Stigmatisering av ikke-jobbende

[AnonymDiskusjon]

Føler det er mye stigma ved å ikke jobbe.

 

Det virker jo som alle som jobber har motforestillinger mot mennesker som ikke jobber.

 

Dette er min personlige erfaring, og.

 

Hva vet disse menneskene egentlig om meg og hvordan jeg har det i hverdagen? Min livshistorie?

 

Jeg klarer ikke / vil ikke snakke om ting som feiler meg (f.eks. diagnoser) og hva jeg har problemer med slik endel andre gjør. (Noe de ofte gjør noe lurt ved å snakke om.)

 

Da tror jo folk automatisk at ingenting feiler deg - for det man ikke vet noe om, det finnes ikke...

Anonymous poster hash: 55feb...098

[xClaymanx]

Ikke vet jeg men tror folk har en generell oppfatning om at de er late. Sitter som ofte hjemme og får penger fra staten.

Mange ser også på dette som urettferdig da det er folk som jobber og sliter, men får fortsatt mindre penger enn han/hun som sitter hjemme.

Man tenker somregel ikke at det feiler dem noe. Det bare er sånn. Folk ser generelt ikke lengre enn det nesen rekker når det kommer til slike situasjoner.

[AnonymDiskusjon]

Med så uglesett det er å ikke jobbe tror jeg de fleste av "dem" ville jobbet hvis det ikke var for vanskelig...

 

(Ser selvsagt ikke bort i fra at enkelte ikke bryr seg om hva andre mener om dem, da.)

 

Det der med at de som ikke jobber har mer penger enn de som jobber, hører nok til sjeldenhetene. Da er det snakk om personer som har tjent godt før de ble syke.

Anonymous poster hash: 55feb...098

[sykkeliten]

Ikke vet jeg men tror folk har en generell oppfatning om at de er late. Sitter som ofte hjemme og får penger fra staten.

Mange ser også på dette som urettferdig da det er folk som jobber og sliter, men får fortsatt mindre penger enn han/hun som sitter hjemme.

Man tenker som regel ikke at det feiler dem noe. Det bare er sånn. Folk ser generelt ikke lengre enn det nesen rekker når det kommer til slike situasjoner.

 

Tipper de samme folkene vil legge seg ned og be staten om hjelp hvis noe skjer,enten det er at de mister jobben eller blir syk selv.

 

Jeg synes det er flott at folk som er syke slipper å tigge i Norge, jeg lurer på hvordan landet hadde sett ut uten de sosiale ordningene vi har.

 

Dog skal det sies at jeg mener at vi har for mange ordninger ,og at vi bør begynne å kutte bort en del av de,da det nok er kvelende på sikt.

 

Man bør kanskje også få arbeidsgivere til å skjerpe seg og begynne å ta

inn flere folk som har lidelser som gjør at de kan jobbe noen dager,andre ikke.

Så slipper vi å ta inn tusenvis av lykkejegere som vi ikke trenger i det lille landet vårt.

 

Er mer enn nok folk til å jobbe,det dreier seg bare om å benytte seg av de.

2 personer i 50% stilling blir jo 100%(dog har jeg ikke regnet på hva andre ting enn lønn koster,det kan slå ut negativt pga. avgifter,forsikring og slikt) .

De som tror at en person som er syk ikke sliter har nok glemt hvor sliten en liten filleinfluensa gjør dem selv,tenk om alle hadde influensa med smerter i alle ledd og 39 i feber 2 dager i uken?

 

Da tenker jeg at man kanskje ville fått redusert andelen uempatiske mennesker en god del(tvangsyterne kan man ikke gjøre så mye med tror jeg,de er bare opptatt av hva andre får og gjør uansett).

[xClaymanx]

 

Tipper de samme folkene vil legge seg ned og be staten om hjelp hvis noe skjer,enten det er at de mister jobben eller blir syk selv.

 

Jeg synes det er flott at folk som er syke slipper å tigge i Norge, jeg lurer på hvordan landet hadde sett ut uten de sosiale ordningene vi har.

 

Dog skal det sies at jeg mener at vi har for mange ordninger ,og at vi bør begynne å kutte bort en del av de,da det nok er kvelende på sikt.

 

Man bør kanskje også få arbeidsgivere til å skjerpe seg og begynne å ta

inn flere folk som har lidelser som gjør at de kan jobbe noen dager,andre ikke.

Så slipper vi å ta inn tusenvis av lykkejegere som vi ikke trenger i det lille landet vårt.

 

Er mer enn nok folk til å jobbe,det dreier seg bare om å benytte seg av de.

2 personer i 50% stilling blir jo 100%(dog har jeg ikke regnet på hva andre ting enn lønn koster,det kan slå ut negativt pga. avgifter,forsikring og slikt) .

De som tror at en person som er syk ikke sliter har nok glemt hvor sliten en liten filleinfluensa gjør dem selv,tenk om alle hadde influensa med smerter i alle ledd og 39 i feber 2 dager i uken?

 

Da tenker jeg at man kanskje ville fått redusert andelen uempatiske mennesker en god del(tvangsyterne kan man ikke gjøre så mye med tror jeg,de er bare opptatt av hva andre får og gjør uansett).

 

Jeg er helt enig, men som du sier med det å få syke folk ut i jobb.

Sett at folk egentlig er i stand til å jobbe, altså at de har problem med psyken, tror jeg mange av de ville hatt godt av å komme ut i jobb. Ikke nødvendigvis 100%, men ha muligheten til å komme seg ut blandt folk om de sitter mye hjemme alene for seg selv.

Det å være deprimert kan jo komme av så mangt, så for min del vil jeg ikke dra noen konklusjoner angående hva og hvorfor.

 

Sånn sett tror jeg at folk som har sittet mye inne kan få stor glede av å komme ut blandt folk på jobb med så lite som bare 1-2 ganger i uken.

 

Dette er da mitt synspunkt. Hvorfor folk ikke jobber har jeg ikke noen formening om eller har noe med for den sags skyld.

[The Avatar]

Det har nok med at dei fleste ikkje forstår korleis systemet er byggd opp.

 

Det er svært få som er so sjuke at dei ikkje er i stand til å jobbe litt, men desverre så er det også slik at det er få som får dette valget. Ofte så må ein velge mellom å ikkje jobbe i det heile og motta AAP, eller å jobbe litt og måtte klare seg på den kanskje 20% stillinga som ein klarer å jobbe (om ein får seg jobb).

 

 

Samtidig så må ein også huske på at dersom folk ikkje får vite kvifor ein er sjukmeldt så er det veldig lett å tenke at vedkommande er latare enn folk flest. Alle har kjent på det å våkne mandagsmorgonen og ikkje ha lyst til å gå på jobb. Enkelte tar seg til og med opp til fleire slike "skulkedagar" i form av eigenmelding i løpet av eit år, medan andre går på jobb kvar dag uansett kor sjuke dei er.

 

Hadde dagens system vært meir dynamisk så kunne mange av dei som i dag er 100% sjukmeldte ha jobba litt, i alle fall dersom ein hadde gjort noke med holdninga også.

Det er klart at det å gå arbeidsledig fører til ein ond sirkel der det blir vanskeligare og vanskeligare å komme seg ut i arbeidslivet igjen etterkvart som tida går.

Sjå berre kor vanskelig mange voksne studentar har det når dei f.eks jobba nokre år og ikkje lenger er vande med å studere.

[AnonymDiskusjon]

Så lenge vi har markedsøkonomi vil jo arbeidsgivere ansette den personen de kan tjene mest på å ansette. Staten kan gå inn med tilskudd til arbeidsgiver for å ansette funksjonssvake, men dette har begrenset lønnsomhet. En må se det an i forhold til sannsynligheter for ansettelse og fremtidig arbeidsegenskaper.

 

Fakta er at det er rådyrt med attføring. Det er faktisk så ille at det ofte er ulønnsomt, altså bedre å bare trygde folk...

 

Ang. det med psykiske lidelser, så nevnes det at disse "egentlig" er i stand til å jobbe. Jeg syns ikke dette reflekterer en "standard" person med psykiske lidelser... det er sant at motivasjon er en viktig faktor, men som oftest er det ikke bare arbeid man mangler motivasjon for. Det kan være helt daglige gjøremål som å lage mat, vaske, stelle seg om morgenen, stå opp, gjøre noe med livet sitt...

 

Motivasjon er nok en like viktig "mangel" ved mange som er trygdet for somatiske tilstander, også.

 

Psykiske lidelser er jo ofte mer "skjult" enn somatiske, dog.

Anonymous poster hash: 55feb...098

[Isbilen]

Kapitalsamfunnets moral blir nødvendigvis sånn. De som er med på leken "bidrar", og de andre "snylter".

Folk som sliter vil naturligvis vise seg fra sin beste siden den ene dagen de orker å gå ut.

[Gjest Slettet+3165]

Har sett så mange som påroper seg ditt og datt av "helseproblemmer" for at de ikke gidder å jobbe og foretrekker f.eks. heller å sitte hjemme og spille WoW.

Det betyr ikke at jeg ser ned på alle som "lever på staten", men å være litt skeptisk til at samtlige av disse er helt arbeidsutføre, det er på sin plass.

[AnonymDiskusjon]

Det er absolutt på sin plass å være skeptisk til at alle er helt arbeidsuføre (ang. "helt" her, så er det mindre relevant, da det ofte ikke hjelper stort om du f.eks. er 30% arbeidsfør).

 

Det jeg mener er mindre på sin plass, er baksnakking og hetsing av folk du egentlig ikke veit noe om i det hele tatt.

 

Ja, jeg blir møtt på mange "rare" måter av naboene her, ja... virker som de tror jeg ikke har noen grunn til å ikke jobbe, og det kommer jo av at jeg ikke har "opplyst" om dette...

 

Dette er poenget mitt, nemlig. For det er mange som ikke ønsker å "opplyse" alle om sin helsesituasjon. Folk bør tenke over dette, i stedet for å hoppe på konklusjonen om at da har jo ikke vedkommende helseplager...

Anonymous poster hash: 55feb...098

[Kammizez]

Har sett så mange som påroper seg ditt og datt av "helseproblemmer" for at de ikke gidder å jobbe og foretrekker f.eks. heller å sitte hjemme og spille WoW.

Det betyr ikke at jeg ser ned på alle som "lever på staten", men å være litt skeptisk til at samtlige av disse er helt arbeidsutføre, det er på sin plass.

Du kan jo prøve å tenke litt lenger enn som så. Rundt 10% av Norges befolkning lider av depresjon til enhver tid. 75% av disse lider også av angstproblemer. Symptomene til disse lidelsene kan det ofte føre til at man ikke klarer å jobbe. Et naturlig resultat av arbeidsledighet og mye hjemmesitting, blir såklart å bruke mye tid på spilling, og andre distraksjoner.

 

Folk har ingen anelse om andre folks mentale helse. Det er ikke slik at man kan se at fremme personer lider av depresjon og er derfor ikke i stand til å arbeide. De fleste ser på dem som helt normale folk som tydeligvis er for late til å jobbe. Generelt burde folk endre på tankegangen sin. Heller anta at folk ikke jobber for en grunn, enn at alle bare er late og ønsker støtte av NAV. Beklager å måtte ødelegge noens virkelighetsoppfatning, men de aller fleste folk er ikke drittsekker som snylter på staten på pur faen.

[AnonymDiskusjon]

Du kan jo prøve å tenke litt lenger enn som så. Rundt 10% av Norges befolkning lider av depresjon til enhver tid. 75% av disse lider også av angstproblemer. Symptomene til disse lidelsene kan det ofte føre til at man ikke klarer å jobbe. Et naturlig resultat av arbeidsledighet og mye hjemmesitting, blir såklart å bruke mye tid på spilling, og andre distraksjoner.

 

Folk har ingen anelse om andre folks mentale helse. Det er ikke slik at man kan se at fremme personer lider av depresjon og er derfor ikke i stand til å arbeide. De fleste ser på dem som helt normale folk som tydeligvis er for late til å jobbe. Generelt burde folk endre på tankegangen sin. Heller anta at folk ikke jobber for en grunn, enn at alle bare er late og ønsker støtte av NAV. Beklager å måtte ødelegge noens virkelighetsoppfatning, men de aller fleste folk er ikke drittsekker som snylter på staten på pur faen.

 

Takk for innlegget. :-)

 

Anonymous poster hash: 55feb...098

[Isbilen]

Har sett så mange som påroper seg ditt og datt av "helseproblemmer" for at de ikke gidder å jobbe og foretrekker f.eks. heller å sitte hjemme og spille WoW.

Det betyr ikke at jeg ser ned på alle som "lever på staten", men å være litt skeptisk til at samtlige av disse er helt arbeidsutføre, det er på sin plass.

Hvor mange? Jeg kjenner ingen, og jeg har friends in low places. Ja, det er kanskje greit å statistisk sett anta at noen trygdemottakere kunne vært i arbeid, men det betyr ikke at du skal være mistenkelig til enkeltpersoner som ikke har noe forklaringsproblem overfor deg. Og dette med "helt arbeidsuføre" ble godt forklart lenger oppe i tråden - man er sjelden det, men arbeidsgivere foretrekker såklart 100% arbeidsføre.

[BuffyAnneSummers]

Har sett så mange som påroper seg ditt og datt av "helseproblemmer" for at de ikke gidder å jobbe og foretrekker f.eks. heller å sitte hjemme og spille WoW.

Det betyr ikke at jeg ser ned på alle som "lever på staten", men å være litt skeptisk til at samtlige av disse er helt arbeidsutføre, det er på sin plass.

''Fretrekker'' eller at det er noe av de få tingene de makter å gjøre?

 

Det er litt interessant dette her.. Forventer vi virkelig at uføre skal bare sitte hjemme og stirre i veggen hele dagen eller å se på hjernedød TV?

 

Kom i prat med en psykolog en gang som var veldig lidenskapelig på akkurat dette feltet, og mente at selv om man er ufør og ikke makter å gå ut døren så burde man f.eks plukke opp en bok eller ta opp ett spill. Det hele er snakk om å holde hjernen i form. Selv om kanskje kroppen ikke vil så er det viktig å ha noe å ''pusle med'', noe som ufordrer deg.

[Gjest Bruker-95147]

Folk både frykter og hater de som ikke jobber - de hater dem fordi de tror at de har det bedre enn dem selv, og de frykter dem fordi de innerst inne i seg selv vet at det skal bare et lite uhell til, så er det de selv som har havnet i samme båsen.

 

[Gjest Slettet+3165]

''Fretrekker'' eller at det er noe av de få tingene de makter å gjøre?

De makter å gjøre så mangt, bare jobbing de mentalt ikke "orker"(/gidder).

Snakk om mennesker som godt kan være med på fest og fyll i helgene, går på festivaler og "lever livet" ellers normalt.

 

Mener det ikke er langt mellom en kontorjobb og å sitte på PCen for å spille hele dagen.

Det fysiske aktivitetsnivået er det samme og de jeg kjenner til sliter iallefall ikke med noe sosial angst.

[Isbilen]

Å gå på fylla og "leve livet" er da den enkleste sak av verden. At man klarer det, trenger ikke bety noe. Folk som sliter har også gjerne fått beskjed av behandlerne at det er viktig å bli med på sånne ting, så de presser seg litt ekstra.

At det ikke er langt mellom en kontorjobb og en MMO-hverdag kan jeg være med på, men kontorjobber henger høyt.

Endret 21. august 2013 av Isbilen

[Gjest Slettet+3165]

Vist de ikke sliter med utmattelse, fysikken eller det psykiske, hva sitter enn igjen med da?
Skade på moralen.

 

Mulig det er bare jeg som sliter å forstå slike mennesker, jeg er vokst opp i en hardtarbeidende familie hvor jeg er oppdratt at enn ikke syk før enn ligger med feber.

Jeg har selv påvist mindre symptomer til vinterdepresjon og har også høyt blodtrykk, men er det en ting jeg greier når det står på som verst er det å gå på jobb.

[Isbilen]

Da er jo du blant de heldige. Jeg er også blant dem som ikke tar telling før det kanskje har gått litt langt, men har nok erfaring med baksiden av medaljen til å forstå at det ikke trenger å være så lett.

[BuffyAnneSummers]

De makter å gjøre så mangt, bare jobbing de mentalt ikke "orker"(/gidder).

Snakk om mennesker som godt kan være med på fest og fyll i helgene, går på festivaler og "lever livet" ellers normalt.

 

Mener det ikke er langt mellom en kontorjobb og å sitte på PCen for å spille hele dagen.

Det fysiske aktivitetsnivået er det samme og de jeg kjenner til sliter iallefall ikke med noe sosial angst.

 

Så du sitter å ser på dem 24/7?

 

Du påstår at du faktisk jobber så det gjør du selvsagt ikke.. men det at du ikke ser hvor vanskelig de har det betyr ikke at de ikke har det vanskelig. Ikke forvent at de forteller deg hvordan angsten tok overhånd når de prøvde å manne seg opp til å gå på butikken, eller hvordan de ikke klarte å få en god natts søvn sist natt på grunn av at hver gang de legger seg ned og lukker øynene så kommer selvmordstankene, eller hvordan de ikke klarte å gå opp av senga før kl 14:30 i dag, for hvem vil uansett bry seg om de står opp eller ei?