Retningslinjer for bruk av oljepenger handlings-regelen.

[G]

Høres fantastisk ut, eller en god start om du vil:

 

 

 

• Redusere rapporteringskrav og skjemavelde med 25 prosent.

 

Stemmer nok ikke Venstre med det første av den grunn. Men, det var en veldig fin tanke fra Venstre det der.

Endret 17. august 2013 av G

[тurbonєℓℓo]

[Gjest Slettet+9871234]

 

Dette er det vel kun rødgrønt som klarer å koke sammen!

 

Siden de har greie på samfunnsøkonomi og forstår at en balansert budsjettendring er langt mindre ekspansivt enn en formuesfinansiering.

Endret 17. august 2013 av Slettet+9871234

[G]

Du har sikkert økonomi-lingo i orden. Er balansert budsjettendring det samme som det der flo og fjære-eksempelet du kom med?

 

Har ikke andre partier samme økonomiforståelse, og at de deretter tar hensyn til mellomverdien av flo og fjære og bruker den i grafen sin og styringen sin?

Endret 17. august 2013 av G

[G]

 

 

Noe av det dummeste jeg personlig hører er når noen kommenterer på hvor mye vi nå har tapt i formue. Det er naturlige svingninger på lik linje med flo og fjære. Når du blir spurt om havniået betrakter du de ikke kun på flo sjø.

Jeg har noe forståelse for aksjehandel. Det de burde fortelle oss var heller hvor heldig og uheldig oljefondsforvalterne greide å selge seg ut og inn. Realisering er det vesentlige.

 

Noe avisoppslag om at nå er vi så og så mye rikere har ingen betydning om du ikke selger unna de aktiva, eller kjøper inn veldig billige aktiva som sannsynligvis vil stige i verdi. Men det er jo fint å se på hva verdien er om man valgte å realisere hele aksjebeholdningen på samtlige aksjer på en gang (noe sånt er jo også en umulig affære), men det er jo ikke poenget her. Verdien er kun fiktiv inntil man realiserer. Realisering av en aksjepost skjer gjerne i småporsjoner for å unngå grusomme verditap.

 

Oljefondet eier 0,17 % i Alcoa (aluminiumsprodusent i USA) for omtrent NOK 87,7 millioner. Dersom de ønsker å selge aksjer for 60 millioner av en eller annen grunn som de beslutter, så må de legge ut gjerne ti og ti tusen aksjer om gangen fordi det finnes ingen kjøper som sitter klar for å handle 1.250.000 Alcoa-aksjer.

 

Aksjekurs 8,12

(60 mill / 5,91 valutakurs). Aksjeverdien ville falt fra USD 8,12 til veldig lite som en stein om de la alt ut for salg samtidig.

Endret 17. august 2013 av G

[Gjest Slettet+9871234]

Har ikke andre partier samme økonomiforståelse, og at de deretter tar hensyn til mellomverdien av flo og fjære og bruker den i grafen sin og styringen sin?

 

Ikke FrP. Og noen hevder at Høyre er i ferd med å ville oppgi handlingsregelen.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg har noe forståelse for aksjehandel. Det de burde fortelle oss var heller hvor heldig og uheldig oljefondsforvalterne greide å selge seg ut og inn. Realisering er det vesentlige.

 

Jeg vurderer viktigheten i følgende prioritering:

1. Formues forvaltning. "Money management". De som takler nedganger best gjør det ofte best på lang sikt.
2. Beregne risiko ("risk reward") ved inngang. Timing av utgangen kan være like viktig.
3. Systemer. Jeg har veldig mye sans for Benjamin Grahams (value investment) som definer all vurdering av at prisen på en aksje er undervurdert som et veddemål. Det er jo et veddemål på at prisen skal stige og i så henseende spekulasjon slik Graham definerer det. En aksje (Share) er en eierandel i en bedrift og derfor skal man investerer for utbytte (dividende) og ikke kursstigning.

[G]

Men. La oss si at man trenger 1,5 ganger dagens handlingregel for å utføre A, B og C i programmet sitt.

 

Dersom man da bruker 1,0 innenlands av handlingregelen, og 0,5 utenlands. Hva er da problemet, annet enn en forhåndsgodkjent formuereduksjon?

[G]

 

 

Jeg vurderer viktigheten i følgende prioritering:

 

Systemer. Jeg har veldig mye sans for Benjamin Grahams (value investment) som definer all vurdering av at prisen på en aksje er undervurdert som et veddemål. Det er jo et veddemål på at prisen skal stige og i så henseende spekulasjon slik Graham definerer det. En aksje (Share) er en eierandel i en bedrift og derfor skal man investerer for utbytte (dividende) og ikke kursstigning.

 

 

Man skal ha ganske mye penger å innvestere for å ha glede av kun disse småporsjonene med utbytte. Men det er sikkert søt musikk når man når dit

[Gjest Slettet+9871234]

Det først du nevner er FrP økonomisk politisk synsing. Til din siste post kan jeg svare med Einsteins ord om at rente og rentes rente er den sterkeste kraft i universet.

Endret 19. august 2013 av Slettet+9871234

[G]

Men, det må også eksistere en formel for at man kan bruke mer av pengene uten at det går utover norsk økonomi. Verdensøkonomien er tross alt mye større enn norges økonomi alene.

 

Det som er problemet i valgkamper er at:

 

Parti X kommer med en ganske så god måte å bruke en slump penger på.

Parti Y denger handlingsregelen og at norsk økonomi går ræva pga. det Parti X forsøker å få til.

 

Løsningen er å finne hvordan man kan få til å bruke den slumpen med penger på likevel. Det må være mulig. Men Parti Y vil jo aldri kunne tenkes å foreslå løsningen, fordi det viktigste i verden for Parti Y er å heve seg over Parti X.

 

Ok, så har man kun et visst budsjett å holde seg innenfor, men dette kan altså utvides og krympes alt etter hva som får mest oppslutning. Det er ikke slik at alt må være statisk i budsjetter for all framtid.

 

Kanskje det vil øke inntjeningen noe om man bruker noe av budsjettutvidelsen på riktig måte til og med.

[Gjest Slettet+9871234]

Men, det må også eksistere en formel for at man kan bruke mer av pengene uten at det går utover norsk økonomi. Verdensøkonomien er tross alt mye større enn norges økonomi alene.

 

Da får du tilbakevise den formelen som er nevnt i denne

 

http://www.dinnettavis.no/#handlingsregel-skatt-inflasjon

 

korte artiklen.

[G]

Tror jeg har lest nok fra den artikkelen til Bleivik.

 

Han ser ut til å glemme at det er utlendinger som skal få lønnen av å bygge noe her i Norge. Eksempelvis en tysker, tyrker, engelskmann og egentlig hvem som helst som drar midlene ut av landet Norge. I gitte tilfeller ville jo det også inkludert en overarbeidet nordmann, som bruker opp alle de oppsparte pengene på kvinner, vin og massasje i Thailand eksempelvis.

 

Dersom tyskeren som er sparsommelig tar med tysk mat hit og spiser den under oppholdet. Utfører et stykke arbeid og får lønn for det. Lønnen sender han hjem til kona, kanskje via Western Union. Eller han holder på pengene til han reiser hjem med dem selv.

 

Ok, kanskje han kjøper et par ferjebilletter, men det bør ikke være inflasjonsdrivende i og med at man aldri vil få kontroll over turismestrømmen uansett. Man kan jo få turister og miste turisme alt ettersom hvilket bilde utlendinger har av Norge.

 

UTLENDINGER, er det tydelig nå!!!

 

I vanskelige tider sånn satt på spissen så burde jo staten oppfordret nordmenn til å bruke penger på ekstraferier. Staten burde legge til rette for billige billetter som lokker nordmenn utenlands, og på den måten få økonomien på rett kjøl igjen ved behov vel og merke. Billettene bør jo være tilnærmet gratis, for noe annet kunne jo tenkes å være inflasjonsdrivende.

 

Inflasjondrivende, inflasjondrivende, infl...

Begynner å bli litt lei av den inflasjonsdrivende retorikken til enkelte politikere.

 

Formler for inflasjondrivende er forsåvidt gyldige og viktige de. Men, hvorfor skygge unna hovedpoenget til partier av kaliber FrP når det er tydelig at de mener utenlandsk arbeidskraft !

 

Det er så latterlig hver gang jeg hører retorikken til opposisjonen.

 

Og ja jeg er veldig klar på at FrP er et populistisk parti. Men av og til fortjener de noen gode poeng. Carl Ivar Hagen var mange ganger en klok taler han, selv om han også tilhørte den populistiske gjengen i FrP.

 

Det er veldig synd at gode poeng og diskusjoner skal drukne på grunn av det å skulle kunne vinne valget.

 

Her er media også skyldig. Fordi enkelte politikere om de fikk litt lengre taletid, og at de satt i hver sin "kvitt-eller-dobbelt"-lydtett boks med av og på-knapp. Det hadde vært noe for TV-sendinger med politisk innhold det. Det hadde vært noe.. Virkelig fin ide.

 

Denne kranglingen gir ingen god tiltro til politikken, og det motarbeider samarbeidsånden som man kunne hatt om man respekterte hverandre og bygget videre på andres gode poenger istedetfor å hakke dem ihjel.

 

Politikere av kaliber Jensemann vil jo aldri lære. Så uansett hvor lang tid og tålmodig publikum eventuellt ville vært med ham, så hadde det ikke kommet mye nyskapende fra den mannen. Han er nesten ubrukelig. Ødelegge alle gode debatter, jo det er Jensemann sitt motto. Han kverner og kverner på det samme gamle melet sitt.

Endret 19. august 2013 av G

[Gjest Slettet+9871234]

1. Så all ekstra etterspørsel skal rette seg mot utlandet?
2. Hvor mye vil du trekke på oljefondet utover handlingsregelen?
3. Hvor lenge vil du bruker penger utover handlingsregelen?
4. Mener du at den fasen norsk økonomi nå befinner seg i er den rette til å øke bruken av vår finansformue (oljefondet)?
5. Mener du FrP får Høyre med seg på dette?
6. Hva er din kommentar til Sentralbanksjefens påstand om at vi allerede bruker for mye av oljefondet: http://dinnettavis.no/#handlingsregel-munchmuseum-rentefradrag
7. Allerede i 1947 påpekte Goodwin at multiplikatoren (som vist i min artikkel) endog kan bli større enn 4 i en situasjon med full kapasitetsutnyttelse enn i en situasjon med ledig kapasitet. Søk:

   goodwin the multiplier

8. Søk også gjerne på: inflationary gap

Endret 20. august 2013 av Slettet+9871234

[G]

Hvor mye vil du trekke på oljefondet utover handlingsregelen?

Vanskelig spørsmål for å være ærlig. Du skal huske at summene man operer med og

konsekvensene gjerne er uforståelige for folk flest. Men, vi har rikdom liggende i fondet.

 

Jeg vil heller svare deg på følgende måte. Jeg ville brukt noe mer fordi vi har et markert behov for det nå, hatt gode rådgivere som ga gode råd om hvordan det kunne realiseres, men jeg ville aldri villet ønske å bruke mer enn pengeflyten inn i fondet.

 

Fondet må fortsette å vokse for fremtidige generasjoner, men man skal bruke en del penger fra fondet som investeringer for en senere vekst. Jeg tror en effektivisering av sykehuset, samtidig som man gir dem betraktelig mer midler i kanskje et 20 års perspektiv ville gitt oss besparelser og et bedre helsevesen senere. Veistandarden er forferdelig om man sammenlikner oss med land som Tyskland, USA og slikt. Her ville jeg vært noe mer kortsiktig i horisonten, kanskje en 10 års periode med dertil STORE investeringer i infrastruktur. Også kollektivtransport vil ha glede av veiinfrastruktur, ikke glem dette poenget!

 

Jernbane er bevist at er økonomisk uforsvarlig hva gjelder persontransport. Det er meget kostbart, og få benytter seg av det. Jeg ville ha snudd fokuset litt vekk fra å forbedre selve jernbanene, selv om det også er litt behov for oppgraderinger og vedlikehold, så er nok det viktigste å skulle legge til rette for at det går f.eks. en buss til nærmeste jernbane for flest mulig i dette landet (er jo umulig), men man må jobbe i den retningen likevel. Så må man også legge til rette for ordentlige parkeringsmuligheter. Hvor disse plasseres må man diskutere litt. Men, det er nok tydelig at disse burde ligget et godt stykke utenfor sentrumskjerner, men med en kjapp viderforsending av bilistene som nå går over til å bli fotgjenger før de kommer seg til jernbanestasjonen. Jeg synes man burde streve etter et sted mellom hvert 20.minutt til hvert 3. minutt i frekvens på transporten mellom parkering og jernbane, alt etter tid på døgnet (rushtid og slike forhold). Først da ville det blitt populært og man hadde muligens (for det vet man jo aldri på forhånd) hatt alt for fulle tog. Slik at man måtte kjøpe inn nye. Slik at jernbanen ble lønnsom å drive. Man kunne stimulert til økt bruk ved å sette ned billettprisene slik at det ble billigere å pendle med tog enn å kjøre til jobb. Man kunne når alt dette var på plass, begynt å oppgradere jernbanen for alvor.

 

 

Dette var litt tankedryss.

 

 

 

Hvor lenge vil du bruker penger utover handlingsregelen?

Har delvis svart på spørsmålet i forrige svar. Men, det er ikke et fullendt svar. Jeg ville hatt forskjellige tidshorisonter på hva jeg synes er viktig, og basert litt på hva jeg tror vil være realistisk tidsperspektiv for å omvelte dagens systemer.

 

1. Jeg synes man burde sette kraftig lut på Skattetaten, både for å få vekk skjemaveldet, og for å stimulere bedrifter til å ønske å etablere seg. Det gjelder ikke bare skattenivå på ting, men aller helst hvor mye regnskap, hvor mye papirvelde og slike forhold som skal til for å drive pølsebod eller større firma også. Forhold rundt ansattelser synes jeg litt uhørt. Hvorfor skal staten på død og liv ha avgifter per ansatt medarbeider, dette strider mot sunn fornuft. Man får ikke flere folk ut i arbeidslivet ved å ha ting som arbeidsgiveravgifter og slikt.

 

2. Samt så burde enkeltpersoner få muligheten til å spare i aksjer uten å måtte detaljspesifisere hvordan det går med aksjen. Dette har Aksjesparerforeningen gode løsninger på hvordan kan realiseres

 

 

 

Mener du at den fasen norsk økonomi nå befinner seg i er den rette til å øke bruken av vår finansformue (oljefondet)?

Nå driver du med politikerspillet ditt igjen. Jeg kan forstå redselen for å kjøre Norge på dass, men jeg tror ikke det skjer om ting styres med gode rådgivere. Med gode nok rådgivere så skal man klare både en økning og en senkning i bruk av midler fra oljefondet. Så kort er svaret mitt på denne saken.

 

Jeg går og tenker at du driver samme ekle spillet som politikere fra AP og liknende, i et forsøk på å arrestere FrP sin politikk for en hver pris. Er det tydelig nok nå !?

 

 

 

Mener du FrP får Høyre med seg på dette?

Det er vanskelig å si klart. Ja, jeg tror FrP kan få et hvert parti som har en liten åpning for samarbeide med dem på det, MEN og dette er et viktig poeng:

 

Det beror på om FrP kan presentere løsninger som gjør at man sitter igjen med større gevinst enn man startet med når man begynte å tappe fondet i et gitt tidsperpektiv, MINUS det som det vil tappe fondet for.

 

1. Man må være beredt på at dette skal være en midlertidig løsning for å oppnå visse resultater.

 

2. Resultater på økt avkastning fra samfunnet over tid som nytte av veiutbygging transportsektoren, endring av skattevesenet, endring av hvordan man planlegger vekst på jernbane. Man kan også inkludere sjøtransport ved å legge til rette jernbanenett og veikvalitet som står i stil.

 

3. Resultater med et skikkelig løft av Norge nå og for framtiden. Dette vil suge penger ut av kassen, og derfor bør det kanskje kun foregå over en 40 år eller noe sånt for å få på plass det viktigste for videre vekst.

 

4. Man må se på det som en investering og ikke en tapping av oljefondet. Ja, oljefondet vil ikke vokse like fort disse 40 årene.

 

Velger 40 år fordi det gir en tid til å ordne de mest tidskrevende ting, og man må på sikt innse at oljen ikke varer evig. De finner nok ny olje i Barentshavet skal du se, samt på mange utenlandske interesser som Brazil, Russland, Asia, Nord-Amerika og kanskje Afrika om de får styr på galskapsstyret som foregår der.

 

Man kan også stoppe pengemidlene til veiene, som kommer direkte fra oljefondet etter disse 10 årene er over. Da sparer man igjen den prosentandelen veisatsningen utgjorde og oljefondet begynner gradvis å bygge seg opp igjen litt hurtigere enn under utbyggingen.

 

 

 

Hva er din kommentar til Sentralbanksjefens påstand om at vi allerede bruker for mye av oljefondet: http://dinnettavis.no/#handlingsregel-munchmuseum-rentefradrag

Jeg tror det er velment, helt klart velment av ham.

Jeg tror også han kanskje tar feil, og at man bør la være å spare seg til fant. Man må investere litt av fondet for videre vekst i samfunnet.

 

Per i dag sitter man med et ineffektivt system på mange plan. Takket være dårlige politikere som fra Arbeiderpartiet.

 

 

 

Allerede i 1947 påpekte Goodwin at multiplikatoren (som vist i min artikkel) endog kan bli større enn 4 i en situasjon med full kapasitetsutnyttelse enn i en situasjon med ledig kapasitet. Søk:

goodwin the multiplier

Jeg forstår du ønsker å drive tallgymnastikk. Og for all del kan dette være viktig. Men, nå må man fokusere på hva som gir vekst langsiktig og ikke hva som er skadelig.

 

Sikkert interessant lesning. Men, man må tørre å gi roret over til noen andre en gang i blant. Det er høy tid for en litt annen politikk nå.

 

 

 

Søk også gjerne på: inflationary gap

 

Noterer meg tråden for framtidige studier av disse tingene du nevner. Men, jeg må ikke være utlært økonom for å forstå at Norge henger på dårlige hengsler med hensyn på framtidsutsikter med vei, forskning, helse med mere.

 

 

Så all ekstra etterspørsel skal rette seg mot utlandet?

 

NEI. Dette er et lurespørsmål. Mer skal rette seg mot utlandet av arbeidskraft, kun slik kan vi vokse oss inn i framtiden med skikkelig overskudd.

 

Gulfland har forstått dette, og derfor har de en enorm mengde utenlandsk arbeidskraft.

 

Utlandet er kun et av mange virkemidler for å justere for inflasjonen. Det skal fortsatt aktivt justeres, men nå med et ekstra nytt virkemiddel i verktøykassen. Disse potensielle utenlandske firmaene får under sin hjelp i programmet for det framtidige Norge ikke tillatelse til å etablere seg i Norge med en karantenetid også i etterkant.

 

Det man kunne gjøre var å ekskludere norske anbudsgivere fra enkelte anbudsrunder. Så dersom de ønsket å delta så måtte de etablere seg i f.eks. Tyskland, hvorpå midlene ikke ble tatt inn til Norge umiddelbart etterpå. Akkurat hvordan man kan hindre slik pengeflyt har jeg ikke begrep om. Men, man burde stimulere til at midlene reinvestertes i utlandet eller ble brukt meget forsiktig av de norske eierne til det utenlandske firmaet. Uansett ville en god porsjon skatt gå til utlandet, og slik sett forbli der.

Man gjør kanskje Tysklands konkurranseevne svekket, og indirekte vil man gjøre Norges eksport mer attraktiv. Tyskland får nå et inflasjonsdilemmaet som vi har PÅFØRT dem. Ha ha!

 

 

Man skal ikke utelukkende gi oppdragene til utlandet, men man må jekke noe på anbudskravet for å få dette til. Men, så er det også kun midlertidig, og norske firma får jo en gylden sjanse til å lete og etablere ting i kjølvannet av forbedringene.

Endret 20. august 2013 av G

[G]

Hei. Nå skal jeg først utdype noen småting før jeg tar fatt på utspørringen din i posten min ovenfor.

 

Jeg kjenner deg ikke. Får litt inntrykk av at du kanskje er en type politiker, alternativt intellektuell person.

 

Om meg selv. Jeg er ingen politiker, og har kanskje ikke tro på at jeg klarer å farge noen andres meninger sånn direkte. Men, jeg tror på at dialog er en sunn ting. Og, ja jeg er nok av og til en litt hard negl. Man har mer eller mindre litt stahet innabords. Politikere er annerledes enn vanlige folk.

 

Politkere er opplærte i å kverrulere, debattere flittig, forsøke å fange ordet de knappe mediaminuttene som står til rådighet. Og en ting er sikkert, de er ikke vanlige personer som "deg og meg". De har en stående agenda om å representere partiet, og er blitt opplærte i å forsøke å forskjønne sin måte å drive politikk på.

 

I debatter vil det være folk av forskjellig kaliber. Politikere har sine metoder som de har tro på skal virke ovenfor publikum og "fienden, andre partiers representanter". Her benyttes de teknikkene som kan brukes verbalt uten at det skal oppfattes feil. Og det er også meget viktig for en politiker å forsvare seg til siste ord er sagt om saken. Han/hun har rett uansett, det er et motto en politiker lever etter.

 

Man har noen tungvekter politikere av kaliber Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Erna Solberg med mange flere historiske og nåtidspolitikere.

 

Jens og gjengen hans finner jeg personlig motbydelig, så ikke misforstå meg der. Jeg har på eget initiativ tittet frivillig og ufrivillig på valgkampdebatter siden jeg kanskje var 9 år gammel. Vi snakker om store debattanter som Gro Harlem Brundland og Kåre Willoch.

 

Som barn likte jeg ingen av dem fordi de kjeklet og slåss til det kjedsommelige, som voksen har jeg lært å sette litt pris på Kåre Willoch, men han er og blir en politiker. Samtidig er det en mann med en viss integritet som også har veldig mye kunnskap om ting.

 

Jeg har aldri likt det litt butch'e inntrykket Siv Jensen gjør i media. Hun er også meget frekk av seg. Men, nå må vi betrakte politikeren. Er hun suksessfull for det om hun er frekk? Ja, kanskje.

 

Jeg hadde sansen for Carl I. Hagen når jeg ble litt mer voksen av meg. En mann som kunne plassere skapet og komme med enkelte gode ideer.

 

Forrige venstreleder holdt jeg på å få makk av. Arrogant type. Men, nå kan man jo glemme ham.

 

Kristin Halvorsen er litt mer spiselig, men akk hun er veldig grunn i politiske saker. Hvor mange saker er viktige for henne, jeg bare må spørre? Ikke så mange egentlig.

 

Kjell Magne Bondevik, en meget dyktig taler. Men, det betyr ikke at jeg liker hans politikk. Det eneste jeg virkelig setter pris på er vel kanskje at de står bak røykeloven. En fornuftig, men et ofte forhatt lovverk.

 

Man må tilbake til Odd Einar Dørum for å finne en dyktig venstreleder.

 

Når jeg var yngre så forbandt jeg Venstre med lærerne på skolen. De var ofte engasjert i Venstre.

 

Det er ikke slik at et parti har alle svarene. Det er umulig. Så man MÅ velge pest eller kolera.

 

 

Jeg har stemt litt forskjellig, men har alltid tatt lokalvalg og Stortingsvalg hver for seg angående hva jeg stemmer. I lokalvalgene har det vært viktig hvilke partier som har evnet å styre kommunen best mulig. Og dette er veldig individuellt, når jeg sist lyttet så holdt jeg på å få makk av udugeligheten til venstres taler, men dette kan forandre seg hvem som leder et parti lokalt, og gjerne med hyppigere skifte av leder enn på nasjonalt plan.

 

Jeg tror jeg ligger et stykke på Høyres side i en del saker sånn hovedsaklig. Det betyr ikke at jeg ikke kan finne enkelte saker fra andres partier interessante. Det skal nok litt til før jeg stemmer Piratpartiet, for det første er de veldig ferske, uforberedte og de må gå seg til før folk kan se hva de står for.

 

Til slutt vil jeg si at Fremskrittspartiet aldri har hatt noen sjanse til å vise hvilken politikk de ville ha ført om de satt ved makten. Populistiske er de, noen gode saker har de, men så har de også en del ekkel ballast med seg både av personer i partiet, religiøs tilknyttelse til de kristne og en svært frekk og av og til lite likt leder i Siv Jensen.

 

Stemmer jeg Fremskrittspartiet, aldri noen umulighet, og jeg holder døren åpen, men neppe til dette valget her. Det er enkelte saker FrP tør ta å sette på agendaen, som andre partier har lekt med men lagt i kisten ihvertfall for dette valget.

Endret 20. august 2013 av G

[Gjest Slettet+9871234]

Bra med lange utdypende svar. Jeg er ikke enig i din karakteristikk av Ap og Jens Stoltenberg. Personlig mener jeg Sigbjørn Johnsen er en nøktern finansminister med begge bena på jorda. Du mener kanskje at han sparer Norge til fant. Jeg er uenig og når han snakker er det nok som et ekko av embetsverket (økonomene) i finansdepartementet. Jeg anser ham som en god lytter.

 

Søk på: jens stoltenbergs .pdf site:ssb.no

 

Da finner du hans masteroppgave: http://www.ssb.no/a/histstat/in/in_8516.pdf

 

MAKROØKONOMISK PLANLEGGING UNDER USIKKERHET. EN EMPIRISK ANALYSE

 

Det gir tillit at han har skrevet den masteroppgaven.

 

Jeg har også sans for Kåre Wlloch som i et lengre intervju sa at han kunne ikke gjøre som FrP og kjøpe e stemmer ved å trekke på oljefondet. Jeg mener at det er det FrP gjør når de dagens økonomiske situasjon kan tenke seg å øke trekket til 6 prosent.

 

Ketil Solvik-Olsen | Gjesteforelesning i Makroøkonomi | UMB: http://www.umb.no/

http://www.youtube.com/watch?v=CFisoGUMKBM&feature=player_embedded

 

Den videoen er ikke tillitsvekkende for en USA utdannet sosialøkonom som skal forelese for studenter. Han blander sak og vurdering. Hele forelesningen kunne vært redusert til 15 minutter. Da har han noen poeng, men de drukner i en populistisk fremstilling for å bruke hans egne ord.

[G]

Jeg skal ikke leke meg til at jeg har svar på alt sammen. Langt i fra. Men, håper noen våkner opp i dette samfunnet snart og gjør en del nødvendig grep på vei-utbygging, helse-utvikling og utbygging av systemer, utstyr, folk, utdannelse, godkjenning av nye medikamenter til kreft, alzheimer og hva det måtte være folk feiler. med mere som er spinnvillt.

 

Spesiellt Skatteetaten er et godt sted å rive opp litt med røttene. Det mener jeg med hele meg. Greit nok at vi har en selvangivelse som er blitt relativt enkel å leve med, men det er ikke nok. Gi næringslivet enklere hverdag. Og jeg synes på langt nær Skatteetaten gjør oppgavene sine. Jeg har selv klaget på noe, og fikk som svar at det var ubetydelige beløp, selv om det dreier seg om mye penger for den som opplever å bli avvist. De gadd rett og slett ikke behandle saken min. Sånt irriterer meg og sikkert en del andre.

 

Hva om jeg svarte tilbake, at nei siden det er en så ubetydelig sum, så lar jeg være å betale eksempelvis kr 50.000,- på skatten neste år. Da hadde jeg fått Namsmannen og full pakke prakket over meg. Det burde være en likhetsbalanse begge retninger, og ikke kun ovenfra og ned.

 

Jeg fikk helt sikkert svaret fordi de er overarbeidet hele staben. Sannsynligvis fordi vi har noen tullinger i politikken som overlesser oss med skjemaer og paragrafer, når man istedet skulle ha forenklet en god del og så heller fått krefter til å gjøre noe nyttig for folk.

 

Så slik en behandling fra Skatteetaten oppfattes som en slag "ekstrebeskatning", når jeg mener jeg har rett på å få redusert skatten med ganske så stort beløp for en enkelt persons økonomi.

 

Jeg misliker sterkt systemet som staten har laget. Så unødvendig tungvint. Det er det som er sannheten.

Endret 20. august 2013 av G

[Gjest Slettet+9871234]

Får vi en borgerlig regjering vet vi ikke hvordan den stiller seg til handlingsregelen. FrP sier at de ikke vil binde seg til handlingsregelen. Venstre og KrF holder fast ved handlingsregelen, mens Høyre er mer uklare enn de var for en tid tilbake.

 

På tilde å minne om denne tråden:

 

La ikke disse få kloa i vårt oljefond.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg fant denne

 

http://www.youtube.com/watch?v=CzzQwd9gRcg

 

videoen av FrPs økonom.