Begynt på ny skole og kjenner ingen

[AnonymDiskusjon]

Hei, sist tirsdag begynte jeg på videregående i et nytt bosted hvor jeg ikke kjenner noen. Det har altså gått tre dager, men jeg har ikke fått noen venner. Aner ikke hvor fort sånt skjer, men jeg har aldri vært i en sånn situasjon. De fleste her har folk de kjenner, så de samler seg sammen i klikker. Føler da det blir vanskelig å ta kontakt, siden jeg føler meg mer usikker jo flere folk som er til stede, og at jeg føler meg påtrengende om jeg bare braser inn i en gjeng der de kjenner hverandre.

 

Skjedde også noe skikkelig FLAUT da jeg møtte en person i dag. Han setter seg ved siden av meg og sier noe jeg ikke hører, og istedet for å si "hva?" slik jeg burde ha gjort, ser jeg på ham. Vi stirrer på hverandre i to sekunder mens jeg lurer på hva i helvete jeg skal gjøre (aner ikke hvorfor jeg tenkte slik, men jeg tror det kan ha noe med at jeg tenker for mye). Sier bare "ja" uten å ha egentlig forstått hva han sa. Vi hadde det hyggelig nok i noen samarbeidsoppgaver etterpå, og jeg prøvde å være så hyggelig som mulig for å "hele skaden". Nå når jeg tenker meg om i ettertid tror jeg faktisk han kan ha sagt "god morgen".

Ville dere tolket noe slikt fryktelig arrogant/snålt eller at jeg faktisk ikke hørte hva som ble sagt? HERREGUD SÅ KLEINT

 

Anonymous poster hash: efe03...d79

[Madridista1212]

ikke bekymre deg så mye

[AnonymDiskusjon]

Hei, sist tirsdag begynte jeg på videregående i et nytt bosted hvor jeg ikke kjenner noen. Det har altså gått tre dager, men jeg har ikke fått noen venner. Aner ikke hvor fort sånt skjer, men jeg har aldri vært i en sånn situasjon. De fleste her har folk de kjenner, så de samler seg sammen i klikker. Føler da det blir vanskelig å ta kontakt, siden jeg føler meg mer usikker jo flere folk som er til stede, og at jeg føler meg påtrengende om jeg bare braser inn i en gjeng der de kjenner hverandre.

 

Skjedde også noe skikkelig FLAUT da jeg møtte en person i dag. Han setter seg ved siden av meg og sier noe jeg ikke hører, og istedet for å si "hva?" slik jeg burde ha gjort, ser jeg på ham. Vi stirrer på hverandre i to sekunder mens jeg lurer på hva i helvete jeg skal gjøre (aner ikke hvorfor jeg tenkte slik, men jeg tror det kan ha noe med at jeg tenker for mye). Sier bare "ja" uten å ha egentlig forstått hva han sa. Vi hadde det hyggelig nok i noen samarbeidsoppgaver etterpå, og jeg prøvde å være så hyggelig som mulig for å "hele skaden". Nå når jeg tenker meg om i ettertid tror jeg faktisk han kan ha sagt "god morgen".

Ville dere tolket noe slikt fryktelig arrogant/snålt eller at jeg faktisk ikke hørte hva som ble sagt? HERREGUD SÅ KLEINT

 

Anonymous poster hash: efe03...d79

 

Om du sier "unnskyld, jeg satt i mine egne tanker nå, kan du gjenta det?" så går det sikkert helt fint altså...

 

Anonymous poster hash: b1acb...57c

[AnonymDiskusjon]

ikke bekymre deg så mye

 

Lettere sagt enn gjort, men jeg prøver så godt jeg kan. Er egentlig ikke så veldig usikker generelt, men det blir litt spesielt siden her er jeg på en måte helt alene.

 

Anonymous poster hash: efe03...d79

[AnonymDiskusjon]

Tror bare en moderator kan slette tråden. Folk ser ikke ut til å ha så mange råd og ønsker ikke å bli gjenkjent

 

Anonymous poster hash: efe03...d79

[Madridista1212]

tror ikke han bryr seg om hva du svarte !

prøv å ikke stress så mye så kommer ting av seg selv etterhvert

spør om det er noe festing den her helgen så blir du kjent med folk der

[Feh]

Du må seriøst gi det litt mer enn 3 dager før du begynner å stresse. Om du ikke fulgte med på hva fyren sa spiller vel ingen rolle, og det skjønte vel han også da du svarte ja istedenfor hei.

 

On another note: Det værste jeg veit når nye folk skal inn i mitt miljø er når de prøver å være overhyggelige og overinteresserte. Det bare forsterker usikkerheten din og det er så vanvittig tydelig for alle andre enn deg selv. Chill out, og la ting gå sin gang så kommer de istedet til deg. Alle er nysgjerrige når det er en ny fyr, men om du prøver å utlevere deg selv før de rekker å bli interessert i hvem du er fremstår du bare som en irriterende person.

[AnonymDiskusjon]

Du må seriøst gi det litt mer enn 3 dager før du begynner å stresse. Om du ikke fulgte med på hva fyren sa spiller vel ingen rolle, og det skjønte vel han også da du svarte ja istedenfor hei.

 

On another note: Det værste jeg veit når nye folk skal inn i mitt miljø er når de prøver å være overhyggelige og overinteresserte. Det bare forsterker usikkerheten din og det er så vanvittig tydelig for alle andre enn deg selv. Chill out, og la ting gå sin gang så kommer de istedet til deg. Alle er nysgjerrige når det er en ny fyr, men om du prøver å utlevere deg selv før de rekker å bli interessert i hvem du er fremstår du bare som en irriterende person.

Har innsett at jeg ikke burde stresse, men dette er på en måte en ny situasjon for meg. I friminuttene sitter jeg alene, noe som er både kjedelig og jeg føler meg en smule utenfor. Jeg er faktisk ganske tilbakeholden, og vil kalle meg alminnelig hyggelig når jeg prater med folk. Jeg er egentlig ganske selvsikker, men det er det å ta initiativ og når noe skjer veldig spontant som er vanskelig for meg.

 

Det er måten det skjedde som var flau. Om noe slikt hadde skjedd meg ville jeg kanskje tolket det som om personen evaluerte meg før han bestemte om jeg var verdt å si god morgen til. Er heldigvis ganske sikker på nå at han ikke tolket det slik.

 

Anonymous poster hash: efe03...d79

[fiskerdigg]

Så, har du kanskje fått deg en venn allerede da? Siden du er ganske sikker på at han ikke oppfattet det feil

[€uropa]

Alle havner i slike situasjoner en eller flere ganger i løpet av livet. Jeg flyttet til en ny by i et annet fylke etter ungdomsskolen og begynte på en videregående skole der og var dermed i samme situasjon som deg. Etter det har jeg opplevd det samme i "klassen" min på opplæring i jobben min og på høyskolen jeg begynte på i fjor. Min erfaring er at det løser seg helt fint så lenge man er åpen og forsøker å ta litt initiativ selv. Prøv å hilse på og småprate med medelevene dine i pausene. Sett deg gjerne ned med noen du kjenner igjen i kantina. Så lenge du framstår som en normalt hyggelig person, vil ingen be deg om å gå. Mulige samtaletemaer å begynne med er ting som du vet at dere alle har et forhold til, som for eksempel en rar lærer eller pensum til den neste prøva. Men det er klart at det blir kjedelig å prate bare om skole, så etter hvert når du merker hva slags mennesker du snakker med, kan du føre samtalen over på politikk, fotball eller noe du så på TV i går kveld. Hvis du dukker opp når noen andre prater om noe, kan du prøve å henge deg på samtalen og bidra med innspill.

[Brevdue]

Jeg hadde det sånn da jeg begynte på Vgs. Jeg var ikke vant til en så stor skole med masse folk, og jeg kjente absolutt ingen. Det var egentlig en bra ting, for det tvang meg til å snakke med folk jeg ikke kjente.
Jeg satt meg ned ved siden av en i klassen i friminuttet, som jeg ikke kjente og bare begynte å snakke med hun. Vi fant fort tonen og vi ble venner rimelig fort. Så mitt tips vil være at du prøver å snakke med noen i klassen din, og blir med de i friminutta osv.

[KatrinaS]

I samme situasjon kom jeg i på mandag. Dog gikk jeg bort og prata med så mange sim mulig, og har blitt kjent med flere. Det er bare å tørre å snakke med folk, selv om det kan være jævlig vanskelig til tider. Har selv slitt med å være veldig nervøs og sjenert som fy. Bare ved at noen sa navnet mitt, ble jeg stille, rødma som bare det, og tom for ord. Dette har jeg prøvd å gjøre mye med, og nå går det mye bedre.

 

nå skal jeg ikke okkupere tråden, men vil si at du bare må stå på! Du finner nok noen du blir kjent med

 

Du kan eventuelt spørre noen om du kam være med dem i friminuttet eller noe. Det er ikke ofte du blir nektet det.

Endret 25. august 2013 av BananLaks

[AnonymDiskusjon]

Takk for hyggelige svar, folkens.

 

Har gått 7 dager og fortsatt er det ikke noen jeg føler jeg kan ha være med. Føler det er vanskelig å bare gå bort til en gjeng, siden skal jeg bare braute meg inn? Det blir ikke sett på som rart eller noe? Føler meg også mer usikker jo flere folk som er til stede. Det at folk ofte ikke forstår hva jeg sier her oppe gjør det jo ikke akkurat bedre, heller. Merker de gir treg respons, som om de må tenke seg om, og noen ganger med flere til stede hender det at det jeg sier blir ignorert.

Det store problemet for meg er altså å hoppe i det og ta initiativ. Derfor liker jeg gruppearbeid, siden det på en måte "tvinger" oss sammen.

 

Følte jeg hadde utviklet meg og trodde ting skulle gå så mye bedre på videregående, men det ser jo faktisk ut til å gå enda verre.

 

Så, har du kanskje fått deg en venn allerede da? Siden du er ganske sikker på at han ikke oppfattet det feil

 

Er slettes ikke så sikker lenger. Han virker på en måte litt kjølig og reservert, men det kan godt hende jeg overanalyserer. Er vel ikke så farlig om en fyr synes jeg er en arrogant fjott

Anonymous poster hash: efe03...d79

[Madridista1212]

kjenner alle i klassen hverandre ?

skjønner det kan være vanskelig hvis de andre i klassen har venner i andre klasser f.eks. så går til de vennene i friminuttene.

[AnonymDiskusjon]

kjenner alle i klassen hverandre ?

skjønner det kan være vanskelig hvis de andre i klassen har venner i andre klasser f.eks. så går til de vennene i friminuttene.

Ja, alle har noen de kjenner i klassen, og i hvert friminutt forsvinner de aller fleste og er med vennene sine fra skolene de gikk på.

 

Anonymous poster hash: efe03...d79

[Madridista1212]

ja du får ta tiden til hjelp

blir sikkert bedre etterhvert

[Nyph]

Prøv å finne noen som er i samme situasjon som deg? Eventuelt prøv å heng på deg noen som du tror kan virke som en som har like interesser som deg? Er du interessert i å bli kjent med han eller hun, er det ganske sannsynlig at han eller hun vil bli kjent med deg. Virker det som dem ikke er interessert i deg, må du gjøre deg selv interessant. Bare ikke overtenk alt, ingen bryr seg om småting som at noen ikke skjønte hva en sa, det er glemt etter 5 minutter.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Håper ikke du er som meg. Jeg er så asosial at folk ikke gidder å henge med meg.

[AnonymDiskusjon]

ja du får ta tiden til hjelp

blir sikkert bedre etterhvert

Ja det er det jeg håper på.

 

Anonymous poster hash: efe03...d79

[BVV]

Jeg havnet i en klasse hvor jeg ikke kjente en eneste en for ett år på vg1, før jeg havnet blant venner i 2 klasse. Fikk en venn, eller i alle fall skolevenn, og andre jeg kunne bare slenge av en prat med i klasserommet. Jeg og resten av klassen gruet på slutten av året over at klassen skulle skilles igjen. Det sier bare noe om hvor høyt den klassen knyttes etterhvert. Var et punkt på begynnelsen av vg1 at jeg ville bytte klasse, og det kom plutselig frem med at læreren fortalte klassen det, og hele klassen bare "nei, ikke forlat oss", "vi vil ikke at han skal ut av klassen", og mange støttende ord. Da ble jeg glad! Håper dette hjalp deg litt