kenna angående hvordan kvantefysikken har snudd opp ned på hele det tradisjonelle mekanistiske verdensbildet og introdusert magi og mystikk inn i forståelsen vi har av materie:

 

 

Every electron is the yawning mouth of a wormhole that leads to qudrillions of higher dimensional universes that are completely beyond rational apprehension. Matter is not lacking in magic – matter IS magic! So when you here these people like david Dennett and all these talkshow materialists running around, these people haven’t gotten the news that’s coming out of quantum physics. The way science works is, science respects fidelity of theory to experimental results. What really thrills a scientist is when you have a theory that makes a prediction down to five or six decimal points, and then you perform an experiment, and its spot on down to five or six decimal points. And then everyone involved in whats going on has extremely high confidence they are on the right track.

 

Now only one science is ever that good: Physics. Macrophysics. Biochemistry: Its good, but its not that good. Ecology, biology, demography: these are pretty loose. They play with numbers, but it’s a fake leaf. And by the time you get to sociology or something like that, these clowns have snuck under the tent and should actually be shown the door, and be put outside with the card-readers. So for several hundred years, lets say since Galileo, this is what science has been like: It has been a pyramid of envy towards the paradigmatic science which was physics, and which could produce this incredible congruence of theory and experimental data. So then physics of course charges forward deeper into matter, asking deeper questions. Once you pass beyond the level of the electron , its like suddenly: Its like smoking DMT or something. Absolute madness breaks out. Where before you has these wonderful theories and they where feeding back this data, now suddenly you have backward flowing time, you have particles which appear magically on one side of an energy barrier without appearently crossing through it , you have non-locality which seems to imply that every particle which exists is somehow magically connected with every other particle , we now have quantum teleportation , we have black holes , we have singularities...and don’t be fooled folks: What is a singularity? Its just a place where you agree that the rules are cancelled because you don’t know what the hell else to do. And its fine you know. It used to be in physics that you had ONE singularity. It was called “The Big Bang”. And you say, one singularity...essentially what science is saying is: “Give us one free miracle and then we can run it from there”.

 

But the theory of special revelativity then introduces the concept of black holes , and of course black holes are enourmous gravitational masses so massive that neither light nor information can leave them, and what do black holes have at the center of them? Well...a singularity. Well, how many black holes are there in the universe? 10`14? That’s a lot of singularities of youre trying to produce a theory without singularities. Essentially that’s an admission of total intellectual defeat if there are 10`14 singularities you aren’t even doing science, you might as well be channeling atlantis or something. So...it troubles me because this stuff is rich, and physics is feeding back , and ultimately a model of consciousness the deeper levels of the behavior of matter. But the conclusions are all going to support the nonscientific, non-rational factions, in other words bell nonlocality is real: All matter in the universe IS in contact with all other matter through some kind of “higher space” based on their original connectivity. Quantum teleportation IS a possibility. This backward-flowing time and violation of all rational causoustry are all real. In other words, science , meaning physics at this point , prosecuted its agenda of deconstructing nature to the point where it let loose the elves of madness, paradox, contradiction and peculiarity. And that can now never be put back. The dirty little secret is that at bedrock the universe is more like a DMT flash than it is like a 18`th century garden party we where previously assured by the practicioners of science.”

 

Endret 29. september 2013 av Hamolinadir

[Mindwheeel]

Artig emne. La meg forsøke meg med de beste svarene jeg kommer på sånn i farta for å starte diskusjonen.

 

• Det er ingen mening med livet utover hva vi selv velger.

 

Dette fremstår dog som en positiv påstand om et fravær av et overliggende formål med menneskelivet som vi ikke kjenner til. Legg merke til forskjellen mellom å si:

 

- "Det er ingen mening med livet utover hva vi velger" og

 

- "Jeg ser, på bakgrunn av min nåværende informasjon, ingen mening med livet utover hva vi velger"

 

Det første er en påstand om den generelle situasjonen i universet, som baserer seg på ekstremt begrenset informasjon om hva som foregår i hele universet ( som vi er en del av ).

 

Det andre er ingen påstand om situasjonen i resten av universet, men en erklæring av et inntrykk fra et subjektivt perspektiv. Tilsynelatende en liten forskjell, egentlig en enorm forskjell. Forskjellen ligger i hvorvidt man påstår å vite noe som helst angående det generelle.

 

 

 

• The Big Bang er hvordan det startet. Før det er det uvisst (og begrepet "før" trenger ikke nødvendigvis gi mening), og det er mulig vi aldri kan finne ut av det, for eksempel på grunn av begrensninger ved at vi er sperret inne i vårt univers. Men jeg vil tro vi etter hvert vil kunne lage potensielt forklarende modeller.

 

"The Big Bang" fremstår som en ide som eksisterer i menneskelig psykologi. Vi ser for oss et slags stort smell der alt begynte. Ideen baserer seg på lokale observasjoner fra en mikroskopisk planet i løpet av et ørlite tidsvindu innenfor det universelle hendelsesforløpet. Fra dette lokalet perspektivet fremstår "The big bang" som kanskje den beste forklaringen på bakgrunn av vår eksisterende informasjon.

 

Men er "den beste forklaringen på bakgrunn av vår eksisterende informasjon" det samme som "sannsynligvis hva som faktisk skjedde"? Ikke så lenge relevant informasjon mangler. Mangler relevant informasjon? Selvfølgelig må vi gå ut ifra det selv om vi ikke vet hva som mangler. Hvor mye mangler? Dette har vi såklart ikke noe svar på, ei heller hvilken mening den manglende informasjonen har, og hvilke andre perspektiver vi hadde inntatt hvis den hadde foreligget.

 

Så her ser vi problemet med det ukjente: Siden vi ikke vet noe om det, kan vi ikke si noe om det, totalt uavhengig av hvilken reell betydning det måtte ha for hele vår livssituasjon.

 

• Nei, det finnes ingen bevisst gud. Jeg tror ikke vi kan fullstendig utelukke en deistisk gud, men det virker noe overflødig per vår nåværende kunnskap. Men menneskehetens guder? Neh.

   

   

Har vi så mye som et snev av grunnlag for å konkludere noe som helst angående sannsynligheten for en bevisst gud?

 

Har vi engang noen mulighet til å forestille oss hva en bevisst gud med en superintelligens som gjennomsyrer hele universet kan innebære i praksis?

 

På bakgrunn av ekstremt begrenset informasjon fra et mikroskopisk lokalt sted i et ørlite øyeblikk av universell tid ( og med alle inntrykk i tillegg fortolket gjennom lagvis av subjektive mentale filtre ) vil jeg påstå: Ikke i fjerneste nærheten.

 

Jeg ser du nevner noe om menneskelige eventyrfortellinger som har fått navnet "gud" i menneskelige fortellinger. Dette er ikke temaet nå og har aldri vært temaet før heller. En mulig bevisst gud har selvfølgelig ingenting til felles med menneskelige fortellinger fortolket gjennom menneskelig psykologiske filtre og ekstremt begrenset informasjon.

 

• Vårt høyeste potensial, som definert av vår nåværende evolusjonære ståsted (og evolusjonen av mennesket ser ut til å ha mer eller mindre stoppet opp), eller det vi kan oppnå ved genetisk manipulasjon og en eventuell singularitet?

   

   

Hvorfor vil du si at evolusjonen av mennesket har stoppet opp? Hva med for eksempel evolusjon av menneskelig bevissthet? Og hva med "microevolusjon" av bevissthet og intelligens gjennom et menneskeliv fra vugge til grav?

 

• Naturlov er vel noe sånt som en sammenheng mellom det vi observerer i universet. Som vi kan beskrive ved hjelp av matematikk.

   

   

Så mener du at "naturlov" bare er et navn vi velger å gi på en sammenheng vi observerer? Det er forresten sånn jeg også ser det. David Hume var en av de som la frem denne teorien om naturlover: at det bare handler om regelmessigheter innenfor menneskelige observasjoner og at vi ikke kan utlede fra disse observerte regelmessighetene noe som helst sikkert om hvorvidt regelmessigheten virkelig er universell av natur. Jeg har lest noen forsøk på kritikk av dette synet og på å vise hvorfor vi må anta at regelmessighetene tyder på noe annet utenfor seg selv, men det eneste jeg har hørt som ser ut til å holde vann er at vi fra vårt lokale perspektiv ikke har annet valg enn å gå utfra at tyngdekraften fortsetter imorgen. Altså at vi må , av praktiske grunner , gå utfra at regelmessighetene fortsetter i hvertfall "litt til" fordi vi ikke ser noe alternativ. Dette virker trivielt og noe alle kan være enige om. Men det støtter ikke opp om hvorfor vi skal utlede noe universelt fra de observerte regelmessighetene. Spekulasjoner om universelle regelmessigheter ( fordi de virker sånn fra et lokalt subjektivt perspektiv ) ser ikke ut til å ha noen nytteverdi som jeg kan se.

 

Universet kan vi vel måle, og komme med et godt estimat for. Hvis du tenker multiverset, derimot...

 

 

 

Jeg mener å ha hørt rykter om at de ennå ikke engang har klart å karre seg utenfor solsystemet? Si ifra når vi har blitt istand til i det minste å reise utenfor melkeveien og gjøre undersøkelser. Inntil da vil jeg bare regne alle sånne estimasjoner som antagelser basert på synsinntrykk fra et knøttlite sted der det ikke finnes noen mulighet til å vite noe om HVA VI IKKE KAN SE men som likevel i høyeste grad er der ( like mye som kaffekoppen foran nasan som man kunne sagt )

 

Forresten hørte jeg noen spørre: "Hvis et tre faller og ingen har sett det, har det da skjedd?" Jeg må si jeg syns dette spørsmålet er overraskende enkelt å svare på:

 

Ja, hvis treet har fallt så har det fallt og om ingen levende mennesker har den fjerneste anelse om det forandrer ikke det noe som helst.

 

• Objektiv kunnskap? Vel. Jeg må si jeg setter min lit til det vi kan observere. Hovedsakelig fordi det funker.

 

 

 

Så kan vi da si at det vi kaller "kunnskap" eller "vitenskap" og som utelukkende baserer seg på lokale observasjoner - har verdi i den forstand at det FUNKER her på jorden under våre nåværende forhold for å organisere våre liv?

 

Derfor liker jeg kunnskap og vitenskap og menneskelig informasjon: Det har nytteverdi her på denne jorde så lenge regelmessighetene som har vært observert til nå fortsetter i noenlunde samme sporet.

 

Jeg kan dog ikke se at noe av denne kunnskapen kan opplyse oss om noe som helst som ligger særlig langt UTENFOR denne lokale virkeligheten vi eksisterer i, og enda mindre hvordan denne lokale kunnskapen kan fortelle noe om UNIVERSELLE sannheter.

 

Kunnskap ser ut til å bety kunnskap her på jorden om beste måter å flytte sak A over til B og føre til konsekvens X. Angående hva noe av disse hendelsene foregår innenfor, eller hva de er en del av, eller hvilken mening de egentlig har i det store spillet, ser fortsatt ALL denne kunnskapen til å føre til et eneste øredøvende "VI VET INGENTING".

[Imlekk]

@Hamolinadir:

 

Usikker på om det er noe særlig å svare på der. Kort oppsummert svar: Ja, det er sant at vi gjør visse antakelser om et homogent univers hvor naturlovene fungerer likt over alt. Det passer også med observasjonene.

 

Om du virkelig ønsker å gå på et så metafysisk plan at vi ikke kan si noe som helst, greit nok. Din mening. Ellers ser jeg ikke noe stort poeng i å ta en diskusjon på dette

[Mindwheeel]

@Hamolinadir:

 

Usikker på om det er noe særlig å svare på der. Kort oppsummert svar: Ja, det er sant at vi gjør visse antakelser om et homogent univers hvor naturlovene fungerer likt over alt. Det passer også med observasjonene.

 

 

Ja såklart: det passer med observasjonene vi har gjort på bakgrunn av vårt eksisterende datagrunnlag. Men sånne innsikter forteller ingen ting om hva som ligger utenfor/hinsides dette datagrunnlaget ( og som muligens utgjør 99%+ av den generelle virkeligheten ).

 

Om du virkelig ønsker å gå på et så metafysisk plan at vi ikke kan si noe som helst, greit nok. Din mening. Ellers ser jeg ikke noe stort poeng i å ta en diskusjon på dette

 

 

Påstanden er bare at vi ikke kan ta spranget fra det lokale til det generelle på noe rasjonelt grunnlag.

 

Sagt på en annen måte: alt vi kaller vitenskapelig kunnskap er kunnskap om mønstre, regelmessigheter og tendenser som er observert innenfor et ekstremt begrenset datagrunnlag. Å trekke noen slags generelle eller universelle innsikter ut av det virker som total spekulasjon.

 

Den lokalt baserte kunnskapen er såklart ekstremt nyttig og verdifull her i vårt hverdagsliv - for å organisere oss og innrette oss i daglige gjøremål. Det har en enorm instrumentell verdi. Man kan lage teknologi og avanserte systemer for praktiske formål.

 

Men det sier ikke noe om helheten, den ytre kontekst for våre observasjoner eller "de store spørsmål". Det gir minimal veiledning angående etikk, annet enn konsekvensetikk ( som alltid baserer seg på underliggende meninger og hva som er riktig eller galt ), og angående hva som dypest sett må regnes som verdifullt i livet sier det null og niks.

 

Derfor er det en misforståelse å si at religion forholder seg til de store spørsmål gjennom ren tro mens vitenskapen bruker rasjonalitet. Det er mer presist å si at religioner forholder seg til de store spørsmål gjennom tro, mens vitenskap aldri engang begynner å snakke om de store spørsmål. Og hvis de snakker om de store spørsmål så er det ikke lenger vitenskap, men bare blinde antagelser i andre innpakninger.

 

For eksempel vil antagelsen "det som har blitt observert uten unntak herfra mens vi har vært her med våre redskaper for observasjon, må antas å sannsynligvis gjelde også i resten av universet og i andre dimensjoner / nivåer av eksistensen (dersom det er andre nivåer og dimensjoner av eksistensen) og med eventuelle andre redskaper for observasjon" være et ypperlig eksempel på blind metafysisk tro uten noe rasjonelt fundament.

 

Husk: Det som er virkelig, forblir virkelig nøyaktig som det er, totalt uavhengig av om vi mennesker er istand til å observere det.

 

Kanskje dette kan virke trivielt eller intetsigende. Men med tanke på hvor ekstremt begrenset informasjon om helheten vi mennesker har tilgjengelig, såvel som hvor mangelfulle og usikre alle våre nåværende menneskelige redskaper for observasjon virker å være , leder det til konklusjonen at det er all grunn til å anta at den fulle sannheten om vår eksistens her på jorden er noe helt annet enn noe menneske idag antar at det er.

 

Og denne tilstanden, å leve i en verden ingen av oss forstår noe i nærheten av det fulle omfanget av, er så vidt jeg kan se den ene tingen alle mennesker har til felles: Vi lever i en totalt underlig, uoversiktlig og mystisk virkelighet

[Imlekk]

La meg se om jeg forstår der korrekt.

 

Du mener at antakelsen man gjør om at universelle lover er, vel, universelle ikke nødvendigvis stemmer? Sånn rent bortsett fra at alt vi kan observere av ting langt unna støtter dette og henger på greip, selvfølgelig?

 

Mistenker at du har et høyst personlig incentiv til å mene dette.

 

Når det gjelder de "store spørsmålene" så er det i mange tilfeller ingen grunn til å tro at de overhodet er fornuftige spørsmål.

[cuadro]

At kvantefysikken introduserer "magi og mystikk" til forklaringer av egenskaper til masse er også en heller valgt kunstnerisk fremstilling, med en helt annen agenda enn å være oppklarende og presis.

 

Vi har kommet til et punkt hvor språket matematikk leder ann, fordi vår konseptuelle forståelse av virkeligheten rundt oss er alt for betinget til å på noen måte riktig beskrive virkeligheten rundt oss. Hva er et foton? Det er en bølge. Nei, ikke akkurat. Det er en pakke energi, som beveger seg som en partikkel. Nei, ikke akkurat. Et foton er navnet på en type energikvanta som innehar egenskaper forstått gjennom både partikkel- og bølgefunksjoner. Funksjoner. Matematikk. Men et foton er hverken en bølge eller en partikkel (ref Feynman).

Våre forklaringsmodeller går videre i en ganske uheldig og rekursiv måte: Lyset har bølge-egenskaper. Hva er en bølge? Jo, i den forbindelse med vann vet vi alle hva bølger er. Eller hvordan det i alle fall ser ut. Men implikasjonene av en bølge, hva de underliggende mekaniske forklaringene inneholder går mye dypere enn denne visuelle forestillingen. Og desto dypere og mer presist man forklarer hva en bølge er, desto mer vil den være avhengig av forståelsen av den bølge-egenskap fotoner og energi kan fremtre i - som er et helt annet konsept! Dette mens forklaringene ikke engang forstås utifra denne type konseptuell og betinget visualisasjon i utgangspunktet [selv om det er et nyttig redskap] - men heller den matematiske implikasjon hvis er underliggende.

Endret 2. oktober 2013 av cuadro

[Mindwheeel]

La meg se om jeg forstår der korrekt.

 

Du mener at antakelsen man gjør om at universelle lover er, vel, universelle ikke nødvendigvis stemmer? Sånn rent bortsett fra at alt vi kan observere av ting langt unna støtter dette og henger på greip, selvfølgelig?

 

For å unngå å henge seg opp i verbale leker av typen "universelle lover betyr jo nødvendigvis at de er universelle hahaha" går det an å avklare hva jeg mener noe tydeligere:

 

 

 

"Universell lov" / "naturlov": Et resultat av observerte mønstre fra et menneskelig perspektiv. Et perspektiv med ekstremt begrenset informasjon om den virkelige totale livssituasjonen vi er en del av. Uten kunnskap om hvilken informasjon som mangler.

 

Uttrykk som "universell lov" er noe mennesker har laget på grunnlag av hvilke observasjoner vi har tilgjengelige i den verden vi lever i og oppfattet gjennom vårt sanseapparat og fortolkninger. Vi ser noe vi regner som "langt borte" og finner at det passer inn i den og den modellen av virkeligheten...greit nok. Vi har observert ( også både "langt borte" og andre steder ) flere mønstre / tendenser / regelmessigheter som tilsynelatende gjelder uten unntak. Ok.

 

For eksempel det vi kaller "tyngdekraften". Altså tendensen til at samlinger av "masse" (eller konsentrert "materie" som vi ikke aner hva er) har en tiltrekning på andre samlinger av "masse". Denne tendensen er observert uten unntak i alt vi kan se av det vi kaller "universet". Å gå ut fra at tyngdekraften skulle opphøre imorgen vil fra et hverdagslig perspektiv være galskap.

 

En eller annen gang i historien var det noen mennesker som kom på ideen å kalle slike observerte-tendenser-uten-unntak som tyngdekraften "universell naturlov". Hvorfor? Kanskje fordi det etter alt å dømme hele veien har virket sånn fra vårt perspektiv , fordi en eventuell ekte universell naturlov ville sett ut på denne måten, fordi vi ikke har noen data for å skille mellom det som virkelig er en universell naturlov og det som virker sånn utfra vårt totale tilgjengelige datasett.

 

 

 

Hva er problemet med å kalle noe "universell naturlov" fordi det fra vårt perspektiv virker sånn?

 

Problemet er at det totalt overser betydningen av usikkerhet. Det overser betydningen av manglende informasjon. Det overser det praktisk talt uendelige antallet alternative forklaringer som kan eksistere istedenfor og som plutselig går fra "sært" til "høyaktuelt" straks man begynner å snakke i en ekte universell målestokk.

 

 

 

Hvilke andre mulige forklaringer foreligger?

 

For å holde det passelig idiotisk har vi alltids den kjære "hjerne på tank"-teorien. "Hjerne på tank-teorien" går ut på at ingen av oss egentlig er fysiske vesener med en kropp, men bare noen hjerner lagret på en tanker fulle av visse livgivende kjemikalier. Alle inntrykk vi mottar fores til oss fra en datamaskin som ledd i et vitenskapelig eksperiment i en annen dimensjon av virkeligheten og organisert av helt andre vesener vi ikke vet noe om. Alle våre sanseinntrykk, tanker, følelser, lyster, drømmer, håp og redsler er ifølge denne teorien bare impulser den utenforliggende supercomputeren forer inn i disse hjernene på tank slik at hjernen opplever det som virkelig. Vår opplevelse av tid og rom og bevegelse er også bare simulerte opplevelser uten at noen av oss vet det.

 

En annen forklaring er at hele vårt univers bare er et elektron i et helt annet univers der en bestemt kjemisk reaksjon finner sted. Tyngekraft er et ekstremt uvanlig fenomen som opptrer under akkurat denne reaksjonen som vi tilfeldigvis nå gjennomlever. Resten av tiden bare svever ting der det er, alle de livsformer vi kjenner til opphører å eksistere, og helt andre livsformer (sveveformer) foregår istedenfor.

 

Eller: vi er egentlig deltagere i realityshowet "The Real Matrix" der våre liv og erfaringer fungerer som ypperlig underholdning for noen andre skapninger som tilfeldigvis flokker seg like utenfor solsystemet vårt og ser inn i dette solsystemet som inn i en krystallkule. Vårt solsystem og kropper er helt ekte i seg selv, men rundt solsystemet ligger en spesiell hinne som sender bestemte lyssignaler innover mot skapningene inni solsystemet og gir inntrykk av at universet utenfor "er sånn og sånn" og at skapningene lever i en "sånn og sånn" type verden. På denne måten skapes en illusjon som er så overbevisende at skapningene inni solsystemet ikke har noen grunn til å mistenke det. Alle teoriene fra menneskene angående astrofysikk og big bangteorier er såklart til stor latter for skapningene som sitter utenfor og følger med på oss på fritiden. Siden vi ikke kan reise til utsiden av dette solsystemet har vi ingen fysisk mulighet til å oppdage sannheten , og realityshowet fortsetter. Jeg er forresten en av flere "innvidde spioner" som jobber for The Real matrix og jeg tillates å fortelle deg om dette nå siden det er estimert at du helt sikkert ikke kommer til å ta meg seriøst.

 

 

 

Hva er poenget med disse spinnville alternative forklaringene på helheten av inntrykk vi motttar?

 

Disse alternative forklaringene virker like spekulative og ubrukelig som alle andre fra vårt perspektiv. Men de tjener som eksempler på noen få av et uendelig antall mulige forklaringer på hvorfor vi observerer akkurat det vi observerer slik vi observerer det. Og som ikke trenger å ha noen som helst sammenheng med universelle realiteter langt utenfor alt vi kjenner til.

 

Jo lenger utover i omfang vi strekker området vi vil uttale oss om, jo mer usannsynlige og spinnville forklaringer må vi være villig til å vurdere. Det som jevnt over vil være gode prinsipper for å nå riktige svar på et lokalt nivå , er sannsynligvis helt feil og ubrukelig tenkemåte for å nå riktige svar på et universelt nivå , med tanke på hvilken enorm forskjell som eksisterer i størrelsesorden.

 

 

 

Vil ikke sånne alternative forklaringer gå stikk i strid med et anerkjent vitenskapelig prinsipp, også kjent som "occams razor" , som går ut på at man skal foretrekke den enkleste forklaringen som inneholder minst mulig spekulasjoner?

 

Si det til skapningene som bor midt inni appelsinen et sted innenfor lageret på ICA , hvis sivilisasjon varer et mikrosekund , og som er så naive at de tror at hele universet må være oransj bare fordi det virker sånn.

 

To svar kan gis på innvendingen angående occams razor:

 

-Hva som fra vårt perspektiv er den "beste forklaringen" eller "den enkleste forklaringen på alle observasjoner" eller som "følger de beste prinsipper vi kjenner for å trekke rasjonelle slutninger" har kanskje ingen verdens ting å gjøre med REALITETEN.

 

HVIS realiteten faktisk er noe som fra vårt perspektiv måtte virke totalt sanseløst usannsynlig så vil prinsippet "velg den enkleste forklaringen" i dette tilfellet bare være å velge feil. Om feilen er "forståelig" eller "plausibel" eller "rasjonelt betinget" vil den fortsatt bare være feil dersom den virkelige realiteten skulle være noe helt annet. Fordi hva realiteten faktisk ER , vil være nøyaktig sånn som det er , FULLSTENDIG UAVHENGIG av hva som fra vårt perspektiv regnes som "beste prinsipper for å trekke slutninger".

 

- HVIS vi faktisk ønsker å følge prinsippet om "Occams razor" i dette tilfellet , og forholde oss til temaet om universelle forekomster med så lite metafysiske spekulasjoner som overhodet mulig , så er det soleklart beste og enkleste alternativet å holde alle disse spekulasjonene på NULL. Altså: Å ikke spekulere noe som helst i universaliteter på bakgrunn av ekstremt begrenset lokal kunnskap. Å ganske enkelt si "Jeg vet ikke" OG DERETTER TIE STILLE dersom man forholder seg til noen som helst universelt. Å prioitere den resterende tiden og energien på å forholde seg til umiddelbare praktiske realiteter og hvordan realitetene best kan håndteres.

 

 

 

 

 

Mistenker at du har et høyst personlig incentiv til å mene dette.

 

Trenger det bare å være ett personlig insentiv? Personlige insentiver virker umulige å separere fra personlige aktiviteter jevnt over. Angående mine egne personlige insentiver i dette tilfellet kan jeg si dette:

 

Jeg personlig er ( blandt annet ) skeptiker av den mer ekstreme sorten og har dannet meg et generelt inntrykk av at

 

( metafysiske spekulasjoner, overtro og fantasering om å forstå ting man ikke er i nærheten av å forstå )

 

utgjør en kollektiv sinnsforvirring menneskeheten idag lider under og som har ekstremt destruktive konsekvenser. "New atheism" ser ut til å være en slags reaksjon på denne kollektiv sinnsforvirringen , men de har bommet på målet og de undervurderer enormt omfanget av problemet de kritiserer.

 

Å tro på en "gud i himmelen" som har de og de egenskapene og som TILFELDIGVIS samsvarer akkurat med min mentale forestilling om det , kan absolutt kalles sinnsforvirret spekulasjon uten noe basis i fakta.

 

Et annet eksempel på sinnsforvirret spekulasjon uten noe basis i fakta er å ta det som "verdens største selvfølge" at fenomener som fra vårt ekstremt begrensede lokale menneskelige perspektiv , virker som universelle fenomener , faktisk i virkeligheten er universelle fenomener på en lignende måte som det nå fremstår for oss mennesker.

 

Å gå ut fra at "det som gjelder lokalt må også antas å gjelde universelt" kan absolutt vurderes som en type sinnsforvirret spekulasjon som baserer seg på totalt metafysiske fantasier.

[Imlekk]

Det var jo en noe lengre rant.

 

Jeg anbefaler deg å sjekke opp forskjellen på en "hypotese" og en "teori".

 

Ellers så er du selvfølgelig klar over at separate vitenskapelige teorier passer sammen, og gir et helhetlig og sammenhengende syn på store deler av universet. Det er enten en enorm tilfeldighet, eller faktisk det som stemmer. Dette gjelder også observasjoner vi gjør av det som er langt unna, som vi kan observere på diverse måter, som stråling, bevegelse og gravitasjon.

 

Men du har allerede bestemt deg for hva du mener, så meh.

[Mindwheeel]

Det var jo en noe lengre rant.

 

Jeg anbefaler deg å sjekke opp forskjellen på en "hypotese" og en "teori".

 

Ellers så er du selvfølgelig klar over at separate vitenskapelige teorier passer sammen, og gir et helhetlig og sammenhengende syn på store deler av universet. Det er enten en enorm tilfeldighet, eller faktisk det som stemmer. Dette gjelder også observasjoner vi gjør av det som er langt unna, som vi kan observere på diverse måter, som stråling, bevegelse og gravitasjon.

 

Men du har allerede bestemt deg for hva du mener, så meh.

 

 

Jeg har ikke bestemt meg for noe som helst. Jeg påstår såklart ikke at naturlover ikke eksisterer. Det kan godt hende de eksisterer og at mange av de mønstrene og regelmessighetene vi observerer kommer fra ekte universelle naturlover. Men vi mennesker er ikke i noen posisjon til å skille det ene fra det andre. Enda mindre er vi i noen posisjon til å forstå helheten , med alle "totaleffekter" ( egenskaper som følger av ulike forekomsters relative plassering og posisjonering i forhold til hverandre ) , så lenge alt vi kan basere oss på er begrenset lokal informasjon.

 

 

Ellers så er du selvfølgelig klar over at separate vitenskapelige teorier passer sammen, og gir et helhetlig og sammenhengende syn på store deler av universet. Det er enten en enorm tilfeldighet, eller faktisk det som stemmer.

 

 

 

Det sa de også på planeten Orangua når temaet "Har vi grunn til å anta annet enn at hele universet er oransj og juicy?" kom på banen.

 

Planeten Orangua eksisterer midt inni et cellesystem i en tilfeldig appelsin på ICA lageret og deres siviliasjon varer ett sekund ifølge vår tidsregning, noe som for dem har blitt opplevd som hundretusener av begivenhetsrike år. Utallige generasjoner av tenkende og undrende vesener har blitt født, levd sine liv og forsvunnet tilbake til det store oransje intet. Diverse kunnskaper overlevert fra generasjon til generasjon gjennom denne perioden og en særegen kultur har dannet seg blandt vesenene på Orangua. Gjennom denne perioden har en lang rekke uavhengige vitenskapelige disipliner gjort en lang rekke uavhengige observasjoner under en lang rekke forskjellige forhold. En oransj tråd gjennom det hele har vært dette: hele universet uten unntak har det vi kaller "appelsinkonsistens".

 

Som den pensjonerte appsofysikeren "Orangus Happelsinius" en gang sa treffende under en tale til noen studenter på et av de mest prestisjetunge universitetene på planeten Orangua:

 

"En lang rekke separate vitenskapelige teorier og obervasjoner passer sammen og gir et sammenhengende, konsistent og helhetlig syn på universet. Det er mye vi ennå ikke vet om detaljene der ute i det store oransje, men i det minste vet vi med overveldende sannsynlighet at grunnfargen på hele universet er oransj og at rommet er fylt med appelsinjuice så langt øyet rekker. Derfor kan vi godt si at "virkelighet" og "appelsinvirkelighet" betyr det samme , siden det ikke finnes noen virkelighet som ikke også er appelsinvirkelighet."

 

En student fra salen spør:

 

"Men kan vi egentlig vite at HELE universet er oransj og appelsinpreget, og at dette ikke bare er et lokalt fenomen vi opplever akkurat her og opplever på grunn av vår begrensede informasjon om helheten?"

 

Orangus Happelsinius tar en tankefull pause før han svarer med innøvd tålmodighet på nok et dumt spørsmål fra en som ikke vet bedre:

 

"Selvfølgelig er alt mulig. Men med tanke på at appelsinkonsistensen idag tas for gitt i alle vitenskapelige teorier uten unntak som en fundamental del av virkeligheten, og at alle observasjoner som er gjort uten unntak har inkludert appelsinvirkeligheten - så må dette enten være en ENORM tilfeldighet , eller så betyr det at appelsinvirkeligheten faktisk stemmer."

 

Applaus fra salen.

Endret 3. oktober 2013 av Hamolinadir

[cuadro]

Du har absurde forventinger.

[EvilSeagull]

navler

[Gjest Bruker-95147]

navler

altså, en typisk naver som nevler med sin egen navle, helt til han navler seg til døde ..

[Mindwheeel]

Du har absurde forventinger.

 

Tvert imot: NULL forventninger.