Gå til innhold

Hva vil det si å være rasist?


Anbefalte innlegg

De dyrker "thug life", arbeidsledighet, narkobruk, dårlig språk ansees som kult, det de mener er "karrierejag" er å prøve å bli fotballstjerne eller rapstjerne, nesten ingen prioriterer å beherske språket og få seg utdannelse, eller jobbe for betaling, det er jo noe hvite folk gjør og da er det jo per definisjon dustete og teit.

Alt som er "litt vanskelig eller anstrengende" er dumt og teit, alt som er "lettvindt og raskt" som ran, gangsteroppførsel, narkosalg, idrettskarriere eller rapperkarriere etc, det er kult og tøfft.

Endret av Ideal
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

De dyrker "thug life", arbeidsledighet, narkobruk, dårlig språk ansees som kult, det de mener er "karrierejag" er å prøve å bli fotballstjerne eller rapstjerne, nesten ingen prioriterer å beherske språket og få seg utdannelse, eller jobbe for betaling, det er jo noe hvite folk gjør og da er det jo per definisjon dustete og teit.

Alt som er "litt vanskelig eller anstrengende" er dumt og teit, alt som er "lettvindt og raskt" som ran, gangsteroppførsel, narkosalg, idrettskarriere eller rapperkarriere etc, det er kult og tøfft.

 

Hvem er "de"?

Lenke til kommentar

Problemet til afroamerikanerene er ikke rasen, hudfargen eller genene deres. Det er kulturen og oppveksten deres.

 

Det er mange faktorer som bidrar til afroamerikanerenes problemer, det finnes ikke bare et.

 

Foreldrenes utdannelse spiller den største rollen, ifølge flere akademiske studier.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Jeg lurer litt på om jeg er en rasist. Jeg driter i hudfarge. Men er er veldig imot at utlendinger bruker faktumet at de er utlendinger til å få det som de vil. Sier du ikke ja, er du rasist.

 

Også imot utlendinger som gjør ting siden guden dems vil det "det er allahs vilje" og sånt.

 

Er det rasisme, eller går det bare på hudfarge?

 

Jeg vil heller si du er en uviten og udugelig drittunge, men det er jo bare min mening. :)

Lenke til kommentar

Jeg lurer litt på om jeg er en rasist. Jeg driter i hudfarge. Men er er veldig imot at utlendinger bruker faktumet at de er utlendinger til å få det som de vil. Sier du ikke ja, er du rasist.

 

Også imot utlendinger som gjør ting siden guden dems vil det "det er allahs vilje" og sånt.

 

Er det rasisme, eller går det bare på hudfarge?

Rasisme har blitt et ord fargede bruker for å avvepne hvite, et ord den politisk korrekte venstresiden bruker for utøve hersketeknikk på sine meningsmotstandere. Så, i dag er det betydningsløst egentlig, fordi det misbrukes av alt og alle. Nå brukes det til og med mot motstandere av islam, som ikke har noe med rase å gjøre i det hele tatt...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Rasisme har blitt et ord fargede bruker for å avvepne hvite, et ord den politisk korrekte venstresiden bruker for utøve hersketeknikk på sine meningsmotstandere. Så, i dag er det betydningsløst egentlig, fordi det misbrukes av alt og alle. Nå brukes det til og med mot motstandere av islam, som ikke har noe med rase å gjøre i det hele tatt...

 

Slik jeg forsto definisjonen så er diskriminering av religiøse grupper også definert som rasisme.

 

FNs definisjon:

 

 

 

 

FNs konvensjon om avskaffelse av alle

former for rasediskriminering

 

Innledning

 

De stater som er parter til denne konvensjon

som tar i betraktning at De Forente Nasjoners Nasjoners Pakt bygger på prinsippene om alle

menneskers medførte verdighet og likhet, og at alle medlemsstater har forpliktet seg til i

samarbeid med Organisasjonen å sette i verk felles og separate tiltak for å oppnå et av De

Forente Nasjoners formål som er å fremme og oppmuntre verdensomfattende respekt for og

overholdelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter for alle uten hensyn til

rase, kjønn, språk og religion,

som tar i betraktning at Verdenserklæringen om Menneskerettighetene slår fast at alle

mennesker er født frie, likeverdige og likeberettigete, og at alle har krav på de rettigheter og

friheter som erklæringen nevner uten forskjellsbehandling av noe slag, særlig når det gjelder

rase, hudfarge og nasjonal herkomst,

som tar i betraktning at alle mennesker er like for loven og er berettiget til samme

rettsbeskyttelse mot enhver form for diskriminering og mot enhver tilskyndelse til

diskriminering,

som tar i betraktning at De Forente Nasjoner har fordømt kolonialisme og alle former for

raseskille og diskriminering som er forbundet med kolonialisme, -uansett hvor og på hvilken

måte dette måtte forekomme, og at Erklæringen av 14. desember 1960 om uavhengighet for

koloniene og deres innbyggere (Generalforsamlingens resolusjon 1514 (XV)), har bekreftet

og høytidelig uttalt nødvendigheten av å få en hurtig og betingelsesløs slutt på slike

foreteelser,

som tar i betraktning at De Forente Nasjoners erklæring av 20. november 1963 om avskaffelse

av alle former for rasediskriminering (Generalforsamlingens resolusjon 1904 (XVIII))

høytidelig bekrefter nødvendigheten av en hurtig avskaffelse av rasediskriminering over hele

verden i alle dens former og uttrykk, og av å sikre forståelse og respekt for menneskets

verdighet,

som er overbevist om at enhver doktrine om overlegenhet basert på raseforskjell er

vitenskapelig uriktig, moralsk forkastelig, sosialt urettferdig og farlig, og at det ikke noe sted

finnes noe som kan rettferdiggjøre rasediskriminering, verken i teori eller praksis,

som på ny bekrefter at diskriminering mellom mennesker på grunn av rase, hudfarge eller

etnisk opprinnelse er en hindring for vennskapelige og fredelige forbindelser mellom

nasjonene og kan forstyrre freden og sikkerheten blant folkene og det gode forhold selv

mellom personer som bor side om side i samme land,

som er overbevist om at eksistensen av skranker mellom rasene er uforenlig med idealene for

ethvert menneskelig samfunn, som er foruroliget over de uttrykk for rasediskriminering som fortsatt forekommer i visse

deler av verden og over enkelte regjeringers politikk som er bygd på raseoverlegenhet eller

rasehat, slik som apartheid, segregasjon eller atskillelse,

som er besluttet på å ta alle nødvendige forholdsregler for hurtig å avskaffe

rasediskriminering i alle dens former og uttrykk og å hindre og bekjempe rasediskriminerende

doktriner og praksis med sikte på å fremme forståelse mellom rasene og skape et

internasjonalt samfunn uten noen former for raseskille og rasediskriminering,

som er oppmerksom på Konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrkesutøving

vedtatt av Den Internasjonale Arbeidsorganisasjon i 1958, og Konvensjonen mot

diskriminering i undervisning vedtatt av De Forente Nasjoners organisasjon for undervisning,

vitenskap og kultur i 1960,

som ønsker å oppfylle prinsippene i De Forente Nasjoners erklæring om avskaffelse av alle

former for rasediskriminering og å sikre at det snarest blir tatt praktiske forholdsregler med

dette for øye,

er blitt enige om følgende:

Del I

Artikkel 1

1. I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling,

utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller

nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense

anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de

grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst

annet: område av det offentlige liv.

2. Konvensjonen skal ikke gjelde slik forskjell, utelukkelse, innskrenkning eller

begunstigelse, som en konvensjonspart gjør mellom statsborgere og ikke-statsborgere

3. Intet i konvensjonen kan tolkes slik at det på noe vis innvirker på konvensjonsstatenes

rettsregler vedrørende nasjonalitet statsborgerskap eller naturalisering forutsatt at slike regler

ikke diskriminerer mot noen spesiell nasjonalitet.

4. Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse

rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være

nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve

menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering

forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige

rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd. Artikkel 2

1. Konvensjonspartene fordømmer rasediskriminering og påtar seg straks og med alle egnede

midler å føre en politikk som avskaffer diskriminering i alle dens former, og som fremmer

forståelsen mellom alle raser. Med sikte på dette skal enhver konvensjopspart:

a) påta seg ikke å foreta noen handling eller utøve noen praksis som innebærer

rasediskriminering overfor personer, grupper av personer eller institusjoner og sørge for at

alle offentlige myndigheter og offentlige institusjoner, nasjonale og lokale, handler i samsvar

med denne forpliktelse;

b) påta seg ikke å fremme, forsvare eller støtte rasediskriminering fra personers eller

organisasjoners side;

e) ta effektive skritt for å granske statlig, nasjonal og lokal myndighetsutøvelse og endre,

oppheve eller sette ut av kraft lover og bestemmelser som fører til eller opprettholder

rasediskriminering hvor den enn måtte forekomme;

d) forby og med alle egnede midler, herunder slik lovgivning som omstendighetene gjør

nødvendig. bringe til opphør rasediskriminering fra personers, gruppers eller organisasjoners

side;

e) påta seg, der forholdene ligger til rette for det, å oppmuntre flerrase-organisasjoner og -

bevegelser som arbeider for integrasjon og andre tiltak for å fjerne skranker mellom rasene,

og motarbeide alt som bidrar til å utdype raseskiller.

2. Konvensjonspartene skal, når forholdene gjør det nødvendig, ta spesielle og konkrete

forholdsregler på det sosiale, økonomiske, kulturelle og andre områder for å sikre

tilfredsstillende utvikling og vern for visse rasegrupper eller individer som tilhører disse

grupper, med det formål å garantere at de fullt ut og på like fot kan nyte menneskerettighetene

og de grunnleggende friheter. Disse forholdsregler må ikke i noe tilfelle føre til at ulike eller

særlige rettigheter opprettholdes for forskjellige rasegrupper etter at de mål tiltakene tok sikte

på, er oppnådd.

Artikkel 3

Konvensjonspartene fordømmer spesielt raseskille og apartheid og påtar seg å hindre, forby

og utrydde enhver praksis av denne art i områder under deres jurisdiksjon.

Artikkel 4

Konvensjonspartene fordømmer all propaganda og alle organisasjoner som er bygd på idéer

eller teorier om at én rase eller én gruppe av personer av én bestemt hudfarge eller én bestemt

etnisk opprinnelse er andre overlegen, eller som søker å rettferdiggjøre eller fremme rasehat

og diskriminering i enhver form, og de påtar seg å ta øyeblikkelige og positive forholdsregler

med sikte på å utrydde all tilskyndelse til slik diskriminering eller handlinger som innebærer

slik diskriminering. Med sikte på dette og under tilbørlig hensyntagen til de prinsipper som er

kommet til uttrykk i Menneskerettighetserklæringen og de rettigheter som er uttrykkelig

oppregnet i artikkel 5 l denne konvensjon, skal konvensjonspartene blant *annet: a) erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all

tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger

mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også

enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;

b) erklære ulovlig og forby organisasjoner og organisert og annen propagandavirksomhet som

fremmer og tilskynder til rasediskriminering og erklære som straffbar handling deltakelse i

slik virksomhet eller slike organisasjoner;

e) ikke tillate at offentlige myndigheter eller offentlige institusjoner, landsomfattende eller

lokale, fremmer eller tilskynder raserasediskriminering.

Artikkel 5

I samsvar med de grunnleggende forpliktelser som er fastsatt i artikkel 2, påtar

konvensjonspartene seg å forby og avskaffe enhver form for rasediskriminering og å sikre

enhver, uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, likhet for loven,

særlig når det gjelder følgende rettigheter:

a) retten til lik behandling for domstolene og alle andre organer som håndhever lov og rett;

b) retten til personlig sikkerhet og statens beskyttelse mot å bli utsatt for voldshandlinger eller

legemsbeskadigelse, enten det er fra en myndighetsperson eller en annen person, gruppe eller

institusjon;

e) politiske rettigheter, særlig retten til å delta i valg - til å stemme og til å stille seg til valg -

på grunnlag av alminnelig og lik stemmerett, og til å delta i landets styre og i ledelsen av

offentlige anliggender på ethvert plan, og lik rett til å inneha offentlige stillinger;

d) andre borgerlige rettigheter, særlig:

(i) retten til fritt å reise og bosette seg innen landets grenser,

(ii) retten til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget, og til å vende tilbake til sitt land,

retten til statsborgerskap,

(iv) retten til ekteskap og til valg av ektefelle,

(v) retten til å eie eiendom alene eller sammen med andre,

(VI) retten til å arve,

(vil) retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, (VIE) retten til menings- og

ytringsfrihet,

(ix) retten til fritt å delta i fredelige sammenkomster og til foreningsfrihet;

e) økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, særlig: (i) retten til arbeid, fritt valg av yrke, rettferdige og gode arbeidsforhold, beskyttelse mot

arbeidsløshet, lik lønn for likt arbeid, rettferdige og gode lønnsforhold,

(ii) retten til å danne og delta i fagorganisasjoner,

(iii) retten til å bo,

(iv) retten til offentlig helsestell, medisinsk behandling, sosiale trygder og sosiale ytelser.

(v) retten til undervisning og opplæring,

(vi) retten til på like fot å delta i kulturell virksomhet;

f) rett til adgang til ethvert sted eller innretning til bruk for almenheten såsom transportmidler,

hoteller, restauranter, kaféer, teatre og parker.

Artikkel 6

Konvensjonspartene skal sikre enhver under deres jurisdiksjon effektivt vern og midler

gjennom de kompetente nasjonale domstoler og andre statsinstitusjoner mot enhver

rasediskriminerende handling som, i strid med denne konvensjon, krenker hans

menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og likeledes rett til ved slike domstoler å søke

erstatning eller oppreisning for enhver skade som er lidt som følge av slik diskriminering.

Artikkel 7

Konvensjonspartene forplikter seg til å ta øyeblikkelige og effektive forholdsregler, særlig når

det gjelder undervisning, utdanning, kultur og opplysning, med sikte på å bekjempe

fordommer som fører til rasediskriminering, og å fremme forståelse, toleranse og vennskap

mellom nasjoner og mellom rasemessige eller etniske grupper, og til å spre kunnskap om

målene og prinsippene i De Forente Nasjoners Pakt, Verdenserklæringen om

Menneskerettighetene, De Forente Nasjoners erklæring om avskaffelse av alle former for

rasediskriminering og denne konvensjon.

Del II

Artikkel 8

1. Det skal opprettes en komité for avskaffelse av rasediskriminering (heretter-kalt

"komitéen" bestående av 18 eksperter av høy moralsk standard og anerkjent upartiskhet, som

skal utføre sin tjeneste i personlig egenskap. De skal velges av konvensjonspartene blant deres

borgere og under hensyntagen til rettferdig geografisk fordeling og til at de forskjellige

sivilisasjonsformer og de viktigste rettssystemer blir representert.

2. Komitéens medlemmer skal velges ved hemmelig avstemning og blant personer på en liste

oppsatt av konvensjonspartene. Hver konvensjonspart kan nominere én person blant sine egne

borgere. 3. Det første valget skal holdes seks måneder etter at konvensjonen er trådt i kraft. Senest tre

måneder før hvert valg skal De Forente Nasjoners Generalsekretær henvende seg skriftlig til

konvensjonspartene med oppfordring om å sende inn sine nominasjoner innen to måneder.

Generalsekretæren skal utarbeide og sende konvensjonspartene en liste i alfabetisk rekkefølge

over alle nominerte personer med angivelse av hvilke land som har foreslått dem.

4. Valg av komitémedlemmene skal holdes på et møte av konvensjonspartene sammenkalt av

Generalsekretæren, i De Forente Nasjoners hovedkvarter. På dette møtet, som er

beslutningsdyktig når 213 av konvensjonspartene er til stede, skal de personer som oppnår det

høyeste antall stemmer og et absolutt flertall av de avgitte stemmer, ansees valgt til komitéen.

5. a) Komitéens medlemmer skal velges for en periode av 4 år. For ni av de medlemmer som

blir valgt ved første valg skal perioden utløpe etter 2 år. Straks etter det første valget skal

nevnene på disse ni medlemmer bestemmes ved loddtrekning av komitéens formann.

b) For å utfylle tilfeldig ledighet skal den konvensjonspart hvis ekspert har sluttet å fungere

som medlem av komitéen, med forbehold om komitéens godkjennelse, utpeke en annen

ekspert blant sine borgere.

6. Konvensjonspartene skal være ansvarlige for komitémedlemmenes utgifter i forbindelse

med komitéoppdrag.

Artikkel 9

1. Konvensjonspartene forplikter seg til å tilstille Generalsekretær for overveielse i komitéen,

en rapport om de lovgivningsmessige, judisielle, forvaltningsmessige eller andre tiltak de har

tatt for å sette i verk reglene i denne konvensjon:

a) innen ett år etter at konvensjonen er trådt i -kraft for vedkommende stat, og

b) deretter annet hvert -år og når som helst komitéen måtte anmode om det Komitéen kan be

konvensjonspartene om ytterligere opplysninger.

2. Komitéen skal årlig gjennom Generalsekretæren rapportere til Generalforsamlingen om sin

virksomhet og kan på grunnlag av gjennomgåelsen av rapportene og opplysninger fra

konvensjonspartene frem tte forslag og generelle anbefalinger. Slike forslag og generelle

anbefalinger skal forelegges Generalforsamlingen sammen med eventuelle kommentarer fra

konvensjonspartene.

Artikkel 10

1. Komitéen vedtar selv sin arbeidsorden.

2. Komitéen velger sitt styre for en to-årsperiode.

3. De Forente Nasjoners Generalsekretær skal sørge for komitéens sekretariat.

4. Komitéens møter skal vanligvis holdes ved De Forente Nasjoners hovedkvarter. Artikkel 11

1. Hvis en konvensjonspart mener at en annen konvensjonspart ikke overholder

konvensjonens regler, kan den henlede komitéens oppmerksomhet på forholdet. Komitéen

skal da sende den mottatte meddelelse videre til den berørte stat. Denne stat skal innen tre

måneder etter mottakelsen tilstille komitéen en skriftlig forklaring eller redegjørelse med

opplysning om saken og eventuelle tiltak som staten måtte ha satt i verk for å rette på

forholdet.

2. Hvis saken ikke er ordnet på en for begge parter tilfredsstillende måte enten ved tosidige

forhandlinger eller på annen måte innen seks måneder etter at mottakerstaten har mottatt den

første meddelelse, skal hver av statene ha rett til på ny å henskyte saken til komitéen ved at

melding gis til såvel komitéen som den annen stat.

3. Komitéen skal behandle de saker den får seg forelagt i samsvar med denne artikkels punkt

2 først etter å ha forvisset seg om at alle interne midler er prøvet og uttømt l samsvar med

folkerettens alminnelig anerkjente regler. Dette skal likevel ikke gjelde hvor anvendelsen av

midlene tar urimelig lang tid.

4. I enhver sak den har fått seg forelagt kan komitéen anmod de berørte stater om å skaffe til

veie ytterligere relevante opplysninger.

5. Når komitéen behandler en sak etter denne artikkel, skal de berørte stater ha rett til å sende

en representant til å delta uten stemmerett i komitéens arbeid under sakens behandling.

Artikkel 12

1. a) Når komitéen har mottatt og samlet alle de opplysninger den anser nødvendige, skal

formannen oppnevne en ad hoc forlikskommisjon (heretter kalt "kommisjonen" bestående av

fem personer som kan, men Ikke behøver, viere medlemmer av komitéen. Kommisjonens

medlemmer skal utpekes med samtykke av tvistens parter. Kommisjonen skal stilles til

disposisjon for de berørte stater med sikte på en vennskapelig løsning av saken på grunnlag av

respekt for konvensjonen

b) Hvis tvistens parter ikke innen 3 måneder er kommet til enighet om kommisjonens

sammensetning, helt eller delvis, skal de medlemmer av kommisjonen som partene ikke er

blitt enige om, velges av kommitéen blant dens egne medlemmer ved hemmelig avstemning

og med to tredjedels flertall.

2. Kommisjonens medlemmer skal fungere i personlig egenskap. De må ikke være borgere av

en stat som er part i tvisten eller av en stat som ikke er konvensjonspart

3. Kommisjonen skal selv velge sin formann og vedta sin arbeidsordning.

4. Kommisjonens møter skal vanligvis holdes ved De Forente Nasjoners hovedkvarter, eller

på et annet sted som kommisjonen finner hensiktsmessig.

5. Det sekretariat som er omhandlet. i artikkel 10, punkt 3, skal stå til disposisjon også for

kommisjonen når en tvist mellom konvensjonspartene medfører at kommisjonen opprettes. 6. Utgiftene til kommisjonens medlemmer skal deles likt mellom tvistens parter i samsvar

med beregninger foretatt av Generalsekretæren.

7. Generalsekretæren skal være bemyndiget til, om nødvendig, å betale utgiftene til

kommisjonens medlemmer før tvistens parter har dekket dem etter denne artikkels punkt 6.

8. De opplysninger som komitéen har mottatt og samlet, skal stilles til rådighet for

kommisjonen, og kommisjonen kan anmode de berørte stater om å skaffe ytterligere relevante

opplysninger.

Artikkel 13

1. Når kommisjonen har ferdigbehandlet saken, skal den utarbeide en rapport og oversende

den til formannen i komitéen. Rapporten skal inneholde en utredning av alle faktiske forhold

som har sammenheng med tvisten mellom partene, og slike anbefalinger som kommisjonen

anser egnet til en vennskapelig løsning av tvisten.

2. Komitéens formann skal oversende kommisjonens rapport til tvistens parter. Disse stater

skal Innen tre måneder underrette formannen l komitéen om de godtar anbefalingene i

kommisjonens rapport.

3. Etter utløpet av det tidsrom som er nevnt i punkt 2 i denne artikkel, skal komitéens formann

oversende komitéens rapport og de berørte parters erklæringer til de andre konvensjonsparter.

Artikkel 14

1. En konvensjonspart kan på et hvilket som helst tidspunkt erklære at den anerkjenner

komtitéens kompetanse til å motta og behandle henvendelser fra enkeltpersoner eller grupper

av enkeltpersoner innen dens jurisdiksjonsområde som hevder å være offer for en krenkelse

fra denne parts side av noen av de rettigheter som er fastsatt l konvensjonen. Henvendelser

som vedrører en konvensjonspart som ikke ha avgitt slik erklæring, skal ikke mottas av

komitéen.

2. Enhver konvensjonspart som avgir slik erklæring som nevnt i denne artikkels punkt 1, kan

innen sitt nasjonale rettssystem opprette eller utpeke et organ som skal ha kompetanse til å

motta og behandle klager fra enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner innen dens

jurisdiksjonsområde som hevder å være offer for en krenkelse av de rettigheter som er fastsatt

i konvensjonen, og som har uttømt andre tilgjengelige interne midler.

3. En erklæring avgitt i samsvar med denne artikkels punkt 1, og navnet på det organ som er

opprettet eller utpekt l samsvar med denne artikkels punkt 2, skal av vedkommende

konvensjonspart deponeres hos De Forente Nasjoners Generalsekretær, som skal tilstille de

andre konvensjonspartene kopier derav. En erklæring kan tilbakekalles på et hvilket som helst

tidspunkt ved melding til Generalsekretæren men en slik tilbakekalling har ingen betydning

for henvendelser som allerede er under behandling i komitéen.

4. Det organ som er opprettet eller utpekt i samsvar med denne artikkels punkt 2, skal føre et

register over alle klager. Bekreftede avskrifter av registeret skal årlig tilstilles

Generalsekretæren gjennom egnede kanaler, under forutsetning av at innholdet ikke

offentliggjøres. 5. Dersom klageren ikke oppnår en tilfredsstillende ordning gjennom det organ som er

opprettet eller utpekt i samsvar med denne artikkels punkt 2, skal han ha rett til å bringe saken

inn for komitéen innen 6 måneder.

6. a) Komitéen skal i fortrolighet gjøre en part som påstås å ha krenket noen bestemmelse i

denne konvensjon, kjent med enhver henvendelse den mottar, men identiteten til

vedkommende enkeltperson eller gruppe av enkeltpersoner skal ikke oppgis uten

vedkommendes uttrykkelige samtykke. Komitéen skal ikke motta anonyme henvendelser.

b) Mottakerstaten skal innen 3 måneder tilstille komitéen en skriftlig reedgjørelse eller

erklæring med opplysninger om saken og om eventuelle botemidler som staten måtte ha satt i

verk.

7. a) Komitéen skal prøve henvendelsene under hensyntagen til alle de opplysninger som

konvensjonsparten og klageren har lagt fram. Komitéen skal ikke kunne prøve en henvendelse

fra en klager før den har forsikret seg om at klageren har uttømt alle tilgjengelige interne

midler. Dette skal likevel ikke gjelde hvor anvendelsen av midlene tar urimelig lang tid.

b) Komitéen skal sende sine eventuelle forslag og anbefalinger til den berørte

konvensjonspart og til klageren.

8. Komitéen skal i sin årlige rapport ta inn et sammendrag av slike henvendelser og, hvor den

finner det formålstjenlig, et sammendrag av de berørte konvensjonsparters forklaringer og

redegjørelser, samt av komitéens egne forslag og anbefalinger.

9. Komitéen skal være kompetent til å utøve de funksjoner som er nevnt i denne artikkel når

minst ti konvensjonsparter er bundet av erklæringer avgitt i samsvar med denne artikkels

punkt 1.

Artikkel 15

1. Inntil de mål som er satt i Generalforsamlingens resolusjon 1514 (XV) av desember 1960

vedrørende Erklæringen om uavhengighet for kolonier og kolonifolk er nådd skal

bestemmelsene i denne konvensjon ikke på noen måte begrense den klagerett disse folk har

fått gjennom andre internasjonale dokumenter eller av De Forente Nasjoner og dets

særorganisasjoner.

2. a). Den komité som er opprettet i henhold til artikkel 8, punkt 1, skal motta kopier av klager

fra, og avgi meningsytringer og anbefalinger om disse klager til de FN-organer som i

forbindelse med behandlingen av klager fra innbyggere i tilsynsområder og ikke-selvstyrte

områder og alle andre områder som kommer inn under Generalforsamlingens resolusjon 1514

(XV), komme inn på saker som direkte vedrører prinsippene og målene i denne konvensjon i

saker som dekkes av denne konvensjon og som behandles i disse organer.

b) De Forente Nasjoners kompetente organer skal oversende til komitéen kopier av rapporter

om lovgivningsmessige, judisielle, administrative eller andre tiltak som direkte vedrører

anvendelsen av konvensjonens grunnsetninger og mål i de territorier som er nevnt i

underpunkt (a) og skal avgi uttalelser og anbefalinger til disse organer. 3. Komitéen skal i sin rapport til Generalforsamlingen ta inn et sammendrag av de klager og

rapporter den har mottatt fra De Forente Nasjoners organer og av de uttalelser og anbefalinger

komitéen har avgitt i forbindelse med disse klager og rapporter.

4. Komitéen kan be De Forente Nasjoners Generalsekretær om alle opplysninger om områder

nevnt l denne artikkels punkt 2 (a) som har betydning for konvensjonens mål og som han

måtte sitte inne med.

Artikkel 16

Konvensjonens bestemmelser om bileggelse av tvister og klager skal gjelde uten fortrengsel

for andre fremgangsmåter for bileggelse av tvister og klager om diskriminering som er fastsatt

i konstitusjonene til eller i konvensjoner vedtatt av, De Forente Nasjoner og dets

særorganisasjoner, og skal ikke hindre partene i å benytte andre fremgangsmåter for å løse en

tvist i samsvar med generelle eller spesielle internasjonale avtaler som de måtte ha inngått

med hverandre.

Del III

Artikkel 17

1. Denne konvensjon er åpen for undertegning av alle stater som er medlem av De Forente

Nasjoner eller noen av særorganisasjonene, eller som er part i Den Internasjonale Domstols

statutter eller som av De Forente Nasjoners Generalforsamling blir innbudt til å bli part til

konvensjonen.

2. Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos De

Forente Nasjoners Generalsekretær.

Artikkel 18

1. Denne konvensjon skal kunne tiltres av enhver stat som er nevnt i artikkel 17, punkt 1.

2. Tiltredelse skjer ved deponering av tilredelsesdokument hos De Forente Nasjoners

Generalsekretær.

Artikkel 19

1. Denne konvensjon skal tre i kraft på den trettiende dag etter den dag da den tjuesjuende

ratifikasjons- eller tiltredelseserklæring deponeres hos De Forente Nasjoners Generalsekretær.

2. For hver stat som ratifiserer eller tiltrer konvensjonen etter at det tjuesjuende ratifikasjons-

eller tiltredelsesdokument er deponert, skal konvensjonen tre i kraft den trettiende dag etter at

vedkommende stat har deponert sitt ratifikasjons- eller tiltredelseadokument.

Artikkel 20

1. De Forente Nasjoners Generalsekretær skal motta de forbehold som statene tar ved

ratifikasjonen eller tiltredelsen, og skal meddele disse til alle stater som er eller kan bli part til konvensjonen. En stat som har innvendinger mot et forbehold, skal innen 90 dager etter

underretningen meddele Generalsekretæren at den ikke godtar forbeholdet

2. Det kan ikke tas forbehold som er uforenlige med konvensjonens hensikt eller mål, eller

som hindrer virksomheten til noen av de organer som konvensjonen har opprettet. Et

forbehold kan an uforenlig eller hindrende hvis minst to tredjedeler av konvensjonspartene

protesterer mot det.

3. Forbehold kan når som helst tilbakekalles ved at underretning om det sendes

Generalsekretæren. En slik underretning får virkning fra den dag den mottas.

Artikkel 21

En konvensjonspart kan oppsi konvensjonen ved skriftlig underretning til De Forente

Nasjoners Generalsekretær. Oppsigelsen trer i kraft ett år etter den dag Generalsekretæren

mottar underretningen.

Artikkel 22

En tvist mellom to eller flere av konvensjonspartene om fortolkningen eller anvendelsen av

konvensjonen, som ikke bilegges ved forhandlinger eller ved hjelp av de fremgangsmåter som

er uttrykkelig fastsatt i konvensjonen, skal etter anmodning av en av tvistens parter, med

mindre de blir enige om å bilegge tvisten på annen måte, forelegges Den Internasjonale

Domstol til avgjørelse.

Artikkel 23

1. En konvensjonspart kan når som helst, ved skriftlig underretning til Generalsekretæren,

anmode om endringer i konvensjonen.

2. Generalforsamlingen avgjør hvilke skritt som eventuelt skal tas som følge av en slik

anmodning.

Artikkel 24

De Forente Nasjoners Generalsekretær skal underrette alle stater som er nevnt i artikkel 17,

punkt 1, om følgende:

a) undertegninger, ratifikasjoner og tiltredelser i henhold til artiklene 17 og 18,

b) datoen for konvensjonens ikrafttreden i samsvar med artikkel 19,

c) underretning og erklæringer mottatt i henhold til artiklene 14, 20 og 23,

d) oppsigelser i henhold til artikkel 21. Artikkel 25

1. Denne konvensjon, hvis kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekst har samme

gyldighet, skal deponeres i De Forente Nasjoners arkiver.

2. De Forente Nasjoners- Generalsekretær skal sende bekreftede kopier av konvensjonen til

alle stater som tilhører noen av, de kategorier som er nevnt i artikkel 17, punkt

 

 

 

 

 

Men å si at utlendinger er et problem i Norge, er ikke rasistisk. Avhengig av hvordan man begrunner meningen, kan man stemples som mye rart.

 

Også imot utlendinger som gjør ting siden guden dems vil det "det er allahs vilje" og sånt.

 

Slik jeg forstår meg på rasisme, så er det der rasistisk, ikke bare fordi det er til de grader uviten, men også fordi det handler om en religiøs gruppe.

 

Det kan også merkes at trådstarter på ingen måte forstår hva Islam, eller andre religioner handler om, når han skriver på denne måten.

 

Islam handler ikke om hva Allah vil, det handler om hva vi mennesker skal forholde oss til. Det handler om å bli bedre mennesker.

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar

Slik jeg forsto definisjonen så er diskriminering av religiøse grupper også definert som rasisme.

 

FNs definisjon:

 

Kan du gi meg en spesifik quote på det? Jeg finner i hvertfall dette:

1. I denne konvensjon betyr uttrykket "rasediskriminering" enhver forskjellsbehandling,

utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller

nasjonal eller etnisk opprinnelse

Altså bare biologiske og uforanderlige faktorer.

 

Om det skal innebære diskriminering av religiøse grupper, så sliter man litt. Da vil nemlig det å kalle Ku Klux Klan for rasister være rasisme.

Endret av Zepticon
Lenke til kommentar

Du er rasist dersom du setter sorterer mennesker hierarkisk forhold til fenotype, og samtidig forfekter ulike rettigheter/privilegier for gruppene. FN sin definisjon er verdiløs for meg.

 

Liten toleranse for religion, manglende folkeskikk i andre kulturer, etc. har ingenting å gjøre med rasisme. I et sosialdemokratisk debattklima liker de å påstå noe annet, som middel for å kneble motstandere, eller som et desperat trekk i tilfeller der et reelt motargument ikke kan oppdrives.

 

Trådstarter: Jeg anser deg ikke som rasist.

Endret av Fasces
Lenke til kommentar

Du er rasist dersom du setter sorterer mennesker hierarkisk forhold til fenotype, og samtidig forfekter ulike rettigheter/privilegier for gruppene. FN sin definisjon er verdiløs for meg.

 

Liten toleranse for religion, manglende folkeskikk i andre kulturer, etc. har ingenting å gjøre med rasisme. I et sosialdemokratisk debattklima liker de å påstå noe annet, som middel for å kneble motstandere, eller som et desperat trekk i tilfeller der et reelt motargument ikke kan oppdrives.

 

Trådstarter: Jeg anser deg ikke som rasist.

 

Lite toleranse for religion kan være like ondt som rasisme. Når en dømmer andre på noe annet enn oppførsel er det galt, enten det er rase eller religion eller hårfarge. Om du kaller det rasisme eller ikke har lite å si.

Lenke til kommentar

Lite toleranse for religion kan være like ondt som rasisme. Når en dømmer andre på noe annet enn oppførsel er det galt, enten det er rase eller religion eller hårfarge. Om du kaller det rasisme eller ikke har lite å si.

 

Jeg får bare si meg personlig uenig ift. at intoleranse for religion eller aspekter med religion kan sammenlignes med rasisme i alvorlighet, noe lenger enn det kommer vi nok ikke. Ingen er født religiøs, man ender som regel opp med samme overtro som sine foreldre eller oppvekstmiljø. I Norge er det slik at kritikk og latterliggjøring av Islam er rasisme, mens kritikk og latterliggjøring av kristendom er god sport.

 

Jeg savner et like beskrivende ord for "bigotry" på norsk, kanskje noen kan gi meg et fullverdig synonym?

Lenke til kommentar

Dere må nesten definere intoleranse, om diskusjonen skal gi noe mening. For meg er det helt greit at folk tror på hva de måtte føle for, men samtidig reserverer jeg meg retten til å mene at denne troen er fullstendig vrøvlete, og jeg reserverer meg også retten til å protestere kraftig dersom de ønsker å innføre forbud og påbud, eller utføre overgrep, begrunnet i denne troen.

 

Gjør det meg intolerant?

Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789

Det å være intolerant er vel det å ikkje tolerere andre sin annerledeshet som ikkje er deg eller nokon andre til skade? F.eks. være negativt innstilt til kristne uten grunn.

Endret av medlem-141789
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...