Gå til innhold

Erna gir kommersielle sykehus sugerør i statskassa


Gjest Slettet+9871234

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg hopper bukk over all drittslengingen, og går tilbake til det Kgun opprinnelig tok opp.

 

Jeg syns det er rimelig innlysende, at eneste grunnen til at helsevesenet er ineffektivt, er behovet for å ha en felles forsikring for alle, en veldig dyr forsikring, målt ikke bare i kroner, men også i incitament for kvalitet.

 

Kombinasjoner av offentlig og privat finansiering ender som oftest med at det offentlige lager regler for å skulle forsikre seg om at de private leverer varene de får betalt for, dette er de private kun interessert i å være med på, så lenge de klarer å få profitt, og ofte innebærer det at de finner hull i reglene som de klarer å utnytte.

 

Når idiotpartier som høyre f.eks går inn for at det skal være forbud mot å drive skoler for profitt, da ender vi f.eks opp med at de eneste som vil drive skoler, det er de som ser seg tjent med å spre en eller annen form for ekstremisme, trikse ut profitt på en sleip måte allikevel, eller har en eller annen humanitær agenda. Dette mener jeg du kan overføre til helsevesenet.

 

Du får en kneprotese for 10k. Kirurgen bruker 2 timer, og har en assistent. Kirurgen tjener litt under en million i året, assistenten tjener 500k. Du har to sykepleiere, begge tjener 450k i året, du har en anestesispl og en anestesilege som innleder. Hvis vi har 4 stuer, så kan du si at vi deler anestesilegens timelønn på 4, han tjener ca like mye som kirurgen. Da kan du regne ut hva en operasjon koster i variable kostnader.

 

Den forsikringen vi betaler for å skulle få det offentlige til å ta vare på oss, den er svinedyr. Jeg ser at det er enkelte grupper som har trukket feil i det genetiske lotteriet, som har leddsykdom som spiser dem opp, og som trenger dyr medisin over lang tid. Hvis vi skal unngå å ha lidelse rundt oss, hvis vi skal unngå å gi fullstendig faen i folk, så må vi ha en eller annen måte å sikre at fattige folk også kan ha råd til slik behandling. Det er ikke så mange som trenger svinedyr behandling av kronisk syke.

 

Men i det store og det hele, så ville folk vært veldig tjent med å ha noe annet enn offentlig helsevesen. Jeg betaler ganske mye mer i skatt for folketrygd, enn hva jeg ville betalt årlig for en forsikring som ga meg behandling for utslitte knær.

 

Det folk ikke er klar over, når de trekker fram USA som et skremmeeksempel på fri konkurranse og privat helsevesen, det er at USAs problemer her i det store og det hele er skapt av offentlig regulering og markedskontroll av leger. Det er få leger, få spesialister, få som slipper inn på utdannelsen. Ved at hvem som helst kan kalle seg lege, ved at universitetene fikk ansvaret for å gjøre det attraktivt å studere der, isteden for å bare drite i det og kjøre full kvakksalver, ved at det var private databaser som hadde lister over hvem som hadde studert hvor, så ville man fått et annet marked, hvor du kunne velge helse ut ifra hvor mye helsa var verdt for deg.

 

Med et offentlig system, så vet du aldri hvordan byråkratene kjører deg i ræva. Du vet ikke hvilke særinteresser som får gjennomslag for ting som befolkningen overhodet ikke har fordel av. F.eks får nybegynnerleger i kirurgi 480k i årslønn. Men det er så stor kamp om plassene, at vi fint kunne latt folk være nybegynnerleger i kirurgi for 250k i årslønn. Folk ville jobbet som assistentleger i kirurgi, selv om de fikk like elendig betalt som en som stod i kassa på rema. Det kan man ikke si offentlig, fordi de som vet om dette, de er leger, og har interesse av å dysse det ned. De som er opptatt av rettferdighet og er leger, de er som oftest veldig røde, og de har ikke noe tro på noe annet enn sterke reguleringer pga sosial urettferdighet og skjevhet. De andre er bare opptatt av å mele sin egen kake. Og selv om du sier det offentlig, så er det slik at du vet hva du har, men ikke hva du får.

Lenke til kommentar

Jeg hopper bukk over all drittslengingen, og går tilbake til det Kgun opprinnelig tok opp.

 

Jeg syns det er rimelig innlysende, at eneste grunnen til at helsevesenet er ineffektivt, er behovet for å ha en felles forsikring for alle, en veldig dyr forsikring, målt ikke bare i kroner, men også i incitament for kvalitet.

 

Kombinasjoner av offentlig og privat finansiering ender som oftest med at det offentlige lager regler for å skulle forsikre seg om at de private leverer varene de får betalt for, dette er de private kun interessert i å være med på, så lenge de klarer å få profitt, og ofte innebærer det at de finner hull i reglene som de klarer å utnytte.

 

Når idiotpartier som høyre f.eks går inn for at det skal være forbud mot å drive skoler for profitt, da ender vi f.eks opp med at de eneste som vil drive skoler, det er de som ser seg tjent med å spre en eller annen form for ekstremisme, trikse ut profitt på en sleip måte allikevel, eller har en eller annen humanitær agenda. Dette mener jeg du kan overføre til helsevesenet.

 

Du får en kneprotese for 10k. Kirurgen bruker 2 timer, og har en assistent. Kirurgen tjener litt under en million i året, assistenten tjener 500k. Du har to sykepleiere, begge tjener 450k i året, du har en anestesispl og en anestesilege som innleder. Hvis vi har 4 stuer, så kan du si at vi deler anestesilegens timelønn på 4, han tjener ca like mye som kirurgen. Da kan du regne ut hva en operasjon koster i variable kostnader.

 

Den forsikringen vi betaler for å skulle få det offentlige til å ta vare på oss, den er svinedyr. Jeg ser at det er enkelte grupper som har trukket feil i det genetiske lotteriet, som har leddsykdom som spiser dem opp, og som trenger dyr medisin over lang tid. Hvis vi skal unngå å ha lidelse rundt oss, hvis vi skal unngå å gi fullstendig faen i folk, så må vi ha en eller annen måte å sikre at fattige folk også kan ha råd til slik behandling. Det er ikke så mange som trenger svinedyr behandling av kronisk syke.

 

Men i det store og det hele, så ville folk vært veldig tjent med å ha noe annet enn offentlig helsevesen. Jeg betaler ganske mye mer i skatt for folketrygd, enn hva jeg ville betalt årlig for en forsikring som ga meg behandling for utslitte knær.

 

Det folk ikke er klar over, når de trekker fram USA som et skremmeeksempel på fri konkurranse og privat helsevesen, det er at USAs problemer her i det store og det hele er skapt av offentlig regulering og markedskontroll av leger. Det er få leger, få spesialister, få som slipper inn på utdannelsen. Ved at hvem som helst kan kalle seg lege, ved at universitetene fikk ansvaret for å gjøre det attraktivt å studere der, isteden for å bare drite i det og kjøre full kvakksalver, ved at det var private databaser som hadde lister over hvem som hadde studert hvor, så ville man fått et annet marked, hvor du kunne velge helse ut ifra hvor mye helsa var verdt for deg.

 

Med et offentlig system, så vet du aldri hvordan byråkratene kjører deg i ræva. Du vet ikke hvilke særinteresser som får gjennomslag for ting som befolkningen overhodet ikke har fordel av. F.eks får nybegynnerleger i kirurgi 480k i årslønn. Men det er så stor kamp om plassene, at vi fint kunne latt folk være nybegynnerleger i kirurgi for 250k i årslønn. Folk ville jobbet som assistentleger i kirurgi, selv om de fikk like elendig betalt som en som stod i kassa på rema. Det kan man ikke si offentlig, fordi de som vet om dette, de er leger, og har interesse av å dysse det ned. De som er opptatt av rettferdighet og er leger, de er som oftest veldig røde, og de har ikke noe tro på noe annet enn sterke reguleringer pga sosial urettferdighet og skjevhet. De andre er bare opptatt av å mele sin egen kake. Og selv om du sier det offentlig, så er det slik at du vet hva du har, men ikke hva du får.

 

Problemet med et privat helsevesen er at et privat helsevesen:

 

1: Ønsker flest mulig syke mennesker fordi syke mennesker er deres levebrød

 

2: Ønsker å stille mest mulig alvorlige diagnoser som krever videre undersøkelser og behandling, som innebærer mye unødvendige undersøkelser og mer unødvendig behandling

 

3: Ønsker å tilby mer enn det som er nødvendig å behandler for pasienter som må behandles som de kan få dekket av stat, sykeforsikring eller pasienten.

 

4: Må kunne tilby det samme milliard-utstyret som det neste sykehuset, selv om det betyr at begge sykehusene må la utstyr stå ubrukt mer enn om det bare fantes ett sykehus med dette utstyret

 

5: med unik kompetanse, som for eksempel utstyr i milliardklassen som ikke finnes hos andre sykehus i nærheten, kan og vil ta blodpris for behandling fordi de har monopol og ønsker overskudd.

 

...

 

Altså: Det er dyrere for pasienten, koster samfunnet mer penger, påfører pasientene mer unødvendig angst og lidelse.

Lenke til kommentar

 

 

Problemet med et privat helsevesen er at et privat helsevesen:

Problemet med et private frisører er at et private frisører:

 

 

1: Ønsker flest mulig hårete mennesker fordi hårete mennesker er deres levebrød

 

2: Ønsker å lage mest mulig rare hårfasonger som krever videre undersøkelser og behandling, som innebærer mye unødvendige undersøkelser og mer unødvendig klipping

 

3: Ønsker å tilby mer enn det som er nødvendig å klipper for kundene som må behandles som de kan få dekket av stat, sykeforsikring eller pasienten.

 

4: Må kunne tilby det samme utstyret som det neste salongen, selv om det betyr at begge salongene må la utstyr stå ubrukt mer enn om det bare fantes en salong med dette utstyret

 

5: med unik kompetanse, som for eksempel utstyr i tusenkronersklassen som ikke finnes hos andre salonger i nærheten, kan og vil ta blodpris for klipping fordi de har monopol og ønsker overskudd.

 

...

 

Altså: Det er dyrere for kunden, koster samfunnet mer penger, påfører kunden mer unødvendig angst og lidelse.

&

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Antok den ble for dyp. Men det var henvisning til en bbcserie.

 

Jeg kjenner den og tenkte på den. Kom med noe som bringer denne tråden videre.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Ja, det er sant: Kommersielle sykehus får sugerør i statskassen. Det er fordi det som omtales som "private" sykehus, i virkeligheten bare er halvstatlige sykehus. Det er likevel staten som betaler, og der ligger problemet som gjør at modellen ikke er bærekraftig.

 

Et virkelig privat helsevesen er nemlig selvfinansierende.

 

Problemet med dagens statsfinansierte "private" helsetjenester, som Høyre vil ha enda mer av, er at aktørenes inntjening ikke påvirkes av effektivisering av driften, men av å effektivisere melking av staten. Kreativiteten er stor når det gjelder å finne nye måter å få større overføringer på, en kreativitet som i en helprivat modell ville medført smartere løsninger, bedre drift og bedre tjenester.

 

Den viktigste forskjellen mellom et offentlig helsevesen og statsfinansiert "privat" helsevesen, er at førstnevnte, til tross for ineffektivitet og lavere kvalitet, likevel har pasienten i fokus. Du blir omsorgsfullt tatt hånd om. I det "private" alternativet blir pasienten en kilde til mer penger fra staten, som gir ganske merkelige og uforutsette resultater. Mer om det senere.

 

Det er ikke til å underslå at det offentlige helsevesenet har store problemer, som bare har eskalert gjennom forsøkene på reformer de siste 20 årene. Fastlegeordningen som kom på 90-tallet, er en katastrofe for helsetilbudet til folk flest, til tross for at den hylles som en suksess (det er nok ikke den reelle kvaliteten på tjenesten som måles i suksessrapportene). Før reformen var det en grei sak å oppsøke legevakten, i dag er folk blitt en kasteball mellom legevakt og fastlegen, der den ene henviser til den andre. Ingen vil ta i pasienten, fordi det innebærer en utgift. En tragedie kan skrives om reformen med helseforetak og stykkprisfinansiering, et forsøk på å innføre kommersielle effektivitetsincentiver i helsesektoren, innført av Stoltenberg I. Men modellen er veldig interessant i denne debatten, fordi den gir en pekepinn på hva vi kan forvente med større innslag av "privatisering".

 

I dagens modell er altså pasienten en kilde til overføringer fra staten. Det spiller ingen rolle om pasienten behandles på privat eller offentlig sykehus, de samme reglene gjelder. Hvor mye penger en pasient er verd er avhengig av diagnosen. Det gir naturlig nok en tendens til å stille diagnoser som gir mest statlig overføring. Pasienter som gir lite penger vil ingen ha, mens pasienter med dyre diagnoser vil alle ha. Ikke overraskende er resultatet at antall dyre diagnoser har steget til værs. Faktisk er det så ille at helseforetakene har ansatt folk som har sitt eneste virke å omdefinere diagnoser til dyrere kategorier. Ja, det jukses og svindles over en lav sko i helsenorge. Det er så ille at enkelte deler av helsestatistikken ikke lenger kan brukes. Den er jo ikke reell, men utarbeidet for mest mulig profitt.

 

Dette er et problem som til en viss grad vil gjelde i alle tilfeller der det ikke er tjenestebrukeren som betaler. Pasienten er bare sugerøret inn til statskassen, slik også ungene i statsfinansierte, "private" barnehager er det, som elever i en statsfinansiert "privat" skole er det.

 

Ser noen en løsning?

 

Problemet kan reduseres, men ikke løses helt, ved at pengene overføres direkte til pasienten, ikke til behandleren. Pengene må pasienten kunne bruke helt fritt, på et hvilket som helst sykehus som pasienten selv bestemmer. Ja, pasienten må kunne velge å IKKE bruke pengene på behandling. For eksempel velge bort kreftbehandling i livets siste fase, og heller bruke pengene på en sydentur med familien. Ved slik å gi pasienten makten vil da også tendensen til en oppblåst helsesektor reduseres.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Problemet kan reduseres, men ikke løses helt, ved at pengene overføres direkte til pasienten, ikke til behandleren. Pengene må pasienten kunne bruke helt fritt, på et hvilket som helst sykehus som pasienten selv bestemmer. Ja, pasienten må kunne velge å IKKE bruke pengene på behandling. For eksempel velge bort kreftbehandling i livets siste fase, og heller bruke pengene på en sydentur med familien. Ved slik å gi pasienten makten vil da også tendensen til en oppblåst helsesektor reduseres.

 

Hehe, likte den siste ideen din, det verste er at den faktisk er akkurat like god som å la pengene følge pasienten i sannsynligvis korrupte OPS-løsninger. Ellers er jeg helt enig med deg, og jeg tror så absolutt ikke dette er løsningen. Kan og forestille meg at i kompliserte situasjoner så blir småting som skrubbsår ført opp som 3. grads forbrenning for å hente ut mer penger fra statskassa. Hvem andre er vel der til å kontrollere enn kirurgene og sykepleierne selv?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...