Er dette vanlig i ett langtidsforhold?

[Vestlandsfantomet]

Jeg har ett problem.

 

Jeg har vært sammen med en jente i mange år.

 

Vi har fått ett barn sammen. Hun vil gjerne ha ett til.

Da dette ble ett tema, så merker jeg at jeg egentlig ikke ønsket ett barn til.

Hver gang vi har samleie, så får jeg voldsom angst etterpå.

" Hva hvis hun er gravid nå "? Jeg prøver å tenke på noe annet.

Innerst inne ønsker jeg ikke ett barn til, men jeg vet hun så gjerne vil.

Jeg elsker jo denne jenten, vi har det veldig bra sammen vi 3, men vi er så ulike på mange ting. Hun ønsker en ting, jeg en annen.

Jeg er en tøffel, holder kjeft, fordi jeg vet at hvis jeg sier noe, så er det game over for oss. Det ønsker jeg jo egentlig ikke. Og hva med barnet, tanken på å bli helgepappa er uutholdelig, jeg merker en tåre presse på. Skal jeg bare la det stå til? Se hva som skjer? Jeg føler meg sliten, men kan ikke vise det. Hva har jeg å være sliten for? Når jeg tenker på oss og vårt forhold, så får jeg hodepine med en gang, har vært hos spesialist, finner ingenting. Men jeg vet jo når den kommer, men jeg tørr ikke si det. " Jeg er tøffel! !

 

Vi er kommet på parterapi, med en terapaut som ikke er stort eldre enn meg.

 

Det virker nyttesløst, jeg visste ikke jeg hadde så mange feil, mangler, som min bedre halvdel tømmer seg for i disse timene.

Jeg har jo egentlig ingenting å utsette på henne, hun har sine feil, men ingenting jeg henger meg opp i.

 

Resultatet er at jeg får mange øvelser, for å bli en mann hun kan leve med. For at vi skal være ett par. Jeg trives ikke alene, det har jeg aldri gjort.

 

Nå har jeg tilogmed gått med på å få ett barn til, selv om alt inni meg sier at dette er ikke tiden. Jeg blir så frustrert.

 

Jeg klarer meg bra på jobb, føler meg vellykket, er fornøyd. Men samlivet mitt stinker, tenker på det hele tiden.

 

Familiemessig har vi det så som så. Vi har mye og god kontakt med hennes familie. Min egen er nesten ikke eksisterende, kontakten forsvant den dagen jeg og hun ble ett par.

 

Jeg er tilflytter, venner har jeg ikke her. Hva skal jeg ta meg til hvis hun ikke er der?

 

Jeg er så frustrert, hva skal jeg gjøre?

[Netj]

Hvorfor du ønsker ikke ett barn til? Og hvorfor ønsker henne? Har dere diskutert det enda?

Endret 13. august 2013 av Jin_

[€uropa]

Jeg tviler på at noe blir bedre hvis dere får et barn til. Det er heller ikke rettferdig mot barna deres å bruke dem slik.

[bruker-262560]

Du burde se TV-serien Dag.

[Ideal]

Kona di høres ut som en forferdelig person som mishandler deg psykisk og kjører selvtillitten din ned i dass.

 

Familien din syntes sikkert hun var ei merr, og derfor kutta de kontakten?

 

Livet er langt. Finnes noe som heter skilsmisse. Så kan du heller skaffe deg ei flott dame fra Thailand som ikke er bitt av "sinnssvakt kvinnemenneske som skal bestemme alt"-basillen alle kvinner i Norge ris av, mens de i vill mani gulper opp SV-politikk.

Endret 13. august 2013 av Ideal

[Imsvale]

Kona di høres ut som en forferdelig person som mishandler deg psykisk og kjører selvtillitten din ned i dass.

 

Det var da voldsomt mye informasjon om henne du fikk ut av det innlegget, hvor det eneste direkte beskrivende er at hun vil ha flere barn ...

 

Det er ikke sikkert at det er hun som er årsaken til at trådstarter sliter.

[BaronSlask]

Håper ihvertfall du får diplom for å være sæddonor.

[Ideal]

Det var da voldsomt mye informasjon om henne du fikk ut av det innlegget, hvor det eneste direkte beskrivende er at hun vil ha flere barn ...

 

Det er ikke sikkert at det er hun som er årsaken til at trådstarter sliter.

 

Jeg tror du umulig kan ha lest innlegget.

"Det virker nyttesløst, jeg visste ikke jeg hadde så mange feil, mangler, som min bedre halvdel tømmer seg for i disse timene."

"Når jeg tenker på oss og vårt forhold, så får jeg hodepine med en gang"

"Jeg føler meg sliten, men kan ikke vise det. Hva har jeg å være sliten for?"

"samlivet mitt stinker, tenker på det hele tiden."

 

Klarte du altså ikke å få såpass med informasjon ut av dette, at du forsto at kilden til lidelsen er den terroriserende kjerringa? Det fremstår jo som åpenbart for meg, og jeg er ikke en gang akademiker.

 

Trådstarter: S K I L S M I S S E

Livet er for kort til at du skal lide hele veien!

Endret 14. august 2013 av Ideal

[Skurupu]

Du må i hvert fall ikke høre på Ideal, han er en mannsjåvenist av dimensjoner.

 

Sett han på ignore først som sist.

Endret 14. august 2013 av Skurupu

[Imsvale]

"Det virker nyttesløst, jeg visste ikke jeg hadde så mange feil, mangler, som min bedre halvdel tømmer seg for i disse timene."

 

Takk, der var én setning jeg hadde oversett som var ganske inkriminerende. Resten hadde jeg nok lest godt, og kunne ikke se annet enn indisier som fint kunne ha andre årsaker. Det er ikke så hyggelig å føle at man ikke strekker til i et forhold.

[oscrue10]

Åpenbart visse fordeler ved å være singel...

[JokerN_]

Er det en mulighet for deg å flytte tilbake der du er oppvokst ved evt brudd? Med tanke på jobb f.eks.

[Vestlandsfantomet]

Jeg sier ikke at hun er en fæl kvinne, da er noe misforstått. Vi som par fungerer greit, vi har det bra sammen og jeg er ikke ute etter å dra henne ned i dritten! For det fortjener hun ikke. Men jeg er frustrert, vet ikke hva jeg skal gjøre. Terapauten er mer opptatt av å endre hvem jeg er, enn å fikse det som egentlig er problemet. Jeg er tilfreds med ett barn, hun er ikke. Det er det store problemet. Jeg ønsker ikke ett brudd, men jeg kjenner henne så godt etter disse årene at jeg vet når hun virkelig vil noe. Men jeg fikser bare ikke tanken på ett barn til nå, det har jeg rett og slett ikke overskudd til. Hun jobber 8-16, ingen helger. Jeg jobber døgnet rundt og helger. Jeg ser ingen løsning på problemet, det er derfor jeg lufter meg her. Mange hoder tenker bedre enn ett.

[henrikwl]

Vel… Hun vil ha et barn til, du vil ikke. Det er åpenbart at dere begge ikke kan få det som dere vil, så én av dere er nødt til å gi seg. Hvem det blir, er det ingen andre enn dere to som kan finne ut av.

[toth]

Jeg sier ikke at hun er en fæl kvinne, da er noe misforstått. Vi som par fungerer greit, vi har det bra sammen og jeg er ikke ute etter å dra henne ned i dritten! For det fortjener hun ikke. Men jeg er frustrert, vet ikke hva jeg skal gjøre. Terapauten er mer opptatt av å endre hvem jeg er, enn å fikse det som egentlig er problemet. Jeg er tilfreds med ett barn, hun er ikke. Det er det store problemet. Jeg ønsker ikke ett brudd, men jeg kjenner henne så godt etter disse årene at jeg vet når hun virkelig vil noe. Men jeg fikser bare ikke tanken på ett barn til nå, det har jeg rett og slett ikke overskudd til. Hun jobber 8-16, ingen helger. Jeg jobber døgnet rundt og helger. Jeg ser ingen løsning på problemet, det er derfor jeg lufter meg her. Mange hoder tenker bedre enn ett.

Du har bare ett alternativ her(utover brudd): K O M M U N I K A S J O N !

 

Jeg kan ikke tenke meg at et oppegående, i bunn og grunn snilt menneske, vil dytte barn på en person de faktisk forstår at ikke ønsker det på nåværende tidspunkt.

 

Du må sette dere ned, og forklare henne dypt og grundig at, og hvorfor, du ikke ønsker nytt barn for øyeblikket.

Jeg elsker kjerringa, og kan ikke tenke meg å dytte på henne noe hun ikke vil, som får konsekvens resten av livet - og hun hadde ikke gjort det mot meg heller. Hadde hun prøvd på det, ja da er nok brudd den beste løsning - da tror jeg ikke hun hadde vært ærlig om hun sa hun elsker meg. Samme gjelder folk som lurer partneren inn i graviditet.

[JokerN_]

Han har vel forsåvidt allerede sagt ja til å få ett barn til.

 

Her er det rett og slett på tide at du tar deg sammen og står opp for deg selv. Du kommer aldri til å tilgi deg selv om du lar deg bli styrt av ett annet menneske, tro meg!

 

Du forklarer her dine grunner til hvorfor du ikke vil ha ett barn til for øyeblikket. Hennes grunn til hvorfor dere skal få ett barn til, er at hun har veldig lyst? Dette er åpenbart noe som skulle vært inne til diskusjon mellom dere, og hvor du burde komme "vinnende" ut.

 

Vet at dette er lettere sagt enn gjort, hvertfall når man allerede har gjort tabben og vært en tøffel fra starten av. Da blir det liksom litt rart og plutselig stå opp for seg selv. Kanskje hun ikke engang vil ta deg serriøst, fordi hun ikke har sett deg stå skikkelig opp for deg selv før?

Men du må bare gjøre det, og bestemme deg for at DU vil ha det bedre. Stå på ditt!

[Prusk]

Har du ønske om flere barn i fremtiden?

[Ideal]

Trådstarter, du synes nå at hun er ei flott kjerring fordi du er forelska og blendet av det.

Om det ble slutt i dag, ville du om to måneder innse at hun ikke var noe bra for deg.

Dette er typisk for oss mannfolk, ser ikke skogen for bare trær.

 

Du er underkuet. Du er tvunget med til en terapeut som bare påpeker feil med deg, som bidrar til å underkue deg og backe opp din kone mens du får null gehør.

Du er underkuet av din kone, som forteller deg at det er bare deg det er noe feil på, og at hun umulig kan bidra med noe negativt i det hele tatt.

 

Tenk så herlig du hadde hatt det hvis du var fri. Hvis du var fri som en ensom ulv, som kunne løpe rundt i skauen og knulle de tispene du ville til alle døgnets tider uten at en terapeut fortalte deg at dine meninger var verdiløse. Ja, du hadde kanskje hatt det kjipt i to-tre måneder.

Men vet du hva? Kvinnfolk elsker alenepappaer, så her er ingen problemer, du skulle hatt det fint alene etterhvert!

[Kammizez]

Jeg sier ikke at hun er en fæl kvinne, da er noe misforstått. Vi som par fungerer greit, vi har det bra sammen og jeg er ikke ute etter å dra henne ned i dritten! For det fortjener hun ikke. Men jeg er frustrert, vet ikke hva jeg skal gjøre. Terapauten er mer opptatt av å endre hvem jeg er, enn å fikse det som egentlig er problemet. Jeg er tilfreds med ett barn, hun er ikke. Det er det store problemet. Jeg ønsker ikke ett brudd, men jeg kjenner henne så godt etter disse årene at jeg vet når hun virkelig vil noe. Men jeg fikser bare ikke tanken på ett barn til nå, det har jeg rett og slett ikke overskudd til. Hun jobber 8-16, ingen helger. Jeg jobber døgnet rundt og helger. Jeg ser ingen løsning på problemet, det er derfor jeg lufter meg her. Mange hoder tenker bedre enn ett.

Det som egentlig er problemet her, er nettopp deg selv. Du sier selv du er en tøffel, og ikke klarer å være alene, samtidig som du nekter for at du er problemet? Såklart er du problemet. Den eneste grunnen til at du er en tøffel, er fordi du lar damen din behandle deg som en. Om du ikke ønsker et barn til, så skal du også stå for det. Det er idiotisk av deg å gå med på å få et barn til, om du virkelig ikke ønsker det. Og om du mener at samlivet ditt stinker, så gå ut av det. Lær deg å være komfortabel alene, og jobb med deg selv for å bli en bedre mann. Du skal ikke være avhengig av en kvinne for å ha det bra.

 

Du har det ikke bra i forholdet, men vil heller ikke forlate henne? Det gir ingen mening. Du er åpenbart bare redd for det ukjente som vil bli etterfulgt av et brudd. Jeg sier ta sjansen. Flytt, ta opp kontakten med venner, og særlig familie, med mindre de er forferdelige folk. Du trenger åpenbart en forandring i livet. Og for guds skyld, hør på terapeuten din. H*n er utdannet til å fikse slike problemer.

 

Når det gjelder det å være deltidsfar, så kan jeg garantere deg at det er bedre å ha en deltidsfar som har det bra, enn å ha en fulltidsfar som er deprimert, mislykket, og åpenbart ikke er lykkelig i forholdet. Hvem du er kommer til å påvirke barnet i større grad enn hvor mye du ser det. Ikke vær egoistisk. Tenker heller på hva som er det beste for barnet. Du skal være et forbilde for barnet ditt, men mener du selv at du er et forbilde å se opp til?

Endret 14. august 2013 av Kammizez

[Erratum]

Trådstarter, du synes nå at hun er ei flott kjerring fordi du er forelska og blendet av det.

Om det ble slutt i dag, ville du om to måneder innse at hun ikke var noe bra for deg.

Dette er typisk for oss mannfolk, ser ikke skogen for bare trær.

 

Du er underkuet. Du er tvunget med til en terapeut som bare påpeker feil med deg, som bidrar til å underkue deg og backe opp din kone mens du får null gehør.

Du er underkuet av din kone, som forteller deg at det er bare deg det er noe feil på, og at hun umulig kan bidra med noe negativt i det hele tatt.

 

Tenk så herlig du hadde hatt det hvis du var fri. Hvis du var fri som en ensom ulv, som kunne løpe rundt i skauen og knulle de tispene du ville til alle døgnets tider uten at en terapeut fortalte deg at dine meninger var verdiløse. Ja, du hadde kanskje hatt det kjipt i to-tre måneder.

Men vet du hva? Kvinnfolk elsker alenepappaer, så her er ingen problemer, du skulle hatt det fint alene etterhvert!

 

Du virker bitter og kommer med drastiske råd basert fra den ene siden av saken. Du kan umulig komme med noen slike konklusjoner basert på hva som er skrevet her. Å be trådstarer å skille seg er urimelig basert på hva som er skrevet her.