Er høyskolematematikk enklere enn universitetsmatematikk?

[Gjest Bruker-239845]

Heisann,

 

Flytt gjerne denne tråden til et annet forum om det finnes et som passer bedre.

 

Spørsmålet mitt står egentlig i overskriften. Tidligere trodde jeg at høyskolematematikk og universitetsmatematikk var mye det samme, men etter å ha lest litt rundt og hørt forskjellig, sitter jeg med et inntrykk av at universitetsmatematikk er en del mer krevende?

 

At høyskolematematikken er mer praktisk rettet og kanskje på mange måter er en videreføring av regler og bruk av en oppskrift slik vi lærte på VGS, mens universitetsmatematikk går dypere og fokuserer mer på forståelse og bevisføring?

 

Har sett noen hevde at høyskolematematikk er ENKEL og ingenting sammenlignet med universitetsmatematikk, men jeg regner med det er en stor overdrivelse.

 

Hadde vært interessant å høre litt om dette.

 

Mvh

 

Elijah.

[toy_man]

Når kommer det helt ann på hva slags studie det er snakk om, og om de i det hele tatt kan sammenlignes.

 

Svar: Ja og nei. Matten er nokså lik til en viss grad. Vanskelighetsgraden blir ikke bestemt om det er universitet eller høgskole. Men eller hva de forskjellige skolene fokusere på og hvordan deres opplegg er. Og om hva slags linje det er snakk om

[ahpadt]

Forskjellen er vel primært at man kanskje blir "holdt litt mer i hånda" på høyskolen enn universitetet? Vil komme ann på studiet også.

[Quent]

Hva mener du med høyskolematematikk og universitetsmatematikk? Antakeligvis er matematikken i grunnskolelærerutdanningen enklere enn matematikken i ingeniør- og realfagslinjer på universitetet.

 

Tenker du på forskjellen på matematikk med tanke på ingeniørutdanning på høyskole kontra NTNU, eller hva?

[Wisd0m]

Dette tror jeg veldig få egentlig kan uttale seg om. Veldig få som har gått begge løp.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg burde spesifisert det, men tenker naturligvis på like retninger.

 

For eksempel petroleumsteknologi UIB eller Matematikk, Informatikk, Teknologi på UiO kontra matematikk for høyskoleingeniører.

 

NTNU er vel kjent for å ligge litt høyere enn høyskolene? Eller?

 

Dette tror jeg veldig få egentlig kan uttale seg om. Veldig få som har gått begge løp.

 

Han som uttalte seg (ikke at jeg tar det for god fisk) gikk på universitetet og hadde hjulpet flere som gikk på høyskole og mente det var betydelig forskjell.

[logaritmemannen]

Jeg vet i alle fall at pensum er mye større for f.eks. NTNU siv.ing enn høyskoleingeniør. Det i seg selv gjør ting vanskeligere, fordi man må kunne mer på samme tid

[Horrorbyte]

Det med mye pensum er noe som går igjen på mange siv.ing.-emner ved NTNU, og så har man stort sett fire emner i semesteret. Jeg tror tre emner i semesteret er ganske vanlig andre steder, selv om det selvfølgelig finnes unntak. Noen sverger jo mest til emner med 5 studiepoeng hver.

[Twinflower]

Jeg vet i alle fall at pensum er mye større for f.eks. NTNU siv.ing enn høyskoleingeniør. Det i seg selv gjør ting vanskeligere, fordi man må kunne mer på samme tid

 

Tjah, på HiST hadde vi 10-poengs matematikkemner mens det på NTNU kun er 7.5 poeng.

[logaritmemannen]

Jeg mente at 7,5 på ntnu har større pensum enn 7,5 på høyskolen

[Horrorbyte]

7,5 ved NTNU tilsvarer nok omtrent 10 på en høgskole, uten at jeg skal si det for bastant (jeg har kun erfaring fra NTNU).

[Twinflower]

Jeg aner ikke, men jeg trodde studiepoeng skulle indikere arbeidsmengden og størrelsen på pensum etc.

 

 

Wiki:

Studiepoeng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Studiepoeng er betegnelsen på et mål som brukes for å beskrive hvor omfattende et fag eller et studium er.

 

Et norsk studiepoeng tilsvarer ett ECTS-credit.

Studiepoeng erstattet betegnelsen vekttall, som ble brukt før kvalitetsreformen som tredte i kraft i 2003.

 

Ett vekttall tilsvarer 3 studiepoeng. Studiepoeng sier altså noe om arbeidsmengden og ikke et bestemt antall sider i pensum. Ett studiepoeng tilsvarer cirka 25-30 effektive arbeidstimer, og antall sider pensum per studiepoeng vil derfor variere avhengig av vanskelighetsgrad.

 

Et fulltidsstudium ved norske høyskoler og universiteter er på 30 studiepoeng pr. semester. Et bachelorstudium er på 180 studiepoeng (6 semester), mens man trenger ytterligere 120 studiepoeng for å oppnå mastergrad.

Endret 15. august 2013 av Twinflower

[Horrorbyte]

Ja, det skal det. Men er det noe som er helt sikkert, så er det at mengden arbeid per studiepoeng varierer helt utrolig mye. Jeg har hatt emner på 7,5 studiepoeng som krever rundt 10 timer i uka for å få en C, og jeg hatt et emne (også 7,5 poeng) der jeg startet å lese kvelden før og fikk en svært solid B.

[Sveern]

Har gått ingeniør på høgskole og bygger på til sivilingeniør med 2-årig master på NTNU nå, og har samboer som går 5-årig sivilingeniør og er ferdig med alle mattefagene.

Matten som dama har hatt på NTNU har litt bredere pensum enn det jeg hadde på HiG, men forskjellen er ikke særlig stor. Dog slipper man et mattefag om man tar bare høgeskoleingeniør, så jeg måtte ta et ekstra mattefag på høgskolen for å kunne søke meg inn på NTNU.
Direkte svar til det du spør om: Litt enklere, spesielt siden man slipper unna et fag, men det er absolutt ingen gigantisk forskjell.

NTNU gir stort sett alt 7,5 studiepoeng, samme om det holder med en kvelds lesing før eksamen, eller om det er vansklige obligatoriske øvinger hver uke. Selv syntes jeg arbeidsmengden på 7,5 studiepoengsfag NTNU er noe større enn 10 poengsfagene vi hadde på HiG.

[ahpadt]

Man kan vel bare se på emnene som skal gåes i gjennom i hvert av fagene? Om man for eksempel bruker et helt semester på et fåtall mattetemaer kan det ikke være spesielt hardt.

 

Her jeg går går man i gjennom all matten gjennom 2 fag det første året. I det første semesteret er det (manuell) graftegning, komplekse tall, derivasjon, integrasjon, rekker, vektorer og fourier. I det andre semesteret er det diff.likninger, laplace transform, matriser, sannsynlighetsregning (og distribusjon) og 'minste kvadratmetoden' (vet ikke hva det heter på norsk).

 

Virker som ganske mye sammenlignet med i Norge hvor man holder på med matten langt ut i det andre året.

[Gjest Bruker-239845]

På universitetsnivå, i hvert fall i rene matematikkfag, er bevisføring og forståelse veldig sentralt.

 

Er dette tilfelle på høyskolematematikk også?

 

Det var alltid bevisføring på R1/R2 også i slutten av hvert kapittel, men jeg vil ikke si at det var sentralt i pensum eller kom på en eneste eksamensoppgave (foruten induksjonsbeviset).

 

Jeg har hørt at høyskolematematikken er på en måte videreføring av VGS-matematikk med lite fokus på bevisføring og mer pugging av regler og fremgangsmåter for å løse spesifikke problemer (for ingeniører).