HJELP! Sunn, enkel og billig hybelmiddag!

[Bodø/Glimt]

Tittelen sier alt: HJELP! Sunn, enkel og billig hybelmiddag (i prioritert rekkefølge) til en unge som dessverre ikke er noe kulinarisk geni søkes. Har du gode oppskrifter eller tips, gjerne si i fra.

 

Thanks in advance,

Camorra

[Hjemlengsel]

Tittelen sier alt: HJELP! Sunn, enkel og billig hybelmiddag (i prioritert rekkefølge) til en unge som dessverre ikke er noe kulinarisk geni søkes. Har du gode oppskrifter eller tips, gjerne si i fra.

 

Thanks in advance,

Camorra

 

Nå vet jeg ikke hva du legger i "kulinarisk geni" ? Dersom barnets smaksløker er dårlig utviklet er jo det synd for barnet sjøl i det lange løp, men det har fordeler også når man skal leve enkelt og billig og teste sine kjøkkenevner på egen hånd for første gang. Svikter derimot barnets evne til å skille utseende på og bruksformålet med "steikespade" fra utseende på og bruksformålet med "sausenebb" vil jeg nå helst skylde på mor og far og deres manglende opplæring - sjøl om jeg medgir at noen barn er lettere å ha som elever enn andre, også på kjøkkenet.

 

Skal vi begynne med enkleste enkle? En tur på torget for å identifisere noe som heter grønnsaker - fortrinnsvis de rimelige som har toppsesong, f eks hodekål, gulrot, kålrot og løk. Vaskes, skrelles (når nødvendig f eks kålrot), delersi biter som i prinsipp har størrelse som en tennisball eller litt til, tas i hånda og strykes hardhendt mot den groveste sida av det som kalles rivjern. Blandes etter smak, men hodekål, gulrot og kålrot egner som fortrinnlig som viktigste base. For ekstra nytelse tilsettes litt rødbete (behandles på samme måte), en halv paprika (innmat fjernes og danser så litt under en skarp kokkekniv), nøtter (knekkes og grovknuses så i en plastpose og med en hammer) mot et skjærebrett og/eller rosiner (tas rett av posen skylles litt og danser evt så vidt under kokkekniv). Så tar man en halv kopp kulturmjølk og blander med litt ferske urter etter smak, og heller det hele over. Til dette en bit grovbrød som kan komme fra bakeriet til man kommer i "2. kokeklasse" etter å ha lært det heilt basis for middag.

 

Nytelsen kan varierers på X måter hvor X er et temmelig stort tall. Man kan begrense grøntforet en smule og tilsette et egg eller to i båter + en håndfull av den gulosten som ser temmelig bøyd og krøllet ut i kjøleskapet delt opp i terninger. Man kan la en solid dose erter (som ikke selges på torg, men fra frysedisk eller på hermetikkbokser i butikk) utgjøre basis sammen emd en en del hodekål og gulrot (nå gjerne delt i litt større biter og så tilsette den servelaten som er tre dager gammel + gårsdagens rester av kjøttmiddagen, og kanskje bytte urtene med litt sennep eller karri. Eller man kan velge en av de ca 1234567 andre mulighetene som finnes for variasjon over temaet.

 

Så er vi over på temaet egg, som tross enkelte legers kolesterolmas må defineres som veldig sunt og bør kjøpes i 30-pakninger også av hybelboere som tenker økonomi. Det kan man bruke som basis for ca 4321 retter, og vi kan jo begynne med en omlett. Man tar 3-4 av disse hvite kulene og knuser skallet, tilsetter 1/2 dl vatn og en knivspiss salt og rører alt sammen med en gaffel. Fram med steikepanna på full styrke (helst jernpanna), smelt litt smør og hell det heile oppi før varmen slås mye ned. Så drysser man ut noe som passer på halvparten av det man ser av gul masse, f eks en halv kopp gulost som har fått en omgang på rivjernet + noen purreringer, en strimlet paprika (gjerne to halve, en grønn og en rød, 50-60 gram spekepølse skåret i strimler eller små terninger, en hermetikkboks sopp eller mais (kraft unntak, så "dørslag" og bruk av dette bør stå på timeplanen), en boks sardiner eller noe annet. Når bunnen har fått steikefarge brettes så den tomme halvparten over, man venter litt til og lar det hele gli over på tallerken hvor det er grovbrød fra før.

 

Her var mer egg, så la oss ta i bruk steikeovnen og lage en eggekokott. En passe stor (liten) ildfast form smøres godt og 50-75 gram bogskinke (jada, Gilde eller noe lignende) eller tunfisk skjæres i terninger og has i bunnen. Over dette tre ss rømme og to store håndfuller paprika i strimler, tomater i skiver, løk i ringer og/eller hakket sopp fra boks. Så tre store egg på toppen og noen ss revet ost + litt salt og pepper øverst. Alt settes i en større form fylt opp varmtvann mellom formene og så inn i ovnen (som man husket å sette på 225 grader før man begynte) i 15-18 minutter. Så nytes sammen med grovbrød og litt persille eller grasløk drysset på toppen.

 

Enda mer egg? Ja, da tar vi en stor paprika, renser den uten at botnen ødelegges, heller to egg i den og tilsetter 50 gram kjøttdeig + "lokket" man skar av i hakket tilstand + litt olje og salt. På en tallerken som tåler varme knn i ovnen som også nå var satt på 225 grader før man begynt. Så halvparten av en liten (halv) boks knuste tomater i gryta, de tilsettes litt salt og pepper, kokes noen minutter så de blir tykkere og tilsettes evt en jevning av to ts mjøl som ristes ut i et lite glass sammen med litt av den tomatjuicen man ikke tømte i gryta. Etter åtte minutter i ovn og skulle det heile være klart.

 

Paprika kan fylles med mer enn egg. Hva med f eks en kopp av risen man kokte dagen før + en del ss kjøttdeig eller hakket skinkeboks + litt revet hodekål? Alt knas sammen, fylles i en paprika (to om nødvendig for plassens del) og bakes i ovnen 20 minutter.Så spises sammen med litt brød.

 

Ekspressmiddag finnes i fiskedisken. Her har man ofte noe som heter seifilet og som skal se ut som små og tykke ark, IKKE som ei firkanta frossen blokk! En passe bit (200 gram +/-) slik seifilet egner seg fortrinnlig til å dele i to-tre biter om ikke butikken alt har ordnet det, tørke godt og vende i en suppetallerken mjøl som er blandet med 1 ss salt og 1 ts pepper. De bitene slippes så på ei varm steikepanne med rikelig margarin og så steikes to minutter på hver side. Til dette serveres rikelig med revet gulrot som blandes med litt sitronsaft - gjerne så rikelig med gulrot at potetene kan erstatess med ei brødskive.

 

Seilfilet egner seg også godt i kokt tilstand, nå ikke oppdelt, men i heilt stykke på ca 200 gram. Kok opp en liter vann med 1-2 ss salt + litt sitronsaft i slipp fileten nedi når vannet er nesten på kokepunktet og hold det der - nesten kokenden, men ikke heilt. Etter 7-8 minutter tas fileten opp igjen. Til dette herremåltidet trenges ris (som kokes først) og en rikelig dose hollandsk saus : Ett stort egg knuses og hvite og plomme skilles ad (et hendig verktøy finnes i gode kjøkkenutstyrbutikker, ellers er det ikke veldig vanskelig å ordne med ei stor tesil heller om egget er rimelig ferskt. Eggeplomma i ei skål som tåler varme, kok opp ei gryte varmt vann og sett skåla oppi. Ha et par dråper vann på egget og pisk - kraftig - 30-60 sekunder. Tilsett 100 gram smeltet margarin, litt om gangen og pisk mellom hver gang, uten å få mer vann i blandingen. Ta skåla opp krydre med salt, pepper og sitronsaft og hell over fisk og ris. Litt erter ved siden av - rett fra boks eller pose - er ikke dumt. Seilfilet kan godt erstattes med filet av hyse (kolje) i siste tilfellet. Enda bedre, en litt dyrere og en del vanskeligere å finne i mange butikker som ikke er direkte gode på fisk.

 

Og så til slutt i time 1: I frysedisken på norske butikker finnes (ofte godt gjømt) noe som heter "spekesild", vanligvis i pakker på 250 gram. En halv slik pakke brukes til en person og den spekesilda legges i iskaldt vann 10-60 minutter etter smak (mens ei potet eller to + ei skive kålrot + ett egg kokes) og skylles så etterpå et par minutter i rennende kaldt vann. Rull den så sammen og sett den kaldt på en tallerken. Kok et egg og del i båter, skjær opp en liten løk, finn litt rødbeter, en solid dose rømme og ca en kvart pakke Korni (flatbrød).

 

Skal vi ta en time 2 også?

[ahpadt]

 

Seilfilet egner seg også godt i kokt tilstand, nå ikke oppdelt, men i heilt stykke på ca 200 gram. Kok opp en liter vann med 1-2 ss salt + litt sitronsaft i slipp fileten nedi når vannet er nesten på kokepunktet og hold det der - nesten kokenden, men ikke heilt. Etter 7-8 minutter tas fileten opp igjen.

 

5 minutter holder. Det jeg pleier å gjøre er å koke opp vann med et par buljongterninger. Når det koker så putter jeg oppi fiskebitene, putter på lokket og tar kjelen av varmen.

[Hjemlengsel]

 

5 minutter holder. Det jeg pleier å gjøre er å koke opp vann med et par buljongterninger. Når det koker så putter jeg oppi fiskebitene, putter på lokket og tar kjelen av varmen.

 

Det kan holde med helt ned i fire minutter om fileten er tynn nok. Jeg er sjøl vant til å forholde meg til større fisk og tjukkeste delen av fileten til dette, og tida var satt ut fra det - skulle presisert her.

 

Generelt er det viktig at fisk er gjennomkokt når den ikke skal serveres som sushi og er forberedt med tanke på det, men det er ingen grunn til å overkoke den så den blir halvveis fiskesuppe. Så vurder filetdimensjonen. Generelt ett minutt pr fem mm filet der den er tjukkest, og avrundet opp til nærmeste heile minutt. Da forutsatt at vannet holder minst 90 grader heile tida og 95 grader når det er på sitt varmeste, ellers litt tid til.

[Hjemlengsel]

Skal vi ta en time 2 også?

 

Ingen som direkte har sagt noe, men ingen som har tatt opp stafettpinnen og levert flere oppskrifter heller. Så kanskje vi heller skal ta en ekstratime - "dagens sauseskole for ikke er kulinariske genier"?

 

Saus er viktig del når gode middager skal lages, men saus har rykte på for å være vanskelig, ofte høres "veldig vanskelig". Det er både riktig og direkte løgn. Å lage den heilt perfekte saus er vanskelig nok til å gi stjernekokker en utfordring for livet og det må anses som arbeidsuhell om en gjennomsnittlig 18-åring på hybel ordner den saken. På hybelkjøkkenet er imidlertid ikke målet "den heilt perfekte saus", det er "en fullt spiselig saus". Da blir saken annerledes, for det er så enkelt at en normalt utrustet tiåring kan både lære det og lage det dersom han har lært en passe (ikke overdrevet noen vei) respekt for at gode gryter er varme og gode kjøkkenkniver skarpe. God kjøpesaus er dyrt og det tar faktisk ikke lengre tid å lage sausen sjøl. (OK, litt mer koketid om den skal bli god, men da kan du sjøl gjøre noe annet.)

 

Norsk kjøkken har tre varme grunnsauser, kalt "hvit saus" (eller "melkesaus"), "lys saus" og "brun saus". De lages alle i prinsipp på samme måte og av samme ingredienser - kveitemjøl, margarin, kraft og krydder - men har også noen forskjeller. "Hvit saus" bruker H-melk som kraft (jo, man kan også bruke lettmelk eller skummet melk, det betyr bare at man trenger mer margarin - like mye fett til slutt altså, og dårligere saus og en annen utfordring jeg kommer til), de to andre bruker kokekraft fra kjøtt, fisk og/eller grønnsaker. Brun saus krever at mjølet er brunet, de to andre bruker ikke-brunet mjøl.

 

For å lage saus trengs altså kraft, mjøl og margarin, foruten tilgang til ei krydderhylle. Av kraft trenger man en vanlig kaffekopp (kopp, ikke halvliterkrus!) pr porsjon, av mjøl 1-3 ts etter koppstørrelse + ønsket fyldighet og av margarin samme som mjøl (forutsatt H-melk for hvit saus, ellers kan du lett doble om du vil ha velsmakende saus, og du får likevel litt dårligere kvalitet). Å lage mindre enn to porsjoner saus gjør sauslagingen noe vanskeligere - det blir rett og slett litt for lite i gryta til å få rette arbeidsbevegelsene og redskapene til å "ta" ordentlig. I tillegg til råvarene trenger man ei gryte og skal man lage hvit saus skal den være enten av jern (ulempe om det er viktig for deg at sausen er heilt hvit, ellers perfekt) eller aluminium med kraftig botn. De to andre sausene er ikke fullt så krevende på området, men kraftig botn er alltid en fordel om man ikke ønsker nærkontakt med ting som "stålull" og"skurepulver" under oppvasken de dagene man ikke var maksimalt oppmerksom under sausekokingen. Man trenger også en god stålvisp og man trenger en ei velegna røreskje med flatest mulig front. Et visst minimum utvalg krydder må også være i hus, likeså et egnet glass med lokk og en slikkepott (av den typen med håndtak, ikke den typen som bor i kjøleskapet og kjeksboksen!)

 

Så til verket:

 

Kraft i gryta (hvor den kommer fra i andre tilfeller enn melkekartongen når hvit saus skal lages tar vi om litt, foreløpig sier jeg bare som vår velkjente kokebokforfatter Schønberg Erken at "man tager"), mjøl i et lite glass sammen med (minst) like manges ss kraft som man har ts mjøl). Det glasset ristes godt. Altså GODT, som i G-O-D-T! Når innholdet i glasset er blitt en ensartet gråaktig suppe (lyst oppkastbrun om man bruker brunt mjøl) tømmes denne over i gryta. Så vispes godt og varmen settes på. Inntil dette koker vispes en del, og særlig når det nærmer seg kokepunktet er visping viktig. Man vil merke når det koker opp, plutselig blir da massen tyngre enn vann å vispe i. Da skal piskes ordentlig det minuttet som gjenstår til koker heilt, og så skal varmen ned på en.

 

Straks det begynner å bli mindre livlig i gryta går man over til å vispe en gang eller to hvert halve minutt og etter fem minutter fjerner man vispen, legger lokk på gryta og lar den koke videre på svakeste varme ti minutter til. Midtveis i prosessen rører man godt rundt, sjekker om det kanskje skulle være behov for litt mer kraft for å få sausen ønsket tynn og tilsetter samtidig margarinen. Når ti minutter er godt skal det litt salt i sausen og så skal smakes til med krydder (jeg sa smake til - ta ei halv matskje opp på et tefat, finn ei teskje og smak, juster derfra og husk at kryddersmaken forsterkes litt neste to minutter) og varmen økes litt. Ett minutt eller to seinere og sausen er klar, så fram med slikkepotten og tøm gryta. Skulle du ha mistanke om klumper (det er ganske godt gjort om du har fulgt denne oppskrifta) er det veldig enkelt (så lenge sausen ikke er så fyldig den egner seg best å spise med gaffel). Sil den gjennom et kjøkkenhåndkle før du spiser den. Er det da klumper ligger de i håndkledet og kan kastes. Slik siling er ingen skam, det vil den beste kokk på den beste restaurant også gjøre ved aller minste mistanke om en dårlig dag og en klump i sausen.

 

Noen tips når krafta er melk: Overgangen fra "ikke kokenden gryte" til "veldig kokende gryte" er rimelig kort for melk, det skyldes melkas kjemiske egenskaper. Enhver som har prøvd vet at å vaske opp ei gryte med lettstekt melk i botnen ikke er det hyggeligste man gjør, og gir en god erfaring i de praktiske egenskaper og begrensninger til "skurepulver", "stålskrubb" og "stålull". Dette unngår man ved å bruke gryte slik jeg har nevnt, smøre kanten på den med margarin (ikke olje, men margarin, som er klebrigere enn olje - og ikke lettmargarin eller bordmargarin, men margarin i blokk, som skal brukes til all matlaging, fordi den har andre egenskaper enn bordmargarin - piske kraftig under arbeidet og ha et våkent øye for hva som skjer i gryta mens man arbeider og omgående fjerne fra varmen ved behov. Man snur ganske enkelt ikke ryggen til melk i gryte, sjøl ikke "bare for et øyeblikk" (så ha alt du trenger klart). Ikke før den er kokt og så kommet under kokepunktet igjen. Da kan den gjerne også stå bare 50 % eller 67 % på plata dersom det er livlig i gryta. Det gjør at den varmeste melka trekker over i den kaldeste delen av gryta i stedet for å gå i taket som vulkan under utblåsing om det plutselig blir litt mer aktivt i gryta enn du liker. Sjøl har jeg kokt hvit saus fra jeg var 10-11 år gammel og jeg harså langt i livet hatt "uhell" i form av utblåsning og heilstekt gryte en gang + i form av nok svidd til at litt stålull måtte fram en gang til. Og et NB! Lettmelk er ca fire ganger mer eksplosiv enn heilmelk, og skumma melk ca ti ganger mer eksplosiv vare enn heilmelk når varme tilsettes. Nok en grunn for å bruke heilmelk når saus skal lages.

 

Hva man smaker til med av krydder ? Ingen lov finnes, men tradisjonen sier pepper og muskattnøtt for hvit saus, pepper, ingefær og kanskje muskattnøtt og/eller allehånde for lys saus og pepper, ingefær og muskattnøtt for brun saus. Å begynne der kan være et godt utganggspunkt uten erfaring og derfra tilpasser man etter hva sausen skal brukes til. Her er dine egne smaksløker (og dine gjesters/bordfellers når det er aktuelt) avgjørende. Det er også ganske vanlig å tilsette oppskåret løk (rå eller eller lett stekt) i brun saus, men det er på ingen måte noe som skal gjøres, og det avhenger av hva sausen skal brukes til. Bare husk å gå forsiktig fram når krydder og evt løk tilsettes, det er langt lettere å tilsette litt til og la sausen koke et ekstra minutt enn å fjerne litt. (Og til slutt en påminnelse. Lys saus - som da bør ha svak og mild kraft og være temmelig fyldig - blir tomatsaus ved å tilsette en solid dose mosede overmodne tomater uten skall, tomatpure og/eller tomatjuice.)

 

Hvordan får man så brunt mjøl? Det kan man lage på steikepanna for hver gang - noe ordentlig søl for hybelboere. Mye bedre er å gjøre slik: I ei langpanne drysses ut en cm mjøl eller godt det. Så varmes ovnen opp til 175-200 grader og mjølet settes inn. Med fem-ti minutters mellomrom (lengst tid i starten) tar du ut langpanna og leker litt i sandkassa med en steikespade, så mjølet vendes. Når mjølet begynner å nærme seg fargen på en litt lyst farget Freia melkesjokolade er det ferdig, slås på en tallerken eller fat og settes til avkjøling. Når det er kaldt slår du det på boks eller glass og her henter du så mjøl til sauser. Synes du sausefargen blir litt for lys kan det endres på med noen dråper sukkerkulør (selges på dagligvarer med litt mer utvalg enn Kiwi og Rema) - det betyr intet for smaken, men insisterer du på mørk brun saus så...

 

Kokekraft er det mange kilder til. Den enkleste finnes på glass merket "(Toro) buljongpulver. Det er også den dyreste, og den smaker temmelig "plast og syntetisk mat", akkurat som ferdigkjøpt saus. Ønsker man "plast og syntetisk" for lettvinthetens og de manglende smaksløkers del så blander man her med vann iflg oppskrift på "buljong" på glasset, gjerne bittelitt sterkere. Det finnes flere typer - fisk, grønnsak, fjærkre, lys og mørk - og de brukes i samsvar med hva man skal bruke sausen til, men mørk buljong er forbeholdt brun saus til mat med svin/okse/sau og lys buljong forbehold lys saus til mat med svin/okse/sau.

 

Langt bedre er kraft fra eget kjøkken. Den oppstår på to måter.

 

1) Hver eneste gang du koker fisk/kjøtt/grønnsaker og putter det i vatn for å koke dannes grunnlag for kraft. Slikt kokevatn skal altså ikke tankeløst slås i vasken. Det skal slås i ei skål og settes til side, så skal det tilsettes en passe dose krydder og settes til stille småkoking (så vidt det bobler i gryta) inntil mengden igjen i gryta er mellom halvdelen og fjerdedelen av hva du begynte med (avhenging av hvor sterkt vannet smaker opprinnelig, det avhenger av mengde vann i gryta, mengden mat i gryta og koketida da du kokte det du skulle koke). Voila, kokekraft. Slik kokekraft tas vare på i kjøleskapet (en beholder for fisk, en for grønnsak, en for fjærkre og en for kjøtt) og brukes ved behov. Ved litt lengre lagring danner det seg "skorpe" på kokekraft. Den skal være med når krafta brukes. Det er fett og litt annet og forsvinner igjen ved oppvarming, og det er der deler av smaken sitte

 

2) Man kan også systematisk lage kokekraft. Det gjør man ved å samle ting som bein og skinn i fisken + de dårligste bitene, skallet på grønnsaker, beina på kjøtt og fjærkre samt de bitene du syntes var for feite, fulle av brusk og uappetittlige, alt renset "ikke altfor godt" for spiselig vare (lettere bortskjæring enn om man skal skjære "heilt til beinet altså...). Knus i mindre deler (ja gjerne med hammer, hvordan det ser ut etter knusing er mndre interessant) ha i gryte, slå vann over, tilsett litt krydder (og gjerne et laurbærblad) kok opp og la småkoke noen timer mens du sysler med annet, men er i huset og ser bortom gryta hver halvtime for å se om mer vatn trenges. Bind et reint kjøkkenhåndkle eller en (rein og øremerket formålet!!) kjøkkenbenkklut til "noe", sett ei skål under og slå innholdet fra gryta opp i kjøkkenhåndkleet. Det som renner gjennom er kraft, resten kastes.

 

Fordelen med egen kokekraft er at den har karakter og smaksnyanser, den smaker ikke dønn likt hver gang slik syntetisk (og langt mer usunt!) buljongpulver gjør. I tillegg sparer du på budsjettet fordi du utnytter råvarer som ellers kastes.

 

Så mye (les: lite) teori + et par omganger praktisk bruk av teorien kreves det altså av en skoleungdom som i utgangspunktet å er temmelig hjelpeløs på kjøkkenet å bli bofelleskapets/korriodorens anerkjente sausekspert. En gang i Norges mørke middelalder (les: til engang mellom ca 1960 og ca 1980, avhengig av sted) var dette elementær lærdom på norske skolekjøkken og noe av det første en et barn på elleve-tolv lærte der dersom han/hun ikke alt hadde lært hjemme. I dag later dette for lengst til å være strøket av pensumlista og så er visst "lage en saus" plutselig blitt "veldig vanskelig" for ikke heilt få. .

[ahpadt]

Jeg er veldig interessert i å lage mat, men kraft lager jeg maks 3-4 ganger i året. Alltid til jul. Vanligvis kjøper jeg enten ferdigkraft eller så bruker jeg terninger (kjøper knorr sine med redusert saltinnhold).

[Hjemlengsel]

Jeg er veldig interessert i å lage mat, men kraft lager jeg maks 3-4 ganger i året. Alltid til jul. Vanligvis kjøper jeg enten ferdigkraft eller så bruker jeg terninger (kjøper knorr sine med redusert saltinnhold).

 

Hmm, da vil jeg ikke for min del definere deg som "veldig interessert" hva gjelder sauser i hvert fall, heller "temmelig likegyldig" på området. Med mindre da økonomien er slik at du kjøper det beste og ikke er ute etter billige løsninger uten å kompromisse på kvaliteten (altså likegyldig).

[ahpadt]

 

Hmm, da vil jeg ikke for min del definere deg som "veldig interessert" hva gjelder sauser i hvert fall, heller "temmelig likegyldig" på området. Med mindre da økonomien er slik at du kjøper det beste og ikke er ute etter billige løsninger uten å kompromisse på kvaliteten (altså likegyldig).

 

Der jeg studerer får man kjøpt kraft av grei kvalitet i butikken (500ml-bokser), så bruker det av og til om jeg skal lage en gryte eller noe sånt. Når jeg er hjemme i Norge er sånne ting for vanskelig å få tak i.

 

Den siste "sausen" jeg lagde var når jeg hadde gulerøtter med laks. Jeg brunte først hele gulerøtter forsiktig i smør, så dekte jeg med gulrotjuice. Lot det koke til gulrøttene var ferdige, så hadde jeg i litt eddik og maizena (en idé jeg fikk etter å ha spist på Amass i København). Mye enklere enn å styre med hollandaise. Uendelig mye sunnere også. Om jeg skal steke fisk syntes jeg det er enklest å bare ha i en hel del sitronsaft i stekesmørret. Man er ikke automatisk amatørkokk selv om man lager restaurantmat hjemme. Så og si ingen gjør det. Jeg eier bl.a Modernist Cuisine men sånne ting forblir bare en inspirasjon. Så og si alt som står inni tar alt for lang tid å lage.

Endret 21. august 2013 av ahpadt

[Hjemlengsel]

Der jeg studerer får man kjøpt kraft av grei kvalitet i butikken (500ml-bokser), så bruker det av og til om jeg skal lage en gryte eller noe sånt. Når jeg er hjemme i Norge er sånne ting for vanskelig å få tak i.

 

Og akkurat der mener jeg heile poenget ligger. Vi er sjøl bosatt utenlands, og jeg bruker en del ting jeg aldri kommer til å nevne på denne tråden, både pga annet utvalg og andre priser. Her nemlig poenget sunn, enkel og billig hybelmiddag ut fra norske forhold. Og da er altså det å kunne lage en skvett saus og kunne lage seg kraft til den sausen ganske vesentlig kunnskap. Heilt særlig å utnytte råstoff man har og derfor er aldeles gratis, og heller ikke tar særlig tid å utnytte (joda, koketid, men man trenger ikke stå å se på at det bobler så vidt i gryta). Det er slik man hjelper til med å holde mat både sunn og billig, og framdeles på nivå "enkel".

[Hjemlengsel]

Den siste "sausen" jeg lagde var når jeg hadde gulerøtter med laks. Jeg brunte først hele gulerøtter forsiktig i smør, så dekte jeg med gulrotjuice. Lot det koke til gulrøttene var ferdige, så hadde jeg i litt eddik og maizena (en idé jeg fikk etter å ha spist på Amass i København). Mye enklere enn å styre med hollandaise. Uendelig mye sunnere også.

 

Ingen dårlig løsning det dersom du nå skal koke gulrøtter og med det har gulrotkraft. Nå var imidlertid ikke det utgangspunktet mitt da, det var faktisk en kokt seifilet og null gulrotkraft. Da mener jeg sjøl hollansk saus (som altså ikke er heilt identisk med hollandaise..) er et like enkelt valg. Og mye sunnere? Tja, sunnheten av margarin kan man endelig diskutere, men det kan man hva gjelder både maizena og eddik også. Sunnheten av egg diskuterer jeg derimot ikke, og det gjorde jeg veldig klart i første innlegget mitt.

 

 

Man er ikke automatisk amatørkokk selv om man lager restaurantmat hjemme. Så og si ingen gjør det. Jeg eier bl.a Modernist Cuisine men sånne ting forblir bare en inspirasjon. Så og si alt som står inni tar alt for lang tid å lage.

 

Etter min vurdering er man amatørkokk dersom man lager mat, ikke varmer opp mat andre har laget, og så gjør dette uten å ha det som profesjon eller yrkesoppgave - så enkelt. Totalt likegyldig hvorvidt man lager seg ei skål grønnsaksalat i løpet av fem minutter eller en sjuretters middag som krever dagen.

 

De oppskrifter som tar lang tid å lage er sjølsagt ikke til hverdagsbruk for en amatørkokk (som tross alt ikke kokkelerer på heiltid) men dersom man har sperrer mot å lage noe utelukkende fordi det det tar lang tid å lage meiner jeg sjøl det vitner om ei begrensa matinteresse.

 

Men nå var altså ikke temaet matinteresse på denne tråden, det var "sunn, enkel og billig hybelmiddag" (og jeg formoder "med det utgangspunktet en gjennomsnittlig norsk hybelboer har"). Så la oss da vende tilbake til det utgangspunktet - jeg har i hvert fall tenkt å gjøre det om jeg skal skrive mer på tråden.

[ahpadt]

Pasta Amatriciana:

 

Stek et par biter bacon i olivenolje (helst tørrsaltet, de gir ikke fra seg vann) til det begynner å brune. Ha så i et fedd hvitløk og litt tørka chili og stek i 10 sekunder. Ha så i ca 1/2 boks tomater (det er beste å blende det først). La det putre mens pastaen koker (i godt saltet vann). Når pastaen er 75% ferdig, ta den rett fra kokevannet i sausen og la den bli helt ferdig. Om pannen blir litt for tørr (pastaen kommer til å absorbere sausen) så ha i litt av pastavannet - det inneholder stivelse som bygger opp sausen litt.

 

15-20min fra start til slutt.

[BirgerCaC]

En boks med lapskaus samt noe salat ved siden av? En boks lapskaus fra First Price koster jo bare 20 kroner og en pakke salat 20, men nå er det jo to porsjoner både når det gjelder salat og lapskaus så man kan si at det koster 20 kr pr måltid samt noe dressing til å ha sammen med salaten. Mulig jeg er litt gammeldags her, men jeg syntes at lapskaus smaker himmelsk ^^

Endret 5. september 2013 av BirgerCaC

[BuffyAnneSummers]

En boks med lapskaus samt noe salat ved siden av? En boks lapskaus fra First Price koster jo bare 20 kroner og en pakke salat 20, men nå er det jo to porsjoner både når det gjelder salat og lapskaus så man kan si at det koster 20 kr pr måltid samt noe dressing til å ha sammen med salaten. Mulig jeg er litt gammeldags her, men jeg syntes at lapskaus smaker himmelsk ^^

Blir billigere hvis du lager den fra ''bunnen'' av. No kjøtt (biff eller koteletter, det du finner billigst), lapskausblanding, buljongterninger, vann, salt og pepper.

[BirgerCaC]

Nå skulle denne middagen være enkel så da tenkte jeg at det var uaktuelt og lage den selv. Dessuten syntes jeg at det er tungvindt å lage en middag fra bunnen av. Jeg vet ikke om andre deler det samme syntes, men...

[BuffyAnneSummers]

Nå skulle denne middagen være enkel så da tenkte jeg at det var uaktuelt og lage den selv. Dessuten syntes jeg at det er tungvindt å lage en middag fra bunnen av. Jeg vet ikke om andre deler det samme syntes, men...

Lapskaus er så enkelt at det er vanskelig å kalle det matlaging engang. Bruk en søndag på å lage den: ha middag hele neste uke.. Rimelig lettvint! Kan fint fryses og varmes i micro.

Endret 5. september 2013 av BuffyAnneSummers

[BirgerCaC]

Likevel syntes jeg at det er tungvindt
Mannfolk... Bra at ikke alle er som meg

[Xprez]

Nå kan vi jo også komme med tipset kjøp i bulk så porsjonerer du alt opp og fryser det ned, en måte å spare en del kroner når det kommer til kjøtt og fisk, følg godt med på butikkene om de har salg av kjøttvarer osv.

 

En boks med lapskaus samt noe salat ved siden av? En boks lapskaus fra First Price koster jo bare 20 kroner og en pakke salat 20, men nå er det jo to porsjoner både når det gjelder salat og lapskaus så man kan si at det koster 20 kr pr måltid samt noe dressing til å ha sammen med salaten. Mulig jeg er litt gammeldags her, men jeg syntes at lapskaus smaker himmelsk ^^

 

Sig: En bonde får 1.5 kroner av ett brød i butikken. I butikken koster brødet 25-30 kroner. Noe som er feil her?

Det kommer ned til preferanse om du spør meg, det meste av first price er helt dønn elendig men de har visse produkter som er helt greie.

 

 

Til siggen din så er det jo egentlig ikke rart, ikke mye av kornet fra bøndene her i norge blir om til mel men det meste går til dyrefor så vi snakker om importvare her, om vi tar utgangspunkt i norsk korn så ser jeg for meg at bonden bare produserer kornet så selger det til møllene som maler det opp og selger det videre til en leverandør som igjen da selger melet til bakeriene som lager brødene,

 

En lang kjede der som alle skal tjene penger så forbauser meg ikke at det er det de får.

[BirgerCaC]

Bøndene selger kornet til møllene så bestemmer mølla hva det skal gjøres med kornet videre. Problemet med møller i dette landet er at de også selger kraft for og dermed bruker de de meste av kornet til sitt eget kraftfôr. Kun god hvete og Rug går til mat. Dette er fordi det heller lønner seg for mølle og male kornet til dyrefôr enn å selge det som mat og dette er svært problematisk!

[Bodø/Glimt]

Lapskaus er jeg enig i at er en kjempe billig middag! Den har jeg faktisk allerede "prøvd ut". Jeg innrømmer glatt at jeg kjøper en hermetikk boks med Trondheims Brun Lapskaus. Denne er så svær at den holder til to middager. Jeg har ikke salat siden (det er da ikke vanlig til lapskaus?). Jeg prøver derimot å ta en eple til dessert, eller en halv paprika eller noe i den duren. Setter fokus på å spise litt av det grønne slaget og.

 

Gjerne kom med mer slikt!

[BuffyAnneSummers]

En lapskaus kan du stappe med så mye grønt du vil ha! Så lenge du lager den selv. Lapskausblandingen er bare lettvint, og gir masse grønnsaker OG poteter (poteter er viktig for stivelse, så det blir en lapskaus og ikke suppe). Har kuttet alt for hånd og sånt flere ganger, men det ble jeg rimelig lei etterhvert siden jeg alltid kuttet for mye (har en stooooooor gryte jeg brukte).

Lapskaus er også bra fordi du kan kjøpe billigere kjøttstykker av storfe, den typen som gjerne må arbeides med for at den skal bli mør og spiselig, for siden lapskausen gjerne skal stå å småkoke i en time eller to (eller mer!) så blir det tatt seg av!