Hva er egentlig fysikk og kjemi? Jeg er veldig forvirret!

[NeEeO]

Hei,

 

jeg går nå 2.året på vgs. jegt har tidligere hatt T-matte(med hardt arbeid karakter 5), og nå har jeg S matte. Jeg har ikke R-matte fordi det var fullt.

 

Men til hva jeg egentlig vil spørre om. Nå har vi startet med fysikk og kjemi, og jeg ser at det er mye tekst spessielt i de første kapitlene i begge bøkene. I fysikk starter man med bølger og i kjemi "verden som kjemikere kjenner den". Det er også matte selfølgelig, men jeg skjønner ikke helt hva som er viktigst i fokusere på i fagene.

 

I fysikken bør jeg kunne det om bølger og regne samtidig? Nå har jeg hørt at folk sier at man bør "forstå" og ikke "pugge", vel da må jeg egentlig spørre hva er å "forstå"? For eksempel her er en oppgave:

 

Tonen A har frekvensen 440Hz. Finn bølgelengden til denne tonen i luft. lydfarten i luft er 340 m/s

 

Nå forstår jeg hva frekvens og bølgelengde er, også vet jeg om en formel som jeg IKKE forstår hvorfor den er slik den er, men jeg bare bruker denne formelen siden jeg kjenner til den. V=F*bølgelengde, setter selfølgelig bølgelengde alene. Har jeg forstått maksimalt nå?

 

I kjemien er det en god del tekst, Det er alt fra periodesystemet, elektronfordeling, tre sider av kjemi, beskrivelser .... Kan man få spørsmål der du skal besvare med tekst? altså ligner jo litt på et fag du skal kunne om og skrive ned hva du kan på en prøve.

 

 

Jeg vil gjerne ha 6 i disse fagene, men dette krever arbeid, og jeg har ganske mye tid til overs i uka. Itillegg kom gjerne med råd og tips i fagene, det setter jeg utrolig stor pris på!

Endret 23. august 2013 av ZPAS

[Elvis Plesly]

Hvilken bok har du?

[Gjest Slettet+9871234]

I fysikken bør jeg kunne det om bølger og regne samtidig? Nå har jeg hørt at folk sier at man bør "forstå" og ikke "pugge", vel da må jeg egentlig spørre hva er å "forstå"? For eksempel her er en oppgave:

 

Personlig mener jeg du må pugge om du vil bli en god matematiker. Fysikk er for meg matte og kjemi logikk.

[cuadro]

Å "forstå" innebærer å forstå ligningene sålangt du [bør ha] faglig kunnskap til å gjøre det. Eksempelvis burde du kunne forstå hvorfor ligningen over er slik den er. Synest du det er vanskelig, så har det i alle fall siden min tid i fysikken vært et slagord at "tegn, tegn, tegn, tegn".

 

Edit: Må også si at jeg er helt uenig med kgun. Ulike personer lærer på ulike måter; å erkjenne dette er det viktigste. Finn så en studieteknikk som passer for deg personlig. For min del har dette vært så lite "pugging" som overhodet mulig. For meg er det bedre å bruke flere timer på å bygge opp et konsept fra grunnen av med så få hjelpemidler som mulig, enn å lese eller jobbe med de samme ligningene flere ganger. For andre er det helt motsatt.

Endret 23. august 2013 av cuadro

[Gjest Slettet+9871234]

Dette

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Kalman_filter

 

er anvendt matte. Brukes til å styre raketter i baner, kutte tømmer stokker mest mulig lønnsomt, laser styring av leger etc. etc.

 

Denne http://www.wolframalpha.com/ er ganske god. Prøv med litt trigonometri (bølgeanalyse) på den.

 

http://www.wolfram.com/ har også den veldig gode programvaren http://www.wolfram.com/mathematica/

 

Man kan lære mye matte ved å kombinere teoretisk matematikk med praktiske analyser på programvare.

[NeEeO]

Boka heter rom fart tid fysikk 1. Men jeg forstår fortsatt ikke om man må kunne alt av tekst i boken i kjemi/fysikk. Eller er beregningene det viktigste? Jeg vil jo ikke få en prøve i fysikk som sier "forklar hvirdan bølger trsnsporterer energi?" ? Hva slags spørsmål kan man få på en kjemi/fysikk prøve?

[Potetmann]

 

Tonen A har frekvensen 440Hz. Finn bølgelengden til denne tonen i luft. lydfarten i luft er 340 m/s

 

Nå forstår jeg hva frekvens og bølgelengde er, også vet jeg om en formel som jeg IKKE forstår hvorfor den er slik den er, men jeg bare bruker denne formelen siden jeg kjenner til den. V=F*bølgelengde, setter selfølgelig bølgelengde alene. Har jeg forstått maksimalt nå?

 

Det er en fordel å forstå hvorfor formelen er som den er ja. V = f*bølgelengde er faktisk bare en omskrivning av fartsformelen v = s/t. I dette tilfelle er bølgelenge strekningen, så da blir formelen v = bølgelengde/t, dette kan også skrives som v = 1/t * bølgelengde. Som du sikkert har lært er frekvens det inverse av perioden t, det vil si at f = 1/t. Derfor blir formelen v = f * bølgelengde.

[Gjest Slettet+6132]

Slik som jeg opplevde fysikk 1 på skolen var at vi bare måtte kunne utføre regneoperasjoner og kunne alle formlene utenat. Men dette var bare den ene gruppen som jeg var på. Den andre gruppen som hadde en annen lærer måtte kunne forklare og forstå mye av teorien, de fikk ikke så mange regneoppgaver.

 

Jeg ville snakket med læreren og spurt om hva som var viktigst å lære seg.

 

Etter min mening vil jeg si teorien er viktigere, fordi jeg kunne fint utføre alle regneoperasjonene, men jeg kunne ikke forklare dem, noe som i mine øyne er enda viktigere. Dessuten, kan du forklare formlene, så kan du bruke dem også

[blackbrrd]

Matten i fysikk er stort sett rimelig enkel og det er ikke spesielt mye matte i kjemifaget. Kjemi har utrolig mye pugging og endel forståelse, fysikk har middels pugging/forståelse og matte har minst pugging og mest forståelse. Det er ihvertfall mitt inntrykk.

 

Når det kommer til eksamen, så kunne man ihvertfall før komme opp i både muntlig og skriftelig fysikk. Muntlig inneholdt nesten ingen regning, kun forklaring, mens skriftelig inneholder en god porsjon regning. Begge deler er mao like viktig.

[G]

Fagene er jo ment å gi grunnlag for å forstå verden rundt deg. Personlig likte jeg mest forståelsen over det å sitte å regne i det uendelige.

Formlene finner man i formelheftene om man får lov å bruke dem. Noen lærere er strengere på når man får lov å bruke formelheftet som et grep i å få elevene til å kjenne formlene bedre.

Du vil finne emner i hvert fag som du vil streve mer med enn mye av det andre. Da er det viktig å jobbe mer med det.

Regneøvelsene er ofte rene velte om på formler og tolke hva det spørres etter i spørsmålene. Men, man kan fort komme inn på dypt vann om man er svak i en del av matematikken, som da gjerne blir benyttet i kjemifaget eller fysikkfaget.

Vektorer, derivering er høyst aktuellt i fysikkfaget f.eks. Og noe av denne matematikken møter man ikke på før i 3FY eksempelvis. Du kan regne med at den matematikken man har på samme nivå vil til dels bli å finne på samme fysikknivå. Så det holder ikke at man kan teorien og det å bruke formlene i f.eks. fysikken.

Jeg har hatt stor glede av faget 2FY f.eks. da det har gitt meg forståelse av hvordan mye henger sammen. Uvurderlig kunnskap som jeg ikke ville ha vært foruten.

Også kan man reagere veldig ulikt på kvantefysikk f.eks., som i utgangspunktet er relativt uforståelig da det er ganske fjernt stoff. Jeg likte kvantefysikk, og om man følger med på det som blir lært så kan man også forstå det lenge nok til å greie seg på prøvene. En del biter av det sitter igjen mange år etterpå. F.eks. vet jeg det finnes 4 forskjellige krefter som virker inn. En av disse sørger for at atomkjerner holder seg i hop. Hver "lille drue" på klasen i atomkjernen består av et bestemt antall kvarker, som i teorien skal være den minst partikkel, tror det er 3 stykk. Den ene av kreftene som holder la oss si protonets kvarker sammen slik at det forblir et proton har en liten restkraft som sørger for at atomkjernen også holder seg sammen av alle sine protoner og nøytroner. Og så har man det å holde styr på alle de småpartiklene som danner verden slik man ser den og resten av universets gåter. up, down, charm med flere ... Man lærer om radioaktivitet i samme kapittel (kvantefysikk). Du lærer at to partikler av typen positron anhilerer (forsvinner) og energien fra dem etablerer lys. Slik forskning er høyst aktuell i Sveits/Frankrike på CERN (en organisasjon med akselerator). Læren om positronet har gitt oss fine instrumenter man eksempelvis kan kikke på menneskekroppen med, som kan gi det mest detaljerte bilde av de apparatene som er tilgjengelige på sykehus, for visse detaljer det egner seg best til. F.eks. spredning av kreft blir veldig mye tydeligere på apparatet som kalles PET. Man har også andre apparater som benytter seg av røntgenstråling (CT). Man kan også kombinere PET/CT i samme maskin.

Sånt finner jeg ganske interessant, så selv om kvantefysikk forklarer en ganske så "eksotisk verden" fjernt fra oss, så er det mange fine halmstrå å holde seg til, sånn at det kan gi noe mening.

Røntgenstråling vil du lære om også i et annet kapittel som tar for seg fotoelektrisk effekt, som Einstein var aktuell med. Einstein konkluderte med at to fotoner ikke kan hjelpe hverandre til å slå et elektron opp i en høyere energitilstand. Samme kapittel tar også for seg eksitasjon av elektroner hvor spesiellt dansken Niels Bohr og noen andre karer dannet læren om elektroners energitilstander i atomet.

Du vil også lære om oppdagelsen av atomkjernen som New Zealanderen Ernst Rutherford oppdaget ved å skyte alfapartikler (heliumkjerner) mot fosforiserende plater. Midt i oppsettet stod en tynn gullplate. Han konkluderte at selv om partiklene hovedsakelig gikk rett igjennom platen og endte som en lysende prikk på fosforplaten bakenfor, så var det en sjeldnere gang avvik hvor partikkelen endret retning og endte på sidene. Det var slik han oppdaget at atomet var stort sett tomt, men midt inni der så finnes det en knøttliten atomkjerne.

Fysikk er inspirerende om du lar deg fascinere av sånn lære. Ellers lærer man om mange dagligdagse opplevelser som varme, bølger, fart, tyngdekraft med mye mer. Og at energien ikke forsvinner, den endrer kun form fra f.eks. potensiell energi til bevegelsesenergi (kinetisk energi). Og her kommer den berømte formelen E = M*C^2 inn i bildet (også Einstein). I faget 3FY et år senere vil man lære andre ting hvor Einstein også hadde noe å bidra med. Tvillingparadokset, og om at tiden er relativ. Flere ting som magnetisme, og litt mer rene astronomiske observasjoner som at det finnes mye rare ting i universet. Galaksehoper, stjerner, svarte hull, pulsarer med mye mer.

Selv om jeg nå har nevnt store deler av stoffet, så har jeg ikke rukket over alle de ting du kan lære fra 2FY + 3FY.

Endret 29. august 2013 av G

[Flin]

Boka heter rom fart tid fysikk 1. Men jeg forstår fortsatt ikke om man må kunne alt av tekst i boken i kjemi/fysikk. Eller er beregningene det viktigste? Jeg vil jo ikke få en prøve i fysikk som sier "forklar hvirdan bølger trsnsporterer energi?" ? Hva slags spørsmål kan man få på en kjemi/fysikk prøve?

 

Les teksten så skjønner du nok formlene også. Ting forklares i de bøkene der.

[G]

Om man ser på ioner f.eks. så finner man dem i fysikken men også i kjemien hvor disse får ekstra oppmerksomhet igjennom tema som syrer og baser.

 

Du lærer om pH-skala, egenskaper ved vann, salter, grunnstoffer og hvordan kreftene i dem gjør det mulig å reagere. Noen stoffer er polare (vann f.eks.), mens andre stoffer ikke er det. Vann og olje vil ikke løses i hverandre og det finnes flere kategorier på det hvor man har lettløselige, tungt løselige og ikke-løselige ting.

 

Man har eksoterme reaksjoner som avgir energi til omgivelsene, samt man har reaksjoner som stjeler energi fra omgivelsene (det er slik man ved kjemi kan kjøle ned en ølflaske f.eks.).

 

Man lærer at det finne katalysatorer som kan fremme reaksjonstiden,

 

Du lærer om en vesentlig størrelse mol som forteller hvordan man kan regne på mengder stoff ut i fra en tabell som sier hva et enkelt atom har som egenvekt.

 

Titrering er et verktøy man lærer, som hjelper en å analysere ting, tror jeg det var, ved å dryppe små mengder med dråper opp i et beger til det skifter farge. Da har du nådd en balanse som visst er nyttig å lete etter i visse analyser, selv om jeg har glemt hva hensikten bak metoden er for noe.

 

Korrosjon et også et emne. Og sikkert en hel haug med andre viktige ting som jeg har glemt i farten. Jeg har kun 2KJ og mangler 3KJ.

 

Kjemi dreier seg veldig mye om kjemiske reaksjoner.

Endret 29. august 2013 av G