Ateistisk eller teistisk verdensbilde

[Lakus]

Bare ikke kom å si at noen ikke svarer deg, for du nekter jo å lese når folk svarer deg. ikke forvent noe annet tilbake. Kardemommeloven og alt det der.

 

Ellers må jeg bare si at du fokuserer veldig på små detaljer som ikke har noe å si for det større temaet og bruker det for å vri deg unna. Om du mener jeg tar feil, så flott, jeg bryr meg ikke lenger. Det er bare et tips om at det kanskje er på tide og gå over sine egne diskusjonsmetoder og ikke bare kritisere andre.

[LonelyMan]

Ikke sikkert jeg holder det permanent, kan hende jeg kikker inn av og til, men må holde litt avstand slik at støyet "får tid å legge seg" mellom innleggene. Da får han tid å lese sine egne ord samtidig. Dersom noen andre forumbrukere mener at oophus_3do har et godt poeng og poster nummeret på posten, så vil jeg svare på innlegget. Da bør det være to personer som stemmer og kommer til konsensus og har evaluert innlegget hans for å være verdig å svare på.

 

Demokratisk så skal vi sammen filtrere ut støyet og komme til poenget.

Endret 22. august 2013 av LonelyMan

[oophus_3do]

Bare ikke kom å si at noen ikke svarer deg, for du nekter jo å lese når folk svarer deg. ikke forvent noe annet tilbake. Kardemommeloven og alt det der.

 

Ellers må jeg bare si at du fokuserer veldig på små detaljer som ikke har noe å si for det større temaet og bruker det for å vri deg unna. Om du mener jeg tar feil, så flott, jeg bryr meg ikke lenger. Det er bare et tips om at det kanskje er på tide og gå over sine egne diskusjonsmetoder og ikke bare kritisere andre.

+1

 

Når LonelyMan begynner med å å henge seg opp i små detaljer så får en bare ta det som en seier. Det betyr jo bare at han er nødt til å finne noe ubetydelig satt opp imot trådens tema for å kjøre et usselig motangrep.

Hersketeknikkene hans er jo ikke akkurat vanskelig å legge merke til.

[fivebigcities]

Hva er det som gjør et ateistisk verdensbilde (f.ex. metafysisk naturalisme e.l) mer sannsynlig enn et teistisk verdensbilde?

 

Jeg vet ikke om jeg forstår spørsmålet. Et ateistisk verdensbilde? Er det du spør om hva det er som gjør det mer sannsynlig at det ikke finnes en skaper enn at det gjør det? Spørsmålet burde heller være hva som er den beste måten å finne ut av det. Det må da være bedre å forsøke å forstå verden gjennom den vitenskapelige metode enn å ty til lettvinte religiøse forklaringer?

[Civilix]

 

Jeg kan ikke se hvordan jeg kan begrunne en feil som ikke er definert. Jeg ser to spørsmål du har stilt og en påstand som er ubegrunnet.

 

Nå tar jeg kvelden her.

 

For en gang skyld har du rett og da gir du opp?

 

Historie er ikke vitenskap og historikere trenger derfor ikke være vitenskapsmenn.

 

Grunnen til at historie ikke er vitenskap er at det ikke er etterprøvbart.

[oophus_3do]

 

For en gang skyld har du rett og da gir du opp?

 

Historie er ikke vitenskap og historikere trenger derfor ikke være vitenskapsmenn.

 

Grunnen til at historie ikke er vitenskap er at det ikke er etterprøvbart.

Du kødder?

Du mener at historie ikke er etterprøvbart? Hva legger du isåfall i ordet "vitenskap"? Vil ikke viten om historien være vitenskap?

 

Hvis urmennesket tegnet i en hule noe som lignet en meteoritt som traff jorden, og et forskningsteam klarer å beregne hvor gammelt hellerisningene er samt finne bevis på at det faktisk var en meteoritt som traff jorden på den tiden og i det området så kan ikke de resultatene etterprøves, samt vi kan ikke trekke en slutning om at det faktisk er en meteoritt som faktisk er tegnet?

 

Jeg regner med at du definerer "etterprøvbart" som at forskere "X" skal kunne teste et resultat fra forskere "Y" og få samme resultatet? Altså sjekke dateringen til hellerisningene og finne stein fra samme tidsepoke i et krater i dette tilfellet?

Endret 22. august 2013 av oophus_3do

[LonelyMan]

Kognitiv vitenskap driver med etterprøvbare beviser. Filosofi er et eksempel på vitenskap som ikke er av typen kognitiv. Historie er en annen.

[oophus_3do]

Kognitiv vitenskap driver med etterprøvbare beviser. Filosofi er et eksempel på vitenskap som ikke er av typen kognitiv. Historie er en annen.

Hva er historie?

 

Vi kan ikke teste at jesus gikk på vannet. Men vi kan finne ut av om det var en verdensomfattende flom for eksempel som jo også er historie - om det har hendt.

Endret 22. august 2013 av oophus_3do

[cuadro]

Det virker som de aller fleste av debattene her inne går på teismen. Enten forsvarer man den eller så argumenterer man mot den. Forsåvidt fair enough, men når det argumenteres mot teismen argumenteres det sjeldent samtidig fra eller for eget ståsted.

 

Hva er det som gjør et ateistisk verdensbilde (f.ex. metafysisk naturalisme e.l) mer sannsynlig enn et teistisk verdensbilde?

 

Tråden har for lengst rullet av bane, men jeg gjør et lite forsøk:

 

La oss begynne med et veldig enkelt postulat; "virkeligheten er der, og den lyger ikke".

 

Fra der bygger vi - eller jeg - kunnskap oppover. Sant nok starter jeg med en del verktøy, på godt og vondt, slik som evnen til fornuft, språk, etc.. Sett fra dette perspektivet, er spørsmålet ditt både ladet og... vel, dumt. Hva er det som gjør i.e. naturalistisk verdenssyn "mer sannsynlig"? "Mer sannsynlig"? Hæ? Alt jeg vet, alt jeg forstår, hører til domenet av vår natur. Dette er nullhypotesen.

 

Richard Feynman sier det på en fin måte: "The problem is not what might be wrong; the problem is what might substitute it precisely instead [..] because then we could make predictions." (fritt sitert). Popper sa det, Richard Feynman sa det, Hume sa det .. til og med Platon sa det: Før eller siden må du gjette. Før eller siden må du ta utgangspunkt i hvordan virkeligheten tilsynelatende er eller oppfører seg. Og jeg finner det ganske så absurd å gjette i fullstendig asymmetri med kjente tendenser, slik som for eksempel "sjel" kontra det reduksjonistiske sinn, "skaper og/eller magi" kontra kjente fysiske prosesser (sålangt kunnskap eller fundering overhodet rekker) etc. Det er ikke slik at jeg substituerer idéen om den gode Gud med et nihilistisk, naturalistisk verdenssyn - ikke mer enn at det naturalistiske verdenssyn tjener godt i å forklare eksempelvis dannelsen av planeter, livsorganismer, moral etc., og hva gjenstår det?

[GeirGrusom]

Er godt kjent med både Bruno og Galilei saken, og ingen av de handlet primært om naturvitenskapen. Og ja - det er et veldig stort emne, men det er også nesten overraskende hvor vanskelig det er å finne historikere som er født på 1900-tallet som faller ned på samme konklusjon, og spesielt de som nettopp tar for seg forholdet mellom kirke og naturviten. Ronald Numbers, Edward Grant, James Hannam, David Lindberg, Rodney Stark, Christopher Dawson, Frances Yates, Stanley Jaki, osv. er alle av en litt annen oppfatning.

 

Tja, rent bortsett fra at om evolusjon er et faktum er en problemstilling som fortsatt blir tatt opp i dag.

[Red Frostraven]

Intet mind/body problematikk en gang?

 

Eksisterer smerte, lidelser og urettferdighet f.ex? Hvis ikke, er det noen logikk i å prøve å minimere disse?

 

Finnes det noen problemer et deterministisk humanistisk teknodemokratisk ateistisk livssyn har med noen av disse?

[Civilix]

Du kødder?

Du mener at historie ikke er etterprøvbart? Hva legger du isåfall i ordet "vitenskap"? Vil ikke viten om historien være vitenskap?

 

Hvis urmennesket tegnet i en hule noe som lignet en meteoritt som traff jorden, og et forskningsteam klarer å beregne hvor gammelt hellerisningene er samt finne bevis på at det faktisk var en meteoritt som traff jorden på den tiden og i det området så kan ikke de resultatene etterprøves, samt vi kan ikke trekke en slutning om at det faktisk er en meteoritt som faktisk er tegnet?

 

Jeg regner med at du definerer "etterprøvbart" som at forskere "X" skal kunne teste et resultat fra forskere "Y" og få samme resultatet? Altså sjekke dateringen til hellerisningene og finne stein fra samme tidsepoke i et krater i dette tilfellet?

 

 

En historiker kan bruke geovitenskap til å støtte sitt arbeide, men det gjør ikke historie til mer vitenskap av den grunn.

 

En prest kan også bruke vitenskap til å støtte sitt arbeide(og mange gjør det), men det gjør ikke teologi til vitenskap.

[Zepticon]

 

Dette er andre gangen du hallusinerer eller tolker språket feil.

 

Jeg skrev:

 

vitenskapen har bare påpekt det usannsynlige."

 

Jeg skrev ikke:

 

"bare det usannsynlige"

 

Mine fraser blir slik:

 

Frase 1: "Bare påpekt"

Frase 2: "det usannsynlige"

Jeg tolker ikke noe feil her. Det er bare du som trenger en vei å ro deg unna, eller så forstår du ikke hva jeg mener. Jeg skjønner heller ikke hvor du vil med dette, da det er helt urelevant til diskusjonen, og hvorvidt du har rett eller ikke ikke påvirker de faktum som blir diskutert i det hene tatt.

Men jeg kan godt bruke teskje, om du foretrekker det.

 

Du sier "vitenskapen har bare påpekt det usannsynlige."

 

Jeg sier da: Vitenskapen har påpekt at samtlige av de viktige hendelsene, de viktigste personene, og de viktigste skildringene i bibelen er usansynlige.

 

Og da er argumentet ditt helt urelevant, da det ikke inneholder noe av logisk verdi ut over at det er selvopfyllende. Selvfølgelig har bare vitenskapen påpekt det usansynlige. At Jesus var et mennekse og ville dø om han ble korsfestet er ikke usansynlig, og dermed aldri betvilt. Men at isralittene var slaver hos farao er usansynlig siden farao ikke hadde slaver, men betalte pyramidebyggerne.

 

 

 

Jeg synes du er smart, men du sliter med språket, som du selv sier. Og dette gjør at du tolker mye av det som sies, helt og fullstendig opp-ned. Jeg anbefaler at du studerer bruken av ord før du kommer med flere meninger.

 

Det er ufattelig destruktivt å tolke omverdenen gjennom ord i sitt sinn, dersom en ikke klarer å bygge frasene. Da blir tolkningen av omverdenen helt feil og det er nesten helt meningsløst å diskutere.

Lol. Driver du å griper etter halmstrå her, og må gå ad hominem. Jeg sa jeg sliter med språk, ikke språkforståelse. Altså da de rent gramatiske reglene med språk. Jeg forstår norsk utmerket, og skriver bedre enn de fleste om man skal dømme etter hva min VGS lærer kunne fortelle.

[Zepticon]

En forklaring som ligger utenfor naturen behøver på ingen måte å være mer kompleks enn en forklaring i naturen. Det er vanskelig å se at forklaringer primært fra biologien skal ha noen forklaringkraft og rekkevidde på noe den i praksis ikkke kan si noe om.

 

Og hvis det er slik at man hevder ens mefafysikk kun er utviklet for ressoneringsevne for den naturlige verden, hvordan kan man samtidig forvente at den skal være pålitelig i påstander som går utover den naturlige verden (som i å f.ex. si noe om hva som kan finnes, men også i hva som ikke kan finnes)?

Jo, fordi først må man definere hva "utenfor naturen". Så må man finne en måte å bekrefte hvorvidt det faktisk er noe slikt. Men da det er "utenfor naturen", og vi er en del av naturen, kan vi åpenbart ikke vite noe om, eller på noen måte observere dette. Så da er spørsmålet, hvordan kan vi påstå noe om "utenfor naturen" i utgangspunktet?

 

Selvfølgelig finnes det ingen måte å "motbevise" dette på, og det er gjentatt til det uendelige, men det betyr ikke at man skal akseptere det uten vidre. Jeg kan feks postulere at det er en parallell verden til vår egen, der det bor mennesker, akkurat slik som i vår verden, og at hver gang noen av oss her i vår verden spiser brødskive med gulost, så slippes det løs enorme naturkatastrofer i den parallelle verden, og at derfor burde vi slutte å spise gulost.

Men det er jo helt absurd, på samme måte som om noen postulerer at "det er en gud, som har skapt alt" utenfor naturen. Det er ingen beviser, og ingen indikasjoner på at dette er sannt, og det eneste argumentet for å påstå at det er en slik verden, er å tviholde på et 2000år gammelt gudebilde, som bare har ett "gap" igjen å gjemme seg i.

[Zepticon]

 

Vitenskapsfolk trekkes ikke mot religiøse skildringer, vitenskapen studerer bare naturen vår, og noen få vitenskapsmenn beretter om usannsynlighetene i offentlige debatter. Vitenskapen har ingen målsetning å studere religionsfortellinger. Jeg har ingen anelse hvor du henter dette ifra, men det er ikke vitenskap.

Det er jo du som feilaktig påstår at nyskjerrige mennesker med høy IQ søker mot religion. Nyskjerrige mennekser med høy IQ ER vitenskapsmenn, om ikke i yrke, så i hvertfall i personlighet. De søker etter svar, og da gode svar.

 

Og jo, vitenskapsfolk trekkes mot religiøse skildringer. Det er mange arkeologer som leter etter arken. Det er like mange arkeologer som har studert likkledet av jesus, og som leter etter kong davids og hans slekts kongerike. Arkeologi som studerer religiøse skildringer.

 

Man har også litterære vitenskapsmenn som studerer skriftene i bibelen. Skildringene som du så fint kaller dem. Disse som har funnet ut at bibelen er skrevet av 4-5 forskjellige grupper, hver med sine særtrekk og sine tilføyelser.

Hver eneste skildring i GT har blitt skrevet om og endret på av disse. Bare se på historien om Noa, der mengden dyr varierer i de to fortellingene. Der har en forfatter en agenda, mens en annen forfatter har en annen.

 

Så har du antropologer som har jobbet med begge deler, og som feks har studert skildringene i bibelen om david og goliat. De har da sett at beskrivelsen av goliats rustning er nesten 500år feil i forhold til tidslinjen som beskrives i bibelen.

 

Så, det er nok av profesjonell vitenskap som studerer og jobber med religiøse historier og skildringer

 

 

 

Vitenskapen har ingen målsetning å studere religiøse fortellinger. Dersom noen vitenskapsmenn kobler vitenskap og religion opp mot hverandre, så er dette blant de som er nysgjerrige på religion.

Antropologer, arkeologer, religionshistorikere, historikere, lingvister er bare noen vitenskapelige grener som har direkte eller indirekte målsettning om å studere religion.

 

 

Og dette påpeker det jeg har sagt hele veien, at der er noen som tiltrekkes religion som har høy IQ og er nysgjerrige. Blant disse kan det være vitenskapsfolk, men mange er ikke vitenskapsfolk. Og dersom noen vitenskapsfolk tiltrekkes religiøse skildringer, er det ikke i vitenskapens navn, for vitenskapen studerer ikke religiøse skildringer. Det er utenfor målsetningen.

 

De tiltrekkes religion fordi de vil undersøke og vite mer om den. Men det betyr ikke at de er religiøse, eller at det er en religiøs tiltrekkning.

Og at de er religiøse er det du hevder, og har hevdet hele veien.

 

 

 

Det kan ikke trekkes paralleller mellom vår viten og religiøse skildringer, derfor kan en ikke tiltrekkes mot religion i vitenskapens navn. Årsaken til at de tiltrekkes religion, er fordi de er nysgjerrige, har gjerne høy IQ, de kan eller kan ikke være svært kunnskapsrik innenfor naturvitenskapen.

 

Og dette er bare noe du har dratt opp av den magiske hatten din?

 

Jeg hevder det motsatte. Så da har vi et problem For i følge din logikk, så er min magiske hatt et like gyldig argument.

[Zepticon]

Har ikke helt forstått hvordan man deler opp siteringer for å svare på ting enkeltvis etter oppdateringen som var her om dagen, så det for bli slik. Det jeg skriver blir i rødt.

Jeg bruker å lage en ny sitatboks, og klipper ut og limer inn de delene jeg siterer.

 

 

Har ikke helt forstått hvordan man deler opp siteringer for å svare på ting enkeltvis etter oppdateringen som var her om dagen, så det for bli slik.

Slik som...

 

 

Det jeg skriver blir i rødt.

dette...

[Abigor]

Hvis noen tror at vitenskapen ikke omfatter religion så er det direkte feil. Vitenskapen har ikke noen elemter i samfunnet det ikke kan undersøke, ei heller religion. Vitenskapen studerer bokstavelig talt religiøse skildringer.

 

Å påstå noe annet bunner enten i uvitenhet eller løgn.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Religionsvitenskap

Endret 22. august 2013 av Abigor

[RWS]

Det virker som de aller fleste av debattene her inne går på teismen. Enten forsvarer man den eller så argumenterer man mot den. Forsåvidt fair enough, men når det argumenteres mot teismen argumenteres det sjeldent samtidig fra eller for eget ståsted.

 

Hva er det som gjør et ateistisk verdensbilde (f.ex. metafysisk naturalisme e.l) mer sannsynlig enn et teistisk verdensbilde?

 

Mitt "ateistiske" verdens bilde utgjør ikke ateisme alene, (hvordan kunne den det når ateismen ikke har annet enn at man ikke finner påstandene for guder gode nok. Ateismen har ingen dogmer, ingen doktriner som forteller meg slik eller slik). I så måte er ateismen bare en del av den sketisismen jeg har til alt i det daglige. Jeg ser først og fremt etter hva som mest sannsynlig er sannhet i det meste i mitt liv, (fulle sannheter eksisterer jo ikke, det meste er bare en sannhet her og nå, men det er helt greit...) er det tvil om noe og det ikke kan sjekkes ut så legger jeg det på hylla merket "Vente å se" og der blir det liggende.til bedre bevis kommer på banen isteden for å gjette meg til meninger jeg ikke kan stå inne for. Skulle det vise seg at det jeg har sjekket ut ikke stemmer så er jeg heller ikke redd for å skifte mening, da det til enhver tid er det som mest sannsynlig er sant som betyr noe, ikke hva JEG tror/syntes/håper/ønsker skal være sannhet.

 

Jeg er så lovlydig at jeg er direkte kjedelig, jeg stjeler ikke, lyver svært skjeldent og gjør aldri noen noe om det ikke direkte truer meg eller mine og lar folk få holde på med hva pokker de ønsker så lenge de ikke går på bekostning av andre. Jeg er hjelpsom og snill og prøver så godt jeg kan å gjøre hverdagen til de jeg møter så fin som mulig også ved alltid å møte mennesker med et smil... Så jeg er vel så langt unna nihilistisk som det går an å komme og har aldri forstått de religiøse som påstår at man ikke kan være snill, grei og ha en flott moral uten å tro på påstandene i en gammel bok...

 

Til syvende og sist er det jo den personen de religiøse også ser i speilet som VET hva de har gjort (selv om de misoppfatter det og tror det er gud...) og er man ikke ærlig så vet jo de det også, og det er det som betyr noe for meg, hvor ærlig den personen som ser tilbake på meg fra speilet er. Samme hva naboen tror eller mener, samme hva svigermor måtte tro eller mene, samme hva politiet eller kongen måtte tro eller mene, det betyr ingenting for meg hva andre måtte mene og tro om meg så lenge jeg selv har et ærlig ansikt i speilet å se på, da det er hva jeg VET som teller, ikke hva jeg tror eller ønsker... Ærlighet er hva som betyr noe for meg. Og det ærlige ansiktet krever at jeg ikke bare er ærlig i hva jeg gjør, men også i hva jeg tror og mener om ting og som mange sikkert har skjønt kommer jeg aldri til å bli religiøs på det grunnlaget, da det er ren tro og religiøs tro har ikke noe med ærlighet å gjøre og det er derfor ikke noe for meg.

 

Så mitt verdens bilde prøver jeg å holde til ting som er mest sannsynlig. Jeg blander ikke inn tro annet enn at jeg nå og da TROR kona har perkert bilen to gater lenger opp og slikt...

 

 

For eksempel som en begynnelse:

hva slags problemer og utfordringer møter dere på i forhold til deres eget verdenssyn/livssyn?

 

Utfordringen er jo å forholde seg til det som mest sannsynlig er sant til enhver tid. Siden jeg vet en del om både kognitiv dissonans og confirmation bias så VET jeg at jeg også vil bruke kognitiv dissonans for å forsvare mine valg, enten de er gode eller ikke fullt så gode...Så den ærligheten ihvertfall jeg setter som et krav for meg selv kan by på en utfordring somme tider, da ALLE, også jeg, automatisk vil "frede" det jeg liker/ønsker/mener og det er ikke ALLTID like lett å anse de tingene jeg liker, ønsker eller mener med et like skeptisk og kritisk blikk som man ville gjort om det ikke var noe jeg ikke likte... Dette ligger til grunn i ALL menneskelig natur, at man helt automatisk begynner å finne både unnskyldninger og ikke minst løgner for de valgene man tar... Så det krever en del å være så ærlig at man ikke bruker for mye kognitiv dissonans og confirmation bias, men man lærer også faktisk å være dønn ærlig når man ser på en ting, og se på begge sider i en sak. Alle saker har jo, som kjent, tre sider, din side, den andres side og den rette siden...

 

Men det blir som med det internett "filteret" man etterhvert lærer seg å stole på når man har vært på internettet en stund, der man må skille snørr fra barter og dårlig info fra bra og for å få til det trengs flere kilder. Jeg stoler aldri på noe om det bare har en kilde, samme hvor gjerne jeg skulle gjort det. Er det ikke flere kilder havner det på den berømte hylla, "Vent og se"... Der ligger det mye rart pr dags dato, for så nysgjerrig du blir som skeptiker er det jo naturlig nok mye man lurer på...

 

Så har du selve livs anskulelsen til en ateist/skeptiker. Her kan jeg bare snakke for meg selv, såklart, men jeg tror vel at de aller fleste gjennomtenkte ateister er inneforstått med at vi har kun dette ene livet og misbruker du det så finnes det ingen angre knapp. Ihvertfall gjør jeg det. Husker at den tanken skremte ræva av meg da jeg datt ut av det "trygge" tankefengslet kristendom, der evig liv var lovet til den som trodde og tilba, og det tok noen år før jeg var trygg på at jeg ikke ville få noen garantier i livet mitt og klarte å leve med det faktumet at ingen garantier ville bli innfridd og at det livet jeg levde var jeg fullt og helt ansvarlig for selv, både på godt og vondt. Jeg ønsker så klart ikke å dø, men har for lenge siden innsett at jeg en dag skal dø, men isteden for å synke ned i bunnløs fortvilelse så har jeg heller snudd det til en bunnløs glede jeg, for jeg er HER nå og er kjempe takknemmelig for at jeg har fått den sjansen til å anskue denne verden vi lever i. Og jeg er derfor mer enn villig til å gjøre det meste ut av den lille gløtten av evigheten jeg har vært så heldig å ta del i og klarer derfor fint å gi mitt eget liv mening selv om jeg skjønner at vi ikke har noen mening ved å være her annet enn å føre slekten videre og det har jeg gjort.

 

Meningen med livet er jo uansett noe du må finne ut av selv.

[LonelyMan]

Det er jo jakten på disse "data" som er tiltrekningskraften i bunn og grunn, og disse kommer jo fra boka gjennom de mangfoldige religiøse skildringene som er beskrevet der inne. Så det blir feil å påstå at "vitenskapsmenn ikke tiltrekkes religiøse skildringer". Det er jo derfira jakten starter. Det er jo det som gjør dem nyskjerrige. Og ikke av noen religiøs grunn, men av vitenskapelige grunner. "Er dette sant, eller er det bare tull?"

Uten de skildringene så ville det jo heller ikke vært noen "jakt" på de "vitenskapelige tilregnelige data'ene" som du prater om.

Selv guder er det mulig å finne "vitenskapelige data" om når det gjelder historikere. Det hele handler jo om å finne bevis for at folk flest snakket om den samme guden fra forskjellige områder fra omtrent samme tid. Hadde den samme guden vært omtalt både i europa, afrika og eventuelt oceania på samme tid, så hadde det vært mye mer lit bak historiene. Dog det er det jo ikke ettersom denne guden "våres" kun fokuserte sine krefter i en ørken.

 

Historikere trekker til seg religiøse fortellinger men tiltrekkes ikke religiøse skildringer i seg selv. +2

 

Dersom det var slik at historikere ble tiltrukket av religiøse skildringer da ville det nødvendigvis måtte være slik at religiøse skildringer hadde særlige fordelaktige aspekter ved seg som historikere har bruk for. Og det har ikke religiøse skildringer. (Viktig å forstå)

 

Det at en historiker holder en religiøs bok i hånden, 10 cm unna ansiktet betyr ikke at historikeren er tiltrukket religiøse skildringer, det betyr bare at han følger sine prinsipper som historiker, å lete etter infomateriale som kan brukes. Nettopp det å filtrere ut religiøse skildringer poengterer at historikeren ikke er tiltrukket av religiøse skildringer.

[LonelyMan]

Nyskjerrige mennekser med høy IQ ER vitenskapsmenn, om ikke i yrke, så i hvertfall i personlighet.

 

 

Du har ikke lov å pådra deg en tittel i noen fag dersom du ikke har det. Når det gjelder den logiske sammensetningen i dette så er dette første gang jeg ser deg si noe som er helt meningsløst. (mtp "i personlighet", den vitenskapelige metoden er ikke personlig)

Endret 22. august 2013 av LonelyMan