Stigmatisering av ikke-jobbende

[Gjest Bruker-95147]

Vist de ikke sliter med utmattelse, fysikken eller det psykiske, hva sitter enn igjen med da?

Skade på moralen.

 

Mulig det er bare jeg som sliter å forstå slike mennesker, jeg er vokst opp i en hardtarbeidende familie hvor jeg er oppdratt at enn ikke syk før enn ligger med feber.

Jeg har selv påvist mindre symptomer til vinterdepresjon og har også høyt blodtrykk, men er det en ting jeg greier når det står på som verst er det å gå på jobb.

Jeg er også oppdratt sånn, og det stemte relativt godt for over tredve år siden, men jeg ser ikke at det stemmer like godt i dagens samfunn. Og jeg har aldri opplevd at det er det fysiske "slitet" alene, som er problemet. Finner ingen logikk i at man ikke skal kunne jobbe døgnet rundt, uten å ta noen som helst fysisk eller psykisk skade - men likevel blir folk syke, og da kan det hende at man leter etter årsaken på feil sted. Så kalte "jobbsykdommer" har kanskje mer med alt det andre man også skal eller må eller føler at man skal og må være med på, for å bli bedømt som en "nyttig samfunnsborger" i dagens moderne høyeffekt-samfunn. Vi har kanskje blitt litt for hysterisk opptatt av å finnne feil, og siden vi mennesker fra naturens side er "feilbarlige" alle sammen, så vil vi ved vår feilsøkende sinn og krav om enda mer effekt, bare rett og slett avdekke det at; naturen har helt rett, men vi skjønner det slett ikke, fordi vi har fått den forestillingen at "alt kan fikses" av "feilbarlige mennesker"

Endret 21. august 2013 av Bruker-95147

[Prusk]

Det kan ikke være en selvforsterkende effekt at folk blir dårligere når dem bare sitter hjemme? Om man har lave tanker om seg selv, så kan jeg ikke se for meg at man kan ruge seg til høyere selvtillitt ved å spille WoW 16 timer i døgnet.

 

Nå kjenner jeg/vet jeg bare om NAVere som har spilt data. Flere av dem kom seg ut av WoW-spiralen og har i dag grei livssituasjon. Et par av dem sitter fortsatt hjemme og klager på "alt som feiler dem" uten å ville si hva som plutselig feiler dem. Når vi som har kjent dem hele livet ikke vet hva som feiler dem bortsett fra et ønske om å spille data døgnet rundt i 10 år, så tenker vi vårt.

 

Jeg tror de har kommet inn i en vond sirkel, og flere av dem har blitt regelrett asosiale. Eneste gangen du kan regne med at de møter opp til en avtale, er om du har avtalt å møte dem på nett.

[sykkeliten]

 

Så du sitter å ser på dem 24/7?

 

Du påstår at du faktisk jobber så det gjør du selvsagt ikke.. men det at du ikke ser hvor vanskelig de har det betyr ikke at de ikke har det vanskelig. Ikke forvent at de forteller deg hvordan angsten tok overhånd når de prøvde å manne seg opp til å gå på butikken, eller hvordan de ikke klarte å få en god natts søvn sist natt på grunn av at hver gang de legger seg ned og lukker øynene så kommer selvmordstankene, eller hvordan de ikke klarte å gå opp av senga før kl 14:30 i dag, for hvem vil uansett bry seg om de står opp eller ei?

 

 

En til som jeg tenker er veldig viktig å få inn i hodet på de som ikke skjønner det, er at en som har enten en psykisk eller fysisk sykdom ofte ikke får hvilt seg i det hele tatt,selv om de skulle sove og slappe av på sofaen.

 

Er blant annet ved mange autoimmune betennelsessykdommer slik at kroppen jobber 24/7 mot betennelsene som er i kroppen.

Er vel ikke mange som føler at de får slappet av ved for eks. en tannpine,selv om de bare ligger i sofaen.

 

Er også fremdeles en del skam ute å går når det gjelder sykdom pga. måten samfunnet utestenger,dømmer og behandler folk som sliter,her har vi en lang vei å gå.

 

Og det kan jo ikke være enkelt å sitte inne å se på at venner forsvinner siden man ikke har krefter til å være med på noe lengre....

 

Uansett så er det fort gjort å lese seg opp på diverse sykdommersom folk man kjenner har på nett,så det er ikke noen unnskyldning for dårlig oppførsel og det at man rakker ned på folk lengre siden man ikke vet...

[The Avatar]

Å lese seg opp på sjukdommer er ikkje så vanskelig nei, men det forutsetter at vedkommande forteller noke om sin tilstand.

 

Eg trur ikkje at det er eit stort problem at folk ikkje anerkjenner at andre sliter psykisk. Men folk blir fort mykje meir skeptisk til folk som berre sitter heime utan nokon tilsynelatande grunn.

 

Eg forstår at det er både vanskelig og tungt å fortelle kva sjukdom ein har, men det er også vanskelig å bli tatt på alvor når ingen andre veit kvifor du ikkje er i jobb.

 

Dette er noke som dei med fysiske plager slepp unna med, sidan fysiske plager ofte er synlige utan forklaring.

[BuffyAnneSummers]

Da syns jeg at folk burde faen meg ta seg i nakken og slutte å anta at en person som prøver å holde livet sitt så normalt som mulig er 'friske snyltere', bare fordi de er med på noen få normale aktiviteter, eller har en god periode eller to hvor de plutselig kan gjøre mer.

De syke er ikke de som skal få betale for det. Hva faen skal vi gjøre liksom? Få dem til å gå med skilt rundt halsen hvor det står ''Jeg er syk, men du ser det ikke''?

Endret 21. august 2013 av BuffyAnneSummers

[Prusk]

Ja. Rett og slett. Eventuelt være åpen på at man er rablene gal eller notorisk lat. Da slipper man å spekulere.

[Kammizez]

Eller så kan folk begynne å endre holdning. Som jeg sa tidligere, anta heller at en person er syk om en ikke er i arbeid, enn å anta at personen er en drittsekk som sitter hjemme og ler av alle de som gidder å jobbe, og snylte av alle de andre. Det er såklart ikke en enkel ting å komme fram å si til alle en kjenner og si at en er deprimert, og er derfor for utmattet til å jobbe. De fleste ville vel uansett antatt at det bare var en dårlig unnskyldning uansett.

[AnonymDiskusjon]

Min karriere som "dagdriver" begynte med en medisinsk tilstand hvor jeg trodde ting som at TV-programmene handlet om meg og at Norge skulle straffe meg for mine "synder".

 

Tror egentlig ikke jeg er så unik sånn sett, heller!

 

Menes det at jeg har en slags plikt på meg til å opplyse alle om dette? At jeg til og med har godt av å opplyse alle om dette?

 

Ja, jeg kan jo gå inn på facebook med én gang, og publisere min "historie"...

Anonymous poster hash: 55feb...098

[Prusk]

Nei, du var jo åpenbart rablene gal. Det holder å opplyse om slikt - ingen spør flere spørsmål etter slike opplysninger.

[sykkeliten]

Ja. Rett og slett. Eventuelt være åpen på at man er rablene gal eller notorisk lat. Da slipper man å spekulere.

 

Så hvis man er syk så skal man ikke ha privatliv fordi at andre spekulerer og finner på ting?

 

Er den syke som selv vurderer om han eller hun vil fortelle.

 

Dessuten så er det helt klart at man ikke kan fortelle ting til alle,da mange vil bruke det mot folk,og selv om man er helt åpen om ting så betyr ikke det at spekulantene og de som grafser vil la folk være.

 

Jeg er sikker på en ting,og det er at de aller aller fleste med psykiske eller fysiske lidelser ønsker å være mest mulig normal,og da vil man ikke ha stemplet som "han syke".

 

Hvis du fremdeles spekulerer på hvordan ting henger sammen så kan jeg gi deg en utfordring.

 

Fortell alle du kjenner at du sliter med for eks. depresjon i ett par mnd. og vær innesluttet i samme periode.

Gjør så opp status og se hvem som har trukket seg bort fra deg,eller behandler deg annerledes etterpå....

Da vil du kanskje slippe å spekulere på hvorfor folk ikke sier alt.