Ateistisk eller teistisk verdensbilde

[Abigor]

Dette høres ut som hjernedødt rambling. Så langt ser jeg ikke at noe av det du sier er "viktig å forstå".

 

Historikere trekker til seg men tiltrekkes ikke... jaha.

 

Tidligere ble det sagt at "vitenskapen ikke studerer religiøse skildringer", noe som er beviselig feil da vi har religionsvitenskap.

 

Nå forsøkes det å forklare at religion også inngår i historie. Det er klart, vi har da religionshistorie?

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Religionshistorie

 

Hele diskusjonen har tatt en ekstremt banal rettning med av faktafeil.

Endret 22. august 2013 av Abigor

[LonelyMan]

Religionshistorie går under samme greie, den studerer infomateriale som kan brukes og er relevant, det betyr ikke at de studerer Guder.

 

(men skal ikke si noe helt forbanna sikkert på denne her) og det blir unntaket, ikke regelen i så tilfelle.

Endret 22. august 2013 av LonelyMan

[fivebigcities]

Du har ikke lov å pådra deg en tittel i noen fag dersom du ikke har det.

 

Vil bare påpeke at "vitenskapsmann" ikke er noen yrkestittel. Og i hvert fall ikke beskyttet.

[Abigor]

Det er jo du som feilaktig påstår at nyskjerrige mennesker med høy IQ søker mot religion. Nyskjerrige mennekser med høy IQ ER vitenskapsmenn, om ikke i yrke, så i hvertfall i personlighet. De søker etter svar, og da gode svar.

Dette er da en fullstendig absurd påstand å komme med. Klart det er nok av eksempler på nysgjerrige og intelligente mennesker som søker mot religion! Og selv om nysgjerrighet er nødvendig for å være jobbe med vitenskap, så er det ikke noe automatisk sammenheng at høy IQ og nysgjerrighet gir vitenskapelig interesse eller tankegang.

 

Religionshistorie går under samme greie, den studerer infomateriale som kan brukes og er relevant, det betyr ikke at de studerer Guder.

 

(men skal ikke si noe helt forbanna sikkert på denne her) og det blir unntaket, ikke regelen i så tilfelle.

Nei, du skal ikke si noe sikkert. Det er klart religionshistorie studerer guder og gudinner, noe annet ville vært helt meningsløst!

 

Synes hele diskusjonen har tatt en hjernedød rettning full av feil og intetsigende hjernedødt vås. Kan ikke noen tre inn og bidra med noe som andre kan lære av og som er interessant å lese?

Endret 22. august 2013 av Abigor

[LonelyMan]

Nei, du skal ikke si noe sikkert. Det er klart religionshistorie studerer guder og gudinner, noe annet ville vært helt meningsløst!

 

Synes hele diskusjonen har tatt en hjernedød rettning full av feil og intetsigende hjernedødt vås. Kan ikke noen tre inn og bidra med noe som andre kan lære av og som er interessant å lese?

 

Ja men det blir unntaket, ikke regelen. Det jeg har sagt gjelder fortsatt i den store sammenheng. Så hva du mener med at alt er meningsløst, det aner jeg ikke hva du snakker om, du får bruke siteringer.

[Abigor]

Det du har sagt er enten fullstendig banalt eller direkte feil.

 

Det mener jeg med meningsløst.

[LonelyMan]

Det du har sagt er enten fullstendig banalt eller direkte feil.

 

Det mener jeg med meningsløst.

 

Det blir feil å si at jeg tok direkte feil, du beskriver unntaket, ikke regelen (dersom du har rett i at de faktisk studerer guder og gudinner, noe du har gitt en vag indikasjon på)

 

Dersom jeg sier meg enig med deg, så gir jeg deg rett til å ha rett i fåtall av tilfeller, og det blir feil av meg å gjøre. I den store og hele sammenheng så er det jeg sier, korrekt.

Endret 22. august 2013 av LonelyMan

[Abigor]

Det er klart religionshistorie inkluderer å studere guder og gudinner, noe annet ville vært helt meningsløst!

 

Hva faen er dette for en åndsvak debatt egentlig? Kan man ikke få inn deltakere som har noe vettugt å si som andre kan lære av, fremfor å bare la hjernen renne ut med tanketomt vås.

 

Siteringer skal du selvsagt få:

 

 

 

vitenskapen studerer bare naturen vår

Direkte feil! Vitenskapen studerer både natur, universet, samfunnet og alt som omgir oss.

Vitenskapen har ingen målsetning å studere religionsfortellinger

Direkte feil! Vitenskapen har direkte målsettinger om å studere religionsfortellinger.

Vitenskapen har ingen målsetning å studere religiøse fortellinger

Sludder og vås. Dette er beviselig feil.

Dersom noen vitenskapsmenn kobler vitenskap og religion opp mot hverandre, så er dette blant de som er nysgjerrige på religion.

Banalt og meningsløst. Dersom vitenskapsmenn kobler noe som helst sammen så er det av nysgjerrighet. Dersom en astronom kikker på stjernene så er det på grunn av nysgjerrighet knyttet til universet.

Og dersom noen vitenskapsfolk tiltrekkes religiøse skildringer, er det ikke i vitenskapens navn, for vitenskapen studerer ikke religiøse skildringer. Det er utenfor målsetningen.

Feil igjen. Vitenskapsfolk kan fint tiltrekkes religiøse skildringer, også i vitenskapens navn. Vitenskapen studerer religiøse skildringer da dette er innenfor målsetningen.

[LonelyMan]

Når jeg sier "vitenskapen studerer bare naturen vår" så er dette i de aller fleste ateist-teist diskusjoner relativt til det kognitive departement, Dvs etterprøvbart. Dette behøver jeg ikke forklare deg med teskje.

 

Det samme går under sitat 2 og 3.

 

"koble vitenskap opp mot hverandre" så er dette riktig, de som studerer guder og gudinner kobler ikke vitenskap opp mot gudene, de bare studerer disse gudene og kategorierer de etter egenskaper.

 

Siste sitat går under samme premiss som jeg beskrev ang. kognitiv.

 

Ikke ta alt med teskje, må ha litt sosial intelligens i debatter.

 

Og som sagt, du beskrev unntaket, ikke regelen.

Endret 22. august 2013 av LonelyMan

[fivebigcities]

Kan ikke noen tre inn og bidra med noe som andre kan lære av og som er interessant å lese?

 

Dette er et nettforum. Hva er det du venter deg? Hvis du ønsker noe interessant å lese på dette emnet anbefaler jeg det å oppsøke andre kilder. Fri Tanke, kanskje? Eller noe annet?

[oophus_3do]

 

 

En historiker kan bruke geovitenskap til å støtte sitt arbeide, men det gjør ikke historie til mer vitenskap av den grunn.

 

En prest kan også bruke vitenskap til å støtte sitt arbeide(og mange gjør det), men det gjør ikke teologi til vitenskap.

Hva definerer du da isåfall som vitenskap?

 

Jeg ville ha sakt at en "vitenskapsmann" er en person som tilfører oss ny vitenskap, og viten om ny historie føyer seg også inn her.

[oophus_3do]

 

Historikere trekker til seg religiøse fortellinger men tiltrekkes ikke religiøse skildringer i seg selv. +2

 

Dersom det var slik at historikere ble tiltrukket av religiøse skildringer da ville det nødvendigvis måtte være slik at religiøse skildringer hadde særlige fordelaktige aspekter ved seg som historikere har bruk for. Og det har ikke religiøse skildringer. (Viktig å forstå)

 

Det at en historiker holder en religiøs bok i hånden, 10 cm unna ansiktet betyr ikke at historikeren er tiltrukket religiøse skildringer, det betyr bare at han følger sine prinsipper som historiker, å lete etter infomateriale som kan brukes. Nettopp det å filtrere ut religiøse skildringer poengterer at historikeren ikke er tiltrukket av religiøse skildringer.

Hva er forskjellen? Dette går kun på definisjoner igjen, der du setter deg fast i ordene og forskjellene mellom en "fortelling" og en "skildring", så igjen, hva er forskjellen i denne sammenhengen?

Det er jo de religiøse skildringene/historiene/fortellingene som gjør at de i det hele tatt starter sitt arbeid? Om det er basert på tru eller kun naturvitenskap er jo likegyldig da du selv sier at folk tiltrekkes av "nyskjerrighet". Jeg sier da at de "nyskjerrige" også er vitenskapsmenn som tiltrekkes av nyskjerrighet for å få et svar satt opp imot svarene som blir påstått i boka.

[Civilix]

Hva definerer du da isåfall som vitenskap?

 

Jeg ville ha sakt at en "vitenskapsmann" er en person som tilfører oss ny vitenskap, og viten om ny historie føyer seg også inn her.

For å si dette først; kaller jeg en som jobber med historie en Historiker, ikke noen fancy tittel, ikke er den beskyttet, men den er fortreffelig til å beskrive hva personen gjør.

 

Vitenskap definerer jeg som forskning som bruker den vitenskapelige metode til å finne objektiv kunnskap om noe.

 

Vitenskapsmann ser jeg som en underkategori av forsker, hvor de forskere som som driver med vitenskap som definert over kommer inn under. Forskere inne sosiale fag, historie, mm. mener jeg ikke er vitenskapsmenn.

[oophus_3do]

Når jeg sier "vitenskapen studerer bare naturen vår" så er dette i de aller fleste ateist-teist diskusjoner relativt til det kognitive departement, Dvs etterprøvbart. Dette behøver jeg ikke forklare deg med teskje.

 

Det samme går under sitat 2 og 3.

 

"koble vitenskap opp mot hverandre" så er dette riktig, de som studerer guder og gudinner kobler ikke vitenskap opp mot gudene, de bare studerer disse gudene og kategorierer de etter egenskaper.

 

Siste sitat går under samme premiss som jeg beskrev ang. kognitiv.

 

Ikke ta alt med teskje, må ha litt sosial intelligens i debatter.

 

Og som sagt, du beskrev unntaket, ikke regelen.

Du er nødt til å ha fingeren ganske langt oppi øret nå. Gjør det ikke vondt?

[LonelyMan]

Fortellingen kan inneholde både religiøse skildringer og kulturelle skildringer. Det er opp til historikeren å filtrere ut det relevante.

 

Bibelen f.eks (komplimeres med kart og liknende data)

Endret 22. august 2013 av LonelyMan

[oophus_3do]

For å si dette først; kaller jeg en som jobber med historie en Historiker, ikke noen fancy tittel, ikke er den beskyttet, men den er fortreffelig til å beskrive hva personen gjør.

 

Vitenskapsmann er jo et løst begrep og spørmålet er jo hva en putter inn i det begrepet. Er ikke en historiker en person mye mulig ny viten og mye viten innenfor ett område?

 

Hvorfor kan ikke en historiker være betegnet som en vitenskapsmann isåfall?

 

Vitenskap definerer jeg som forskning som bruker den vitenskapelige metode til å finne objektiv kunnskap om noe.

 

Og hva er den vitenskapelige metode? Særlig det område som ikke passer inn for historikerne?

 

"Det er to steg i den vitenskapelige metoden. Den første er å samle data gjennom observasjon eller eksperimenter, den andre er å formulere og teste hypotesene. Deretter gjør man flere observasjoner eller eksperiment dersom man trenger flere data"

 

Som du ser her gjennom måten den vitenskapelige metoden fungerer så ser jeg ingen hinder som hindrer en historiker i å samle data gjennom observasjon eller eksperimenter. Gjør du?

 

Vitenskapsmann ser jeg som en underkategori av forsker, hvor de forskere som som driver med vitenskap som definert over kommer inn under. Forskere inne sosiale fag, historie, mm. mener jeg ikke er vitenskapsmenn.

 

Hva gir din definisjon av ordet vitenskapsmann mer tyngde kontra min?

 

En vitenskapsmann er en person som kan tilføye oss ny viten. Det står jo litt i selve ordet "vitenskapsmann". Så lenge man får nye svar til gamle usvarte spørsmåll så mener jeg denne personen passer fint inn i definisjonen av en "vitenskapsmann".

 

Din sammenligning av sosiale fag og histore gir ingen mening.

[cuadro]

Når jeg sier "vitenskapen studerer bare naturen vår" så er dette i de aller fleste ateist-teist diskusjoner relativt til det kognitive departement, Dvs etterprøvbart. Dette behøver jeg ikke forklare deg med teskje.

 

Det samme går under sitat 2 og 3.

 

"koble vitenskap opp mot hverandre" så er dette riktig, de som studerer guder og gudinner kobler ikke vitenskap opp mot gudene, de bare studerer disse gudene og kategorierer de etter egenskaper.

 

Siste sitat går under samme premiss som jeg beskrev ang. kognitiv.

 

Ikke ta alt med teskje, må ha litt sosial intelligens i debatter.

 

Og som sagt, du beskrev unntaket, ikke regelen.

 

Kan vi ikke bemerke oss en gang for alle at termen "kognitiv vitenskap" ikke refererer til det du gjør når du sier dette. Forøvrig er all vitenskap etterprøvbart; etter Popper er dette selve fundamentet ved vitenskap. Man kan snu seg grønn og blå på om historie som en vitenskap er etterprøvbart, men faktum er at i dagens metavitenskapelige paradigme så anser man forventningen av historisk konvergens som en etterprøvbarhet i seg selv. Er kilden god? Er kilden alene om å hevde noe, og isåfall hvorfor er den alene om det?

 

Her ser det ut til å være en enorm forvirring rundt hierarkiet som oppstår under det vi ofte kaller "nøyaktige vitenskaper". Kognitiv vitenskap, vel å merke, er ikke en slik "nøyaktig vitenskap", i alle fall for det bredere spektrumet av vitenskapelige grener som faller under dette sekkebegrepet. I tradisjonell forstand sier vi at "nøyaktige vitenskaper" er matte (ja, matte er også en vitenskap), fysikk, kjemi - og kanskje til og med biologi. Normalt sett vil en vitenskap være mer nøyaktig utifra dets hierarkiske posisjon, som kan kartlegges ganske bra med å ta utgangspunkt i hvor redusert kunnskapsformen er: Kjemi er en slik "nøyaktig vitenskap", der dens beregninger og kunnskapsfundament kan beskrives i relativt enkle systemer. Dette kontra for eksempel legevitenskapen, som tar utgangspunkt i årsaksforklaringer gitt av den "nøyaktige" vitenskapen i kjemien, men studerer dette i mye større og sammensatte systemer.

 

Nå, hvor vil man finne historievitenskapen på dette kartet? Langt i det fjerne hva nøyaktighet og presisjon angår, selvsagt. Så fjernt distansiert fra disse "nøyaktige vitenskapene" med gode, presise prediksjoner og teser om etterprøvbarhet at noen mener at dette er to fundamentalt forskjellige kunnskapsgrener. Hva med psykologi, eller psykologiske årsaksforklaringer til religiøsitet o.l.? Enda lengre nede på listen.. Det betyr ikke at fundamentet under kunnskapen forsvinner av den grunn; det eksisterer ingen større grunn til å betvile at folkemordet etter Hitler har hendt, eller at healing gjennom bønn er en kombinasjon av placebo og vandrehistorier, løgn og bedrag. For vitenskapelige teorier står for seg selv.

[Civilix]

Vitenskapsmann er jo et løst begrep og spørmålet er jo hva en putter inn i det begrepet. Er ikke en historiker en person mye mulig ny viten og mye viten innenfor ett område?

 

Hvorfor kan ikke en historiker være betegnet som en vitenskapsmann isåfall?

 

Og hva er den vitenskapelige metode? Særlig det område som ikke passer inn for historikerne?

 

"Det er to steg i den vitenskapelige metoden. Den første er å samle data gjennom observasjon eller eksperimenter, den andre er å formulere og teste hypotesene. Deretter gjør man flere observasjoner eller eksperiment dersom man trenger flere data"

 

Som du ser her gjennom måten den vitenskapelige metoden fungerer så ser jeg ingen hinder som hindrer en historiker i å samle data gjennom observasjon eller eksperimenter. Gjør du?

 

Hva gir din definisjon av ordet vitenskapsmann mer tyngde kontra min?

 

En vitenskapsmann er en person som kan tilføye oss ny viten. Det står jo litt i selve ordet "vitenskapsmann". Så lenge man får nye svar til gamle usvarte spørsmåll så mener jeg denne personen passer fint inn i definisjonen av en "vitenskapsmann".

 

Din sammenligning av sosiale fag og histore gir ingen mening.

 

For å ta det tydligste først, som du sa: teste hypotesene

Det er ikke mulig å teste historie, det har allerede skjedd og du kan ikke gjenskape historien.

 

Og for det andre er vitenskap objektiv, historie er kraftig avhengig av subjektive kilder.

 

Jeg mener at det er mange personer som tilbyr mye viten som ikke burde defineres som vitanskapsmenn.

[Abigor]

Vitenskapsmann ser jeg som en underkategori av forsker, hvor de forskere som som driver med vitenskap som definert over kommer inn under. Forskere inne sosiale fag, historie, mm. mener jeg ikke er vitenskapsmenn.

Men hva du mener om historievitenskap?

Endret 22. august 2013 av Abigor

[Civilix]

Men hva du mener om historievitenskap?

Det samme som jeg mener om sosialvitenskap, at det ikke er vitenskap i annet enn navn.

 

Men husk at jeg ikke sier at vitenskapsmenn ikke kan drive med historie, det er mange vitenskapsmenn som kan bidra til å finne ut av historie.